Norsk nettleksikon og meg

Jeg har fått jobb. Og det står om det i VG idag.

Jeg har aldri hatt en jobb i hele mitt (korte) liv. Jeg har bare vært selvstendig næringsdrivende. Alle penger jeg har tjent, har kommet inn på kontoen på grunn av Virrvarr.net, Jenter som kommer og Sosiale medier-boka. (Til deg som er grisk og lurer: Det har vært mer penger i bloggen enn i bøkene.)

Men nå har jeg altså fått jobb. I Norsk nettleksikon. Vet du ikke hva det er? Det er Store norske leksikon som har stått opp fra de døde. Vet du ikke hva Store norske leksikon er? Vel, det er en del av forklaringen på hvorfor de døde i utgangspunktet (c;

Og – for å si det med Ole Paus – hvordan i helvete fikk jeg denne jobben?

Svaret er ved å kritisere Store norske tilstrekkelig i radiodebatter og andre avkroker av offentligheten. Jeg har hatt et kjærlighetsforhold til Wikipedia i mange år og ble invitert til å være «wiki-entusiasten» i debattsammenheng. Men tingen var: Det ble veldig hyggelige debatter. Vi var ikke så uenig som det var meningen at vi skulle være, og det jeg så på som kjerneproblemer med Store norske overlappet med de problemene de gjerne ville fikse. Og så ble jeg tilbudt å komme og hjelpe til.

Hva kommer jobben til å bestå av? Å hjelpe Norsk nettleksikon med å flytte inn på Internett. Og det kommer til å involvere dere.

I følge VG er jeg leksikonets «lokkemat» og blogg-trekkplaster. Det stemmer ikke. Derimot skal jeg forsøke å være en bro mellom dere og noen store, tunge kunnskapsinstitusjoner.

Fordi: Om vi glemmer alle debatter om kvalitet, statsstøtte og anonyme endringer: Hovedproblemet til Store Norske var at svært få brukte leksikonet og lenket til leksikonet. Vi som skriver aktivt på nett var fraværende. Min første jobb er å finne ut hvorfor.

Og det første jeg ønsker meg av dere, er at dere bruker kommentarfeltet til å fortelle hvorfor dere ikke brukte Store norske leksikon. (For etter statistikken å dømme, har dere ikke gjort det.) Og aller helst – hva som ville ført til at dere hadde brukt og lenket til leksikonet.

Jeg kommer til å vise alle innspillene deres til styret i morgen. Dere kan være så sure og kritiske dere vil, og så entusiastiske dere bare orker.

Har du andre spørsmål om jobben og leksikonet? Sleng dem inn – jeg svarer på dem, også.

228 thoughts on “Norsk nettleksikon og meg

  1. Null problem, Ida.

    Kva skal eg med eit leksikon til når eg har Wikipedia på fleire språk? Eit ekstra meir eller mindre brukerstyrt leksikon vil spre «ressursane» for mykje. Så då må Store norske ha noko ekstra spesielt å by på – betre og andre funksjonar. Noko eg ikkje finn ein annan stad.

  2. Så fint at du ikke klarte å være borte lenge :)

    Jobben høres jo veldig spennende ut. Nok til å få meg til å bruke det litt hyppigere, kanskje. Som mange andre bruker jeg Wikipedia, fordi det fungerer. Og noe annet har jeg også brukt den danske versjonen av nettleksikonet, til mer pålitelige ting.

    • Takk – og så bra du ikke klarte å holde deg borte fra kommentarfeltet lenge, heller :D

      Jeg tror «Jeg bruker Wikipedia fordi det fungerer» oppsummerer de aller flestes forhold til nettleksikon. Hva liker du ved det danske?

      • Det danske har, som det norske sikkert også har/får, folk som faktisk jobber der, og jeg innbiller meg det er mer pålitelig. Som Wikipedia har det også linker til andre artikler, det er viktig.

        Tror vel, ja, det kanskje mest handler om vane.

  3. Først og fremst, jeg ante ikke at det var på nett. Jeg innbiller meg at jeg av og til har kommet over caplex om jeg googlet, men der var det bare noen få linjer og temaer, og det er som regel for lite. Jeg har trodd at store norske kostet penger og var noe man måtte abonnere på. Om jeg absolutt ville leksikonsvar, så har jeg rett og slett tatt turen bort til hylla og lest på papir.

    Om man vil bli brukt på nett, så må man være synlig på nett. Når jeg søker etter noe, nesten hva som helst, er wikipedia stort sett det som kommer opp først på søket mitt, så da går jeg dit.

    • Nettopp. Det gjelder meg, og det gjelder de fleste som slår opp etter noe på nettet: Vi bruker Google som søkemotor, og vi får opp en Wikiartikkel høyt oppe som mer eller mindre svarer på det vi ser etter. Og artikkelen holder seg høyt opp fordi vi klikker på den, det hele er selvforsterkende.
      Hvordan gjøre noe med det? Sørge for at mange nok klikker på SNL sin artikkel til at den i alle fall havner på samme «ti på topp» liste som wikiartikkelen, slik at de behhe popper opp på første side i et søk. Det er få som gidder bla til side tre når det ser ut som om de får svar på side en. Beste strategi for å få til dette er antakelig i utgangspunktet tung markedsføring og til en hver tid beviselig bedre kvalitet (faktamessig og lesverdighet) enn Wiki.

      • Nå er det vel ikke helt sånn google funker? Wikipedia har vel betalt x antall kroner for å havne øverst på søket. Det gjelder antakelig å få et bein innafor med google. «Google it» er jo et begrep.

        Men hva med å gjøre SNL til et samlested? Wikipedia lenker jo til diverse andre nettsteder med mer informasjon om tema. Hva med å inkludere første avsnitt av en wikipedia-artikkel i SNL, som en egen greie? Når man søker på et eller anent, så får man opp artikkelen SNL har, og i tillegg et vindu med wikiartikkelen. Eller de fem første treffene i google?
        Den største fordelen til SNL vil vel være at norske elever kan referere det uten å risikere at det som står der ikke er god fisk?

      • (Svarer her siden jeg ikke kan kommentere på kommentarer til kommentarer)

        Lene: Wikipedia har nok ikke betalt for rankingen sin, det ville på mange måter gjort google nokså ubrukelig, siden alt fra «xbox» til «opel» ville returnert linker til et eller annet porno-nettsted.

        For å komme høyt på google må man være både relevant og referert til. Så hva med å inngå en avtale med vg/db/ap om å primært bruke SNL fremfor Wikipedia i sine artikler? Det kunne i hvertfall være en god begynnelse for å bygge såkalt Page Rank. Hvordan du skal overtale de er heldigvis ikke min jobb :)

    • Jeg har faktisk brukt SNL på nett en del. Men langt mindre enn wikipedia. Hovedgrunnen til at jeg ikke har brukt SNL mer, er nettopp det Beate nevner: Et søk i google, bing e.l. leder meg rett til Wikipedia, mens SNL-artikler i beste fall kommer langt nede på lista. Her må det jobbes med søkemotoroptimalisering som det så fint heter!

      En annen grunn til at jeg har brukt SNL lite, er at artiklene er veldig korte, og at de ikke lenker videre, verken til andre SNL-artikler eller eksterne kilder. Dermed har SNL hovedsaklig fungert som en slags faktasjekk. Om jeg lurer på noe, slår jeg opp i Wikipedia. Hvis jeg leser noe der jeg tviler på om kan være riktig, sjekker jeg med SNL.

  4. Gratulerer med ny jobb og ny blogg! Så utrolig spennende oppgave du har foran deg , jeg vil tro du er rett dame på rett plass. Eller rett menneske på rett plass.

    Hvorfor jeg ikke har brukt store Norske på nett? Har jeg vist om det da? Nei, det har jeg ikke. Wikipedia derimot har jeg både visst om og lenket til . Hva som skal til for at jeg skal bruke det og lenke til det? Først og fremst at jeg vet om det. Og så at jeg oppfatter det som et bra sted. Og der har jo du allerede begynt å gjøre jobben din!

      • Elevene googler og finner fram til wikipedia. Som har enormt mye smidigere navn på artiklene sine, og har artikler om mange flere emner som elevene mine leter etter, en mye mer levende organisme rett og slett. Også kommer bibliotekarene eller lærerne og sier at dere må huske å bruke flere enn en kilde… sjekk alltid mot snl, men om de gjør det, det lurer jeg på.
        Men det er flott å kunne vise forskjellene, og hvordan leksikon så ut før, og hvordan de ser ut nå :) Og det blir vanvittig spennende å følge med framover.
        Vi peker også på andre kvalitetsikrede kilder som Britannica, som vi betaler for å abonnere på. Og vi står på hodet for å finne de gode måtene å trekke disse kildene fram på.

      • Fint at SNL/NNT endelig har fått en ansatt som ikke regner hypertekstlenker som noe nymotens distraksjon:) Men en overskuer ikke dimensjonene i arbeidet med å legge inn lenker et så svært verk. Automatisk lenking vil føre til overlenking, og mellom 10 og 20% feillenking.

        Wikipedia på bokmål har 6 millioner internlenker i artiklene (vokser med 1 mill i året), 3,5 millioner lenker til andre språkversoner av artiklene og 350 000 lenker til eksterne nettsteder. Hvis en hadde tenkt seg at én Norsk nettleksikon-ansatt ikke hadde gjort annet enn legge inn internlenker hver dag fra 9 til 4, en ny internlenke hvert 6. sekund, ville det gått med et helt årsverk bare i å holde tritt med lenkingsaktiviteten på Wikipedia.

        http://stats.wikimedia.org/EN/TablesWikipediaNO.htm

  5. Stort sett så er jo engelskspråklig wikipedia mye bedre enn norske SNL. SNL er/var jo også preget av den gamle leksikale tradisjonen at mange artikler var korte. Det hensynet trenger man ikke ta på internett, og man kan gå mer i dybden.

    Et litt mer dynamisk nettleksikon vil nok kunne konkurrere med norskspråklig wikipedia som ennå ikke er noen god og kvalitetssikret kilde, men jeg heier jo uansett på Wikipedia.

    Så har du jo det fenomenet at størrelse er selvgenererende. Når mange lenker til wikipedia, dukker det øverst i google søk, får mer trafikk, flere lenker etc. og blir i enda større grad standardkilden…

    • Jeg heier også på Wikipedia, og jeg tror ikke egentlig det må være en motsetning der. Ideelt sett burde NNL være blant kildene man lenket til når man skulle skrive en god wikipediaartikkel, tenker jeg.

      • NNL er et leksikon og det er ønskelig at en bruker andre kilder i artikler enn leksika, men det er vel også naturlig at NNL lenker til Wikipedia?
        SNL ønsket at det skulle inngås en avtale om gjensidig lenking, men vi som snakket med den måtte si at ingen kan bestemme noe slikt på vegne av Wikipedia, det gjør nettsamfunnet og den enkelte bruker, og dette er Wikipedia styrke.

      • Jeg bruker ikke SNL/NNL-artikler som kilde på Wikipedia, men en del gjør det og lenker dit. Sånn vil det nok fortsette å være, men det vil nok bli mer lenking til NNL hvis NNL blir bedre og oppleves som mer relevant.

        Jeg er usikker på hva jeg mener om at NNL bør lenke til Wikipedia. Magefølelsen min er at det ikke er naturlig. Men hvis det skal gjøres, så synes jeg NNL bør lenke til en statisk versjon av Wikipedia-artikkelen som forfatteren av NNL-artikkelen går god for og mener holder. Da vil man ikke risikere at artikkelen det lenkes til har forandret seg til det ugjenkjennelige neste gang noen følger lenka. Det er jo meningen at artiklene skal bli bedre for hver redigering, men det hender jo at resultatet blir dårligere.

    • Noe som har irritert meg voldsomt med debatten rundt SNL/NNL, er at folk på begge sider har framstilt det som om striden dreide seg om enten/eller. Det er ikke bare dumt, men i ytterste konsekvens også direkte fordummende.

      Som journalist er jeg smertelig klar over at én kilde til kunnskap aldri er nok. Dermed trenger vi også minst to norskspråklige nettleksika. Bare SNL/NNL ville vært en vits, men heller ikke Wikipedia er nok aleine.

      Sånn jeg ser det handler ikke dette om hvilket leksikon man heier på, men at vi sørger for 1) at vi endelig får to oppegående nettleksika her til lands, og 2) at begge disse holder så høy kvalitet som mulig.

      • Presse vil gjerne lage strid. Det har irritert meg valdsamt også. Som påtroppande leiar i NNL har eg prøvd å seie at Wikipedia er BRA, men at det ikkje er NOK. At Wikimåten å samle info på er fin, men at det vil vere bra med fleire måtar. Det blir fort til «Wikipedia-konkurrent». Og «Vil bli best på å formidle norsk forsking» blir til «Skal bli bedre enn Wikipedia» Jaja, sukksukk.

  6. Gratulerer med ny jobb, Ida!
    Jeg tror det er 3 hovedgrunner til at jeg ikke bruker Store Norske:
    1. Jeg er redd for at informasjon som ligger der er gammel/utdatert – jeg stoler ikke på at forfatterne har fått med den «siste utviklingen».
    2. Artiklene er ofte for korte.
    3. Artiklene er ofte gode på «norsk stoff», men mangler mye på mer internasjonale temaer.

    Lykke til, du kommer til å gjøre en kjempe-jobb!
    (for den klare fordelen med snl.no er så klart at den kan jeg bruke som en faktisk kilde – f.eks. når jeg skriver en oppgave på universitetet. Wikipedia refererer jeg aldri til)

      • Ser jeg en feil på Wikipedia, retter jeg den på noen sekunder.
        Da jeg sist så en feil på Store norske (noe så banalt som et fødselsår som var 100 år feil) tok det meg noen minutter å logge meg på SNL, skrev i kommentarfeltet om feilen. Etter seks dager fikk jeg mail fra redaksjonen om at årstallet var rettet opp. Seks dager på å rette et tegn er jo svært raskt sammenlignet f.eks. plan- og bygningsetaten i en kommune, men ikke akkurat sammenlignet med oppdateringsfrekvensen i Wikipedia.

  7. Årsaken til at eg ikkje nytta SNL var nok hovudsakleg at eg ikkje kom på det. For det første, så ligg Wikipedia høgare oppe i Google-søk (som oftast), og eg har veldig lett for å gå til norsk/engelsk Wikipedia og finne kjeldene der, dersom det er noko eg må ha sterkt validert (td. i akademiske oppgåver).

    Problemet er vel at Wikipedia er ein større, meir hyperlenka, deileg stad som som oftast har det eg jaktar på. Rett og slett (Beklager).

    Som Mullahen seier, SNL må ha nye, betre funksjonar som Wikipedia manglar dersom eg skulle ta nytte av det i større (nokon?) grad, samt at det må ha det eg er på jakt etter.

  8. Kva var gale med SNL?

    Eg har ikkje vore der på lenge, men nokre ting:
    1) artiklane skrivne av «kjendisar» som Jens Stoltenberg eller FrP-ordføraren i Austevoll var elendige og skadde produktet.

    2) artiklar som den om Norsk Målungdom (http://snl.no/Norsk_M%C3%A5lungdom) er håplaust elendig, men står som «kvalitetssikra». Om det er kvalitetssikring gidd eg ikkje bruka mykje tid på leksikonet.

    3) manglande lenkjer vidare i leksikonet.

    4) dei kommentarane eg gav til artikkelforfattarar eller artiklar vart aldri implementert eller kommentert.

    5) dårleg på populærkultur, nettkultur.

    6) lite synleggjering av alt stoffet som faktisk finst der.

    7) Wikipedia framstår som så langt betre, meir oppdatert, nyttigare…

  9. Gratulerer med jobb! Gleder meg til å se hva du, Anne Marit (min nåværende sjef) og resten av teamet får til!

    Jeg har aldri brukt Norsk nettleksikon fordi jeg har brukt Wiki. Sant å si har jeg aldri tenkt tanken på å bruke det. Jeg antar at det har noe med markedsføring (eller manglende sådan) å gjøre, for jeg var rett og slett ikke bevisst på at det var tilgjengelig.

  10. Jeg brukte Store Norske på nett, ikke minst de utvidete artiklene fra Biografisk og Medisinsk leksikon (som må bli med på lasset videre om dette prosjektet skal ha et håp om å konkurrere). Jeg var også med på prosessen som førte til åpningen av Store norske i sin tid – den daværende redaksjonen gjorde nøyaktig det samme som NNLs nye leder, og inviterte wikipedianere og wikivenner (som meg) til hyggelige og åpne møter.

    Strategien var klok og resultatet ble faktisk en gratisløsning som åpnet for betydelig brukermedvirkning. Om du skal forstå hvorfor det ikke fungerte likevel, vil erfaringene som ble gjort i forrige runde være avgjørende. Med andre ord: snakk med de tidligere redaksjonsmedlemmene og de frivillige i gamle SNL.

    Og få ledelsen i NNL til å dempe tonefallet mot Wikipedia. Jeg tenker særlig på pressemeldingen som ble sluppet samme dag som Wikipedia feiret tiårsjubileum, og som nærmest frakjente konkurrenten all ære. Ikke bare var det ufint, det var også clueløst.

    Ja, for finnes antagelig bare et begrenset antall potensielle leksikonfrivillige der ute, og Wikipedia har kapret de fleste av dem. Skal man lokke noen av de dyktigste wikipedianerne til (også) å bidra i NNL, nytter det ikke å disse det de holder på med nå.

    • Hei og takk for veldig nyttig innspill. Jeg har en oversikt over fagansvarlige vi skal snakke med, og lister på alle som har bidratt, så der er det viktig å gå i gang.

      Og takk for at du gjorde meg oppmerksom på den innledende prosessen der SNL ble til SNL: Det var jo faktisk ikke gitt at man skulle ha en gratisløsning med mulighet til å foreslå endringer i det hele tatt.

      PR-strategien med wikipediakritikk er bare pinlig. Om jeg skal endre på én ting de første månedene, må det være det.

  11. Wikipedia kommer som oftest høyt opp på trefflista når jeg googler noe. Jeg bruker Wikipedia når jeg vil ha kjap info, jeg ville ikke brukt det som hovedkilden i en skoleoppgave eller artikkel.

    I tillegg er Wikipedia litt som en informasjons-skattejakt, man finner alt det som folk i verden er interessert i, men som kanskje ikke er vitenskapelig stoff. Jeg nevner i fleng: inngående info om tv-serier, lister over seriemordere etter antall mord, alle slags kjendiser, håndarbeidsteknikker. Det er sjelden man ikke finner noe om ett tema på Wikipedia.

      • «Den kvinnelige transseksuelle, som altså føler seg som mann, vil ikke sjelden føle seg seksuelt tiltrukket til kvinner og vil også ofte sette meget inn på å oppnå et mannlig utseende (mannlig hårfrisyre, operativ fjerning av brystene, og opptrening av muskulatur som gir et mannlig inntrykk osv.)»

        en kvinnelig transeksuell eller transkvinne er en kvinne, som pga sin biologi oppfattes som mann av omverdenen. Dem har så grundig missfortått at det gjør vondt.
        Når blei det nødvendig å opplys om at folk «ikke sjeldent» er hetrofile? Det er på en måte allment kjent at de fleste er hetrofile.

  12. Gratulerer, både med ny blogg og jobb!

    Store Norske har jeg rett og slett ikke visst om at eksisterte på nett, men jeg er som de fleste flittig bruker av og lenker til Wikipedia. Jeg tror absolutt at Store Norske hadde hatt mye større overlevelsessjanse om folk kjente bedre til dets eksistens. Men det har kommet mange gode poeng her av andre folk, som f.eks. for korte artikler og at det er vanskelig å være sikker på hvor oppdatert en artikkel er.

    Kanskje ikke kjempeaktuelt mtp internettlenking, men én fordel jeg tror Store Norske kan ha framfor Wikipedia, er at det ikke er alle skoler/utdanningsinstitusjoner som anerkjenner Wikipedia som gyldig kilde (i hvert fall ikke hvis man bruker det som eneste kilde).

  13. Jeg tror først og fremst at store norske leksikon må bli synlig i mye større grad. Både i søkemotorer, sosiale medier og andre steder hvor folk ferdes på internett. Hvis folk har blitt klar over at store norske finnes, så tror jeg at mange også ville ta en titt her for å finne nyttig informasjon. Wikipedia er bra, men det er mye som kan bli enda bedre – og det er her store norske har muligheten til å skape et bedre tilbud til brukerne.

    Lykke til i ny jobb!

  14. Som akademikar likar eg kjelder. Leksikon er ikkje kjelde nok i seg sjölv. Eg vil vite kvar infoen kjem frå, kva artiklar, kva forfattarar, kva dei er uenige om og kvar eg kan lese meir. Eg vil ha eit leksikon som virtuelt teleporterer meg inn i universitetet, som let meg trekke konklusjonane sjölv. Minimumsinfo med trippel ryggdekking er ikkje nok. Og som nettbrukar likar eg lenker. Til relaterte artiklar, til kjelder. Når eg söker på Yme vil eg ha ei opning til lenkeunivers om norrön mytologi, OG til andre indoeuropeiske skapingsmyter, OG til artiklar som dröfter samanhenger OG til kjelder som viser evt usemje mellom religionsvitskap, lingvistar, arkeologar og historikarar. Eg vil klikke, lese, läre, tenke, klikke, lese meir. Eg vil aldri bli ferdig. Om eg trur eg har lese alt de har å by på, kjem eg ikkje attende.

    • Helt enig!

      Akkurat samme grunnen som jeg har for ikke å bruke SNL. De lenker så og si aldri ut.

      Som student så brukte jeg ofte Wikipedia (i 99% av tilfellene på engelsk) for å få rask overblikk over et felt. Ikke for å ta alt som sto der for god fisk, men kanskje finne ut hvor jeg kan lære mer om det, hva som er de viktigste navnene og begrepene o.l.

      ..og da er SNL til lite hjelp. Som andre her har nevnt, artiklene på SNL er i tillegg veldig korte.

  15. Jeg er makelig. Av og til . Oftest. Da labber jeg bare innom de 5-6 første Google-treff .
    Av og til krysssjekker jeg . SÅÅÅÅÅÅ: førstemann som har solid dokumentasjon og den infoen jeg søker, vinner meg. UNTATT …..de sidene som er proppfulle av annonser. HERREJEMINI så irriterende. Som en nyskjerrig nabo bak gardina si som kikker på meg og mine søk. Jeg HATER tilpassede annonser. HATER. Da går jeg hjem igjen.

    Grattis med ny jobb og blogg. Gleder meg <3

    Beste hilsen fra
    Lilljekonvall

      • jepp. samme her. google dikterer. dessuten kan jeg ikke huske å ha hørt om SNL før det ble «lagt ned», eller gitt bort, eller hva det nå var som skjedde der for ei stund sia. og det er jo dumt. kjenner at Store norske leksikon gir meg en god følelse, som et navn. høres ut som det har autoritet.

      • Grunnet til at de er lavt nede på Google er fordi ingen lenker til dem mens de skriver om de termene det er snakk om. Grunnen til at Wikipedia troner øverst er fordi de blir lenket til hver gang noen skal skrive om noe.

        SNL kan selvsagt prøve å kjøpe annonser for å komme høyt opp på alle leksikale termer, men det blir dyrt i lengden.

  16. Som Anneli og flere andre påpeker visste jeg rett og slett ikke at SNL lå slikt fritt ute på nett. I skolesammenheng har det i en årrekke vært mer eller mindre ikke-tema å bruke Wikipedia som kilde, så har endt opp med å bruke Caplex i stedet som definisjonsverktøy i stedet. For det visste jeg at fantes av en eller annen merkelig grunn.

    Gratulerer med ny jobb og blogg!

    • I utgangspunktet skal man ikke bruke oppslagsverk i det hele tatt som kilder i akademiske oppgaver (har jeg lært iallfall), men det er en regel som er blitt stadig løsere.

      • «i skolesammenheng» viser mest til videregående skole og ungdomsskole og ikke bare høyere, akademisk utdanning. Da jeg foreløpig har begrenset kunnskap om sistnevnte. Takk for oppklaring:)

        Husker vi for så vidt fikk wikipediaforbud allerede i 8.klasse. Selv om mange i klassen ikke visste at det fantes noe slikt på det tidspunktet…

  17. Jeg heier på masse små forelesninger som feks. det man finner på TED!! Få norske professorer på film, små snutter med smart info!

  18. Hei, og gratulerer med ny jobb!

    Jeg bruker Wikipedia i stor grad, og har sett hvordan forelesere har gått fra å resolutt avvise det som kilde, til å bare be oss sjekke småopplysninger der, fordi de ikke husker dem sånn på stående fot. «Det der kan dere finne ut på Wikipedia» eller «Det er bare å google det» (som i praksis (for mange) betyr, «sjekk det på Wikipedia», siden det som regel er øverste treff på Google).

    Wikipedia er bedre ansett nå, men man skal fortsatt ikke bruke oppslagsverk som kilde i akademiske oppgaver, og dette gjelder jo også tilbud som NNL. Det er imidlertid blitt løsere regler rundt dette på universitetet de siste årene (parallelt med at universitetet har senka kravene, med tynnere pensumlister, kompliserte fag som erstattes («English syntax», et vanskelig lingvistisk fag (der et arbeidskrav var å lage en egen hypotese om et eller annet med oppbygninga av et substantivsyntagme, om jeg husker rett), ble f.eks erstatta med «English in use» (der arbeidskravet var å skrive 1000 ord om deg selv) på UiT).

    Wikipedia er stadig i endring, og det er bra, men det er også stadig i fare for å inneholde feilopplysninger. Her kan kanskje NNL ha noe å spille på? Jeg ser for meg at de kan være et mer akademisk tilbud (selv om Wikipedia har grundige og svært gode artikler de også), der man kan finne lengre artikler som går mer i dybden innenfor de fleste fagfelt. Siden Wikipedia allerede kan by på dette i mange tilfeller, må de, som påpekt ovenfor ha noe ekstra. Jeg foreslår at dette kan være 1) gode videoklipp, plansjer og bildemateriale som forklarer i dybden og, enda viktigere, 2) linker til fagartikler på nett, artikler som i motsetning til nettleksikon KAN brukes som kilde.

    Jeg aner ikke hvor mye arbeid dette vil kreve og hvordan kostnadene ved å lage et slikt tilbud skal dekkes, men hvis NNL skal ha noen autoritet og i tillegg spille en annen rolle på nett enn Wikipedia ser jeg for meg at løsninga er å sikte smalere. Om NNL kan bli et kvalitetssikra dybdeleksikon som fokuserer på akademiske fagfelt og sikker, god formidling av den type kunnskap tror jeg de kan bli viktige på nett. Spesielt ser jeg for meg at funksjonen som videreformidler av fagstoff kan bli viktig. Det er vanskelig for mange, spesielt for nye studenter som skal skrive oppgave, å finne gode, sikre kilder på nett, artikler man kan lese og sitere fra.

    Ble langt dette her, men det var iallfall noen tanker rundt dette. Håper det kan være til nytte.

    • Hei! Takk for langt og matnyttig svar!
      Jeg skal definitivt lese høyt fra dette – rett og slett fordi det er viktig å skjønne at å google er synonymt med å slå opp på wikipedia. Jeg synes også du har mange bra forslag til hva vi kan gjøre. Hurra!

      • Bare hyggelig. Jeg ville definitivt brukt NNL dersom de fikk til å bli et sted der jeg kunne finne trygge kilder til bruk i forskning, eksamensoppgaver, etc. En port utad, på en måte :)

        Bruker man Wikipedia kan det være et slit å leite seg igjennom kilder og linker utad, og også å finne noe man kan bruke i en oppgave. Sånn sett tror jeg det er viktig å fokusere på at kildene skal være oversiktlig presentert også, ikke bare ei liste. Jeg har kanskje en utopisk og urealistisk visjon her, innser jeg :D

  19. Hvis dere skal ha en aktiv redaksjon vil det være en åpenbar fordel for dere vs. Wikipedia. Litt på samme måte som at Wimp i større grad enn Spotify kommer med aktuelle anbefalinger av spillelister, anmeldelser og musikk (som også er mer relevant for, og tilpasset Norske brukere). Med en redaksjon som følger med på aktualitetene kan dere vise publikum hvilke relevante artikler dere har. Wikipedia gjør allerede dette, men dere har potensiale til å være mye bedre på kontekstualisering.

  20. Så spennende jobb!!

    Jeg bruker ikke SNL fordi den ikke er tilpasset nettet sjangermessig. Jeg tenker at et digitalt oppslagsverk bør utnytte alle modalitetene som er mulig å bruke. Inntrykket mitt er at SNL er papirleksikonet som er lagt ut på nett, uten at jeg får noe mer informasjon der enn det jeg gjør i papirutgaven i stua. På wikipedia kan jeg i større grad finne bilder, animasjoner, kart, lenker til andre nyttige sider og oppdatert informasjon.

    Jeg har jobbet i skolen, der brukte elevene bare SNL til å dobbeltsjekke at f.eks. årstall stemte med det de fant på Wikipedia. De likte å bruke wiki fordi artiklene der er lange, de er godt organisert med oversikt over de lange artiklene, interne lenker og de kunne sendes videre til andre relevante sider om samme emne. SNL stopper på snl.no, i stor grad i alle fall. Søk for eksempel på Henrik Wergeland i SNL og Wikipedia. Hvilken side utnytter lesbarheten, hyperteksten og modalitetene best?

  21. Er storbruker av Wikipedia og har en sjelden gang benyttet Store Norske. Ofte var Store Norskes artikler bedre MEN: Wikipedia har den store fordel at de veldig lett leder en videre til mer relevant informasjon på nettet. Og selv om den norske utgaven er Wikipedia er mest egnet til korte og greie oversiktsartikler er det dette man ofte trenger. Og da kommer de gjerne først når en googler. I mer krevende tilfeller bruker jeg den tyske eller engelske utgaven, som ofte har svært gode og pedagogisk skrevne artikler. Jeg studerer for tiden historie, og vi får ikke lov til å bruke Wikipedia som kilde under oppgaveskriving. Norske leksikonartikler derimot, er «kvalitetssikret». Jeg er ikke så overbevist om at det er dekning for en slik enkel inndeling. Den store fordelen med Wikipedia (slik det arter seg i de store språksamfunn) er jo den kontinuerlige kritikken av det som står der. Jeg har (i likhet med de fleste) et par nerde-ting jeg har god greie på, og jeg må si at jeg ikke synes det passer seg med noen arroganse overfor Wikipedia. Jeg har flere ganger lest ting i norske leksikon (jeg beholder denne upresise benevnelsen) som er svært unøyaktig og til dels misvisende, mens den tyske eller engelske Wikipedia-artikkelen har vært langt bedre. Så jeg ønsker dere hell og lykke med prosjektet. Det er fortsatt god bruk for et solid leksikon på norsk – men det er ikke selvsagt at det blir bedre enn Wikipedia. Det avhenger av hvor mye ressurser som brukes og hvor generøst man henviser til andre kilder. Ellers vil det neppe oppleves som et relevant sted å lete. Mvh Ivar Bakke

    • Hei og takk for bra innspill.

      Det å lenke ut til andre kilder, tror jeg kommer til å bli livsnødvendig for NNL. Det beste nettsidene i verden er ikke de som har alt det gode innholdet på egne nettsider – det er de som har lenker til de bra greiene. Ingen er sterkest alene på nett.

  22. Nå må jeg bare innrømme med en gang at jeg ikke har lest alle de andre kommentarene, så bær over med meg om jeg gjentar ting.

    Jeg bruker stort sett engelsk Wikipedia. Der er det lange og utfyllende artikler og (svært ofte, i alle fall) grundige kildehenvisninger og «les mer»-lenker. Imidlertid brukte jeg SNL til å sjekke en del «særnorske» ting som enten ikke hadde artikkel på engelsk Wikipedia, eller hadde en liten/dårlig artikkel, evt. kun artikkel på norsk Wikipedia. (Generaliserer nå, fins en del gode artikler på norsk Wikipedia også, altså) Brukte den også ofte til å finne personinfo om historiske personer – stoler ikke alltid på Wikipedias bioer.

    Ærlig talt: Det dummeste med SNL på nett var at de var akkurat det: SNL på nett. Vanlige, korte leksikonoppføringer uten lenker til mer info eller nyhetsartikler, relevante personer etc etc. Det funker ikke. Wikipedia funker fordi det er MYE info, og fordi man har et enormt «internt» lenkesystem (det har nok et navn), gjerne kildelister og «les mer»-lenker.

    Råd og tanker: ALT det Avil sa. Alt.

  23. Jeg har brukt snl.no en god del i løpet av masteroppgaveprosessen. Hva jeg savner (det meste er vel nevnt før nå):
    Artiklene er korte. Litt for mange består bare av en enkelt setning.
    Mer linker mellom artiklene.
    Lite publisitet. Du må lete aktivt etter snl.no for å finne det. Et googlesøk etter emnet du er opptatt av er ofte ikke nok.
    Kildelister nederst i artikkelen så jeg kan vurdere validiteten til kildene (er dette basert på kilder jeg allerede har, evt. allerede har forkastet?) og lære mer om emnet dersom det interesserer meg.
    En liten ting som irriterer meg: Alle artiklene som starter med liten bokstav. Hva er greia? (skogfiol, konveksjon, autotranformator, for å ta et tilfeldig utvalg som lå på framsida til snl.no akkurat nå). Det er ei overskrift. Bruk stor bokstav!

    Hva jeg liker:
    Koblingen til norsk biografisk leksikon. Dette har jeg hatt stor nytte av.
    Kvalitetssikringsmerket (selv om jeg gjerne hadde likt å vite mere om hvordan kvalitetssikringsprosessen foregår).
    Navngiving av forfatter, der det forekommer. Jeg føler meg sikrere når jeg har et navn å koble info til. Det samme med datering av artikkel (sist oppdatert).
    Objektiviteten. Store Norske har fortsatt et kvalitetsstempel i hodet mitt. La det forbli slik!

    • Ja, lenker til kilder er en utmerket plan. Og så bra du har brukt Norsk biografisk! Jeg vet at mange liker Norsk medisinsk, bare de finner at det finnes også.

      Takk for bra innspill. Det danner seg et tydelig bilde av hva som er problemene her.

    • Helt enig! SNL er «kvalitetssikret», men jeg stoler fortsatt mindre på det enn Wikipedia. På wikipedia har jeg tilgang til kilder og diskusjonen rundt artikkelen, på SNL får man i beste fall navn på forfatter og oppdateringsdato. Det er for dårlig.

  24. Gratla, Ida! =D

    Eg trur at mykje av problemet er oppdateringstempoet. Mens Wikipedia har omfattande artiklar om ting frå dei siste fem-seks årane, så har NNL nesten ingenting. Dei har «bare» brukargenerert artikkel på eit par setningar, og store selskap som Facebook og Google er via to avsnitt. Dei tre store smarttelefon-OS-ene Symbian, Android og iOS er ikkje nemnt ein gong. Wikileaks og opprøret i Egypt no er ikkje å finne, mens til og med det norske Wikipedia har omfattande informasjon disse.

    Skal NNL kunne vere ein konkurrent hjelp det ikkje bare å vere kvalitetsikra, det er ein stor del av artiklane på Wikipedia au. Dei må i tillegg vere oppdaterte. Viss ikkje er det like nyttig som dei gamle, tunge og støvete bøkene på biblioteket…

    Elles føyer eg meg til alle som seier «interaktivitet», «video», «bilder», «lyd», og ikkje minst «synlegheit elles på nettet».

    Lykke til, Ida! Det trur eg du treng =) (Det sagt, så tvilar eg ikkje eit sekund på at dei har tilsett rett person til jobben. Dette klarar du!)

  25. Hei Ida, det blir spennende å følge deg videre.

    Store norske har noe unikt som WikiPedia ikke har; det er norsk. Det er da noe. Kanskje bør dere stille dere spørsmålet hvordan dere kan være noe for norske brukere som WikiPedia ikke har mulighet til.

    Ellers ville trolig både bloggere og aviser være interessert i kvalitetssikrede faktabokser på aktuelle temaer. Kanskje en mulighet for å spre innholdet deres?

  26. Utfordringen er å skape noe det gir tilfredsstillelse å bidra til. NNL må bli et prosjekt man føler eierskap til og stolthet over. I forrige runde var inntrykket at vi ble inivitert til å jobbe gratis for noen av de grådigere forlagene i dette landet. Det vakke aktuelt, for å si det forsiktig. Den nye eierskapsstrukturen er muligens bedre, men jeg er ikke sikker på at jeg har lyst til å jobbe gratis for Fritt Ord og DNB heller. Når jeg tenker meg om er jeg i grunnen ganske sikker på at jeg ikke har det.

    • Veldig sant. Wikipedia har en aura av «du hjelper til å bygge noe stort og flott, hurra» når du fikser noe. Gratisarbeide for noen som er reklamefinansierte var en særs dårlig idé. NNL må gjøre noe med imaget sitt. Hm.

      • Arnfinn: Jeg får se om jeg kan lokke ut idéen din om god løsning i bytte mot betaling, da :D

        Men helt alvorlig: Jeg tror det som diskuteres her er noe av det viktigste i forhold til videreutvikling og strukturering av NNL. Det er også noe av det vanskeligste, tror jeg. Lenker er jo bare html.

      • Det som skjer her er helt klart viktig. Men jeg har når sant skal sies et lite problem med at fattige studenter sitter og gir råd til NNL helt gratis. Problemet er ikke at de gir dem via deg, eller at de gir dem bort gratis, men at de i siste instans gir dem til DNB og Narvesen.

        Hva meg angår er jeg bestikkbar. Både hva indisk mat og likvide midler angår.

    • @Arnfinn: Tror du er inne på noe veldig viktig her. I SNL-prosjektet ble de frivilliges rolle aldri tydeliggjort på en god måte, og dermed ble honorar- og rettighetsspørsmålet hengende over det hele som en sky. En tilsvarende sky henger over NNL i form av forholdet til Fritt Ord, Nasjonalbiblioteket og universitetspartnerne.

      Hvordan man skal klare å skape et bredt og inkluderende miljø samtidig som kravene til de tunge institusjonene ivaretas, blir en enda større jobb enn å overbevise nett- og formidlingssskeptiske akademikere om å bruke tid på nettformidling.

  27. Jeg forbinder Store Norske på nett med en ganske omstendelig registrerings-/innloggingsprosedyre, og ga nok opp av den grunn. Mulig dette bare var i oppstarten.

    Jeg er av dem som ikke er fornøyd eller fortrolig med Wikipedia, men har hyppig behov for pålitelig og god informasjon. Nå legger jeg snl.no opp på verktøylinja, og skal bruke aktivt. Blir jeg en fornøyd bruker skal jeg gi mitt bidrag ved å lenke og gjøre kunnskapsbasen kjent for min «menighet».

    Lykke til med spennende jobb!

  28. Det er ei stund sidan eg har gidda å bruke SNL, men eg håpar at dette kan endra seg no med deg på plass.

    Eg brukar ikkje SNL fordi:

    – Artiklane er stort sett for korte og med lite av både intern og ekstern lenking. Både Wikipedia og Encyclopedia Britannica er mykje betre på dette.

    – Artiklane sin indre struktur der t.d. utgitte verk blir presentert kun som ein del av teksten, eg likar Wikipedia sin struktur der ein har ein nokså standardisert innhaldsmeny høgt oppe i artikkelen der ein fort kan klikke seg til den delen av artikkelen ein faktisk er interessert i. Eg er bibliotekar og er ofte på jakt etter forfattarar sine bibliografiar og slikt og då er Wikipedia så mykje betre å bruke.

    – Ved testing av SNL på tema der eg visste at det var skjedd endringar så har ofte ikkje SNL fått det med. Døme frå i dag: Artikkelen om Karl Ove Knausgård: «Min Kamp …sjette bok er planlagt utgitt høsten 2010.» hjelper ikkje akkurat på dette inntrykket. Ved eit par høve i SNL sin spede nettbarndom sendte eg inn oppdateringsinfo til nokre artiklar, det tok månadsvis før dette kom med.

    – Dårleg på populærkultur, nettkultur: t.d. finst det akkurat no ingen artikkel om Ida Jackson på SNL medan Wikipedia t.o.m. har fått med lenka til den nye bloggen.

    – SNL er lite synleg.

    • Først og fremst:

      Har wikipedia lenke til den nye bloggen? OMG, wikipedia går så fort! Du er herved twitret, dette var veldig lol for meg.

      Ellers: Veldig mye bra innspill. Jeg kommer til å lage et oppsummeringsinnlegg.

  29. Jeg skrev en lengre sak om SNL på NRKbeta i oktober 2009:

    http://nrkbeta.no/2009/10/15/mot-slutten-for-snl/

    Her er hovedpunktene:

    SNL har helt fra starten av måtte konkurrere med Wikipedia og Google. Informasjon som den man finner på SNL, finner du drøssevis av andre steder. Bokmålutgaven av Wikipedia har allerede 230 000 artikler som er helt ekstremt høyt sett i lys av at vi bare er 4,8 millioner nordmenn.

    Feil #1 er altså: Informasjonen finnes andre steder

    SNL måtte ha reklame for å overleve. Var dette en smart forretningsmodell? Jeg mener nei. Jeg vil da ikke ha reklame i leksikonet! Enkelte skolebøker delfinansieres med reklame bakerst i bøkene, men på SNL er det reklame på alle sidene. Reklamene er både dårlig plassert og irrelevante for innholdet de kobles til. SNL burde vært uten reklame, finansiert av staten.

    Feil #2: Lite gjennomtenkt forretningsmodell

    Man pleier å spøke med at “Internett er en samling av lenker”, som det er en fin sannhet i. SNL er lite “internettsk”, fordi det ikke lenkes i artiklene. I SNLs artikkel om Astrid Lindgren er det ikke lenker til Sverige, ikke til Pippi, ikke til Ronja. Det er heller ikke lenker til datoene, årstallene, stedene – slik det er i tilsvarende artikkel om Astrid Lindgren i Wikipedia. SNL blir da en blindgate som ikke leder videre. Ja, det er noen få lenker ved siden av artikkelen men der satt utenfor kontekst og fungerer dårlig i praksis.

    Feil #3: Lite “internettsk”

    Mange av artiklene er av høy kvalitet fordi SNL tross alt har brukt kompetente folk til å skrive dem. Men det betyr ikke at alt er fantastisk av den grunn. Om du tar artiklene om Astrid Lindgren i eksempelet over så er min personlige mening at Wikipedia-artikkelen er på høyden, om ikke bedre enn SNL-artikkelen. Og Wikipedia-artikkelen sender deg lettere videre som nevnt over. Innen teknologi og nett er det et enkelt prinsipp som gjelder: Skal du få kundene over på noe nytt og bedre, må det være vesentlig bedre eller vesentlig annerledes. Folk skiftet ikke f. eks. ikke fra CD til SACD fordi de fikk enda bedre CD-lyd.

    Feil #4: Kvaliteten er ikke bedre enn andre kilder

    Og sist men ikke minst: For sent. Hele prosjektet minner om brannslokking, og de burde ha involvert brukerne for mange år siden.

    Feil #5 er altså: For sent

    Jeg har registrert meg på SNL og får derfor e-post fra tid til annen. De har vært ufokuserte og ganske stygge (av utseende). De har handlet om russefeiring, Færderseilasen og hermetikk. Det har vært rare quiz’er og til og med en konkurranse der man kunne vinne leksikonet på papir. Det er strengt tatt ikke så vesentlig for om SNL ble en suksess eller ikke, men har i hvertfall ikke for mitt vedkommende gitt noe bra inntrykk av nettstedet.

    Redigeringen og designet synes jeg heller ikke er bra.

    Jeg ville muligens formulert deler av dette litt annerledes i dag, men i det store og hele beskriver dette bra hva jeg mener er feil med SNL.

    Jeg bruker det aldri til daglig.

    Øyvind Solstad
    Kommunikasjonsrådgiver, Carat

    • Hei!

      Jeg har lest innlegget deres før, men det var flott å få det her likevel. Spesielt bra å få vite hvordan det har vært å være påmeldt nyhetsbrev/oppdateringer osv, siden det er sånt som jeg ikke har tilgang på eller vet hvordan har fungert. Gull!

  30. Tilgjengelighet. Og fordi det ikke er like lett å skrive «store norske leksikon clubiona terrestris» som «wiki clubiona terrestris». Og fordi Clubiona terrestris ikke finnes i snl. Og fordi «wiki ESC» er en cirka 100 ganger lengre artikkel enn på snl, og artikkelen er også oppdatert den 17. januar 2011, og ikke 30. mai i 2010 .

  31. De kommentarene som har kommet her så langt, viser at SNL har en lang og omfattende vei å gå før populariteten kommer på nivå med Wikipedias. Ikke minst er mangelen på lenker til kilder og videre lesning et stort savn hos mange, for ikke å snakke om de tusenvis av bilder som må inn.

    Jeg tror at Wikipedia blir en god kilde for fagredaktørene i SNL i arbeidet med å utvide artiklene. Derfor lurer jeg på: hva er vitsen med å lage to norske informasjonssøyler som Wikipedia og SNL? Slå heller sammen ressursene og skap noe som kan bli virkelig bra i stedet for å kaste bort tid og penger på noe som ikke er levedyktig.

    • Det er jo ikke noe problem at en nettside har gode artikler om noe og en nettside har gode artikler om noe annet og at de lenker til hverandre? Så lenge vi sørger for at begge nettstedene er godt integrert i nettøkologien, er det vel det samme om det er to forskjellige systemer og domener? Det blir jo ikke fullt på nettet.

      • Nei nettet blir ikke fullt, men hos de som lager stoff, kan det bli tomt – for ressurser.

        Ikke noe hadde vært bedre enn et både/og, men hvis visjonen er et omfattende nettbasert oppslagsverk der vi kan finne opplysninger om det meste, ligger det vel i sakens natur at det blir skrevet om de samme emnene? Derfor tenker jeg at resultatet hadde blitt bedre om man slo sammen ressursene og laget en felles utgave i stedet for to versjoner.

        For min del må gjerne DNB og Fritt ord bruke sine ressurser på dette, men hvis det skal brukes offentlige midler, vil jeg heller at de brukes på Wikipedia.

      • Jeg er også mot dobbeltarbeide. Jeg tror det er bedre å skrive artikler Wikipedia ikke ville skrevet og ha måter å sikre informasjonen på Wikipedia ikke kan ha, og så lenke til det Wikipedia er bra på. På mange måter skulle jeg også sett at alle brukte tiden sin på Wikipedia, men motstanden mot å delta innefor den rammen er stor blant akademikere og smarte mennesker som har bra kunnskap som bør ut på nettet.

        Om det lager noe mening.

    • Besøkstallet til Wikipedia i Norge (alle språkversjoner) er 50 ganger så stort som besøkstallet til Store Norske, og 20 ganger så stort dersom en bare sammenligner besøkstallet til Wikipedia på bokmål og SNL.

      Konkurranseforholdet: Hvis midler fra kulturmesénene i Fritt ord og sparebankstiftelsen utløser at akademikere og fagfolk som ellers ikke ville bidratt til nettoppslagsverk plutselig begynner å legge ut artikler på nett om emner det ikke finnes noe særlig bra stoff om, vil prosjektet Norsk Nettleksikon være nyttig og en berikelse for alle. Hvis det derimot fører til at offentlige midler og nye frivillige skribenter kanaliseres vekk fra nettstedet som folk faktisk bruker (Wikipedia), vil mange regne hele NNL-prosjektet som å ha negativ innflytelse.

    • Det er et kjempepoeng å ha to forskjellige norske informasjonssøyler! Både journalister og akademikere veit at én kilde aldri er nok.

      Dersom begge to slås sammen, blir det umulig for eksempel å bruke SNL for å gjøre faktasjekk av noe man leser i Wikipedia eller omvendt. Vil man vite for eksempel hvor høy Snøhetta er, hvor mange som bor i Burkina Faso eller når Bjørnstjerne Bjørnson blei født, vil man gjerne vite det så sikkert som mulig. Da er det en fordel å kunne slå opp flere steder. Det er faktisk også en fordel å ha tilgang til flere forskjellige oppslagsverk som er skrevet på forskjellige måter, og som ideelt sett har forholdt seg til forskjellige kilder. Da kan to tekster om samme tema utfylle og balansere hverandre, og skeivheter og unøyaktigheter i den ene teksten vil forhåpentligvis bli korrigert av den andre. Derfor trenger vi to norske nettleksika. De kan med fordel sitere og lenke til hverandre, men de bør i utgangspunktet være to separate kunnskapsbaser.

      • Jeg er helt enig med deg: Ja takk, begge deler! Men vil det være ressurser til å utvikle SNL til et godt nok alternativ i vårt lille språkområde? Jeg tviler på det, og innen det blir klart har det gått mange nye år der man kunne jobbet langs en annen akse, nemlig med å få flere profesjonelle informasjonsarbeidere og forskere inn som bidragsytere på Wikipedia.

  32. Eg orka ikkje lese alle kommentarane som er komme, så kan hende eg seier det same som andre.

    Fyrst: Kva skal vi med SNL når vi har Wikipedia? Spørsmålet burde vere «Kva skal vi med Wikipedia når vi har SNL?

    Dere må byrje å jobbe med å dytte SNL oppover i resultatlista til Google. Og så må dere rope ute kvar gong Wikipedia har ein subjektiv og sidetung artikkel og vise til ein betre og mykje meir objektiv artikkel på SNL om same tema.

    Lykke til i jobben og lykke til med bloggen

  33. Fordid et koster penger?og Wikipedia linker til andre kilder, artikler som er nyttige. Kanskje store norske kunne det og? og har de noe tilbud for studenter? isåfall burde de informere bedre om det.. hurra for change

  34. Aller først, gratulerer med ny jobb og ny blogg!

    Dernest, Store Norske.
    Jeg lenker aldri til Store Norske fordi det aldri står nok der til at det er noen vits. Jeg lenker jo mye ut fra Moseplassen til diverse steder hvor leserene kan fordype seg i tema jeg omtaler (dyr, planter ol), og da er det ikke interessant med en plass med tre linjer og bare av og til et bilde. Det er så lite info der at jeg ikke lenger gidder å gå inn og lese når de dukker opp på google-søk engang.
    Det er forsåvidt ikke sånn at jeg lenker så mye til norske Wikipedia heller, for der er det også tynt med informasjon om planter og dyr, om enn noe mer enn Store Norske. Men verre med norske wikipedia er det rett som det er feil der..
    Det blir for meg derfor til å lenke til andre steder, helst på norsk, men også på engelsk, og da gjerne engelsk wikipedia som ofte kan ha noe godt å by på.

    Hva som skal til for at jeg skal lenke til de? Mer informasjon på hvert tema. Dybde, lenker videre til faktasider på universitet. Raust med illustrasjoner.

  35. Jeg syns generelt at internett ofte mangler gode illustrasjoner – både wikipedia, nettaviser, blogginnlegg og alle andre tekster med et mål om å formilde noe. Vi putter inn bilder her og der for å «live opp», men de gjør ofte ikke så mye mer enn å pynte.

    God grafikk er superpedagogisk – alt fra en enkel graf til en større interaktiv greie. En visuell framstilling kan forklare noe både raskere og tydeligere, men det tar tid å lage og det er ikke praktisk å samarbeide om på dugnad.

    To eksempler jeg kom på i farten: What is HTML5? eller Obsessed with Facebook.

  36. «Store Norske Liksom»?
    Mange av problema med SNL har vore nemnde i andre kommentarar. Eg omtalte snl.no i ein bloggpost i 2009.
    Hovudproblemet er papir på nett.
    SNL er top-down i motsetning til Wikipedia som framstår som bottom-up.
    Heile tonen er meir arrogant (betrevitande ekspertar) og diverse etikettar («kvalitetssikra») understrekar det.
    Tilsynelatande ikkje interessert i tilbakemeldingar og synspunkt frå brukarane (registrera seg for å få lov til å kommentera?)

    Har så SNL brukt opp sjansane? Det er i alle fall ikkje lurt å leggja seg ut med Wikipedia, kva med eit samarbeid i staden?
    SNL kan også ha ein sjanse ved å gjera det Wikipedia ikkje gjer. Tettare kopling til utdanning og forsking, meir bruk av video (foredrag, forelesingar), tydelegare redaksjonsstyring ++.

    Det vil i alle fall hjelpa stort å få inn folk som forstår nettet. Sikkert lurt også å undersøkja kvifor det gjekk galt sist, trass i gode intensjonar (ref. Eirik Newth).

  37. Hei

    Jeg har brukt SNL masse i jobbsammenheng, men sjelden privat. Her er grunnen:

    I jobbsammenheng gjør jeg mye research og trenger kvalitetssikret fakta (som årstall, skrivemåte av navn osv.). Det vet jeg at jeg finner på SNL, mens jeg må ta ting litt mer med en klype salt på Wikipedia, siden «hvem som helst kan legge ut noe der». Stort sett har det meste like godt faglig hold på Wikipedia som på SNL, men det er litt som forholdet mellom TV2 og NRK slik Kåre Valebrokk uttrykte det en gang (fritt etter hukommelsen): «Når kongen taler på Tv2, tror de at han ljuger, mens han forteller sannheten på NRK.» Kvaliteten på det som står i SNL er det altså lite i veien med.

    Privat bruker jeg derimot mest Wikipedia. Grunnen er at det er mye mer brukervennlig:

    1. Det går langt raskere å slå opp i Wikipedia enn SNL.
    2. Du får opp alternativer på søkeord. Hvis du ikke vet nøyaktig hvordan et ord eller navn staves, er det likevel lett å få treff i Wikipedia, mens SNL er langt mer kranglevoren,
    3. Finnes det ikke en artikkel om et emne i den norske Wikipedia-utgaven, kan du banne på at den finnes på engelsk – med mindre det dreier seg som svært lokalt stoff. Mengden oppslag kan ikke SNL konkurrere med.

    Mulig alle har sagt alt før, men jeg orket ikke å pløye gjennom alle kommentarene.

    Lykke til i ny jobb!

  38. Eg bruker alltid Snl.no og vert heilt frå meg når snl.no ikkje har tilfredsstilliande informasjon om temaet eg lurer på, og eg i staden for må ty til wikipedia.

    Eg føler meg trygg på at informasjonen på SNL stemmer. og eg slepp å sitte med den ekle tanken om «tenk viss dette ikkje stemmer» som eg får når eg bruker wikipeida. til dømes i ei skuleoppgåve.

    Trur SNL gjer eit klokt valg ved å ansette deg. Ida Jackson + SNL = fantastisk, i mine auge.

  39. Grættis!
    Jeg har brukt SNL bittelitt, jeg da, sikkert fordi jeg er lærer og tenker at sånn kvalitetssikra objektivt leksikon er bra. Men det var det jo aldri. Det var kjedelig og begrensa, med samme leksikonstil som på papir, som om de ikke har skjønt at det er god plass på internettet, liksom. Det var uten lenker til fornuftig film, bilder, artikler osv., uten utdypinger, uten publikumsvennelig språk. Jeg endte som oftest med å ta sjansen på at wikipedia ikke var så ille.

    Jeg vil ha et leksikon der det bak alle konkrete substantiv ligger bilde og ordforklaring, der alle oppslag er skrevet ut av noen som kan skrive og har lassevis med info av alle slag samt srøssevis med lenker til relevante ting. Jeg vil at artiklene skal være ekikkelig lange, med godt index som de beste wikiartiklene, og at de skal ha med all sånn juicy info som leksikonredaktører tradisjonelt har holdt seg for gode til å trykke.

    Med vennlig hilsen bare bittelitt kravstor.

  40. Her skal du få en annen vinkling, nemlig «hva google/wikipedia er dårlige på»:
    -særnorske ting er vanskelig å finne informasjon om generelt på wikipedia, selv den norske
    -hvis jeg for eksempel søker på et eller annet husholdningsrelatert får jeg som regel bare treff på et par forum rundt om «hvilke poteter er best til potetmos» (ingen av de første treffene er wikipedia, ingen relevante treff egentlig), «hvor mange kalorier trenger man per dag» (ingen på wikipedia, mange relevante treff på forum og helsenettsider). En god søkemotor hvor man kan søke i hele setninger, og der det mest relevante gir treff (substantiver, deretter verb) må til for å klare å søke seg til dette i et nettleksikon.
    -spesielle emner som f.eks. hundehold (det står riktignok en masse faktaartikler på wikipedia om hunderaser, hundens anatomi og forskjellige treningsteorier, men lite om selve hundeholdet, eller artikler som binder sammen dette innholdet). Kanskje NNL kan lage artikler rundt slike tema, som inkluderer fakta, men også sier litt mer?

    Selv bruker jeg google når jeg lurer på noe privat (hva er egentlig forskjellen på vanlige og skøyteski), også går jeg rett på wikipedia.org om jeg lurer på noe jobbrelevant (hva står nå egentlig PDA for). Jeg jobber med IT og av og til må jeg dykke dypt ned i detaljene, da er wiki konge (raskere enn å spørre en kollega). Mange IT-selskap bruker wikiteknologien som dokumentasjons/kompetanseoverføringsverktøy. Det visste du kanskje?

  41. Jeg brukte Store Norske Leksikon! Via jobben har jeg til og med publisert et par artikler der (om avfall, blant annet). Jeg er overbevist om at Store Norske er liv laga på internett av to hovedgrunner:

    1. Vi trenger et oppslagsverk som vi kan stole på. Jeg opplever altfor ofte feil i artikler på Wikipedia, og synes nettopp det faktum at «hvem som helst» kan skrive om «hva som helst» er Wikipedias hovedproblem.

    2. Leksikon i bokform er utgått på dato. Det er søkbar, lenkbar og multimediabasert informasjon med stadig mulighet for oppdateringer som gjelder.

    Gratulerer med ny og viktig jobb! Jeg heier på deg :)

  42. Hei Ida,

    interessant bloggpost – og arbeid du har fått!

    Etter noen korte søk rundt på SNL er førsteinntrykket (ja, jeg bruker ikke dette til vanlig) at det er overraskende upresist, full av merkverdige slurvefeil og med en rekke ideologisk fargede artikler om både det ene og det andre.

    Ta for eksempel den «kvalitetssikrede» posten om filosofen Judith Butler. Her finner vi både feil årstall på utgivelser, og beskrivelser av innholdet i utgivelser som ikke bare er ekstremt overflatisk (som leksikon flest) men direkte feilaktig. «Bodies That Matter» kom i 1993, ikke 1994 – og «Excitable Speech» er ikke en bok om pornografilovgivning – hvor har de det fra? – den handler om hate speech… etc etc etc. Slike ting gjør at leksikonet ikke akkurat fremstår som troverdig eller noe man får lyst til å navigere i og sitere fra uten videre. (Selvsagt skal man jo alltid ta leksikondefinisjoner med en pen dose skepsis, genren nå vel et visst ansvar for å i hvert fall tilnærme seg presisjon. Lurer sterkt på hva kvalitetssikringen egentlig er til for hvis det ikke er å sjekke basale fakta?)

    Det er også noe med tonen i artiklene som minner om et snevert vitenskapsideal alla Hjernevask. Det er interessant å se hvordan forfatteren av en post om f.eks. «homoseksualitet» omtaler sine «objekter» som «de homoseksuelle», mens posten om heteroseksualitet på hyggelig vis er skrevet i «vi»-form:

    «Heteroseksuell orientering er det biologisk naturlige. Mann og kvinne føler gjensidig erotisk og seksuell attraksjon. (…) Uten at et tilstrekkelig antall personer er heteroseksuelt orientert, og handler i overensstemmelse med dette, vil arten stå i fare for å gå til grunne. Som kjønnsindivider er vi «konstruert» til å være heteroseksuelle (…)».

    Vel, det er kanskje ikke overraskende at det ikke er noen leksikonoppslag på ord som «heteronormativitet»?

    Lykke til med jobben – de er heldige som har fått deg ombord!

    Alt godt,
    Mathias

  43. Jeg husker engang ved et referansesøk at SNL og Wikipedia hadde ulikt antall norske kommuner, og Wikipedia lå foran siden de hadde fått med den siste kommunedelingen. Når SNL henger etter i svingene på slike spørsmål, er det vanskelig å ha tiltro til at de har fått med siste oppdatering på mer omfattende emner.

  44. Jeg brukte faktisk leksikonet en del, men jeg fant nesten aldri informasjonen jeg lette etter, det vil si, jeg fant artikler, men det jeg hadde spørsmål om sto ikke der – så det er vel det mange har sagt; for korte artikler. Og hvorfor må jeg hvis jeg ser navnet Juste-Aurèle Meissonier på siden som handler om rokokko, søke på navnet hans for å finne ut at det finnes en artikkel om ham? Det kan ikke være så vanskelig å lage en link til meg, vel?

    Dessuten burde det være en liste på slutten av artikkelen over relaterte emner (sånn som på wikipedia). F.eks. folk som søker på rokokko er kanskje også interessert i barokk og renessanse? Men det må de opp og søke etter… Ikke stor sjanse for at noen tar seg en Wiki-walk der, nei…

  45. Tilbaketråkk: Norsk nettleksikon og meg (via Ida Jackson) « Alt godt

  46. Så langt det er mulig bør det fremgå tydligere hvem som faktisk har skrevet artikklene. Det er her SNL har en styrke.

    Alle artikklene merkes riktig nok med forfatter pr. i dag, men de fleste merkes med «Redaksjonen». Den videre beskrivelsen av hvem som er «Redaksjonen» er kun: «Redaksjonen. Består av medlemmer av leksikonets interne redaksjon.» (Som jo strengt tatt ikke oppklarer i noen særlig grad).

    Det bør minimum være mulig å liste opp navnet på alle i redaksjonen, enn hvor lang listen måtte bli. Videre burde det være mulig å snevre det enda mer, med å spesifisere ubder artikkelen hvem i redaksjonen, én eller flere, som har skrevet artikkelen.

    • Det vil sikkert ta tid å gå igjennom alle artiklene som er skrevet av «Redaksjonen», men hvis NNL tar seg tid til å se over dem, så kunne man sette på «Forfatter: Redaksjonen. Gjennomgått og oppdatert av __». Da vil det iallfall bli et reelt navn å forholde seg til.

  47. Jeg har pleid å bruke begge, og likte SNL greit.
    Wikipedia vinner ofte fordi jeg stort sett bruker den engelske varianten, og den er rett og slett enormt stor. Nå pleier jeg skjelden å gå rett til wikipedia, jeg googler og den kommer opp først – så enkelt er det. Men det skal sies at jeg aldri ville referert til wikipedia i en oppgave, da sjekker jeg heller wikipediaartikkelens kilder eller søker videre.
    SNL ble stort sett brukt til å sjekke fagbegreper på norsk . Artiklene var stort sett for korte til å være veldig mye hjelp.

  48. Gratulerer med viktig jobb!
    Uansett hvor dårlig SNL måtte være idag – i denne type ressurs må det være det grundige, objektive og faktabaserte innhold som utgjør kvaliteten. Ikke slike ingress-aktige artikler som mange av artiklene i det nåværende SNL er! Mye mer dyptpløyende må til.
    Så må folk få komme med sine bidrag/annoteringer til artiklene.
    Til slutt: Legg ut hele leksikonet som Open Linked Data (a la DbPedia), slik at folk ikke bare kan lenke til artikler i leksikonet, men inkludere hele innholdsbiter/artikler i en eller annen relevant kontekst!

  49. Jeg har tidvis brukt SNL i stedet for Wikipedia til elever i ungdomsskolen, fordi artiklene er korte, og språket er enklere. Jeg vet ikke om korte og enkle artikler er en styrke eller svakhet ved SNL. Ungdomsskoleelever er kanskje ikke deres hovedmålgruppe, eller?

    • En del artikler på Wikipedia, ikke minst på den engelske utgaven, er etter hvert blitt så lange og kompliserte at de oppleves som vanskelig å komme inn i og få tak på innholdet i. Det er naturlig at det kan bli sånn, når en eller mange engasjerte forfattere har mye å formidle om et emne, men det kan bli for mye av det gode. På Wikipedia burde man kanskje bli flinkere til å lage gode ingresser og sammendrag i begynnelsen av artiklene, eller begrense størrelsen på hovedartikler og heller lage utfyllende underartikler om noen av momentene i artiklene. Det gjøres i dag, men kanskje ikke godt nok.

      Artikler kan bli for lange på SNL/NNL også, men kanskje er praksisen på SNL/NNL med lengre utdypningsartikler om en del emner noe som NNL bør fortsette med og utvikle videre.

  50. Enig her! Er utrolig begeistra for hvordan spotify sitt info-arkiv knytter lignende artister, tidsepoker og sjangre sammen, slik at det er mulig å utfolde seg i hele musikkverden gjennom lyd, bilde og tekst. En lignende innfallsport til allmennkunnskaper og Norges-relevante knnskaper ville være veldig nyttig, ikke minst for skoleverket. Wikipedia bør bli den kilden som det ihvertfall blir referert videre til fra nnl. Nnl burde være en kilde ndla ihvertfall referer videre til!

    Og det bør være mulig å bruke bilde og video i egne tekster.

    Hadde fint å hatt et moderne leksikon som la til rette for en moderne bruk av kunnskap mht opphavsrett.

    Godt grunnkonsept for lenking kan være en nøkkel til å lykkes, og fokus på «Norge/norskspråklige» som målgruppe.
    Bruker aldri sln, det er for grunt.

  51. Først gratulere med ny jobb.

    Et proft leksikon med redaktører er meget bra. Men som sagt tidligere så orker ikke jeg å pynte opp, legge inn referanser eller utvide artikler på et slikt sted uten at man får betalt, jeg har dog ikke noe i mot å donere $250 til Wikipedia og redigere da.

    Jeg tror dere må se på en betalingsmodell ala den flattr operer med og sette av minst 30 % av omsetningen til frivillige bidragsytere.

    Jeg tror også det er dødfødt å bruke (c) tegnet i artiklene. Creative Commons or die. Ta godt betalt og gi til forfatterne om noen ønsker å bruke dette kommersielt, men la tenåringer med særoppgave om Belgia få bruke bilder og fakta uten å risikere vreden fra kopinor.

    Mitt siste poeng er bytt navn… har skrevet og wiki så lenge jeg kan huske i nettleser feltet for å finne enkle fakta om noe jeg lurer på. Jeg tviler på at jeg kommer til å hive på Norsk nettleksikon eller nettleksikon bak en søkefrase noen gang. Bytt navn, please.

    Håper mine to femti og et såpestykke er til noen nytte videre.

  52. Artiklene er korte. Vi har en lærer som prøvde å få oss til å bruke snl, men det er ikke lett å snakke om noe i fem minutter hvis de eneste kildene du har tar under et minutt å lese opp.

  53. Hyggelig å se at du har fått ny blogg og gratulerer med ny jobb!

    Først og fremst bruker jeg stort sett alltid google, og da havner jeg ofte på wikipedia eller på spesialistnettsteder. Feks med helsespørsmål havner jeg gjerne på doktoronline.no eller lignende. Så synlighet på google, evt samarbeid med spesialistnettsteder ville fungert for å treffe meg.

    En ting jeg også savner her i verden er nettsteder som forklarer et engelsk begrep på norsk, eller motsatt. Jeg skriver en del tilbud om tekniske begreper på engelsk og skal ofte oversette fra norsk til engelsk. Hadde det vært interessant å kombinere det norske leksikonbegrepet med en engelsk leksikonlenke, evt en lenke til engelske wikipedia? Jeg synes det hadde vært praktisk med en slik ordbokfunksjon, gjerne også synonymer eller antonymer i samme farta.

    Hvis jeg på jobb feks skal skrive et engelsk tilbud med forslag til kvalitetstiltak (finner ikke et bedre eksempel i farten) skulle jeg gjerne kunne søkt på «kvalitetstiltak på engelsk», fått opp en leksikonartikkel på norsk om kvalitetstiltak som jeg kunne lest for å vurdere hva jeg ville skrive i tilbudet. Her kunne det feks stått en definisjon av kvalitet, ulike metoder for kvalitetsmålinger, bruk av kvalitetsstandarder som feks ISO9001 osv osv.

    Hvis jeg fant det jeg lette etter ville jeg klikket på en lenke til «samme begrep» på engelsk for å lese eksempler på formuleringer og finurligheter i ordvalg på engelsk før jeg skrev ferdig tilbudet. Hvis jeg ikke fant det jeg lette etter ville jeg klikket på en lenke til «fant du ikke det du lette etter? Fortell oss hva du var ute etter» og skrevet hva jeg savnet. Og jeg kunne forøvrig gjerne betalt en «nettbibliotekar» for å hjelpe meg med å søke opp stoff jeg ikke fant hvis jeg virkelig var på jakt etter spesifikk informasjon, dette ville for meg vært en verdiøkende tjeneste i jobben min.

    Så ville jeg gjerne hatt betalt for tjenesten hvis jeg fikk igjen for å bidra. Hvis jeg feks påpeker mangler eller beskriver hva jeg savner (på en seriøs måte), evt. legger inn forslag til innhold, ville jeg forventet å få billigere tjenester på en eller annen måte, eller tilgang til denne engelske tjenesten jeg ønsker meg.

    Forøvrig synes jeg at kuriosa er veldig artig for å øke leseverdigheten og underholdningsverdien. Kuriosa som feks «vanligste skrivefeil», «visste du at Ronald Reagan var skuespiller» el. Da jeg var liten var leksikon faktisk morsomme å lese i :-)

    Spill som «Trivial Pursuit» og lignende er jo ganske populært, og det måtte jo vært ypperlig for en leksikontjeneste. Hva med et spill hvor du må samle poeng ved å bidra med kvalitetssikring av tjenesten, hvor man møtes i forskjellige lag (a la quiz) og hvor man skal svare på spørsmål innen en viss tidsfrist, poengene kan brukes til å utvide laget med flere personer, man kan konkurrere mot andre lag og lignende.

    Dette ble litt seriøst og noe ikke fullt så seriøse i en salig blanding. Håper det blir et bra styremøte. Lykke til med å revitalisere leksikonbruken på nett :-)

  54. Gratulerer med ny blogg og ny jobb!
    Flott å se så mange gode tips på en gang!
    Vær lidenskaplig saklig og opplysende med linker inn i fordypende, debatterende og avvikende fakta eller mangel på fakta.

  55. Jeg brukte SNL flittig i skoleoppgaver… fordi jeg følte jeg kunne stole mer på de enn på wiki :) Men SNL har som oftest svært korte artikkler og lite informasjon.

  56. Hei, Ida. Gratulerer så mye med ny jobb!

    Jeg har prøvd å lese igjennom det som er blitt skrevet her, slik at jeg ikke bare endte opp med å gjenta det som allerede er blitt sagt. Det er mange gode tanker om SNL her og jeg håper de blir tatt til etterettning. Spesielt dette med google pagerank, mer utfyllende stoff og linking er mangler som har gjort at SNL har gått i glemmeboken hos meg. Jeg har rett og slett ikke funnet nok om det jeg har lett etter når jeg har vært på SNL, og så bare gått over til å google det jeg trenger for så å aldri se SNL igjen.

    For at jeg skulle være villig til å bruke SNL som det er i dag, måtte jeg ha et håp om at det ville bli bedre med tiden. Måten å få brukere til å føle at det er håp for et slikt nettsted må være gjennom interaktivitet. Jeg føler ikke at jeg kan påvirke det som står på SNL, og derfor har jeg ingen konkrete forbedringer å komme tilbake og se etter. Jeg vet at brukere kan kommentere og foreslå forandringer, men jeg skulle likt en mulighet for brukere å kommentere og foreslå forandringer på SNL uten å måtte regeristrere seg med fullt navn, telefonnummer og annen personalia. Jeg liker å legge ved tanker om noe uten at det skal kunne knyttes til min person. Hva med oss som vil bidra, men ikke vil knyttes opp mot de nevnte artiklene og være søkbare på nettet?

    Jeg skulle også likt et rangeringssystem som brukere kan benytte for å fort si noe om hva som ikke er godt nok. Tanken er at om mange nok rangerer en artikkel som utilfredsstillende kunne denne få prioritet over andre artikler, og SNL kunne få et overblikk over hva brukerne opplever som mangler ved sidene.

  57. Tilbaketråkk: Store Norske Leksikon – hvorfor jeg ikke bruker deg » Helge Johnsen

  58. Her er veldig mange relevante punkter om hvorfor Wiki er bra. Tenkte jeg skulle nevne to ting jeg liker mindre med siden;

    – Wikipedia er STYGT. Jeg synes estetikk er viktig for høy brukervenlighet. Det kan SNL forbedre.

    – Jeg googler ofte vitenskap- og matematikkbegreper. Wikipedia kommer som regel som første treff, men er unyttig når jeg er på jakt etter forklaringer jeg ikke finner i mine lærebøker. Artiklene er vinklet mot at leseren har stor bakgrunnsviten om temaet, og fordiom fagutrykk er linket til sine respektive artikler blir det vanskelig å bare finne enkel informasjon om f.eks. hvordan finne skjæringslinjen mellom to tredimmensjonelle plan. Jeg vet ikke om det er noe SNL vil få til, men jeg savner altså artikkler om «nerde» temaer skrevet slik at andre en nerdene forstår det.

    • Der har jo Wikipedia i mange tilfeller det fine «språkalternativet» Simple English. Funker fett, dog er det dessverre på langt nær alle artiklene som har den valgmuligheten..

  59. … Stusser litt på at kommentaren min ikke dukket opp når kommentarer som kom senere er postet. Havnet den i spam-filteret, mon tro? Var fast leser på gamlebloggen, ikke like flink til å kommentere…

    Men uansett, gratulerer med ny blogg og jobb! Det glemte jeg å si.

  60. Først av alt, gratulerer med ny blogg og ny jobb! :)

    Jeg har ikke lest alle kommentarene her nå, men kan kaste ut mine første tanker.
    1. Vi trenger ikke SNL.
    2. De prøver å konkurrere med en tjeneste som allerede finnes og som attpåtil er utrolig bra.
    3. De har en enorm jobb å gjøre om de skal klare å vinne over wikipedia, en så stor jobb at jeg ikke kan se at det er mulig engang.
    4. Skal de klare det er SEO veien å gå. For folk bruker google, og der ligger wikipedia på topp. Jeg tror SNL må bruke penger på reklame og betalt omtale om de skal få nok lenker til å komme opp under wikipedia i googlesøk. Ord de kunne prøvd å ranke på er feks. «Fakta», legger man til ordet fakta foran feks appelsiner er det ikke wikipedia som er nr. 1, selv om de er det kun på ordet appelsiner.

    Kort sagt: SNL har ingenting som wikipedia ikke har. Brukere kan også legge til eget innhold der, jeg trodde det var forskjellen, men det er det visst ikke. Dermed blir det bare en wiki-kopi. De er dårlige på linkbygging mellom artiklene sine, og har generelt altfor lite informasjon. Man får jo vite så utrolig mye mer ved å bruke wikipedia!

    Ta feks. artikkelen om Heidi Hauge. En hel tekst uten en eneste link! De kunne linket vg-lista, albumene, landene som nevnes, årstall etc. Blir for tungvindt å skulle kopiere tekst for så å søke igjen i søkefeltet om man vil vite mer om det ene albumet feks.

    Artiklene er for korte og mangelfulle. Flere artikler har også små skrivefeil, dette virker useriøst.

    Beklager, men jeg har ingen tro på at SNL noensinne kan konkurrere i toppen mot wikipedia..

  61. Jeg var innom SNL et par ganger. Jeg synes artiklene ofte var korte, wikipedia gir deg mer detaljer (selv om detaljer ikke alltid er objektivt, er det interessant, og jeg skjønner jo hva som er troverdig/ikke troverdig på wikipedia. Kildekritikk har jeg til alle oppslagsverk/bøker)

    Linker mellom artikler, bilder, video, og linkjuice. Og mer og bedre innhold enn wikipedia. Om innholdet absolutt ikke skal være brukerstyrt, hva med muligheten til å kommentere?

  62. Nå har jeg ikke ork til å lese gjennom alle kommentarene som har kommet inn i skrivende stund, men jeg kan i hvert fall dele mine tanker om SNL.

    1. Det er mer enn litt håpløst at de ikke bruker lenke-mulighetene de har aktivt. Wiki har skjønt det.
    2. Ingen tenker «åh, det må jeg Store Norske Leksikon-e!». Jeg bruker «wikie» som et verb i min dagligtale, fordi det er så kjent og så omfangsrikt. SNL burde absolutt satse mer på å bli sett på internett»
    3. Dette er det positive punktet: SNL er en akseptabel kilde til en skoleoppgave. Det gjør ikke Wikipedia. Den fordelen burde vel SNL klare å utnytte på et eller annet vis?

  63. Lykke til. Det er mye å ta fått i.

    Noen hovedgrunner til at jeg bruker Wikipedia :
    * Ordet «wiki» eller «wikipedia» er ofte med i autofullfør
    * Med en w før søkeord rett i adressefeltet på Opera kommer man rett inn i søketreff i Wikipedia
    * Jeg vet at jeg kan klikke meg videre hvis jeg vet litt om hvilket tema.
    * Jeg kan få «utvidede» artikler på mange språk, og dermed bruke dette som ordbok. (Lurer jeg på hva et engelsk ord betyr, søker jeg det opp på engelsk wiki og klikker på norsk-knappen.

    Hva kan NNL være bedre enn Wiki på?
    * Lyd og video. Musikkeksempler (30sek) og lenker videre til wimp og Spotify . Videoklipp fra norsk filmhistorie.
    * Jan Eggums norske popleksikon
    * Kobling eller integrasjon med norske ordbøker
    * Likeledes etymologiske ordbøker
    * Videoillustrasjoner (a la howstuffworks )
    *

    Noen andre tips
    Kutte ut kvalitetsstempelordningen
    Koble mot nordiske wiki-konkurrenter.
    Apps for Android og Apple

  64. Jeg slo opp på «mote» en gang, siden jeg er designer og interessert i mote som samfunnsfenomen, og måtte fastslå at det var nok Nemi som hadde forfattet artikkelen, selv om det sto et annet navn under. Å si at «En mote oppstår når en gruppe mennesker lar seg lede til å følge bestemte forbilder. Ved dette tilfredsstilles kravet til sosial tilpassing, og man slipper å ta egne standpunkter» blir ganske farget og faglig uinteressant. Så jeg ga opp.

  65. Når eg gikk på norsk skole brukte eg både wikipedia og snl for å forstå stoff, men reffererte bare til snl for det liker lærere bedre. Nå går eg på britisk skole og da er wikipedia lettest for det er så lett å bytte mellom norsk og engelsk og mye mer utdypende artikkler og gode linker. Siden eg må gjenn gi ting på engelsk hjelper det lite med norske artikkler. Lærerne her har heller ikke noe imot wikipedia.

  66. Jeg tilhører fåtallet som har brukt SNL en del. MEN det er ikke fordi jeg har syntes de har vært fantastiske. Tvert i mot er det fordi jeg er mer skeptisk til Wikipedia enn mengden. Jeg leser så utrolig mye dårlig språk på Wikipedia, og har funnet faktafeil i ni av ti artikler om smale ting jeg vet noe om — det er for mye til at jeg orker å rette opp alt sammen.

    Så om lenker mellom artikler, innhold og kvalitet kommer på plass er jeg mer enn klar for et nytt nettleksikon!

  67. Hei! Håper du jobber for fast lønn og ikke for resultater. Jeg har ingen tro på NNL overhodet, men jeg skal gi dere mine beste råd uansett. Og ja, jeg HAR lest alle kommentarene så langt. Likevel er det noe som blir gjentatt her, dog med mine ord.

    1. Kilder. Kilder er essensielt. Jeg blir grisegærn når jeg leser lærere og mastergradstudenter lengre opp her «dobbeltsjekker» opplysninger fra Wikipedia mot SNL. Jaha, hva er det godt for? Intet leksikon er primærkilde. Finnes ikke primærkilde, så sjekk så nært som mulig. Et leksikon gjengir alltid allerede oppdaget kunnskap og bør dermed henvise til kilder nærmest mulig primærkilden. Ellers er det ubrukelig.

    2. Kvalitetssikring. Stempelet «Kvalitetssikret» må vekk. Jeg har funnet feil i artikler merket «Kvalitetssikret» innenfor fagfelt jeg ikke overhodet har greie på ved hjelp av google og bedre kilder. Kvalitetssikret-stempelet er en falsk trygghet som er ren og skjær destruktiv. «Denne artikkelen kan inneholde feil og mangler» er langt bedre. Aldri forled leseren til å tro på det som står uten videre.

    3. Lisensiering. Opphavsrettighetsbeskyttelse av kunnskap er trist og patetisk. Allkunnes forsøk tidligere i år er et skrekkeksempel på misbruk av åndsverksloven. Formålet med ethvert oppslagsverk bør være å spre kunnskap, og derfor lisensiere alt helt fritt. Alt annet vil være for dårlig.

    Utdyping av disse temaene finner du på min blogg. Sjekk også gjerne debattfeltene. Jeg tillater meg å skrive lenkene her:
    Wikipedia vs Store Norske Leksikon – http://hitthebutton.org/?p=368
    Åndsverksbeskyttelse på fakta? – http://hitthebutton.org/?p=590
    Wikipedia er i sin natur ikke troverdig – http://hitthebutton.org/?p=608

    Kos dere med all verdens fakta og frigi den :)

  68. Så gøy, gratulere med ny jobb! Trodde SNL var lagt død jeg, så dette var godt nytt :)

    Som så mange andre allerede har påpekt, tror jeg at «Wikipedia» er omtrent det samme som å «Google». Man bruker det når man lurer på småting, enten fordi venner, foreleser eller media har nevnt det, også vil man vite hva det er. Da er Wikiepedia den raskeste veien til en kort og grei innføring, fordi man ikke stiller de store kildekravene og det kommer nesten alltid øverst på google-søk. Til skoleoppgaver har jeg ofte brukt Wikipedia til å få oversikt over temaet jeg skal skrive om. Man kan klikke fort og greit rundt, og danne seg et bilde, og kanskje få en idé om vinkling på oppgave osv. I tillegg til å få oversikt over de store linjene, kan man også fordype seg i mer detaljer ved saken. MEN jeg bruker selvfølgelig ikke Wiki som kilde i oppgaven min, men prøver å finne de samme poengene / andre poenger på sider med større kildekontroll. Jeg har blant annet brukt Caplex i forbindelse med definisjoner i en del akademiske oppgaver, blant annet fordi jeg visste om det leksikonet, men også fordi det i enkelte tilfeller kommer ganske høyt opp på Google. Det er så mange som bidrar på Wikipedia, så derfor står det nesten alltid skrevet noe om «alt» – fra historiske ting til «ting i tiden» som TV-serier eller aktuelle nyhetssaker. Akkurat det siste er kanskje noe SNL kan gjøre seg store på? I dagens media er det ikke alltid så lett å finne «sakens kjerne» hvis du ikke har fulgt med fra dag én, da de gjerne slår opp «siste nytt» i fete bokstaver, uten å innvie deg (som kanskje har vært på hytta i gokk i to dager) om hva som har skjedd. Jeg vet ikke, det var i hvert fall en tanke :) Jeg tror, som en allerede har nevnt, at folk fremdeles vil bruke Google / Wikipedia når de lurer på «småting», og at det derfor er på kvalitetsikringsbiten og med informasjon til mer akademiske oppgaver SNL kan selge seg inn. Lykke til :)

  69. Jeg har visst om SNL ett eller annet sted i bakhodet, men aldri sett på det. Nå har jeg det, og jeg må beklageligvis meddele at inntrykket rett og slett er grusomt.

    La oss begynne med det overfladiske: layouten er forferdelig. Tekststørrelsen er for liten og overskriftene skiller seg ikke tilstrekkelig ut fra teksten. Siden fremstår rett og slett som en uinnbydende grå vegg. Innholdsfortegnelsen er gjemt bort i venstre marg; det gikk lang tid før jeg oppdaget at den faktisk fantes. Lengre artikler er delt opp så man må klikke videre for å se resten, om man i det hele tatt oppfatter at det står «les mer» nederst.

    En liten detalj: innslagsordet bør være først i sidetittelen, dvs. «Artikkelnavn – Store norske leksikon» i stedet for «Store norske leksikon – Artikkelnavn», slik at man lettere kan orientere seg når man har flere artikler åpne i hver sin fane i nettleseren, siden nettleseren bare viser de første 20 – 30 tegnene i tittelen.

    Teksten er kjemisk tomt for krysslenker. Det kan ikke unnskyldes med manglende kjennskap til mediet eller «papir på nett», siden papirleksika faktisk har krysslenker mellom artikler, ved at begreper, navn o.l. som brukes i en artikkel og som er definert eller beskrevet i en annen er merket med en stjerne eller bokstavene qv.

    Et eksempel på utvikling i riktig retning er artikkelen om Sopwith Triplane, som jeg slo opp fordi den står blant «3 siste godkjente». Artikkelen har lenker, men langt fra nok: allerede i første setning burde «britisk», «jagerfly» og «første verdenskrig» lenke til hver sin artikkel.

    Det finnes ingen kildehenvisninger. På den ene siden kritiserer man Wikipedia fordi «hvem som helst kan skrive hva som helst», og på den andre siden siterer man harmdirrende akademikere som raser over at tekst de har lagt inn på Wikipedia er blitt fjernet av legfolk på grunn av manglende kildehenvisninger. De har totalt misforstått. Det er revnende likegyldig hvem du er og hvor mye eller hvor lite du kan om et emne, det som teller er om du kan vise til pålitelige kilder som bekrefter det du skriver.

    De samme akademikerne ville uten å blunke ha strøket en student som leverte inn et essay uten kilde- og litteraturhenvisninger, og ville aldri selv ha forsøkt å få publisert en slik artikkel i en akademisk publikasjon, men Wikipedia skal altså værsågod ta dem på deres ord? Og Store norske mener tydeligvis at bare du har en eller annen tittel og litt tid å slå ihjel, og en selvoppnevnt fagansvarlig med mer eller mindre samme tittel og litt mer tid å slå i hjel synes det du skriver ser greit ut, så kan du få legge ut i det vide og brede om ett eller annet emne uten å vise til en eneste kilde, og leserne skal bare da deg på ditt ord?

    Siden noen nevnte alternativbehandling vil jeg bruke artikkelen om akupunktur som eksempel. Forfatteren tituleres som «lege, forfatter» uten nærmere detaljer, så leseren har intet grunnlag for å vurdere hans kvalifikasjoner eller etterrettelighet. Et kjapt google-søk viser dog at han er homøopat og akupunktør. Det overrasker meg ikke når jeg leser artikkelen, som er totalt ensidig og oppgir en lærebok i akupunktur som eneste litteraturhenvisning. Et lite utvalg grove faktafeil i artikkelen: 1) det er grundig bevist at akupunktur ikke har noen smertelindrende effekt utover placeboeffekten. 2) migrene kan ikke sidestilles med hodepine og muskel- og leddsmerter; det ville tatt alt for lang tid å forklare hvorfor, men spør en ekte lege om emnet, eller slå opp i pubmed. 3) artikkelen fremsetter en del påstander som ikke bare er uriktige men sannsynligvis også lovstridige, som at akupunktur er effektiv behandling bl.a. hjerte- og karsykdommer og astma.

    Her er kjernen: hele konseptet til SNL bygger på en av de store klassiske tankefeilene, næremere bestemt autoritetsargumentet. Da er det ikke rart at det går galt.

    Et subsidiært problem er at vi nordmenn snakker altfor godt engelsk, og at norskspråklige oppslagsverk aldri kan bli store nok til å konkurrere mot engelskspråklige på annet enn særnorske emner – og selv der er ofte den engelskspråklige utgaven av Wikipedia mer utfyllende og etterrettelig enn den norskspråklige.

    Sagt i parentes ville jeg for min del aldri gitt av min tid (betalt eller ei) til en organisasjon som presterer å tildele en ytringsfrihetspris til en person hvis argumentasjonsteknikk i stor grad baserer seg på å forsøke å nekte sine meningsmotstandere å ytre seg, og som skriver svart på hvitt at ytringsfrihet skal være forbeholdt kristne.

    • En ting til som jeg snublet over, men glemte å nevne: det er ikke greit at for eksempel artikkelen «avslag» består er to linjer om bruken av ordet i et veldig snevert fagfelt, eller at artikkelen «AMS» er en (forsåvidt helt grei) artikkel om et annet begrep i samme snevre fagfelt. Når jeg leser «AMS» er det noe dypt inne i min alvorlig miljøskadede reptilhjerne som roper «American Mathematical Society», subsidiært «Auto Motor und Sport». Saturday Night Live, eh, unnskyld, jeg mener selvfølgelig Store norske leksikon, trenger noe som tilsvarer Wikipedias «disambiguation», og i mellomtiden bør artiklene døpes om til f.eks. «avslag (vannkraft)» og «AMS (kraftdistribusjon)».

    • [repostet siden originalen av en eller annen grunn aldri dukket opp]

      En ting til som jeg snublet over, men glemte å nevne: det er ikke greit at for eksempel artikkelen «avslag» består er to linjer om bruken av ordet i et veldig snevert fagfelt, eller at artikkelen «AMS» er en (forsåvidt helt grei) artikkel om et annet begrep i samme snevre fagfelt. Når jeg leser «AMS» er det noe dypt inne i min alvorlig miljøskadede reptilhjerne som roper «American Mathematical Society», subsidiært «Auto Motor und Sport». Saturday Night Live, eh, unnskyld, jeg mener selvfølgelig Store norske leksikon, trenger noe som tilsvarer Wikipedias «disambiguation», og i mellomtiden bør artiklene døpes om til f.eks. «avslag (vannkraft)» og «AMS (kraftdistribusjon)».

  70. Hei! Jeg slutter meg til mye av det som står over, spesielt det om krysslenking og lenking ut – og i tillegg en ting som jeg ikke har sett noen andre har nevnt, som er at wikipedia gjør det geniale å linke oppslag på forskjellige språk mot hverandre. Jeg driver en del med oversetting, og dette er rett og slett uvurdelig hjelp. Lurer jeg på hva f.eks «parsnips» er for noe kan jeg bare slå opp på engelsk wikipedia, og i venstre marg kan jeg velge å se oppslaget på norsk – vips, parsnips er pastinakkrøtter. Gull verdt, og jeg kan love deg at jeg får treff der på ting som slett ikke står i Stor Engelsk Ordbok.

    Jeg har kun brukt SNL i oppgaveskrivingssammenhenger, og selv da opplever jeg SNL som betydelig mye tyngre å forstå samtidig som artiklene er mindre omfattende – antagelig et kunststykke i seg selv. Det de skal ha pluss for er at en del av artiklene, i hvert fall innen litteratur, har forsøk på analyse av verkene, og det tror jeg ikke jeg har sett i Wikipedia. Jeg ser dette som en styrke som bør utvikles videre, det er jo åpenbart fra kommentarene over at når SNL blir brukt er det i skoleverk og akademia. Samtidig synes jeg autoriteten til leksikonet svekkes kraftig av at det er så få kildehenvisninger.

    Ellers bruker jeg Wikipedia mest når jeg skal slå opp populærkulturelle ting – her har SNL rett og slett ingen ting å stille opp med, og jeg er heller ikke helt overbevist om at de SKAL være gode på slikt som amerikanske tv-serier og utgivelseshistorikken til Dr. Horrible´s Sing-along-blog. Men et skikkelig oppslag om Blindpassasjer hadde gjort seg. Omtaler av verk snarere enn personer er vel et av de områdene der jeg tror SNL har potensiale til å bli noe virkelig nyttig.

    Artikkelen om Jon Bing er forøvrig et annet eksempel på ting folk har nevnt før – det er finfint at man linker videre til Biografisk leksikon, men artikkelen derfra er jo så utdatert at det er helt flaut (selv om det var veldig hyggelig å se at den var skrevet av Tron Øgrim er den fra 1998, og er da i praksis nesten ubrukelig). Hvis dette skal være en styrke MÅ man kvalitetskontrollere det man linker videre til, man kan ikke regne med at en tretten år gammel artikkel om nålevende mennesker på noen måte er relevant.

  71. Store Norske Leksikon har betydd mye for meg opp gjennom årene, også nettversjonen. Kan veldig godt huske hvor mye lettere 3.klasse på VGS ble for meg, når jeg enkelt kunne bruke snl.no. Da helst til å søke opp de eventuelle emneordene læreren brukte den dagen. Også til oppgave skriving ble SNL hyppig brukt.

    Det hele startet med at jeg, som så veldig mange andre, brukte Wikipedia som et slags oppslagsverk. Etter en stund hadde jeg funnet stadige feil, og begynte å se etter andre steder. Endte fort opp med SNL, og jeg likte det. SNL var enkelt, oversiktelig og søkbart. Selvsagt er det mye som kan endres på, men jeg har virkelig troen på SNL. Det har jeg alltid hatt.

    Tips til endringer:
    1. Mye mer lenkebruk, også til andre SNL-artikler.
    2. Et bilde sier mer enn tusen ord; illustrasjoner og videoer hadde vært fint.
    3. Enklere å kommentere. Merk: Ikke endring av artikkel som menes!
    4. Større skrift – er vanskelig å tilegne seg informasjon med liten skrift
    5. Mer fristende design, uten at det mister objektiviteten.

  72. hei, morsomt og gratulerer!
    Leksikon i bokform blir udatert og inneholder for lite informasjon….
    Leksikon på nettet er ikke synlig i søkemotorene – ihvertfall ikke på google….
    Skal jeg finne opplysninger går jeg rett på google og søker, og da kommer aldri leksikon-sider opp – kun wikipedia og andre som har skrevet om temaet jeg er ute etter

  73. nå er mye nevnt over. lenker, til tider latterlig dårlige artikler (alt. medisin-folkene ville aldri få herjer sånn på wikipedia), etc.

    mitt største problem er Dette: akademisk og paternalsk arroganse.

    SNL sier: «stol på oss, vi er fagfolk», men samtidig gis vi ikke mulighet til å se dem etter i sømmene. Mange fagområder tolkes KUN antropologisk eller historisk eller i lys av et annet fag enn seg selv (se artikkelen om mote nevnt over). Hele fagområder reduseres til noe man observerer utenfra.

    Og på toppen av det hele serveres artiklene i et språk tilpasset en tid da folk leste dårligere.

    SNL føler jeg at snakker ned til meg. Som om jeg trengte ting forklart sakte og tydelig.

    Jeg ga nettopp min lillesøster på 14 hjelp til religionsleksene, Da hun ikke ville bruke wikipedia. ga henne mine bøker fra universitetet. På engelsk. SNL har ikke lengre noen folkeopplysningsfunksjon!

  74. Det er ikke bare snakk om objektivitet. Det er endel områder som jeg kan godt, hvor folk ikke er klar over at stoffet er så vanskelig at eksperter må skrive det (så kan de heller få hjelp med å gjøre det forståelig). Wikipedia er god der, fordi Wikipedias artikler om de emnene er skrevet av fagfolk.

    Den viktigste grunnen til at jeg er skeptisk til SNL er rett og slett at jeg stadig får bekreftet at redaktørene har undervurdert faget.

  75. Jeg tror, i likhet med mange andre i kommentarfeltet her, at det blir nærmest umulig å konkurrere med Wikipedia. Skal de ha noen som helst sjanse, tror jeg kun det kan bli innen særnorske temaer. Eksempler: Skal jeg lese om slaget ved Kursk, velger jeg Wikipedia. Men skal jeg lese om kampene på Midtskogen, kan kanskje NNL være et alternativ (begge deler før jeg fortsetter inn i lenkene, selvsagt). Tilsvarende velger jeg nok Wikipedia dersom jeg vil lære om haier generelt. Men vil jeg vite hvilke haier som finnes i våre farvann, hvor de finnes og hvor vanlige de er, kan kanskje NNL være et alternativ.

    Jeg tror et norsk leksikon må være nettopp det – norsk. Nordmenn er for flinke i engelsk til at det gir mening med halvgode artikler på norsk om emner det finnes glimrende artikler om på engelsk. Det finnes mange temaer som blir for «særnorske» for engelskspråklige medier, og jeg tror NNL bør satse på slike saker.

  76. Temmelig mye var galt med Store norske på nett. Her er noe:

    1.
    Feilslått søkemotoroptimalisering (SEO). Det er nærmest ubegripelig at et tekstkorpus som Store norske ikke ligger høyere i Google. Her har det åpenbart vært satset veldig feil.

    2.
    Elendig intern- og eksternlenking.

    3.
    Feilberegnet tidsperspektiv. Når man er avhengig av SEO, må man ha et mye lengre perspektiv enn det SNL hadde. Wikipedia har brukt mange år på å få alle sine førsteplasser.

    4.
    De glorete og bråkete bannerannonsene (som nå er borte) skapte et helt for jævlig useriøst inntrykk. Et slik nettsted må visuelt utstråle autoritet. Reklamen på SNL.no utstrålte salg, penger, klikk, støy – ikke kunnskap og autoritet. Annonsene var heller ikke tilpasset innholdet. Hva har Jo Nesbø med tsunami å gjøre? Hva har BIs masterstudier med artikkelen om penis å gjøre?

    5.
    Jeg falt av allerede i utgangspunktet: SNL.no gjorde en stor feil da de merket artikler med «Kvalitetssikret» og forsøkte å skape et bilde av Wikipedia som useriøs, mens SNL var skrevet av «fagpersoner». Dette stempelet er ikke i tråd med brukernes opplevelse av kvalitet. Man kan ikke lenger regne med respekt bare fordi man er lektor ved en norsk høyskole eller at man har tatt en artikkel fra papir-SNL og overført den til nett.

    6.
    Svært mangelfulle kildehenvisninger. Det skulle liksom være nok at artikkelen var «kvalitetssikret» av en fagperson. Men det er det ikke. Affiliate-lenker (som f.eks. Amazon) til kilder kunne forresten ha gitt inntekter til SNL og samtidig bli opplevd som svært relevante for brukerne.

    7.
    SNL appellerte til dugnadsånden. Hvem vil bli med på dugnad for noen som skal tjene penger på arbeidet du gjør gratis? Hvem vil bli med på dugnad med det kunstige skillet mellom «fagpersoner» og «brukere».

  77. En kjapp reaksjon på at flere her snakker om SEO: SEO er søkeverdenens spam, og moralsk forkastelig. Den korrekte måten å oppnå høy ranking på, og den eneste som fungerer i lengden uten å bruke store ressurser på å stadig finne nye smutthull i rankingalgoritmene til søkemotorene, er å fylle nettstedet med relevant, interessant og leservennlig materiale.

    • DES: Hvor har du det fra at «å fylle nettstedet med relevant, interessant og leservennlig materiale» ikke er en del av SEO? Korrekturavdelingen.no har drøssevis av førsteplasser uten å drive med «stadig finne nye smutthull i rankingalgoritmene til søkemotorene». Innhold og lenker er stikkord. Wikipedia har gjort dette; SNL gjorde det ikke.

      • Ser du virkelig ikke forskjellen mellom å lage et godt produkt og å bruke skitne triks for å lure forbrukere til å tro at et dårlig produkt er bra?

        Målgruppen for SNL er det norske folk, ikke Google. La SNL konsentrere seg om å lage et godt produkt for det norske folk, så følger Google etter. Det er klart at snøballeffekten man får av å ha en høy PageRank er verdifull, men man kan ikke lage snøballer uten snø, og for å dra analogien litt for langt så er SNL i dag en fonn av is og skare iblandet brun slaps og grus, med et tynt lag nysnø på toppen.

    • SEO handler like mye om å unngå teite feil. Wikipedia sitt standardskin er sterkt optimalisert for at det skal være lett å analysere. En del valg hos SNL gjør at det nettstedet ikke er helt optimalt for å si det forsiktig.

  78. Jeg tror ikke SNL eller noe annet leksikon kommer til å vinne over Wikipedia med det første. Britannica klarer det ikke, ikke noe Tysk leksikon klarer det, ikke noe Fransk leksikon. Ikke ett eneste leksikon verden over klarer konkurrere med et velutviklet Wikipedia på eget språk, og i alle fall ikke et Wikipedia hvor du kan skifte til engelsk og få informasjon om du ønsker det. Wikipedia har omtrent 97% markedsandel.

    Som nettoppslagsverk konkurrerer ikke SNL bare mot norsk Wikipedia, men også mot engelsk Wikipedia, og engelsk Britannica. (Britannica påstår jo ellers at de fortsatt tjener penger (se f.eks. dette intervjuet, hvor Britannica mener de fortsatt er best på sine 700 dybdeartikler), men det kommer blant annet av at de har nærmere 100% innkjøp fra biblioteker i hele vesten.

    Der SNL derimot kan kapre (små) markedsdeler er mot caplex og andre «sikre» kilder som studenter og andre tvinges til å bruke. Men eneste grunnen til at det markedet i det hele tatt finnes er at Caplex og SNL regnes som kilde i skolen, mens Wikipedia (som gang på gang er vist til å være i samme liga av troverdighet) ikke gjør det. Om det er verdt statens midler og din oppmerksomhet spørs vel på.

    Så jeg tror at om SNL skal få til noe som helst med pengene de får av staten nå så må de satse på noe annet enn det Wikipedia gjør, og heller lenke til Wikipedia når det trengs.

    Noen idéer:
    1. Enten prøve å være et bedre norsk leksikon enn Wikipedia
    – Wikipedia har en svak, dårlig, videosatsing. SNL kan være bedre.
    – Wikipedia har ingen foredrag (som flere har foreslått) eller andre muntlige måter å få inn informasjon på. SNL kan være bedre.
    – Wikipedia er fortsatt sett på som litt frynsete, spesialt på (relativt) små språk som norsk. SNL kan være bedre.
    – Wikipedia er enkelt å bruke og behagelig å lese. SNL må være bedre. (I dag er de ikke det)
    (I tillegg kommer masse punkter som folk har nevnt over: Lenker mellom artikler, lenker til eksterne kilder, ingen reklame (reklame == ikke troverdig), osv.)

    2. Eller prøve å gjøre noe helt annet og heller bygge opp under Wikipedia som et troverdig leksikon ved å bruke krefter på å forbedre det:
    – SNL kan være et samlested for sikker informasjon som også legges til Wikipedia (med kildehenvisning tilbake). En slags «Base of operations» for kunnskapsrike norske mennesker som vil spre informasjonen og legger det til på norsk wikipedia.
    – SNL kan kanskje være et lærested med pedagogisk lagt opp artikler om ulike temaer. Med videoer, osv. Wikipedias artikler er ofte litt vrient å forstå.
    – SNL kan være statens Wikipedia-arm, som er betalte kunnskapsmennesker som sørger for at norsk wikipedia holder en god standard og holder et arkiv over sist verifiserte Wikipedia-artikler. (Wikipedia har jo lagret alle versjoner bakover, så det skulle ikke være så vrient). Du kunne ha en SNL-frame du kan bruke på Wikipedia for å få vite om informasjonen du nå leser finnes i en verifisert tidligere form som du kan lese ved siden av.

    (Det siste tror jeg at jeg til og med kunne være med på å betale skattepenger for).

    • Jeg er enig i det du sier om å prøve å bli bedre enn Wikipedia på norsk, selv om jeg som bidrar på Wikipedia helst ser at NNL ikke klarer det. :)

      Når det gjelder det å gjøre noe helt annet, så får jeg assosiasjoner til Googles vanlige søkemotor kontra Google Scholar. Jeg hadde ikke tenkt på noe sånt, men jeg liker tanken. Men jeg tror kanskje det ikke er så sannsynlig at NNL vil gå i den retningen.

      • Jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvorfor staten skal finansiere et kommersiellt og properitært alternativ til et (nogenlunde) demokratisk kontrollert, fritt leksikon skrevet av engasjerte norske innbyggere når det siste først har utkonkurrert det første.

        Så grunnen til at jeg liker litt alternative løsninger er ikke bare fordi jeg ikke tror SNL kan vinne over Wikipedia (det kan hende de vil klare det gitt nok ressurser og tid), men fordi jeg tror norske skattepenger er bedre invistert i å forbedre og bygge opp under Wikipedia enn ved å undergrave det med å lage et «ekte» leksikon på siden av.

  79. Gratulerer med både ny blogg og jobb! :D

    Jeg har ikke orket å lese alle kommentarene så mulig dette er sagt allerede, men hovedgrunnen til at jeg ikke har brukt leksikonet til Store norske, er rett og slett at jeg ikke har kjennskap til det. Når jeg søker på noe havner Wikipedia høyt på lista og dermed velger jeg gjerne det som mitt sted å hente informasjon fra.

  80. At SNL rangerer lavt på Google er et symptom, ingen årsak. Det er ikke noe lurt å starte i den enden om Norsk nettleksikon skal bli bedre. Det er innhold, form og forholdet mellom brukere og bidragsytere som bør være fokus.

    Å sammenligne seg med Wikipedia hele tide er kanskje ikke så lurt det heller. For min egen del er Wikipedia bortimot uslåelige på ett punkt: språk. Jeg bruker flere språk både i arbeid og på fritiden, og Wikipedia gir meg muligheten til å slå opp emneord på ett språk og lese artikler om emnet på flere andre språk i tillegg.

    Det vi ikke trenger er enda et Wikipedia. Dermed bør Norsk nettleksikon finne ut hva det kan være som ikke Wikipedia er, og om tilstrekkelig mange brukere er interessert i og verdsetter disse egenskapene.

  81. Jeg er muligens sent ute med kommentar, men det får så være.
    Wikipedia er det jeg så og si alltid slår opp på for å finne info jeg trenger. De har oversikt over serier på tv, de har musikkartikler, de har bilder, de har lenker videre. Og finner jeg ikke det jeg trenger på norsk Wikipedia så sjekker jeg det på andre språk for å se om det der ligger noe mer info jeg kan bruke.
    Det som er fint med Wikipedia for min del er at artiklene er skrevet av «vanlige folk», det vil si at det som står der gjerne er lettlest og spennende, ikke bare fagord og faguttrykk som ramses opp. (Nå er nok dette noe flere vil mene er tull, men for mange ER faktisk slikt viktig. At det som leses er spennende, ikke gjespende kjedelig, selv om det skal være faktaopplysninger.)
    Wikipedia er så levende, det oppdateres kjapt som bare det og jeg frykter derfor ikke at det jeg finner der er utdatert, noe jeg kan tenke om leksikonstoff hvis det er ting av nyere dato jeg er på utkikk etter.
    Også… Visste jeg ikke at SNL var på nett engang….

  82. Man kan ikke slå wikipedia på det de er best på. Og det er mye. Amerikansk populærkultur, vitenskap, historie, nye hendelser osv. Der er «forfattergruppen» så stor, kunnskapsrik, og billig i drift, at man kan aldri konkurrere med dette, spesielt ikke ettersom Store Norske (SNL klarer jeg vanskelig lese som noe annet enn Saturday night live) må betale sine forfattere..

    Der Store Norske må «slå» wikipedia, er der wikipedia er dårlig. Det norske wikipedia er tynt og mangelfullt. Eneste gangene jeg bruker det i stedet for det engelske er når jeg skal ha info om norske forhold – norske filmer, artister osv, eller «verdenssaker» sett i norsk perspektiv. Men også her er det ofte lite å hente på det norske wikipediaet. Kanskje det er her Store Norske kan finne sin nisje?

  83. Hei,
    Jeg har ikke fått lest gjennom alle kommentarene over, men jeg er på jobb og kan ikke bruke mer tid. Gratulerer med ny jobb! Gleder meg til å lese mer om utviklingen.

    Med fare for at noe lignende allerede er sagt: Jeg tror SNL får en mye mer tydelig utfordring når det gjelder målgruppe på nett. Før har de bare kunnet smelle en rekke artikler inn i en bok, og selge denne vel vitende om at de har en unik markedsposisjon som ikke er veldig truet.

    Et leksikon skal selvfølgelig være tilgjengelig for alle. Samtidig er det få som bruker oppslagsverk i akademisk sammenheng (annet enn for å slå opp nå). Der det derimot blir brukt er blant skoleelever. Jeg er leksehjelp for noen minoritetsspråklige ungdommer som kom til Norge for et par år siden. Når de jobber med oppgaver ber jeg dem alltid om å slå opp i SNL. Dessverre må vi ofte kapitulere og gå til wikipedia der selv de engelske artiklene er mer lettforståelige og brukelige. Selv for ungdom som har norsk som morsmål tror jeg (mange av) SNLs artikler blir mer komplisert enn de trenger å være.

    Det finnes sikkert bedre eksempler, men ekspresjonisme er ungdomsskolepensum: http://snl.no/ekspresjonisme mot denne: http://no.wikipedia.org/wiki/Ekspresjonisme

    Egentlig kan man jo se internett som en gave til SNL? Her har man i årevis snakket litt over hodet på brukerne, men nå får man kanskje endelig den tilbakemeldingen som er nødvendig. Og bare så det er sagt – jeg snakker ikke her om å senke den akademiske standarden (type smilefjes i teksten), men heller om å være språk- og målgruppebevisst.

  84. I løpet av et hektisk døgn ser vi styrken i crowdsourcing:

    Kunnskap og innovasjon sitter spredt – ikke i hodene til noen få «eksperter». Dette er etter min mening et viktig suksessfaktor til Wikipedia. I tillegg erfarer vi at gruppejustisen blant Wikipedianerne har blitt så sterk at kvalitetssikringen oppnår en høyere grad enn hva tilfellet er i fx SNL og andre nettleksika.

    Det står så mye bra i kommentarene over at det ikke er noen hensikt i å gjenta dette, men én ting vil jeg si (med fare for at det også står kommentert lenger oppe):

    Skulle Store Norske Leksikon finne en nisje måtte det være å satse på akkurat dette norske. Siden vi er et lite land, språklig og kulturelt, er Wikipedia noe tynnere her enn ellers. Dette kan kanskje SNL utnytte til sin fordel: Artikler skrevet ut fra et norsk ståsted, med (sær)norske emner og spissfindigheter.

    Gratulerer med ny jobb, forresten – og lykke til!

  85. Jo mer jeg tenker på det, jo mer frykter jeg at det beste som kommer uta v dette er at du får betalt.

    Wikipedia kan ikke stoles på nei. Det kan imidlertid i større grad kildene de bruker. Dersom man siterer wikipedia direkte når man gjør research, så bruker man wikipedia feil. Dersom man følge lenkene kommer man imidlertid ofte til en primærkilde som er vel så mye til å stole på som SNL.

    Med kildereferansene blir wikipedia strengt tatt mer etterrettelig, ved at du kan se hvor de tar informasjonen fra, istedet for kilden «redaksjonen».

    Om de skal gjølre noe må de lenke mer, lenke alt. Vise hvem som skriver. Gjøre det åpent og enkelt å tilpasse for utviklere av programmer og andre sider. Skape langt mer utgreiende artikler. Og mye mye mer.

    Jeg har strengt tatt ikke trua.

    Med den modellen det har vil det kreve enorme økonomiske bidrag for å løftes opp på et OK nivå. Disse pengene er bedre å bruke å gjøre f.eks SSB-data mer tilgjengelig, bidra til en solid tilgjengelig norsk ordbok, og utbedre og utvide tilgjengelig norsk literatur på nettet gjennom nasjonalbiblioteket.

    Vi trenger ikke lengre noen til å fortelle oss hva informasjonen sier oss, vi trenger noen til å vise oss hvor den er slik at vi kan finne den selv.

  86. SNL forteller meg at Norge har 4 873 000 innbygere (2010) fordi «Redaksjonen» sier det.

    Wikipedia forteller meg at Norge har ca 4 680 000 (2008) fordi CIA world fact book, og SSB sier det.

    Jeg ikke noen i 2011 har så stor respekt for redaksjonen for et leksikon at de blindt stoler på dem heller enn på data direkte fra CIA og SSB.

    • CIA factbook har sine befolkningstall fra Statistisk Sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå har igjen sine tall fra Folkeregisteret som er en del av Skattedirektoratet.

      Lenking på nett muliggjør å følge denne opplysningen bakover til kilde og dato denne opplysningen stemte (folketall endrer seg hele tiden). Hvis nettsteder hadde fulgt Wikipedias prinsipp om å lenke til primærkilde, ville mye av forvirringen om hva som er riktig befolkningstall forsvunnet, siden alle lenker kunne ført til Folkeregisteret.

  87. Jeg må også selvsagt gratulere! :)

    Jeg har ikke lest alle kommentarene her, men vil påpeke at for meg er det ekstremt viktig at Wikipedia er en non-profit med målet om å spre all verdens kunnskap til alle mennesker på jorda som eneste grunn til å eksistere. Og som en del av dette at de bruker frie lisenser for å skape Fri kunnskap som de altså sier helt eksplisitt at hvem som helst kan bruke til hva som helst, og at hvem som helst kan ta alt sammen og starte sitt eget leksikon om de føler at Wikipedia begynner å gå i feil retning (enten det er sensur eller hva som helst).

    Det er ekstremt viktig i seg selv, men også viktig for at jeg skal bidra. Hvorfor skulle jeg bidra til en bedrifts produkt gratis (du har jo selv skrevet om det med å jobbe gratis, så vidt jeg husker)? Når jeg fikser på ting på Wikipedia så vet jeg at jeg bidrar til noe vi alle eier felles. Jeg bidrar rett og slett til verden og samfunnet generelt. Dugnad for en bedre verden rett og slett. Det er felles eiendom, det tilhører meg like mye som det tilhører deg og Wikimedia Foundation og alle andre. Da føler man også mer ansvar for å holde det ryddig og ordentlig, akkurat som at man tar bedre vare på noe man eier enn noe man leier.

    • Aller helst skulle jeg sett at dere gjorde som Norsk Arkitekturportal, som i utgangspunktet skulle være et eget leksikon/kunnskapsbase for arkitektur:

      «Norsk Arkitekturportal har lagt inn hele sin leksikalske base inn i Wikipedia i stede for sitt eget nettsted. Hvorfor? ganske enkelt fordi det gir langt mer opperksomhet her, enn på eget nettsted.»

      Oslo beta

  88. Jeg er en av redaktørene i Store Norske leksikon – papirutgaven som ble lansert på nett i 2009. Noe av grunnen til at dette ikke gikk så bra, var at tekstene ikke var godt nok forberedt på nettpublisering. Det store arbeidet med lenking av artikler mv. var ikke fullført ved lanseringen. Siden er dette også bare sporadisk fulgt opp. Enkelte steder er lenkingen kommet langt – andre steder er den mangelfull. Det er derfor ikke helt rettferdig å kritisere snl.no for å ha for lite lenker – dette er et arbeid som ikke er kommet ordentlig i gang.

    Likevel har snl.no vært hyppig brukt, og antallet brukere har holdt seg høyt. Det skulle derfor være gode muligheter for å få dette nettstedet til å fungere dersom det kommer ressurser som tilpasser innholdet (som er bra) til folks forventninger om brukervennlighet og et annet grensesnitt. Før lanseringen ble det satt i gang en kvalitetssikring av artikler opp mot kompetansekravene i skolen for å tilpasse snl.no til bruk i undervisningen. Dette er også noe å satse på framover.

    Veldig spennende med en slik blogg, og imponerende at så mange deltar!

    • Et problem som SNL skapte for seg selv da det ble gratis, var at de ga inntrykk av å være noe annet enn det det faktisk var. SNL ble markedsført som et aktuelt, fullverdig nettleksikon, men kunne ikke leve opp til forventningene de prøvde å skape. De snakket om kvalitetssikrede artikler, men ble stumme da det ble påpekt at kvalitetssikringen ikke holdt mål. Påpekning av andre feil og mangler ble møtt med Den Store Stillheten, sur kritikk av Wikipedia (!) eller en slags robotaktig gjentagelse av hvor fantastisk SNL var.

      «Kvalitetssikret!» «Norsk!» «Kultur!» En mengde fine ord som ble meningsløse når folk ikke fant det de søkte etter, eller fant utdatert eller feilaktig informasjon. SNL framsto som dårlig kommers, ikke et godt og brukbart leksikon. De store ordene skygget for de artiklene i SNL som faktisk var og er bra (og det er nok ganske mange av dem).

      Jeg har savnet ærlighet og ydmykhet hos SNL. Om de hadde sagt at alt ikke var perfekt, men at det ble jobbet med saken, så ville folk gitt dem mer tid. Hadde de innrømt at det fantes feil, at saker og ting trengte å utvikles, så ville mange forstått det. Hadde de søkt råd og hjelp i stedet for å avvise at andre enn akkurat de kunne ha peiling (på både fakta og presentasjon), så kunne de ha oppnådd godvilje. I stedet tok de en overlegen tone og klarte å støte både lesere og mulige bidragsytere fra seg.

      Derfor opplever jeg holdningen til Ida her som veldig positiv og konstruktiv. Jeg håper de andre som skal jobbe med NNL også vil ha en positiv tone og heller søke mot samarbeid og positiv utvikling, enn å gjenta gamle stasord i det uendelige og rakke ned på andre.

      (Når det er sagt, så er det altså ikke meningen å rakke ned på SNL. Men når man går ut i 100, slik SNL gjorde, så blir fallhøyden ganske stor.)

  89. Gratulerer med ny jobb og ny blogg!

    Her er litt om mine mer eller mindre sære tanker og ønsker, samt noen tips som jeg er ganske sikker på at dere burde satse på:

    * Droppe forkortelsene. Det trenges vel ikke så mye arbeid for å f.eks. erstatte alle steder det står «fys.» med «fysikk».
    * Artiklene på SNL burde være mer behagelige å lese.
    * Jeg kom bort i «dele-boksen», og det var litt plagsomt. Tror ikke jeg kommer til å dele SNL-artikler på facebook med det første, men hvis den skal beholdes kunne den jo bli flyttet til et sted hvor man ikke «kolliderer» med den på vei til andre tabs eller på vei til å minimere nettleseren e.l.
    * Selv liker jeg å bruke det engelske Wikipedia for det meste, så med mindre dere gjør noe helt nytt kommer jeg nok kun til å vurdere SNL for spesielt norske ting.
    * Jeg kunne ønsket meg flere bilder, og det er jo nok av CC-bilder for mange av de viktigste temaene som det er lett å finne på nett.
    * Norske Wikipedia er fantastisk på mange områder. Det beste hadde vært om dere fikk en avtale med Wikipedia om å kunne kjøpe alt innholdet, for å deretter kunne basere dere på både det norske wikipedia og nåværende SNL når dere oppdaterte artiklene. Wikipedia kunne fått penger, wikipedia-forfatterne kunne fått æren av å ha bidratt til både wikipedia og SNL, og leserne kunne fått et bedre tilbud. Vinn-vinn-vinn. Jeg ser jo at dette er noe som alle parter neppe vil bli enige om, men det er jo verdt et forsøk ;)
    * Men dere kunne jo inkludert linker til wikipedia-artiklene om de samme temaene – BÅDE den engelske og den norske versjonen. Eller enda bedre: Vise et screenshot av wikipedia-artiklene om samme tema nederst. På den måten vil det være mulig for meg å sjekke både SNL og wikipedia uten å gjøre begge deler manuelt, og da er det jo mye større sjanse for at jeg i det hele tatt sjekker på SNL. Dessuten blir dere jo på en måte ikke konkurenter da, ihvertfall ikke først og fremst konkurenter, og jeg synes det er koseligere å bruke et leksikon som fungerer i symbiose med kvalitets-stoffet som allerede finnes på wikipedia.

    Men, som jeg ser at andre har nevnt (selv om jeg riktig nok ikke har orket å lese alt); det som virkelig mangler er en videosatsing. Hvis SNL kan få dekket dette tomrommet tror jeg det vil være veldig avgjørende. Og jeg tror det vil kunne la seg gjøre ganske effektivt. Jeg er i ferd med å starte opp et youtube-prosjekt selv, og selv om jeg ikke er noen ekspert enda tror jeg disse tipsene kan være nyttige:

    * Start med å skaffe dere en greenscreen. Det kan man bestille billig på nett, og man kan jo også lage selv. Pass på at den strekkes rett ut, slik at den ikke får krøller.
    * Skaff dere gode lys. Det finnes også billig på nett (f.eks. her: http://www.tubetape.net/servlet/StoreFront). Skaff dere tre lys til å belyse interviuobjektet med (jeg kommer tilbake til hvem interviuobjektene skal være), som utråler jevnt, hvitt lys. Et lys til å komme ovenifra/bakfra, slik at interviuobjektet får «skarpe kanter» og to til å lyse opp interviuobjektet (f.eks. i 45 graders vinkel i to retninger – det ene litt nærmere enn det andre). I tillegg til dette er det avgjørende at dere bruker to lys til for å lyse opp greenscreenen (disse kan godt være arbeidslamper, men de må lyses gjennom en spreder slik at lyset blir jevnt). Disse lysene skal ikke treffe interviuobjektet, og de bør treffe greenscreenen fra hver sin retning (gjerne 45 grader). Formålet er at bakgrunnen skal få en jevn og sterk grønnfarge.
    *Skaff dere et HD-kamera til noen tusenlapper, og still det inn slik at hele bakgrunnen fylles av greenscreenen, og slik at ingen av lysene kommer med. Les bruksannvisningen og still inn for å gjøre interviuobjektet skarpt og bakgrunnen skurrete, osv.
    * Skaff dere Adobe Creative Suite Masters Collection CS5, og et medlemskap på lynda.com (et sted der man får kurs i software-programmene som er inkludert i denne pakken). Sett av minst en person, gjerne to eller tre, til å lære seg Photoshop, After Effects, Illustrator og Premiere Pro. Eller kanskje det vil være lurere at noen lærer seg noen programmer hver. Når jeg tenker over det vil nok det være lettere og mer effektivt.
    * Dere har nå allerede greenscreen og software som lett og effektivt kan brukes for å kutte bakgrunnen fra forgrunnen (ultra-key i premiere pro). Så når dere har satt opp og lært dere utstyret, og lært dere software-programmene (det vil ikke ta lang tid), vil dere veldig effektivt kunne lage proffe og pene videoer. Nå må dere skaffe dere interviuobjekter.
    * Få folk som dere tror vil kunne egne seg, og som vet mye om relevante temaer, til å komme for å bli interviuet. Professorer, forskere, lærere, studenter, og folk som dere bare vet at har peiling. Sett av tid slik at de kan bli interviuet i sekvenser på noen timer om gangen. De som blir interviuet om mange temaer kan jo komme flere ganger.
    * Spør dem om hva ting er, og om å forklare dem. «Hvem var Colombus?», «hva er Newtons bevegelseslover?», «hva betyr alternativkostnad og hvor brukes det/hvorfor er det viktig?», «hva skjedde i 1814?», osv. De som blir interviuet kan jo godt få spørsmålene på forhånd, og kan jo godt skumme gjennom leksikon-artikkelene som allerede er skrevet om temaet før de svarer, men de trenger ikke bruke alt for lang tid på å forbrede hvert svar. Tilbudet skal være at man i tillegg til å få artikkelen, også skal kunne trykke på videoen hvor det blir forklart. Å trykke på denne videoen skal kunne være omtrent det samme som å spørre en ekspert om å forklare dette kort og greit til deg, slik at du forstår det. Det skal være alternativ til å lese gjennom en lang artikkel når man egentlig bare vil opparbeide seg en god men lite omfattende forståelser av hovedkonseptene. Når det er sagt går det jo ann å lage lengre videoer når ekspertene gir gode og lange svar, og gjerne tilby både en lang og en kort video.
    * Interviu flere eksperter om noen av de viktigste konseptene. Hvis dere har inn flere matematikere for eksempel; spør flere av dem om de viktigste spørsmålene.
    *Nå har dere råmatrialet, men redigeringen gjenstår jo. Noen av dere bør lære dere Premiere Pro og After Effects, og lære dere å redigere dette effektivt. Når dere lærer dere å gjøre dette fort vil det sikkert ikke ta så lang tid å gjøre om disse lange interviuene til godt regisserte videoer. Det blir mye automatikk i dette, så med gode systemer, samlebånds-effektivitet og smarte løsninger, burde det ikke måtte innvesteres mye energi per video. Som sagt; lær dere programmene på lynda.com (med mindre dere finner et enda bedre tilbud som jeg ikke er klar over).
    * Men dere trenger jo bare Premiere Pro til å ta vekk bakgrunnen og til å redigere videoene, og til å gjøre alt det som skal til for å få videoene til å se proffe ut. Jeg anbefaler likevel at dere også lærer dere After Effects, Photoshop og Illustrator. Grunnen til dette er at dere effektivt kan lære dere å gjøre en del ting som kan gjøre videoene mye kulere og mer stimulerende, og få dem til å se enda mer proffe og gjennomarbeidede ut, men likevel ikke bruke masse energi. For eksempel kan dere hver gang dere snakker om en historisk person (inkludert forskere såklart) finne et «public domain-bilde» av dem, og klippe det ut i Photoshop (det går fort når man har automatikk i det). Deretter kan dere importere det inn i After Effects (eller kanskje kan dette gjøres rett inn i Premiere Pro – jeg er ikke utlært selv enda), slik at de hopper opp når de blir snakket om (dette kan sikkert gjøres på en måte slik at det ikke blir teit). Og når det blir nødvendig kandere lage en rask illustrasjon i Illustrator, som også kan bli animert om dere ønsker det. Slitsomt første gang, men hvis en av dere lærer seg dette ordentelig kan det sikkert gjøres automatisert og effektivt. Når dere skal inkludere formeler og den slags må dere nok også bruke et ekstra-programm som Math Magic eller MathType. Dere kunne også lagd 3d-animasjoner ganske effektivt hvis dere lærte dere Blender (et freeware-programm), men det blir nok betydelig mer slitsomt, så det er ikke noe jeg anbefaler hvis det går ut over hvor hurtig dere kan lage videoer. Åpenbart er det ikke figur-animasjon jeg i så fall ville anbefalt, men animasjoner av fysiske systemer og den slags (hvor jeg tror mindre kreves fra den som lager animasjonene, men jeg har ikke startet med å lære meg Blender selv enda, så jeg vet ikke). Det finnes forøvrig et kurs for Blender på lynda.com i tilegg til adobe-programmene som jeg anbefaler som et «must». I tilegg anbefaler jeg blenderguru.com.
    * Legg ut videoene på Youtube, og embedd dem inn i leksikon-artikelene. På den måten kan dere styre trafikk inn til leksikonet fra Youtube, og dessuten vil dere helt sikkert kunne bli Youtube partners, og på den måten få inntekter fra videoene direkte. Men hovedargumentet for å legge ut på youtube (og gjerne andre video-sider for den saks skyld) er moralsk; det blir dumt å ikke utnytte viktig kvalitets-matriale som dette ved å gjøre det så tilgjengelig som mulig. Og det er jo bare bra hvis folk deler. Dere kan jo få med direkte i videoene at de er produsert av dere, og tilogmed ende videoene ved en link i videoen som kan trykkes på, hvor man ledes direkte til SNLs sider.
    * Husk at dere ved å gjøre dette ikke bare vil kunne lage et veldig mye bedre leksikon enn de som allerede finnes, men også et tilbud for elever og studenter som ønsker å få ting forklart. Så det er jo noe å tenke på når dere lager videoer om pensumrelaterte ting. Ikke bare forklare hva prosent er, men hvordan det regnes ut med et oppgave-eksempel eller to, osv.

    Jeg jobber selv fulltid med å lage undervisningsvideoer på engelsk for Youtube. Jeg startet rundt årsskiftet, så jeg driver fortsatt med å lære meg og sette meg inn i ting, men når jeg kommer i gang håper jeg å få en ganske god flow hvor jeg i løpet av ikke så alt for lang tid dekker over store temaer. Jeg kommer til å starte med matte (barneskolenivå og opp til begynnelsen av universitetsnivå). Deretter kommer jeg til å dekke vidregåendekurs/introduksjon til universitetet-kurs i statistikk, fysikk, kjemi og programmering. Det er ihvertfall planen.

    Mye av arbeidet blir jo å lage animasjoner og den slags ting, og hvis dere skulle gjennomføre noe ala det jeg har beskrevet ovenfor vil jo det være en betydelig del av arbeidet deres også.

    I så fall kunne kunne det kanskje lønt seg med et sammarbeid rundt dette, slik at jeg kunne få av dere og dere kunne få av meg, eller slik at jeg kunne selge til dere, eller et eller annet sånt. Dere kan jo ihvertfall tenke på det.

    Mvh Tor

    • Glemte å si:

      Noe av det viktigste for meg er å få oversatt fagutrykk fra engelsk til norsk og motsatt. Dette er noe jeg gjerne skulle sett hos SNL, og hvis dere linker til eller viser screenshot fra den engelske wikipedia-artikkelen om samme tema vil jo også det være en slags ordbok.

    • Før det ble klart at SNL skulle videreføres, var det noen som var inne på tanken om å få frigitt alt innholdet på SNL og legge det på Wikipedia. Du tenker deg omtrent det motsatte. Jeg tror vel ikke det er så mye mer realistisk, men jeg synes det er en spennende og frisk ide.

      Jeg har ikke helt tro på undervisningsvideoer på NNL. Det kan godt hende jeg tar feil, jeg bare tror det blir for langtekkelig og kjedelig for de fleste brukere av leksikonet. Derimot er jeg enig i at hvis NNL (SNL) lager videoer selv, så vil det være lurt å legge dem på Youtube også. Både for å spre kunnskapen, og for å lokke folk inn på NNL.

      Men jeg har tro på videoer (gjerne korte) for å illustrere og belyse sider ved temaer, eller bare som et apropos. Ikke som erstatning for teksten i artiklene, men som bakgrunnsstoff eller for å vise noe ved et tema som det ikke nødvendigvis passer så godt å gå inn på i teksten. På Wikipedia har jeg noen ganger brukt korte sitater for å sette farge på en ellers litt anonym artikkel, gjerne et skråblikk på temaet hvis det passer. Det går an å bruke video også på den måten.

      NNL har den fordelen framfor Wikipedia at multimedieinnhold som brukes i artiklene ikke er nødt til å ha fri lisens. Dermed kan de kanskje få avtaler med produsenter og tilgang til en del stoff som Wikipedia ikke har mulighet til å bruke direkte.

      • Godt mulig forstod du meg utmerket, men jeg tror kanskje jeg var litt uklar. For sikkerhets skyld:

        Det jeg ser for meg for SNL er først og frems korte videoer der det blir kort forklart hva det dreier seg om. 30 sekunder, ett minutt – kanskje 3-5 minutter – kanskje flere valgmuligheter for lengden på videoene.

        Generelt liker vi vel ofte bedre tanken på å spørre noen slik at de kan forklare det muntlig fremfor å slå det opp selv i en leksikon-artikkel. Ihvertfall hvis de vi spør har oversikt og er gode til å forklare.

        Tanken er at SNL kan kopiere dette ved å finne en effektiv måte å produsere videoer for mange av de mest passende søkeemnene. Når de søker opp noe er det mulig å lese artikkelen eller å i stedet (eller i tillegg også hvis man vil) få det forklart på samme måten som hvis man spurte eksperten direkte (ikke helt det samme såklart, man kan for eksempel ikke stille oppfølgingsspørsmål, men du skjønner poenget). Hva som er optimal lengde vet ikke jeg, men å ha f.eks. en video som er klippet til å vare i 30 sekunder, og en som er klippet til å variere i noen minutter, synes jeg virker som en god løsning (men ikke nødvendigvis den beste – jeg bare tenker høyt). Man må såklart også tilpasse etter tema, osv, men jeg er veldig enig i at videoene ikke bør være lange.

        Med undervisningsvideoer tenker jeg at fagutrykk, ting som man finner i pensum på skoler og universiteter (spesielt i matte, statistikk, realfag og økonomi), forklares på en måte som er tilpasset til at man skal kunne bruke informasjonen – ikke bare vite hva den er. Som om man skulle spørre en medelev eller en lærer om en kort forklaring (ikke som en forelesning eller en undervisningstime).

        Her er et dårlig eksempel, som ikke tilsvarer det jeg tenker på, men som likevel kan være bedre enn å ikke ha noe eksempel i det hele tatt: http://www.investopedia.com/video/play/what-is-inflation

        Det jeg foreslo med henhold til mine planer om å lage undervisningsvideoer dreide seg om deling av animasjoner og illustrasjoner og den slags – ikke om deling av selve videoene. Jeg var kanskje litt uklar der.

        Enig i mye av det du skriver. Tenker at videoer produsert av andre enn SNL kan brukes som apropos også når det passer seg, men det jeg ser for meg er altså videoer som er produsert for å gi et godt og konsist svar på spørsmålene man antas at stilles når man søker på et bestemt søkeord. Et alternativ til å benytte deg av når du ikke har en ekspert ved siden av deg, men sitter på PCen og vil ha noe forklart. Jeg tror også lengre videoer vært en ide for noen temaer, men hovedkonseptet jeg ser for meg er altså korte videoer :)

  90. Jeg ser ingen som har kommentert en interessant idé som var framme for ei tid tilbake. Hva med å lenke artiklene direkte til læreplanverket til norsk skole – eller omvendt. Jeg vet ikke om NDLA synes det er en like god idé i og med at de driver litt i samme gata.

    Det gjør jo ikke noe om NDLA, SNL og Wikipedia blir en stort sammensatt tekst. Jeg synes ikke kampen om hvor du starter med å søke kunnskap ikke er så interessant, som hvor du ender.

    • Jeg syns ideen om lenking fra Wikipedia til NDLA er glimrende, men da må vi først få fjernet motforestillingene mot Wikipedia i skoleverket. Det beste hadde vært om innholdet rett og slett kunne embeddes, slik at ndla-sidene hele tiden var oppdatert.

      • Hva motforestillingene mot Wikipedia bunner i er jeg usikker på. Liten erfaring som nettdeltaker, er det en mulig forklaring? Jeg synes diskusjonen NNL vs Wikipedia, er en diskusjon om gammel og ny tid.

      • Takk for et eksempel til etterfølgelse. Jeg sier også takk for tallet 11617. Det skal jeg huske. Er det rart at mange ikke kommer igjennom videregående skole? :)

        Tenkt at læreplanene definerer de fem basisferdigheten for hvert fag. Det er klart det blir mange mål når man multipliserer. Jeg ville startet med å forenkle læreplanene, for å unngå å komme i unødvendig lenke-floker.

    • Mer eller mindre automatisk krysslenking er dels mye enklere enn en skulle tro (en får resultater) og dels mye vanskeligere (en får masse feil). Det er mulig å inkludere leserne i prosessen, men det forutsetter at leserne er forberedt på feillenking og at de derfor ikke reagerer negativt. Det er også mulig å bruke noen triks for å bedre kvaliteten på automatisk opplenking, men uten kategorier er det vel i praksis bare clustring av mulige lenkemål som fungerer.

      Og det var vel gresk for de fleste. ;)

      • @jeblad
        Av de 220 kommentarene hittil har sikkert 100 nevnt mangel på internlenker i SNL som et hovedproblem. Da var det bare et tidsspørsmål før noen informatikere eller IT-folk kom til å blande seg inn i debatten og si at «vi kan bare lage en automatisk program for internlenking».
        Dette er testet mange ganger. En gang jeg la inn 10000 lenker til biografier til norske forskere, var feilprosenten 13%, dvs. at hvis SNL/NNL automatisk skal legge inn like mange lenker som bokmålswikipedia må de rydde opp i en halv million feillenker manuelt. Hvis det tar ca 1 minutt å få en feil internlenke som er lagt inn automatisk til å peke til rett side, vil regnestykket se slik ut for Norsk Nettleksikon:

        (500000 feilenker/60)/(42arbeidsuker i året*25 effektive arbeidsitmer i uka) = ca 7 årsverk

      • Svare seg selv for å kommentere på andres innlegg virker litt småskrudd, nuvel. Ikke helt kommentarløsning slik jeg ville likt det. Havner kommentaren på feil sted så får en forsøke å tolke den i rett kontekst! =)

        Hvis en utelukkende lenker biografier på navn vil en få en betydelig feilrate, men resultatet kan bedres betydelig ved å sammenligne innhold i de respektive artikler. I praksis vil feilraten bli såvidt lav at manuell felkorreksjon er innen rekkevidde.

        Det er heller ikke slik at løsningen utelukkende er internlenking, det en ønsker er content awareness noe som åpner for alternative løsninger.

        Noe annet som også er viktig er hvorvidt leserne kan trekkes inn i feilkorreksjon. Svært ofte vil det være trivielt for en leser å vurdere en lenke og si hvorvidt den er riktig. Dette skjer allerede på Wikipedia ved at lesere går inn og retter lenker som går feil. Slik retting av lenker kan skje uten at leserne trenger skrivetilgang i artikkelen.

      • Jeg bruker stadig automatisk lenking, men den må selvfølgelig skjekkes før man lagrer artikkelen så jeg skal være enig i at den har sine problemer. Et annet irriterende moment er at lenkehjelperen bare får med seg lenkene når de står skrevet i presens, den får med andre ord med seg «stjernemotor» mens «stjernemotorer» går hus forbi og må legges inn manuelt.

        Allikevel går det litt fortere og man får ikke minst med seg noen lenker man ellers ikke ville kommet på, så jeg setter i hvert fall pris på denne funksjonen.

      • Havner dette på rett sted tro…

        Det er flere metoder som gir nokså gode resultater, selv der en ikke har helt samsvar mellom oppslagsfraser og det en ønsker å lenke på. For eksempel eksemplene du nevner med «stjernemotor» og «stjernemotorer». Andre eksempler er slikt som «bok» og «bøker», og de er faktisk vanskeligere å håndtere enn de lengre eksemplene.

        Selv ville jeg nok satt av noen månedsverk for å se om det finnes gode metoder og løsninger for å støtte skribenter/redaksjonen i arbeidet med å få på kategorier og lenker. Samtidig skal en være klar over at kanskje dette leksikonet kanskje bør bruke andre mekanismer enn de nokså firkanta, lite fleksible og høyst manuelle metodene til Wikipedia. Kanskje er det bedre å tenke nytt når en har mulighet til det.

  91. Gratulerer med jobben! Da jeg hørte det tenkte jeg at «yes, da er det håp for NNL».

    Jeg visste at SNL lå på nett, men jeg brukte google, hvilket i praksis vil si wiki, likevel. Hvorfor? Fordi SNL ikke forstod at de var på nettet, og derfor ikke forholdt seg til måten vi leter etter informasjon på nettet på. De lenket dårlig internt, og så godt som aldri eksternt, og de var elendige på å lede oss videre til andre nettsteder etter prinsippet her-skal-alle-få-anledning-til-å-lære-noe. Det vil si: Vi søker ikke etter informasjon på nettet for å få ett endelig svar, som ikke også tilbyr ytterligere informasjon.

    Problemet var altså ikke bare at SNL lå lavt nede på trefflisten (dårlig søkemotoroptimalisert), men også at de ikke brukte og aksepterte hypertekstprinsippet som modell for å finne informasjon. Når de i tillegg slenger med leppa om Wikipedia, som har forstått dette og dermed fungerer bedre for meg, da blir jeg bare grinete. Det paradoksale her er selvsagt at papirleksikonet brukte hypertekst før internettet fantes, om enn bare internt. De har mao hatt gode løsninger i eget format hele tiden, men ikke klart å adapterte dette til nettmediet. For det funker ikke å prøve å omvende oss til å bruke deres modell – de må presentere informasjon i et format vi velger å benytte oss av.

    Uff, dette ble langt, sorry. Men jeg er glad for at du, som vet hvordan man opptrer på nett, og dermed også hvordan man må presentere informasjon der, har fått jobben.

  92. Gratulerer med ny jobb! :) Jeg har ikke brukt SNL fordi jeg ikke visste at de var på nett. Gjorde et søk på FFK nå, og ser ikke for meg å bytte bort Wikipedia med det første.

  93. Jeg har møtt på SNL ved søk noen få ganger – Altså de gangene jeg virkelig er interessert, og leser mange av Google-treffene.

    Et slikt eksempel er begrepet Introvert, som jeg – som introvert – av og til har behov for å gi noen mer informasjon om.

    Da linker jeg til denne artikkelen:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Extroversion_and_introversion (God og nyansert informasjon)

    og ikke denne:

    http://www.snl.no/introversjon (For lite, for unyansert).

    Nå skal det sies at den Norske versjonen av Wikpedias artikkel om introversjon er like mangelfull som SNL sin, men de skriver ihvertfall:

    «Denne psykologirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.»

  94. Hei

    Lykke til med jobben! Jeg tror Norsk nettleksikon kan ha skutt gullfuglen da de ansatte deg. Jeg kjenner lite til deg, jeg er ikke sikker på om jeg har vært innom bloggen din i det hele tatt før. Men det at du er en kjent blogger, og dessuten kvinne, gjør at du kanskje vil nå fram til en del folk som mange av Wikipedia-folkene ikke så lett når. Jeg liker den positive tonen din, jeg synes den bærer preg av det jeg vil kalle «gjensidig forståelse» overfor Wikipedia. Hvis du greier å få flere i NNL med på det, så er det et kjempeskritt i positiv retning.

    Jeg er selv en av wikipedianerne, og har ingen planer om å bytte beite, men jeg synes det både du og andre skriver her ser veldig konstruktivt ut.

  95. En del av punktene har sikkert blitt nevnt i en av de 190 kommentarene, men her er uansett årsaker til at jeg ikke bruker Store Norske Leksikon:
    – Visste ikke hva det var eller at de eksisterte når jeg leste artikkelen om deg.
    – Har aldri fått opp Store Norske Leksikon når jeg har googlet ting.
    – Når jeg gikk inn på siden for første gang forstod jeg ikke at det er et leksikon med innholdet på nett. Min første reaksjon var: «Her er det jo ingenting interessesant, bare litt irrelevante nyheter om at leksikonet har fått nye eiere.» *lukke siden*. Andre reaksjon: «Vent nå litt! Artikkelen skrev jo at dette var et nettleksikon. Hvor er leksikoninnholdet *åpne siden igjen*
    – Hvor er artiklene? Hvor kommer det frem at man kan søke på innhold i leksikonet?
    – Jeg kom jo på at søkeboksen kan brukes til å søke i leksikonet til slutt. Men det sier seg ikke selv når jeg ikke vet at de har innholdet sitt på nett.

    Et par funksjoner jeg liker godt med SNL:
    – Skille mellom kvalitetsikrede artikler og brukergenererte artikler.
    – Kart over artikler. Utrolig fint å få se artiklene i en geografisk kontekst! Dette burde de kunne utvikle videre.

    Om du bare kan endre på EN ting:
    – Gjør det krystallklart at dette er et nettleksikon! Skrell bort alt som ikke har noe med innholdet å gjøre!

  96. Gratulerer med ny fin blogg jeg gleder meg til å lese!

    Har ikke annet å si om SNL enn at jeg heller ikke visste de eksisterte på nett. Og at jeg har et generelt anstrengt forhold til dem da jeg nyutdannet og ansatt i min første faste stilling (1995) valgte å abonnere på papirutgaven. 15 tunge bind er ikke lett å frakte med seg når en er en sånn som flytter masse, eier masse bøker sånn ellers og til slutt ender opp i utlandet. Broren min lurte den gang på hvorfor jeg ikke kjøpte PC og leksikon på CD-rom for pengene istedetfor, og påpekte at det sikkert ville vært mye billigere. Han kunne jo ha sagt fra om det før jeg signerte bindende kontrakt med Gyldendal. I dag er han den heldige utvalgte som bruker opp bokhylleplassen sin på leksikonet mitt. Den gang han gikk med på å oppbevare det, trodde han vel at lillesøsteren skulle komme tilbake…

    Lykke til med jobben og håper å høre mer fra deg snart igjen :)

  97. Tilbaketråkk: Har Norsk Nettleksikon en sjanse? | Eiriks forfatterblogg

  98. Dette er 30 millioner rett ut av vinduet til en «krig» mot Wikipedia som SNL er dømt til å tape. I et lite språkområde som Norge har vi ikke mulighet til å holde oss med mer enn ett nettleksikon. Hadde det ikke vært bedre å donere brukbart innhold fra SNL til no.wikipedia.org og bruke de 30 millionene til å løfte norsk Wikipedia til en standard som er sammenlignbar med den internasjonale engelskspråklige?

    • PS: Jeg finansierer og drifter selv et nettsted i folkeopplysningens tjeneste, dette koster meg rundt to tusenlapper i året. Jeg forsøker å forestille meg hva en investering på 30 millioner i infrastruktur for en frivillig dugnad for folkeopplysningen kan avstedkomme. Det er finansiering av 150 Solumslekt.org i 100 år, det.

      Slik SNL har vært drevet hittil antar jeg at disse pengene skal brukes til å lønne fagfolk som er så sprenglærde at de ikke engang trenger å oppgi kildehenvisninger for å skrive artikler som ingen leser.

  99. Jeg bruker faktisk Store Norske ganske mye, spesielt til skoleoppgaver. Dette fordi de aller fleste lærerne mine mener at Wikipedia ikke er en sikker kilde, selv om jeg har argumentert ganske mye for hvordan Wikipedia i grunn er like sikkert som de fleste andre leksikon. Som oftest bruker jeg både Wikipedia og Store Norske, siden Wikipedia som oftest har mer utfyllende artikler og et bra linkesystem, og så sjekker jeg at alle fakta stemmer på Store Norske (eller andre steder hvis jeg ikke finner det der) etterpå.

  100. Jeg har tidvis brukt SNL som et oppslagsverk dersom jeg er usikker på faguttrykk og lignende wikipedia ikke svarer meg på – og som er for «simpelt» for seriøse faglige oppslagsverk. Men jeg blir like skuffet nesten hver gang når jeg blir møtt av en kort artikkel på 2-3 setninger.

  101. Tilbaketråkk: NNL – oppsumert | Ida Jackson

  102. Gratulerer med ny jobb ida! Når jeg ser all responsen du får, forstår jeg at du er rett kvinne til jobben. Jeg er tilhenger av at det er flere nettleksikon. Tror det vil hjelpe veldig at du sørger for at treffet kommer opp på første side når folk søker. :-) Lykke til

  103. Jeg svarer her både som gammel bidragsyter til Wikipedia og nåværende fagansvarlig for SNL.

    1. Brukersnittet til Wikipedia er per i dag mye bedre, det er lettere å bruke og jeg savner spesielt kategoriene som Wikipedia har, selv om de har en tendens til å bli litt vel stykket og oppdelt innimellom, det er ofte interessant å sitte å bla gjennom artikler i samme kategori og den muligheten har man per i dag ikke på SNL. SNL mangler og i stor grad lenker mellom artiklene, men dette er noe som alle kan bidra med å gjøre bedre, og jeg legger innimellom selv inn lenker der jeg oppdager en artikkel med få eller ingen lenker.

    2. SNL og Wikipedia er konkurrenter. Dette er en påstand som rett og slett ikke er sann, de representerer to forskjellige måter å drive et leksikon på, ingen av dem er helt feilfrie og begge har sine sterke sider. SNL er et leksikon i tradisjonell forstand og leverer artikler som kokes ned til det essensielle. Jeg skal innrømme at en del av artiklene fra papirleksikonets dager med hell kunne utvides, men vi skal ikke skrive lange avhandlinger. Hos Wikipedia er ofte mer bedre, korte artikler blir merket som stubber selv om det egentlig ikke er mer å si om dem, og man belønner lange artikler selv om de ofte inneholder mye irrelevant.

    De tilfredstiller forskjellige behov og i stor grad forskjellige målgrupper.

    3. Trenger vi flere enn et leksikon? Selvfølgelig! Jeg kunne ikke tenke meg å uttale meg med nogenlunde sikkerhet om noe uten å ha brukt minst to kilder, helst flere.

  104. Tilbaketråkk: Har Norsk Nettleksikon en sjanse? | Raymond Karlsen

  105. Tilbaketråkk: Ida Jakcson til ny jobb | Lille norske

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s