Innlegg om tvang og psykiatri i Morgenbladet
by Ida Jackson
Hei, stakkars bloggen som ikke har fått noe kjærleik! Jeg har skrevet et langt essay om tvang og tvangsmedisinering i Morgenbladet idag. Stikk innom og les!
Hei, stakkars bloggen som ikke har fått noe kjærleik! Jeg har skrevet et langt essay om tvang og tvangsmedisinering i Morgenbladet idag. Stikk innom og les!
Virkelig veldig bra skrevet!
Utrolig velskrevet og reflektert! Respekt til deg
Hei. Jeg har lest noe av deg før, men essayet i Morgenbladet overgår både det og andre essays i avisa. Og for de som kjenner litt til deg og Morgenbladet, så sier det en del. Presist beskrevet og sikkert nyttig for de som ikke kjenner systemet hverken som psykolog eller pasient (fks poliktikere). Håper stemmen din blir hørt av mange. Jeg skal ihvertfall lese mer av deg .
Svein
Veldig tankevekkende og godt skrevet. En ny påminnelse om at det ikke først og fremst er et spørsmål om å ha de riktige lovene og reglene og enda mindre hjelper det med all verdens byråkratisk “kvalitetssikring”. Det kommer ann på det menneske som møter deg når du er pasient (eller elev eller bruker av nav eller, osv…) Det om vi/man evner å se den andre som mennekse, vise respekt, prøve å forholde seg til hvordan pasienten opplever situasjonen.
Den situasjonene med to menn som kler av deg burde du kanskje melde til fylkelegen via pasientombudet? Man kan ikke alltid hjelpe, men man kan alltid respektere.
Jeg kjenner en respekt for at du bruker din erfaring til å tenke videre enn bare deg og prøver å opplyse og påvirke systemet.
Hilsen psykolog.
Enige med de over her,veldig godt skrevet.
Det innlegget var så jævlig bra Ida!
Det var et godt innlegg, Ida.Bra at noen snakker fra ditt ståsted i denne diskusjonen, og gjør det så klart og utvetydig. Takk!
Kjempebra innlegg, takk for at du tar opp et viktig – og vanskelig – tema!
Jeg synes det du skriver om medisinene er ganske skremmende. Tester som ikke slår positivt ut for medisinene blir ikke offentliggjort,og de negative virkningene av medisinene er lettere å dokumentere enn de positive.Det er medisinene som lager påviselige,kjemiske forandringer i hjernen,ikke psykosen.
Kan det være uheldige interesser her?
Skepsis til medisinene kan lett redusere produsentenes inntekter med milliarder.
Hva ville være igjen at psykiaternes autoriet om de ikke hadde disse medisinene til utdeling?
Burde de psykiatriske sykehusene i stedet være et trygt oppholdssted i vanskelige tider med fysisk aktivitet,kontakt med naturen, fysioterapi, sauna osv. ? Viktigst av alt ville være mest mulig menneskelig omsorg og varme.
Veldig godt og tankevekkende innlegg. Debatten har allerede vært lang om denne saken i Morgenbladet, men jeg ser fram til den videre meningsutvekslingen som innlegget ditt bør inspirere til.
Jeg leste artikkelen med stor interesse! Den er et klokt og svært viktig bidrag i debatten.
Håper mange leste deg!
Jeg fikk en kraftig ettertanke i forbindelse med eget yrke. Skolen er også en stor institusjon hvor tvang og tvangsmidler bør taes opp til drøfting.
Det er helt klart at for dem som ikke vil gå der, utøver systemet tvang.
For den som ikke innordner seg, utøver systemet tvang.
Endel tyngre diagnoser og nye diagnoser håndteres fremdeles daglig, hver time, i en setting hvor du tydelig er til bry, forstyrrer, ol.
Det er sikkert mange måter å løse dette på, og skolene kan variere tiltakene sine noe, men jeg har ikke lest noen oversikt over hvordan dette evalueres, eller hvordan tiltakene virker på barnet.
Barn er ekstra sårbare, lærernes engasjement varierer, ofte settes det ufaglærte inn for den eleven.
Egentlig burde barneombudet se nærmere på, ikke reglene, men praksisen ved de ulike skolene, over tid.
Takk for et veldig informativt essay. Jeg har tatt vare på det slik at jeg skal lese det på nytt når vi skal lære om legemidler i psykriatrien på sykepleierstudiet mitt.