Må vi være snille med Märtha? Nei.

Det verste med at Prinsesse Märtha Louise er ute med en ny englepamflett, er alle støtteerklæringene som dukker opp i Facebookfeeden min, sammen med alle henvisningene til «framsnakking» og «janteloven» og alle som sier «Jeg synes Märtha er modig, jeg!».

Grunnen til at dette er det verste, er at det minner meg på at jeg faktisk har et helt annet verdisett enn en del av omgangskretsen min. Jeg mener faktisk ikke at det viktigste er å være snille med hverandre i offentligheten. Og det er ikke fordi jeg er tilhenger av å være slem. Jeg hadde reist meg for en gravid prinsesse på bussen. Jeg hadde vært hyggelig og høflig mot den skrullete venninnen hennes om vi traff hverandre på fest.

Men jeg forbeholder meg retten til å kritisere, erte, latterliggjøre og plukke fra hverandre alt det dumme Engleprinsessen sier og gjør i offentligheten. Jeg ville kanskje ikke vært så kjip med henne om hun satt siden av meg på fest og snakket om englene sine. Da ville jeg sagt at vi er litt uenige og gått videre til en mindre verdensfjern samtalepartner. Men når man 1. tjener penger på noe og 2. skriver bok om noe og 3. løper ut i media for å promotere pengemaskinen sin, så må man tåle kritikk. Og man må tåle latterliggjøring.

Så jeg lurer på:

Er det noe spesielt med den pastellfargede engletroen som gjør at folk synes at det blir for galt å kritisere? Er problemet at englene er religion og ikke politikk? For jeg ser ingen i feeden min som sier «Stakkars modige Hanne Nabintu Herland» når hun er i media. Da er det ingen som «framsnakker». Da er det ingen som roper «Janteloven» når foredraget hennes satt til musikk går Facebook rundt.

Fordi alle untatt en gjeng rare troll på Verdidebatt synes Nabintu befinner seg i kategorien «skummel, latterlig skrulle». Og Hanne Nabintu Herland er mindre problematisk enn Märtha Louise. Nabintu tjener mindre penger enn Märtha, hun får mindre mediadekning enn Märtha og har ingen prinsessetittel hun bruker i markedsføringen. Hun mener bare rare ting som hun legger frem på en komisk måte, en måte det er lett å lage en youtube-hit av.

Så jeg lurer på:

Hvorfor er det så provoserende at Engleprinsessen får gjennomgå i media?
Det kan ikke være bare at hun er «uortodoks» og «står på sitt» selv om alle andre er uenige.
Da burde Hanne Nabintu Herland være like «modig og flott», og det er ingen i den samme støttegruppa som synes som synes.

Jeg tror ikke noe på at det handler om mobbing heller. For da burde youtube-videoen «Skal vi danse, Nabintu?» være verre enn å være så slem med Prinsessen at man tar engletroen hennes alvorlig og ber om å få DNA-teste englefjærene hennes.

Handler det om at noen mener at religion bør møte mindre motstand i offentligheten enn politikk?

Dette er ikke et retorisk spørsmål. Jeg mener det helt alvorlig. Jeg hadde satt pris på å få noen ordentlige svar i kommentarfeltet.

Ellers – om du lurer på hva jeg synes om Engleskolen, så kan du lese kronikken Professor X har i Dagbladet idag. Den oppsummerer det ganske presist. Og Hege Ulstein har også skrevet morsomt og bra – jeg stiller meg bak den også.

54 thoughts on “Må vi være snille med Märtha? Nei.

  1. Er det ikke majestetsfornærmelse å kritisere henne?
    Burde jo nesten være straffbart!

    Neida, man bør gi ros når det trengs, og ris når det trengs. Prinsessen trenger mye ris. (Ikke tenk koffert nå…)

    • Wow, du har enda rarere folk i feeden enn meg :D
      Uff. Det er litt trist at det øyeblikket noen erklærer at noen er «modige», så kan man være sikker på at de egentlig snakker om en lettere reaksjonær gærning. Det finnes jo folk som faktisk gjør modige ting.

      • Det tristeste med Nabintu er når voksne menn jeg kjenner relativt godt og egentlig syns er fine mennesker fremholder henne som et ideal for kvinner. Når de har inntatt nok alkohol, så kommer forakten for den kjedelige kona frem og jeg legger 2+2 sammen og får sex. Utfra det _jeg_ har hørt/lest av Nabintu og reaksjoner på hennes uttalelser, handler det utelukkende om menns manglende seksuelle tilfredsstillelse, og Nabintus rettferdiggjørelse av norske menns frustrasjon over norske kvinners seksuelle vrangvilje i noe som de oppfatter som deres Rett og kvinners Plikt.

        Jeg klarer ikke å få uttrykt hvor ekstremt uenig jeg er med Nabintus meninger og hvor lite sans jeg har for måten hun uttrykker meningene sine på.

        Og når det gjelder Märtha så tror jeg faktisk at jeg bare skal trekke på skuldrene og bruke min dyrebare tid på noe viktigere.

  2. Jeg har forsvart Märtha, som her i 2009: http://tantemy.blogspot.com/2009/11/en-helt-vanlig-middelmadig-prinsesse.html
    Det kan ikke være lett å vokse opp som prinsesse og få veldig mye oppmerksomhet for det minste tilløp til morsom bemerkning eller pen kjole. ( Ja, jeg vet det er tøft ellers også, med uønsket oppmerksomhet og stenge krav til korrekt oppførsel osv.) Men man kan nok komme til å få en noe feil oppfatning av seg selv og ens egen betydning og være spesielt avhengig av ærlig respons fra omgivelsene sine.

    Man trenger en jobb om man vil ut av den kongelige høyheten. Og alle som har forbindelser, bruker dem vel når de skal ha en jobb, og derfor bruker vel hun prinsesseriet.

    Jeg avskriver ikke engler. Jeg trur vel mer på sånt enn mange andre. Men med englefjøra bikket det altså over for hva jeg er villig til å si at mange av de mer smånaive newagerne også sier, det er bare Märtha som får så mye oppmerksomhet, stakkars. Eller stakkars… det er jo også bra for markedsføringa.

    Men nå er det blitt ekstremt, selv om man ikke tenker på at akkurat denne dama er prisnsesse. Og da må en jo få protestere på samme arena som der hun selv kringkaster tankene sine.

    • Hei!

      Tusen takk for et ordentlig, reelt svar! Og et godt og nyansert svar!

      Jeg er enig i at det sikkert må være slitsomt å få så mye ufrivillig oppmerksomhet – som alle terningkastene på kjolene, men denne gangen er hun jo i mediene som en hvilken som helst annen person som vil promotere noe. Hun har ikke slumpet til å si noe om sin personlige tro i et litt uheldig intervju, f.eks. Da ville nok jeg også sett annerledes på det.

      Det er også interessant at det bikker over for deg når hun begynner å snakke om fjær. Jeg tror det er veldig stor forskjell på de fleste hverdagsreligiøse (jeg har pleid å være en sånn) og mye av det hun forteller om i media nå.

      Jeg klarer ikke å synes synd på henne fordi hun har vokst opp beskyttet og priviligert. Jeg har vokst opp i skogen uten innlagt vann, og jeg håper at ingen bruker det som argument for å behandle meg penere om jeg sier noe teit. Hun er jo voksen nå. Hun har ansvaret for det hun sier og gjør.

  3. Som du skriver;
    «Men jeg forbeholder meg retten til å kritisere, erte, latterliggjøre og plukke fra hverandre alt det dumme Engleprinsessen sier og gjør i offentligheten. Jeg ville kanskje ikke vært så kjip med henne om hun satt siden av meg på fest og snakket om englene sine. Da ville jeg sagt at vi er litt uenige og gått videre til en mindre verdensfjern samtalepartner. Men når man 1. tjener penger på noe og 2. skriver bok om noe og 3. løper ut i media for å promotere pengemaskinen sin, så må man tåle kritikk. Og man må tåle latterliggjøring.»

    Så enig med deg!
    Hun skriver vel som privatperson (eller «yrkesutøver») som alle andre? Jeg vet ikke om dette har noe med religion å gjøre eller om det er mere fantasy? Uansett utnytter hun sin posisjon i markedsføringen. Kanskje det er greit nok, men da må en kunne tåle kritikk fra alle hold. Jeg har ikke, og kommer ikke til å lese boka, så jeg aner ikke om den er godt eller dårlig skrevet.
    Uansett, jeg greier ikke å ta dette englepratet på alvor og håper på mass konstruktive kritikker, latterliggjøringer og erting. Hva hjelper det å være snille og lyve? Kanskje på tide prinsessen stikker fingeren i jorda og lukter på den?

  4. [...] Ida Jackson stiller på bloggen sin spørsmålet “Må vi vere snille med Märtha?” Svaret hennar er nei, det må vi ikkje. Eg tykkjer det er eit utruleg viktig spørsmål, fordi det går inn til kjerna av korleis vi skal føre debatt og skrive kritikk. Svaret mitt er annleis, svaret mitt er ja, det bør vi. Vi bør vere snille, men det tyder ikkje at vi ikkje kan vere kritiske samstundes. [...]

  5. Hmm. For det første tror jeg engletroen til Märtha og oppfatninger av den typen har mange tilhengere der ute. Mange fler enn ideene til Nabintu Herland for eksempel. Mye av sympatien skyldes kanskje at dette er ting mange kjenner seg igjen i og tror på selv. For det andre blir engletroen presentert som «snill,» myk og positiv. Dette vekker sympati, og gjør kanskje at kritikere oppfattes som ekstra usympatiske også. Er du imot kosmisk kjærlighet, liksom.

    I tillegg er jo Märtha en person vi har fulgt i media hele hennes liv og synes vi kjenner. Mange har nok hatt mye sympati for henne i de årene hvor hun har virket ukomfortabel i rollen sin, og unner henne å oppleve medgang nå.

    • Dette med englane er jo ein del av barnetrua, noko dei fleste har lært er bra og fint. Så kan vi nok meine mykje om eit begrep som «barnetru» og kva det seier om religionsfridom. Ei ikkje direkte uvanleg kveldsbønn for barn som mange kanskej har høyrt er:

      Når jeg legge rmeg til hvile, 13 engler om meg står,
      tvende ved min høyre side, tvende til min venstre går.
      To på vakt ved hodeputen, to ved foten dessforuten.
      To meg vekker, to meg dekker, en meg viser alle himlens paradiser.

  6. Er det ikke bare slik at vi er litt glad i henne da? regner henne litt som «familie» og derfor gjerne vil unnskylde hennes særegenheter som vi gjør med rare tante Bærta?

  7. Jeg har sagt det før og sier det igjen; Det rare er at hadde jeg som IKKE er kjendis eller har krone på hodet, og som har en psykisk lidelse sagt nøyaktig det samme, da hadde jeg blitt tvangsinnlagt og heavy medisinert…tvert!! Mens man *unnskylder/forklarer* hennes uttalelser med at hun er eksentrisk, modig og jeg vet ikke hva….men hvor går grensen mellom eksentrisk kontra gal…?

  8. Det du snakker om handler ikke om kritikk, men som du selv sier, å «erte og latterliggjøre». At du holder fast på din «rett» til å mobbe høres noe skrudd ut på meg. Å sammenligne med Nabintu er poengløst, du kan ikke holde henne frem som et eksempel på at tyn i media er greit. «Dersom hun tåler det, burde Märtha også gjøre det». Hva..? Og hvor relevant er det hva slags oppvekst man har? Skal vi fritt henge ut og slenge usaklig drit om alle som har en årsinntekt over en viss sum? Dersom du kommer fra Oslo vest er du fritt vilt…?
    Det handler ikke om hverken politikk eller religion. Det handler om at noen mennesker synes vi det er greit å tyne.

    Ellers burde du kanskje lese artiklene du refererer til litt bedre. Medias beskrivelser kommer fra en bok hun har gitt ut, det er ikke Märtha selv som har bedt om DNA-analyse av fjær, men et eksempel på at avisene sparker i alle retninger om de tror de kan få inn noen gode treff. Journalistisk lavmål, altså.

    • Tilbudet om DNA-analyse av fjøra er fremmet på en veldig respektfull måte av en professor. Ved en DNA-analyse, vil en kunne finne ut noe om hvor de fjøra hun finner rundt forbi og relaterer til engler kommer fra. Dette handler ikke om spark i hele tatt.

  9. «Men jeg forbeholder meg retten til å kritisere, erte, latterliggjøre og plukke fra hverandre alt det dumme Engleprinsessen sier og gjør i offentligheten. Jeg ville kanskje ikke vært så kjip med henne om hun satt siden av meg på fest og snakket om englene sine.»

    Uansett om folk tar grundig feil eller ikke, finner jeg personangrep for støtende. Ingenting er mindre overbevisende enn personangrep. Du burde greie å vise til saklige argumenter for at noen tar feil i stedet.

    Om hun snakker usant eller plages av mentale vrangforestillinger, er det ille. Men det er mye verre om hun snakker sant, for da er eneste mulige forklaring at hun bedriver okkult virksomhet. DNA-test på sånne fjær kan være interessant uansett hva man mener om hennes standpunkt.

  10. Vi bør forsøke å holde oss til sak og ikke til person, uavhengig av hvem vi i offentligheten vil rise eller rose. Prinsessens engler får begge deler mest fordi hun er den hun er, slik tror nå faktisk lirosa at det er.

  11. Jeg synes ikke det er helt rett å sammenligne religiøse påstander med politiske. Egentlig kan jeg ikke si så mye om innholdet i bøkene til Hærland eller prinsessen da jeg ikke har lest dem, men det er en vesensforskjell på å sette hele nasjonen på plass og fortelle dem hvor skapet egentlig skal stå, og å fortelle om engler og fjær og whatnot.

    Det er vanskelig å dømme uten å vite så mye om motivasjonen deres (og den får vi neppe et riktig bilde av i tabloide media). Ønsker de å gjøre verden til et bedre sted, eller vil de bare tjene penger? Eller begge deler?

    Generelt er det fint at folk flest fortsatt viser mer respekt for folks personlige religiøse overbevisning enn deres politiske meninger og forsøk på å styre andre.

  12. Vi må vel egentlig ingenting som helst. Jeg for min del knegger høyt for meg selv hver gang hun dukker opp i media, og tar meg i å ha forventninger om å få en god latter. På samme tid har jeg en flau smak i munnen når jeg tenker på at denne madammen på sitt vis representerer Norge. Norge, med smørkriser, trekkspill, isbjørner og prinsesser som muligens burde vært medisinert.

    Og jeg kan godt gjøre narr av det. Men samtidig tenker jeg på Tone Damli, som har laget en ganske uskyldig musikkvideo og måtte tåle hets for den. Eller Voe som skrev om hårspray i en blogg og måtte tåle ganske mye drit for den. Eller alle rosabloggerene på topplisten. Selv syns jeg det er dørgende kjedelig lesning – men jeg syns ikke at det gjør at de fortjener et hav av hat i kommentarfeltet.

    Men det er gjerne litt på sidelinjen. Jeg kommer vel fram til at så lenge kritikken ikke bare består av «du er støgg og feit», så syns jeg at det er helt greit at man plukker fra hverandre høytsvevende englepåstander, og at det bør sees på med et kritisk øye – fordi det mest av alt (for min del i alle fall) virker som en ganske lam måte å lure penger av folk på. Litt som Zumba.

  13. Hanne Nabintu er utrolig sint hele tida. Alt blir sagt med hundre utropstegn. Hun skaper rett og slett ikke sympati!
    Selv om hun kan ha rett i mye av det hun sier – for eksempel er det ikke bare hun som syns at kriminelle har for store rettigheter, at det burde være færre skilsmisser eller at folk burde ha mer respekt for hverandre – får en gjennom måten hun sier det på inntrykk av at det samfunnet hun ønsker er mye verre. Jeg vet ikke helt hva som skal til for at budskapet hennes skal komme fram, men hun gjør det på HELT feil måte.
    Märtha er godt og vel over perioden der hun viste fingeren til journalistene, og dermed skaper hun sympati. Da er det vanskeligere å gjøre narr av henne.

  14. Mange er glade i Märtha fordi ho er jo så søt og alminneleg og fniser og framstår så godhjerta og blid og har ho ikkje eigentleg rett i at alle må få meine det dei vil og tru på kva dei føler?

    Ooooo. Eg bloggar i alle fall ikkje om det. Eg er på avvenning.

  15. Her er en påstand: I et liberalt demokrati (som Norge og resten av vesten er) bør folk få gjøre stort sett hva de vil, tro på stort sett hva de vil, og mene stort sett hva de vil, sålenge det er innenfor lovens grenser.

    Hvis påstanden er korrekt, ender vi opp med dette: Sålenge Martha ikke skader noen eller gjør andre ulovligheter, bør hun få gjøre hva hun vil, tro på hva hun vil, og mene hva hun vil.

    Så står naturligvis resten av verden fritt til å ha meninger om hva hun gjør, tror og mener. De står til og med fritt til å presentere disse meningene på hvilken måte de vil.

    Foreløpig ser det ut til at kritikken mot Martha dreier seg om at kritikerne aldri i verden kunne tenke seg å innrette sine egne liv på samme måte som det Martha (eller de som støtter henne) gjør. Og det hadde vært greit, hvis det stanset der.

    Problemet er at kritikerne i tillegg gir inntrykk av å mene at ethvert menneske som innretter livet sitt som Martha, er en håpløs idiot som burde gjøre noe annet.

    Mitt problem med kritikerne av Martha, og iblant også kritikerne av kritikerne av Martha, er det som later til å være utgangspunktet om at alle er nødt til å være enige om alt, kombinert med at ingen er villige til å endre sitt eget standpunkt.

    Noen tror på engler. Noen tror på Gud. Noen tror på spagettimonstere. Noen forholder seg metaforisk til religioner, andre konkret. Noen tror ikke i det hele tatt. Igrunn er det litt rart at alle er så opptatt av hva alle andre tror på, i tillegg til seg selv.

    • Som «Märtha-kritiker» kan eg berre svare for meg sjølv.
      Eg har to innvendingar: 1. Som helsearbeidar. 2. Som akademikar.
      Og ingen av dei handlar om kva slags liv ho lever, men kva slags butikk ho driv.

      • Og det bør være begrensninger i hva slags butikker folk driver? Eller iallefall: Hva slags butikker folk skal få drive uten å få nedlatende forsider om det? Er det ikke da også ganske mange andre butikker som bør stilles i søkelyset?

        Jeg tror Martha får butikken sin til å gå rundt fordi det hun driver med gir mening for noen. For andre gir det ikke mening i det hele tatt. Det samme kan sies om de fleste butikker vi har, tror jeg. Hvorfor skal Martha sin forskjellsbehandles? Hvorfor kan ikke de som vil handle i hennes butikk få handle der, og de som synes det er sprøyt bare gå et annet sted?

      • Har litt trøbbel med svarfunksjonen her: Men altså, Eivind M.ind:

        Ja, når det gjeld å selge varer har me reglar. Du kan ikkje selge luft og påstå det er nitrogen, men å selge suggesjon og påstå ein selger englekontakt er visst ok.

        Og ja, absolutt, det skal vere reglar for salg av helsetjenester. Alle me andre som selger diagnostisering og behandling er underlagt svært strenge reglar. Men alternativbransjen selger begge deler og nekter å underlegge seg forskning og reglar.

      • Javel, men er det ikke da bare å ta henne til retten, da, om du mener at reglene for salg av varer er brutt?

        Og jeg tenker at alternativbransjen vet at de er alternativbransjen, og det vet alle andre også. Hvis man velger å kjøpe noe av alternativbransjen, så vet man akkurat hva man kjøper, at det ikke er underlagt svært strenge regler, at det ikke kan bevises, og alle de andre innvendingene. Jeg tror de som er «kunder» av alternativbransjen er det mye på grunn av alle disse tingene, ikke på tross av.

  16. Jeg syntes litt synd på henne,jeg,da det ble snakk om å DNA teste englefjærene. Hva skal hun da gjøre? Nekter hun blir det tatt som et tegn på at hun egentlig ikke tror på det selv, og tillater hun det vil det avsløres at det er en eller annen måke som har flydd forbi.

    Hvis mennesker uansett tror på det overnaturlige, mener jeg at hun egentlig gjør en god gjerning. Hun danner motvekt til den fundamentalistiske kristendomsformen som jeg har bakgrunn i med djevletro og helvetesfrykt.

  17. Jeg er enig i at det må være lov å kritisere prinsessen, på samme måte som Nabintu Herland. Selv om jeg mener at disse to står temmelig langt fra hverandre. Samtidig syns jeg at mye av kritikken er lite interessant. Jeg syns stort sett at latterliggjøring er lite interessant. Derimot syns jeg en artikkel i dagbladet, skrevet av Jan Grue, om demonskolen er den beste jeg har sett til nå. http://www.dagbladet.no/2012/02/17/kultur/debatt/kronikk/engler/prinsesse_martha_lousie/20286651/.
    Fordi den presist kritiserer hele buisnissen ved egentlig all relgion. Forskjellen ved Martha og annen relgion er kanskje at de som søker henne ofte har noe vanskelig følelsesmessig å slite med….

  18. Jeg gremmes over at folk fortsatt diskuterer engleindustrien som om det er et seriøst tema. Hadde det ikke vært nok å gjenta for ente gant: «Øhm, det virker ikke helt sansynelig du.»

    Det er som om halve media og blogg norge har blitt sånne bestemødre som sladrer om de kongelige. Og selv om man egentlig ikke ønsker å gjøre det, så ender det opp med at man er med på å spinne opp myten om at de er noe mer enn vanlige mennesker.

    Hun har en markedsføringsfordel, so what? Den eneste egentlige fordelen utenom det at hun var en offentlig person fra før er at folk vil utfordre henne akademisk heller enn å ringe inn en bekymringsmelding.

  19. Eyvind M: oh no. Då Märtha valgte å beholde prinsessetittel (angiveleg fordi ho syns det ville vere rart med etternavn) valgte ho beleilig nok også å beholde juridisk immunitet. Den einaste som kan gjere henne strafferettsleg ansvarleg er dermed hennar eigen far, som har valgt å opptre stöttande i staden.

    • Javel? Jeg har ikke sett et eneste innlegg som angriper problemstillingen på den måten. Jeg har derimot sett utallige innlegg som forteller hvor fjollete hun er.

      Hvis det er sånn at våre kongelige driver kriminell virksomhet under grunnlovsfestet immunitet burde vel det hele føre til en større debatt om monarkiet, enn om alternativ behandling?

      • Ja, ikkje sant? Som sagt, eg kan jo berre uttale meg ut frå min eigen ståstad, og det er denne samanblandinga av helsetenester, sjarlatanverksemd og juridisk immunitet som er det unike – og mest kritikkverdige – i saka.

    • Dette er noe unøyaktig, og med unøyaktig mener jeg feil.

      Det er riktig at Kongen fastsetter titler for de som er arveberettiget til Norges trone (Grunnloven § 34), men det er ikke opp til Kongen å fastslå hvem som er beskyttet av Grunnloven § 37. Sistnevnte paragraf (som for øvrig lyder som følger: «De kongelige Prinser og Prinsesser skulle, for deres Personer, ikke svare for Andre end Kongen, eller hvem han, til Dommer over dem, forordner.») fastslår ikke en immunitet — hverken strafferettslig eller sivilrettslig. Den fastslår hvem som har adgang til å dømme, og når § 37 skriver Kongen så mener den Kongen i Statsråd – altså Regjeringen – ikke Kongen personlig.

      Så 1) Det er ikke snakk om noen immunitet (det står ingenting der om at de ikke kan dømmes dersom de bryter loven), 2) Det er Regjeringen som avgjør spørsmålet om saken skal henvises til det alminnelige domstolsapparat — akkurat som at det er Regjeringen som avgjør om en sak skal påtales hvis det skal anlegges straffesak mot en embedsmann (jfr. for så vidt straffeprosessloven § 64), og 3) Märtha kan hverken velge eller velge bort den beskyttelsen § 37 gir henne; den har hun i kraft av å være prinsesse, ikke å ha titelen prinsesse.

      • En liten presisering:
        Bestemmelsen gir ikke fritak for straff, men den gir fritak for behandling ved de alminnelige domstoler i personrettslige og strafferettslige spørsmål. Spørsmål av personrettslige eller strafferettslig karakter kan straffes/behandles, men det skal da oppneves dommere av Kongen i Statsråd. Hun er heller ikke fritatt for vitneplikt.

        Dersom foretaket til prinsessen bryter loven kan dette på alminnelige måte forfølges ved domstolene. Mao: alt hun gjør i egenskap av å være næringsdrivende kan angripes på ordinær måte.

  20. La nå Märtha Louise surre rundt med englene sine. Det er en del verre ting man kan holde på med i dette landet. Feks alle kvakksalverene og predikantene som lurer folk til å tro at de kan kurere kreft og andre alvorlige sykdommer. De er ikke prinsesser eller prinser, men det gjør det ikke stort bedre.

    Og nei, vi trenger ikke å være snille mot Märtha Louise i betydningen at vi ikke skal kritisere engletingen hennes. Jeg tror ikke hun forventer det heller. Hun vet at det kontroversielt det hun gjør, og reaksjonene som kommer er forventet.

    • Etter Märtha starta engleskule har pressens servilitet kring kvakksalveri blitt heilt absurd. At prinsessa driv med slikt (og ho surrar ikkje berre rundt med englar, ho driv skule som underviser i diagnostisering og behandling av sjukdom) har legitimert heile kvakksalvarbransjen. Ho er alternativbransjens eigen galleonsfigur. Som tilfeldigvis også er heva over norsk lov grunna arveleg tittel. Så hey, «la surre» er kanskje litt for enkelt.

  21. Det er lett å kritisere Märtha for å bruke prinsessetittelen når hun promoterer eget arbeid, samtidig bruker alle andre det de har for å promotere sine greier, og hun ba jo aldri om tittelen! Hva hun bruker tittelen er likevel noe vi absolutt bør være kritiske til, men man trenger ikke henge henne ut likevel.

    Det er også lett å gjøre narr av prinsessen fordi det hun tror på virker helt fjernt for den jevne nordmann. Samtidig må trosspørsmål kommenteres på egne presmisser, og de mener jeg er annerledes enn de premissene som foreligger for politiske kommentarer (da de politiske er gjerne mer overordnede, mens tro er noe personlig). Jeg syns NRKs Marta Norheim anmeldelse av boka (http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.8000858) og hennes kommentar til den på NRK Morgennytt 17.02.12 har gjort nettopp dette. Det var først da jeg hørte henne prate i morgensendingen at jeg fikk vite at boka handlet om litt mer enn bare engler, selv om det visstnok er mye av det og, at man kan si det er en åndelig selvutviklingsbok som henter inspirasjon fra newage og nyreligiøsitet. En vennlig ideologi og en «åpenbaringsreligion» som først og fremst henvender seg til «de som allerede surfer på samme bølge».

    Norheim påpeker at selv om forfatterene sier de vet, så er det først og fremst en tro, og at det derfor er problematisk at boka inneholder så mange påstander og så få fotnoter. I tillegg henter boka tanker fra newage-tanken om at man skaper sin egen verden gjennom innstilling og egne tanker, godt eller dårlig liv, slik at man selv har ansvar for alt som skjer en. Dette gir en også ansvaret for alt det vonde som skjer i verden, og det blir dermed en lettvint omgang med ondskap, urettferdighet, undertrykkelse og lidelse. Dette er derimot ting som faller helt bort i diskusjonen rundt Märthas englebok, fordi hovedfokus hele veien er englevinger og «ha-ha, tror du virkelig det». Jeg mener det hadde vært mer interssant med en mer kritisk religionsdebatt rundt det hun formidler, også som prinsesse.

  22. Google Metatron. Det er ikke noen små søte kjeruber Martha tvinger til å finne nøklene sine,det er faktisk YhVHs høyre hånd og talerør. Om man kombinerer dette med at hun snakker med de døde, så ender man opp med at MArtha er laaangt ute i okkultismens dypere farvann, antakeligvis uten å fatte det selv. SOm sagt på FB: Hun må få seg hodeskallestav og svart kutte. Martha the necromancer! Coming soon to a cinema near you…

  23. Jeg tenker nok mye som du gjør, Ida, – men jeg synes det er vanskelig å føre det til torgs. Grunnen til det er at jeg selv aldri i hele mitt lange liv har trodd et eneste sekund på engler, guder eller spøkelser. Unntaket kan muligens være julenissen, men jeg er ikke sikker på at han var der heller. Rundt meg kryr det jo av mennesker som har en eller annen form for religiøs tro. De tror på Gud eller guder, på engler og demoner. Noen av mine venner tror. Du trodde en gang. For meg er alt like rart. Engler og demoner hører hjemme i kristendommen, men også mange som selv er troende latterliggjør Märthas engletro. Det er akkurat som om det også blant troende er en grense for hvor far out man kan dra sin religiøse tro før det blir latterlig. Hvorfor forstår jeg ikke. Kanskje noen her inne kan forklare meg det. En ting er jeg i hvert fall temmelig sikker på: Om jeg tar feil, og Kristus en dag kommer tilbake for å dømme levende og døde, – da blir han også latterliggjort, – også av de kristne.

    Det jeg prøver å si er at for meg er min nære venninnes vanlige kristentro like absurd, merkelig og latterlig som Märthas englefjør, – og ville neppe blitt oppfattet som særlig vennlig om jeg kommenterte det alle de gangene jeg har lyst.

    Så jeg holder kjeft.

    Fint at du åpner din.

    • Tja. Jeg tror på Gud, men jeg prøver ikke å tjene penger på troen min, jeg selger den ikke som noen quick-fix og ikke minst: jeg later ikke som om den er noen slags naturvitenskap. Jeg tillater meg å kritisere folk jeg synes opptrer useriøst, spekulativt og/eller skadelig i Guds navn.

      Mitt problem med Märtha er således ikke hva hun personlig måtte tro på, men måten hun velger å fremstille dette – og aller mest måten hun har gjort det til business. Når de blandet uttrykk som «terapeut» og «skole» inn i dette og tjener store penger på det, må det være lov å komme med kritisk røst, uansett hva man selv måtte tro eller ei. For pressen burde det være en selvfølge å komme med kritiske spørsmål. Egentlig er det uendelig dårlig gjort (ikke minst mot henne) at pressen ikke gjør det, for det fnises jo godt på deskene rundt omkring i norske redaksjoner.

  24. Det er fristende å tro at det hele er bare iscenesatt fjas for penger, og hun og Ari ler hele veien til banken. Jeg tror ikke det. Hun virker oppriktig, særlig fordi hun aksepterer å smusse til prinsessetittelen sin samtidig.

    Det er også fristende å lure på om hun rett og slett er blitt gal, psykotisk på et veldig begrenset område, om noe slikt er mulig, når hun tror at hun ser og snakker med engler – dog riktignok ikke slik at hun er i fare for noen.

    Men det finnes en tredje mulighet: Märtha har selv fortalt om sin usikkerhet som ung. Hun trengte nok et holdepunkt i livet. Hvis hun da fant noe som ga et ankerfeste i livet, i dette tilfellet engler og åndelighet, vil hun holde fast ved det. Når lillefinger-ankeret først er festet i en åndelighet/religiøsitet som mangler godt empirisk grunnlag, er veien kort til å gi hele hånden. Man danner seg en bestemt referanseramme som virkeligheten tolkes gjennom. Hvis empirien kolliderer med meningene eller troen, tvinges den gjennom den nye referanserammen. Logiske problemer løses ved å endre de logiske reglene, f.eks. postmodernistisk vitenskapsrelativisme til å hevde at empirien egentlig ikke betyr noe særlig.

    Jeg tror nok Märtha har endt ut på en slik «slippery slope» , og hun er ikke den første alternative jeg har sett det med. Det som begynte med litt åndelighet, ender dermed lett i en stor graut av relativisme, engler og skap-din-egen-virkelighet.

    Og det er bekymringsfullt, som ET påpeker. Fortsetter man ned den løypa fjernes i verste fall grunnlaget for et rasjonelt samfunn.

    Derfor fortjener Märtha solide doser kjeft.

    Men kanskje mest medynk?

  25. hei jeg vet ikke om dette er det riktige stedet å skrive om dette siden jeg fant et innlegg av deg på din gamle nettside virrvar som heter pasient søker psykolog…jeg kjente meg virkelig igjen fordi sliter med det samme akkurat nå!

    prøver å finne en psykolog som er kognitiv terapeut med offentlig avtale og det er helt umulig!!!

    hvis noen vet om noen vær så snill si i fra er helt desperat:(trenger hjelp med depresjon,angst,selvtillits problematikk,negativ tankemønster…

    hvis noen vet om en psykolog som ikke er kognitiv terapeut men som de er fornøyd med likevel så si i fra da også finner jeg ikke en kognitiv så må jeg bare akseptere det:(

    hvis dette ikke går vil jeg gjerne også ha en anbefaling om en privatpraktiserende psykolog som er kognitiv terapeut?

    plzzzzzzzzzzz hjelp
    jeg poster dette forskjellige steder her fordi jeg vet ikke helt hvor jeg burde skrive det for å få noe respons..ser at den siste aktiviteten har skjedd her under dette innlegget..
    ps:jeg syns du har en flott blogg glad for at jeg fant den:)keep up the good work:)

    • Har du spurt fastlegen din? Du kan jo uansett bli søkt inn til terapi på DPS der du bur, då, og kanskje kan du få tilbod om depresjons/angst-kurs der som du uansett kan ha nytte av å gå på, i tillegg til at DPSane bør kunne tilby deg skikkeleg individuelt opplegg om du treng det. Lukke til!

  26. hei avil takk for svar.jeg har snakket med fastlegen.går allerede på dps men det er kortvarig tilbud så må derfor finne en privatpraktiserende psykolog som er kognitiv terapeut og det er veldig vanskelig å finne..en med offentlig avtale..men takk for svar..jeg får håpe at noen andre vet om noen bra psykologer som de kan anbefale ihvertfall?

  27. Jeg tror prinsessa får mange sympatisører fordi hun er veldig synlig i offentligheten, og fordi veldig mange syns det er altfor tøft å være akkurat der. Og så gir de sin sympati til folk de liker (ikke nødvendigvis er enige med), uten å tenke over om det er grunn til å kritisere det de gjør. De som kritiserer blir lett «surmagede mennesker», og de som blir kritisert blir lett idealisert fordi de «står imot stormen av kritikk».

    Jeg liker prinsessa, og jeg liker kongefamilien (en skikkelig royalist, er jeg), men jeg syns det er grunn til å lese prinsessa si bok kritisk, og å forholde seg kritisk til hennes engleskole. Og jeg liker at mange driter i føleriet rundt dette, og kritiserer engleskolen på saklig grunnlag.

    Og der er du, Ida! Kritisk og reflekterende! Flott!

  28. Veldig, veldig enig. Jeg synes forøvrig ikke problemet er at noen vil forsvare henne og det hun gjør, men det er problematisk om det ikke skal være lov til å kritisere henne. Når man med viten og vilje så åpenlyst og tydelig går ut i offentligheten med noe, vil det i alle tilfeller komme kritikk fra noe hold, og det burde være både forventet og akseptert. Det søkes etter oppmerksomhet og oppmerksomhet gis. Og ja, ting blåses ut av proporsjoner i blant. Men dette er en offentlig person (som har valgt å forbli offentlig), som uttaler seg offentlig i en rekke sammenhenger om noe hun tjener kraftig med penger på. Det handler ikke bare om hennes individuelle tro, hun kommer med en oppfordring til hvordan mennesker burde tro, hvordan de burde leve sine liv.

    Og, altså. Det er jo ganske morsomt. Når det ikke er skummelt.

  29. Ja prinsessen trenger mye ris, men vi bør kanskje moderere latterliggjøringen noe av hensyn til den vesle skaren av uskyldige englebarn hun er mor til. Disse barna er mer i medienes søkelys enn de fleste skrullingers barn her i landet. De vil aldri få fred for Se og Hør og blodhundgjengen og vil få kastet alle de skrullete utsagnene til foreldrene sine i trynet så lenge de lever. Det som er velfortjent kritikk av moren deres for oss voksne, kan lett bli til usaklig mobbing blant ungene. Disse barna kan ikke hjelpe for at de har en mor med et kontroversielt verdenssyn og en konge til bestefar. Jeg vet ikke om dette argumentet veier sterkt nok til prinsessens fordel, men skal man fremme noe krav om moderasjon av prinsessebankingen, må det være dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s