Må vi være snille med Märtha? Nei.

Det verste med at Prinsesse Märtha Louise er ute med en ny englepamflett, er alle støtteerklæringene som dukker opp i Facebookfeeden min, sammen med alle henvisningene til «framsnakking» og «janteloven» og alle som sier «Jeg synes Märtha er modig, jeg!».

Grunnen til at dette er det verste, er at det minner meg på at jeg faktisk har et helt annet verdisett enn en del av omgangskretsen min. Jeg mener faktisk ikke at det viktigste er å være snille med hverandre i offentligheten. Og det er ikke fordi jeg er tilhenger av å være slem. Jeg hadde reist meg for en gravid prinsesse på bussen. Jeg hadde vært hyggelig og høflig mot den skrullete venninnen hennes om vi traff hverandre på fest.

Men jeg forbeholder meg retten til å kritisere, erte, latterliggjøre og plukke fra hverandre alt det dumme Engleprinsessen sier og gjør i offentligheten. Jeg ville kanskje ikke vært så kjip med henne om hun satt siden av meg på fest og snakket om englene sine. Da ville jeg sagt at vi er litt uenige og gått videre til en mindre verdensfjern samtalepartner. Men når man 1. tjener penger på noe og 2. skriver bok om noe og 3. løper ut i media for å promotere pengemaskinen sin, så må man tåle kritikk. Og man må tåle latterliggjøring.

Så jeg lurer på:

Er det noe spesielt med den pastellfargede engletroen som gjør at folk synes at det blir for galt å kritisere? Er problemet at englene er religion og ikke politikk? For jeg ser ingen i feeden min som sier «Stakkars modige Hanne Nabintu Herland» når hun er i media. Da er det ingen som «framsnakker». Da er det ingen som roper «Janteloven» når foredraget hennes satt til musikk går Facebook rundt.

Fordi alle untatt en gjeng rare troll på Verdidebatt synes Nabintu befinner seg i kategorien «skummel, latterlig skrulle». Og Hanne Nabintu Herland er mindre problematisk enn Märtha Louise. Nabintu tjener mindre penger enn Märtha, hun får mindre mediadekning enn Märtha og har ingen prinsessetittel hun bruker i markedsføringen. Hun mener bare rare ting som hun legger frem på en komisk måte, en måte det er lett å lage en youtube-hit av.

Så jeg lurer på:

Hvorfor er det så provoserende at Engleprinsessen får gjennomgå i media?
Det kan ikke være bare at hun er «uortodoks» og «står på sitt» selv om alle andre er uenige.
Da burde Hanne Nabintu Herland være like «modig og flott», og det er ingen i den samme støttegruppa som synes som synes.

Jeg tror ikke noe på at det handler om mobbing heller. For da burde youtube-videoen «Skal vi danse, Nabintu?» være verre enn å være så slem med Prinsessen at man tar engletroen hennes alvorlig og ber om å få DNA-teste englefjærene hennes.

Handler det om at noen mener at religion bør møte mindre motstand i offentligheten enn politikk?

Dette er ikke et retorisk spørsmål. Jeg mener det helt alvorlig. Jeg hadde satt pris på å få noen ordentlige svar i kommentarfeltet.

Ellers – om du lurer på hva jeg synes om Engleskolen, så kan du lese kronikken Professor X har i Dagbladet idag. Den oppsummerer det ganske presist. Og Hege Ulstein har også skrevet morsomt og bra – jeg stiller meg bak den også.