Hvordan redde ditt ulykkelige ekteskap med Internett

Internet! Forever! Hentet fra tegneserien «This is Why I’ll Never be an Adult» av Hyperbole and a Half

Agnes Ravatn har slått opp med Facebook. Hun har gjort det på kommentarplass i Dagbladet. (Det måtte hun jo. Hvordan skal noen ellers få vite at du har dumpet noen når du ikke kan si det på Facebook?) Hun skriver:

Å overvinne distraksjonar må innan kort bli eit eige skulefag. Elles er alt snart tapt. Verda går under. Sann mine ord.

Å skulle jobbe på datamaskin vanskelig. Du skal skrive, tenke langsome tanker og lese kompliserte artikler. Men du har både TV, radio, SMS og dameblad på samme sted som du har tenkestedet ditt. Det er som å prøve å spise gulrot og tunfisk mens kjøkkenet bugner over av nybakte boller. Det er vanskelig. Og jeg tror det må være greit å innrømme at det er vanskelig uten å være anti-datamaskin eller anti-internett.

Agnes kan slutte med Facebook. Det kan ikke jeg. Jeg jobber med Facebook. Jeg har ordet «Twitter» i stillingsbeskrivelsen min. Samtidig er det ikke mindre fristende for meg å se på bilder av søte ugler hele dagen og hele natten. Så hvordan får jeg gjort noe som helst? Etter mye ekteskapsrådgivning har jeg kommet frem til dette:

8 samlivstips for oss som jobber på data’n

  1. Innse at du bare er et menneske, og at Internett er morsommere enn alt du kaller «jobb».
  2. Innstaller Rescuetime og la den måle hva du faktisk gjør på datamaskinen din en ukes tid. Se kakediagrammet som viser at du har brukt 60% på Facebook og 16% i Word. Gråt.
  3. Hvis du jobber med sosiale medier må du skaffe deg en 3-parts plattform der du kan ordne facebookingen og twitringen din. Jeg bruker Sprout Social på jobben. Da har jeg alle kontoene mine logget inn på ett sted, og kan svare og oppdatere alt på et sted. Plutselig ser jeg bare innlegg som handler om forskningspolitikk og ingen som handler om katter. Og jeg får ikke opp Facebook-chatten…
  4. Installer Antisocial. Det er Freedom for folk som faktisk trenger å bruke Internett på jobb. Du bestemmer hvilke sider programmet skal blokkere, men beholder resten av Internett. Bruk informasjonen du fikk fra Rescuetime for å stenge de sidene som faktisk stjeler tiden din. Nettaviser er ikke «sosiale medier», men du trenger fortsatt ikke sjekke dem hver halvtime. Du kan også bruke Antisocial til å sperre «vanlig» Facebook og bare oppdatere Facebook-siden din via Sprout Social.
  5. Ta pauser borte fra datamaskinen. Du har en kropp. Kroppen må røre på seg. Jeg bruker TimeOut som popper opp og sier «Pause!» hver tiende minutt og «Pause! Lang pause!» hver halvtime. (Workrave er et godt alternativ for Windows og Linux.) Og så må du skynde deg å jobbe før programmet avbryter deg igjen…
  6. Gjem mobilen din. Det hjelper ikke å skru på Antisocial på laptop’en hvis du surfer Facebook på telefonen istedet. Jeg går aldri med mobilen «på meg», jeg putter den i hylla der jeg ikke kan nå den. Og så skrur jeg opp ringelyden hvis jeg absolutt må være tilgjengelig.
  7. Gi deg selv fri bruk i belønning. Det er gøy å hoppe fra blogg til blogg. Det er gøy å krangle med duster på Facebook. Det er enda artigere når du ikke har så dårlig samvittighet.
  8. Ikke slå deg selv i hodet om du plutselig mister en arbeidsdag til Morsomme Nettsider, trass i alle de lure planene dine for å bli mer produktiv. Det er sånn det er å være menneske. Vel, det er sånn det er å være moderne menneske.

Sist, men ikke minst:

Du må ha skjermfri hver dag. Som en person som alltid snakker om ny teknologi med patos og kjærleik er det kjipt å innrømme at en av de viktigste tiltakene for min egen mentale helse har vært å slutte å twitre etter klokka fem og legge datamaskinen igjen på kontoret. Det går an å forspise seg på Internett. For Internett smaker veldig, veldig godt. Men vi er en hel kropp. Derfor øver jeg meg på å skru av maskinen og bake brød isteden. Eller gå meg en tur. Poenget er ikke hva jeg gjør. Poenget er at resten av kroppen må få være med på moroa.

Hvordan takler du distraksjonene?

Lesernes beste voksenhemmeligheter

Det har kommet så mange fine kommentarer på innlegget mitt om voksenlivets hemmeligheter, at jeg fant ut at jeg måtte lage et eget innlegg med favorittkommentarene mine. Her er de!

Mine favoritter

  1. Båndene du klipper av nakken på alle topper og bluser kan ikke brukes til noe som helst (Tante My)
  2. Det er pur lukke å bake: lett fysisk arbeid, får varmen, instant gratification, alle blir glade, huset luktar godt. (Avil)
  3. Ikke utsett å svare på den vanskelige mailen. Du kommer ikke til å få en åpenbaring der du plutselig vet hva du skal si. Derimot kommer du til å måtte begynne svaret ditt med en “beklager sent svar” – og å STARTE med en unnskyldning, gjør neppe den vanskelige mailen noe enklere å skrive. (Gi et lite vink)
  4. Man kan fint koke ull, det er bevegelse, ikke varme som krymper det. Legg det i ei gryte, kok opp, la det kjølne igjen UTEN Å RØRE DET! Voila, rein ull! (Eli Anne Eiesland)
  5. Det er ingen som blir mer glad i deg selv om du klarer alt (May Tove)
  6. Du blir mye mer happy av å legge deg tidlig, du går ikke glipp av noe viktig hverken på tven eller internett. Internett er der dagen etter også. (Seslilie)
  7. Det er berre tull å spare det beste til slutt! Et det du har mest lyst på først, ikkje spar det til du er mett/tilfreds, det gjer berre nytelsen mindre. (Borgny)
  8. Du kommer aldri til å vite hva du skal si til noen som har opplevd noe jævlig, men klemmer, tilgjengelighet, hjemmelagd mat osv er ikke så dumt (Katha)
  9. Og ja: snill, ansvarleg mann er eit betre valg når du skal etablere Familie a/s enn ein festleg mann du må spandere all öllen på. (Avil)
  10. det hjelper helt på ordentlig å puste med magen (Kjersti)
  11. Om du ikke fører budsjett og regnskap vil ikke økning i inntekt ha noe å si, fordi du kommer til å sløse det vekk (Oda Rygh)
  12. Gammel mat du setter tilbake i kjøleskapet, blir ikke nyere igjen. (Tante My)
  13. Dessuten: Refleks er kult. (Synnebollen)

Og fortsatt er kommentarfeltet fullt av fantastisk mye bra! Hurra for dere!

NNL – oppsumert

Kjære alle som deltok i spørretimen om Norsk nettleksikon: Tusen, tusen takk. Det var en fantastisk kickstart av den nye bloggen, og jeg fikk veldig mange gode og konstruktive innspill. Og ikke minst: Jeg fikk vist styret i NNL en helt ny side av nettet og nettengasjementet. De fikk bakoversveis, men på en god måte.

I skrivende stund er det 216 kommentarer under innlegget om Store norske leksikon. Det har ikke vært lett å holde oversikten hele veien, men jeg skal greie å oppsummere likevel. Dere er nemlig jevnt over enige om hva som er problemet med leksikonet.

Problemer med Store norske, grovt sett:

  1. Mange av dere ante ikke at nettleksikonet eksisterte før jeg blogget om det. Epic fail.
  2. De av dere som vet om leksikonet, glemmer det. Det kommer ikke opp på google. Det gjør derimot Wikipedia. (Med minder du inkluderer «leksikon» i søket, da. «Egypt leksikon» gir deg SNL´s artikkel om Egypt. Bare «Egypt» gir deg Wikipedia. )
  3. De av dere som sjekker SNL, liker ikke det dere finner.
  4. De av dere som har prøvd å bidra til SNL, har slitt med å få det til.

Problemer med Store norske, mer detaljert:

  1. Artiklene er for korte, og bygget opp som en leksikon artikkel på papir, med en åpningstekst ala «kristendommen, religion som har sitt grunnlag i Jesu liv og forkynnelse, den største av verdensreligionene, beregnet til ca. 2016 mill. tilhengere (år 2000).»
  2. Artiklene er vanskelige å finne. Søkefunksjonaliteten er for dårlig.
  3. Det er ingen lenker mellom artiklene. Du må søke på «Paulus» istedenfor å trykke på lenken til artikkelen om «Paulus» på SNL.
  4. Det er ingen lenker til eksterne kilder.
  5. Når du går på «Les mer» får du kildehenvisninger til papirbøker som ikke er på nett. Og en lenke til Bibsys. Epic Fail.
  6. «Kvalitetssikret»-ikonet ser frekt og patetisk ut når artikkelen er dårlig.
  7. Dere stoler mindre på SNL enn på Wikipedia på grunn av færre lenker og kilder.
  8. Det er få bilder.
  9. Artiklene med åpen lisens er for dårlige.
  10. Det føles feil å jobbe gratis for et leksikon som intil nylig var eid av landets rikeste forlag (Hei, Aschehoug!). Det føles bra å jobbe gratis for Wikipedia, der alt er fritt.
  11. Mange av artiklene er pinlig elendige. De er enten for korte – som Målungdommen, direkte støtende – som transseksualisme, fulle av faktafeil – som Judith Butler, eller skrevet av folk som har mye å tjene på å fremstille seg selv i et godt lys – som alle artiklene om alternativ medisin. Og det er bare artiklene mine lesere har irritert seg over (som er mer enn gjennomsnittlig opptatt av nynorsk, queerteori og å denge healere.)
  12. Det  tar tid å foreslå endringer. Av og til får man ikke noe svar i det hele tatt.
  13. Nyhetsbrevet oppleves som spam.
  14. Designet er stygt.

Mine tanker:

Manglende lenker, ingen kategorier, korte artikler og snodig språk handler om at dette pleide å være et papirleksikon. De manglende lenkene føkker forholdet til Google og den dårlige søkefunksjonaliteten gjør at folk ikke finner stoff som faktisk er i leksikonet. Heldigvis er dette ting som er lett å fikse.

Noe av det er apejobb – som å lenke i tidligere artikler, noe av det er utviklerjobb – som å få et bedre søkefelt, og noe av det handler om å instruere forfatterne til å lenke mer aktivt, både til eksisterende artikler og stoff utenfor SNL. Å få folk til å skrive lenger og mer utfyllende er også gjennomførbart.

Når det gjelder hvordan forholdet mellom fagansvarlige, bidragsytere, redaktører og styret til NNL skal fungere, må vi ha en ny spørretime på det senere. Hvem som skal ha lov til å skrive hva og om de eventuelt skal ha betalt for det, blir en vanskelig diskusjon som jeg ikke kan si noe lurt om nå.

Hva pinlige artikler angår, tror jeg det bare er å brette opp armene. Og være redaktører med en mer aktiv agenda. Personlig tror jeg ikke vi må være redde for å slette artikler fra store «bautaer» som Store medisinske leksikon. Greit at leger skriver smart om blodpropp, men det kan jo være at andre enn psykoanalytikerne kan ha noe saklig å si om biseksualitet? For å gjøre en lang rant kort: Bæsj må bort.

Veien videre

Jeg kommer til å holde dere løpende oppdatert om hva som skjer fremover. Det er mulig vi kommer til å holde en konkurranse om å skrive noen nye «mønsterartikler» til NNL, og da kan det være at det er artiklene som ble klaget på her som skal byttes ut med noe nytt og bedre. Har du forslag til hvordan en «mønsterartikkel» burde se ut, eller hva du kunne tenke deg som premie, er det bare å slå seg løs i kommentarfeltet.

Eller om du sa noe genialt om NNL jeg ikke fikk med meg, kan du si det på nytt :D

Jeg tester mikrofonen

Dette er en blogg. Og «Dette er en blogg.» sier ingenting mer om hva du har kommet til enn «Dette er et blankt ark.» Det er det fine med blogging, og det er det dumme med blogging.

Jeg har ikke blogget på snart to måneder. Jeg er ute av form. Jeg skriver bare langsomt på papir. Heldigvis gjør det ikke noe. Det er plass til tusenvis av halvhjertede oppvarmingstekster på Internett. Det blir aldri fullt.

«Dette er en blogg. Dette er en blogg».

Jeg tester mikrofonen, prøver å skjønne endringene som har skjedd på WordPress.com siden jeg var her sist, og kjenner hvordan det er å gjøre klart noe til publisering igjen.

Ok, skittlagå. Vi er i gang.