Jul, julegaver og hælvetes Windows

Julaften og gavedrysset er overstått. Jeg har feiret britisk jul med svigerfamilien, intatt store mengder kalkun, sossiser og sære, sukkerfrie julekaker (diabetes FTW!). Det er halvannet år siden jeg flyttet for meg selv, og folk har heldigvis sluttet å gi meg kjedelige voksenting som verktøy og kjøkkenutstyr. Under treet lå en mengde fantastiske leker. Jeg gjengir et lite utvalg her:

1. Fables, “Animal Farm”. Søt, kontrarevolusjonær tegneserie som går i Nemi atm. Jeg ble sittende og heie på “The Bad Guys”. Jaja.

2. Hele Marcel Prousts “På sporet av den tapte tid”. Jeg skal lese hele, bare gi meg… litt tapt tid å gjøre det på.

3. Nintendo Wii. Jeg er ikke kommet over sjokket av å få et eksemplar, selv om butikkene er tomme og ventelistene eviglange. Jeg er også stiv og støl etter å ha spilt tennis og boksing hele natten, og kan knapt vente med å kjøpe Zelda i morgen tidlig.

4. En søt liten mp3-spiller, henholdsvis Creative V Zen. Den er en så lang historie at jeg tenker å dedikere resten av posten til den.

Virrvars trøbbel med Creative (Hælvetes Windows)

Da jeg pakket opp mp3-spilleren min ble jeg veldig forelsket. Liten, sort, glatt og med grønne detaljer lå den der og blinket og lovet meg to gig til å lagre musikk, film og andre fine ting på. Min nye venn, rett og slett. Så feil kan man ta.

Det fulgte en del software med spilleren, og siden jeg skjønte fort at den kun var laget til å fungere sammen med Windows XP logget jeg meg inn på XP-partisjonen min og satte i gang og installere. Først valgte jeg “advanced” for å kunne fjerne alle drittprogrammene og kun installere det jeg trodde jeg trengte. Så feil kan man ta. Da installasjonen var ferdig, pc’n startet på nytt og alt skulle være i orden, ville ikke maskinen se at jeg hadde plugget i mp3-spilleren. Dvs- XP merket det og ville installere masse fjas jeg ikke trengte pga “found new hardware”, mens Creatives program fortalte meg at spilleren ikke var koblet i. Forvirret kikket jeg ned på USB-porten min. Den var visselig koblet til. Ok. Jeg fikk bare installere ting på nytt.

Som sagt, så gjort. Jeg installerete Alt Creative ville putte på pc’n min, fulgte instruksjonen til punkt og prikke, takket med vemmelse “ja” til stygge skjermsparere, oppdatert versjon av Windows Media Player og registrering med fullt navn i Creatives brukerregister. Nå måtte da ting funke? Eh. Nei. Etter nok en jævla restart var fortsatt ikke mp3-spilleren synlig for programmet den skulle fungere sammen med.

Forbannet logget jeg meg inn i Ubuntu, fant et lurt jukseprogram som GJETTER hva som skjer inne på den properiære, helvetes-spilleren min og klarer å legge inn sanger. Irritert overførte jeg musikk fra Linux-delen av pc’n til mp3-spilleren. Forbausende nok fungerte den bedre med Ubuntu enn med systemet den var laget for å fungere sammen med. Dritten skal bare kunne fungere på Windows XP! På dette stadiget vurderte jeg sterkt å bare drite i hele MS-Windows og bare bruke min nye venn gnomad2 2.8.9 (fantastisk navn), men etter å ha trålet en del forumer viste det seg at jeg var nødt til å oppdatere firmwaren på spilleren for at den ikke skulle krasje hver fjerde dag. For å få til dette, måtte jeg få oppdateringen via Creatives egne programmer. Tilbake for å slåss med XP, med andre ord 😛

“Noen andre må ha hatt dette problemet før meg” er et mantra som går om igjen i hodet mitt når jeg har dataproblemer, og som regel har noen det. Når det gjelder Creative V Zen er det til og med ganske mange.

Etter å ha lest og lett en del, fant jeg ut hva som var problemet. Henger dere med?

Mp3-spilleren ville ikke fungere uten at alt var installert, inkludert Windows Media Player 11. Windows Media Player 11 kan ikke se usb-ting, den må ha det egne, nye MS-formatet som heter mtp. For at mp3-spilleren skulle slutte å være usb og kunne fungere som mtp måtte firmwaren oppdateres. For at firmwaren kunne oppdateres, måtte jeg kunne laste ned oppdateringer gjennom Creative-programmet. Dette kunne jeg ikke gjøre, da programmet ikke kunne gjenkjenne mp3-spilleren siden den ikke var mtp, men usb.

En eneste ring av rot og installasjonsproblemer. Kort sagt: Hælvetes Creative og hælvetes Windows.

Stakkars, stakkars dem som ikke er inbitte datanerder som kan knote ting til å fungere, men bare vil høre på musikk. Jeg ser med gru for meg en mor som kjøper det her til barna i tro om at det er en fin presang.

Jeg skal tilbringe morgendagen med å drive ut Windows Media Player med hvitløk og vievann for å kunne oppdatere firmwaren min. Og ellers fortsette å overføre sanger via Ubuntu. Jeg trenger litt sinnamusikk til jobben^^

Alt for i kveld.

, ,

4 kommentarer til “Jul, julegaver og hælvetes Windows”

  1. Jeg hadde en Creative-spiller (tror det var Zen) som fungerte ganske så ypperlig med min Kubuntu. Riktignok med mye hjelp fra kjæresten min som (foreløpig!) er mer dreven i Linux enn meg… Nå har jeg en iPod som fungerer kjempebra med amarok. Mja.

    “In a world without walls and fences, who needs windows or gates?”

  2. Ja, Ipod funker i hvertfall. Nå har ikke jeg Mac, så da måtte jeg kranglet litt for å fått den til å virke uansett.

    Jeg skulle ønske jeg kunne fått en mp3-spiller som fungerte som en minnepinne som spilte av lyd. Ikke noe unødvendig software, ikke noe knot.

  3. Ja, helvetes creative og helvetes windows. Gav opp min gamle creative fordi det var plent umulig å oppdatere den etter kvart. Eg må berre innrømme det, fordi om folk meinar det bare er fordi det “ser bra ut”, at eg mange gongar meir fornøgd med iPoden min og macen min.. Så det. Dei får eg iallefall til å fungere.

Legg inn en kommentar

%d bloggere liker dette: