Jeg lurer ofte på hvor logikken med å sende soldater for å lage fred i ett eller annet oljerikt, strategisk plassert land kommer fra. Ok, jeg vet det ikke er for å «være grei», «bekjempe terrorister», «innføre demokrati», «redde damer fra Taliban» eller «rydde miner» de egentlig gjør det, men av og til virker som om de tror det selv. At de står foran speilet og sier til seg selv: «Dette er ikke imperialisme. Styrkene våre i Afghanistan står bare vakt utenfor barneskoler i Kabul, og skyter de på noen, må det være bin Laden. Norge er en fredsnasjon» før de går på Stortinget og stemmer for å sende flere.
Nå sender den rødgrønne regjeringen 150 nye soldater til Afghanistan for å la dem ta del i den Nato-kontrollerte ISAF-styrken. Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjenner jeg at jeg blir sinte, men ikke overrasket over. Når det kommer til SV, som riktignok både har skuffet meg med gasskraft på Mongstad, jagerfly til Afghanistan og mye mer den siste tiden, sitter jeg fortsatt med en emmen og sjokkert følelse. Jeg tror vi kan dele inn SV’ere inn i regjeringskøte, naive og lure SV-ere i denne saken. At Kristin Halvorsen og Erik Solheim gladelig selger sjela, ryggraden og bestemoren sin for å få sitte i regjering sjokkerer meg ikke et øyeblikk.
Naive SV-ere provoserer meg nesten mer. SV’s forsvarspolitiske talsmann, Bjørn Jackobson, forsvarer avgjørelsen med å si at det viktigste er at soldatene ikke skal til sør-afghanistan. «Det viktigste er at de norske styrkene ikke blir en del av den millitære angrepsstrategien i sør» sier han til TV2. Javel? Vi putter dem under NATO-kontroll, Jackobson. Hva får deg til å tro at de ikke blir puttet der NATO vil ha dem? Tror du at den norske regjeringen har noenting å si på hvor ISAF plasserer soldatene sine? Enten er han veldig naiv, eller så lyver han. Jeg håper nesten det siste.
Heldigvis finner vi lure SV-ere også. SV’ere med ryggrad som ser at nå går det feil vei. Morten Drægni, Reza, Thore Wiig og Stian Oen går ut og danner en venstreoposisjon i SV og ber dem trekke seg fra regjeringssammarbeidet. All honnør til dere, folkens. På tide dere så at dette sammarbeidet gikk helt feil vei. Jeg håper også SV trekker seg fra regjering- om ikke annet for å gi alle velgerne sine fra sist valg valutta for stemmene sine. Du stemmer ikke på SV når du ønsker deg mer norsk deltagelse i angrepskriger. Partiet ble dannet som oposisjon mot norsk NATO-medlemskap. Nå går de med på å fore NATO med tropper.
Og til alle dere som har stemt SV og får soldater tilbake- da er det bare å stemme på det nye, røde alternativet vi stifter om en liten måned. Slik som ståa er nå, kommer vi til å bli Norges eneste antikrigsparti.
Ida Jackson 
8 svar til “Rødgrønne soldater til afghanistan”
Jeg for min del skulle ønske at SV i alle fall _latet_ som om kamelene hadde piggtråd rundt seg. Nå ser det mer ut som AP og SP står med hver sin glidemiddeltube.
Det er synd, det kunne ha blitt en litt mer solidarisk politikk. Nå er den for det meste veldig norsk-sentrert, og gjør oss bare til rikere, mer komfortable pamper. Eh, rettelse: noen av oss.
Namaste
synes i grunnen at SV baner vei for FRP ved sin noe ukameratslige oppførsel. De lover og lyver langt mer enn Frp gjør, som i det minste er ærlige om at de er for alt kjipt. ikke gir de opp kampsakene sine heller, billig alkohol og et rent Norge – hvis folk stemmer på dem, vet de hva de får og de får det. Skulle tro folk flest er litt desillusjonerte, ganske enkelt fordi de valgte på SV og AP og i stedet oppdaget at de fikk Høyre. Langt morsommere å få de kjipe tingene en velger, enn å prøve å velge kult og få kjipe ting.
Jo, SV har sviktet totalt. jada, de kjemper gjennom små ting for å se ut som om de kjemper, men i de viktige sakene har de lagt seg på rygg og lekt død i stedet for å sloss.
Hege:
Heh. Jeg stemte ikke SV ved valget, nettopp fordi jeg ikke tror at verden ville blitt fin og bra om bare programmet deres ble fulgt. SV har en uretferdig skattepolitikk, en tullerusk analyse av systemet og dårlig praksis. Det som er bra i SV’s politikk er uforenelig med norsk medlemsskap i EØS, NATO og WTO og SV la kampen om å melde seg ut av disse på hylla da de gikk inn for regjeringssamarbeid. Og nei- jeg koser meg ikke med Kristin som minister. Det gjorde jeg ikke med Per Kristian Foss, heller. Men poenget er at SV har gjort dumme ting i regjering som ikke en gang har vært kamelsvelging i år. Oppførselen ovenfor de sultestreikende afghanerne tidligere i år. For å sitere Communistkickback- «Siden da har det vært slutt mellom Kristin Halvorsen og meg». Landsstyret til SV sviktet som helthet i den saken. Ja, de er bedre enn Frp, men de holder ikke mål. Og det er ikke bare det at de sitter i midretall og er skvisa.
Jeg stemte SV i håp om at alle andre også skulle gjøre det. Da ville SVs program blitt gjennomført, og jeg ville langt på vei vært fornøyd. Men sånn er det altså ikke. Hvis jeg ser for meg en regjering med Ap og Sp uten Sv, så ser jeg ikke at de sakene SV har tapt ville blitt løst mer etter mitt hjerte, tvert i mot. Jeg ser også for meg Norge som det kanskje blir etter neste valg: Med Frp i regjering. Beklager, men jeg har ikke lenger nok idealisme igjen til at den går utenpå realitetene. Det er ikke Kristin som koser seg med en ministerpost, – det er jeg som koser meg med at hun har den, – tross alt!
Marthe: Ja, det er en skummel ting :S *klapper eks-SV-Marthe på hodet*
Hege: Er det å sitte i regjering et poeng i seg selv? Når man «svelger kameler» som går på tvers av alt grunnplanet i organisasjonen mener- hva er poenget? Stemte du ikke SV for at ting skulle endre seg- at noen kunne ta kampene du var opptatt av? Du stemte ikke det for at Kristin skulle kose seg med ministerpost? Og nei; det nye venstrealternativet vi lager kommer ikke til å kompromisse på sånne ting; antikrig og miljø er for viktig.
Solveig: Amen (c:
Hege-
Beklager, men det holder ikke å skylde på størrelsen. Selv noe ganske lite kan få til det store, hvis du skjønner den slibrige metaforen… SV har ikke bare måttet svelge denne kamelen. Det er forskjell på å inngå kompromiss, som alle må gjøre ganske ofte, og det å tape alle sine viktigste saker. Det hjelper ikke at SV har gjort mye bra, når Mongstad og Afghanistan er tapt. Det er greit å tenke positivt, men en må til sist innrømme det når det negative tar overhånd. Det er ikke greit at et parti som kaller seg sosialistisk, driter i hva folk mener. Eller at et miljøparti godtar gasskraft med rensing fra dag 1000. Det skal ikke være noen nuller etter ett-tallet!
Og det nye partiet hadde ikke vært i den posisjonen SV er i. For det hadde, sett at det ble med i regjering, satt velgerne høyere enn makten. Målet helliger ikke middelet. SV har til og med mistet målet for øye.
-Solveig
Men jeg stemte ikke på SV for at de skulle gi fra seg regjerningsmulighetene. Da blir jeg sur! Å sitte i et blanda selskap betyr at man må akseptere at det er flere meninger enn den man selv har. Når man tenker på hvor liten prosentandelen av stemmene som var SV sine, – så synes jeg de har fått til mye – og fått forhindret mye. Bare se for deg størrelsen på de kamelene ditt eget nye parti hadde vært nødt til å svelge mothårs hvis dere skulle komme i den posisjonen SV er nå.
Slik som ståa er nå, kommer vi til å bli Norges eneste antikrigsparti.
Ja, og det gir meg litt vondt i magen. Ikke at dere er det, men at det bare er dere.