Denne filmen er overalt på nettet om dagen, og minner om en slags blanding av en gammel, gotisk skrekkfilm og god, gammeldags propaganda. I motsetning til mye annet anti-priacy-skit er den plassert omkring på nettsider istedenfor å legge den inn på DVD-filmer og som kino-reklame. “Har du betalt, sier du? Da må du se denne snutten om hvor galt det er å stjele det du akkurat har kjøpt.” Det kan forresten være at “Piracy kills music”-filmen er på ting du kjøper også. I would not know, siden jeg aldri betaler for denslags. Som musikktyv og musikkmorder er jeg midt i målgruppa.

En god venninne av meg sa det sånn: “Jeg klarer ikke helt å skjønne at det å laste ned er å stjele. Om jeg stjeler noens bil, ja- da har jeg en bil og de har ingen bil. Men laster jeg ned en sang, har de en sang og jeg en sang. Det er jo egentlig ganske fint?” Og de aller færreste føler at nedlastning og fildeling er å stjele, hvilket ikke er så rart at de synes, når det man egentlig gjør er å dele Og sånn jeg ser det, er nesten alt med fildeling bare fint.

La meg presisere litt:

1. Fildeling muliggjør mer demokratisk spredning av kultur. Det er ikke lommeboken som avgjør hvor mye forskjellig musikk, film eller programvare du kan få tak i. Ok, harddisc-plass og båndbredde spiller inn, men flere og flere kan skaffe seg tilgang på nær sagt hva som helst.
2. Det er er miljøvennelig at ting beveger seg som små koder over nett, og ikke som fysiske produkter som krever drivstoff for å fraktes og plast for å produseres.
3. Det er ikke opp til store, kommersielle selskaper å definere hva du skal like lenger. Reklamen får mye mindre makt.
4. Folk slutter å tenke på kultur som en vare, som et profittobjekt.

Det eneste problemet jeg kan se med fildeling er at det rammer noen kunstnere. Jeg tror ikke det er alle, f.eks tror jeg mange artister tar igjen i konsertbesøkende det de ev. måtte tape i CD-salg. Likevel er det et poeng at “Jeg lager gratis- du får gratis” ikke fungerer fullstendig i et system der du må betale husleie og middagsmat for penger tjent på arbeidstiden din. Om det du lagde, blir gitt bort gratis, er det ikke gitt at du klarer deg kjempebra. Det er ikke en holdbar løsning. Fildeling blir rusk i profittmaskineriet, som jeg ser det. Små lommer med dugnadsøkonomi som blir vanskelig for kaptialismen å forholde seg til. “Urk- noen gir bort produktene våre gratis. Og det fungerer mye bedre enn å selge dem.”- klager filmindustri og platebransje. Ny, fin teknologi gjør at man ikke lenger er avhengige av dem for å få tilgang på kulturen man har lyst på. Med mindre man skal sette en stopper for denne teknologien, så er fildeling kommet for å bli. Man kan ikke reversere det, og det å dele mp3-er er utrolig mye mer effektivt enn å selge CD-plater. Og det å få en mp3 er mye greiere enn å kjøpe en.

Å jakte på fildelere er å jakte på majoriteten av alle pc-brukere. Jeg tror det eneste fornuftige vil være å snu spørsmålet: “Her har vi ny, fantastisk teknologi som gjør at vi kan spre filer over hele verden! La oss diskutere løsninger for å kompensere tapte penger for dem det ev vil gjelde, og ellers gjøre denne nye, lure måten fullstendig lovlig.” Ellers vil man bruke tid og krefter på å stoppe fildelingen, uten hell. Og dem som ev taper penger av skapende kunstnere, vil fortsette med det.

Men dette handler ikke om musikere i den grad denne filmen later som.

Fildeling dreper ikke musikk så mye som det dreper platebransjen- det kommer også tydelig frem av skrekkfilmen de har laget. På mange måter er det underholdningsindustriens krampetrekninger vi ser starten på i filmer som dette. Så kan vi spørre oss om platebransjen er viktig for musikkens overlevelse. Argumentasjonen om at mindre penger til dem betyr dårligere musikk, tror jeg ikke at jeg kjøper. Og jeg kommer nok ikke til å kjøpe CD-ene deres heller. Da bruker jeg heller penger på en konsertbillett med favorittartisten min. Tori Amos kommer til Oslo i sommer (c: