With my written exam in English coming closer every day, I’ve decided to start write my blog-posts in English for while. I’m not doing this without a certain feeling of concern, because I know all my clever friends will correct me and laugh at my mistakes. Don’t misunderstand me- I’m doing this to get feedback and corrections. Still, it doesn’t make it less scary (c:

There’s lots ways of occupy yourself on a Saturday night; you can attend a party or spend the night on a bar somewhere, go dancing, – the opportunities are endless. I spent this Saturday night at my parents place, helping my younger sister with her homework; something that turned out to be way to much fun.

She was going to translate the lyrics from a song of her own choice from English to Norwegian, and the task consumed us completely after a few minutes. She had picked the Johnny Cash-classic “A boy named Sue”, this crazy song with ten verses. You can check out the lyrics in English here.

To remove the attention from my lousy English, I’ll publish the marvellous translation here. Share and enjoy (c:

En mann ved navn Susann

Vel, pappa forsvant da jeg var tre
Og morsan og jeg- vi satt ‘gjen med
En sur gitar og en halvfull flaske børst
Jeg er ikke sur for at han stakk sin vei,
men det styggeste han gjorde mot meg
var at før han dro, så døpte han meg Susann.

Det var en vits av et navn jeg fikk
og folk lo og fniste hvorenn jeg gikk.
Jeg slåss for å vise at jeg var en mann!
Når jentene knise, så blei jeg flau,
og flirte en gutt- så slo jæ’n dau!
Livet ekke lett for en gutt med navn Susann.

Så jeg vokste opp fort og ble sterk og tøff,
neven var hard og stilen røff.
Jeg dro fra by til by på grunn av skam.
Planen min var klinke-klar-
å saumfare hvert bordell, hver bar,
finne navnegiveren min og kverke ham.

Det var Gatlinburg midtsommersti’
Jeg kom te byn-tørst som få kan bli
og stoppa for litt vin og øl og vann.
På en sliten pub, ved et røkfylt bord
med poker, sprit og billig hor
satt den drittsekken som døpte meg Susann.

Ja, jeg kjente slangen som min kjære far
fra et slitent bilde som mamma har,
på arret ved øyet og nesa- stor og rød.
Han var gammel og krokbøyd og grå og sær
og jeg tenkte:”Shit, nå er jeg her!”
Jeg skrek: “Jeg er Susann- og jeg er en mann!
Nå skal du DØ!”

Så jeg dro til gammern midt i synet,
han dukket og gav meg en på trynet
før han grep en kniv og kutta øret mitt.
Men jeg knuste en stol i huet hans
vi kræsja ut og slåss gatelangs:
sparket og glefset i ølrus og blod og skitt.

Jeg har nok slåss med tøffere karer,
men den historien tror jeg vi sparer;
han sparket og spente og grynta som en gris.
Han lo og bannet og kom med trøst
før han grep etter skyteren, men jeg trakk først.
Han så på meg med verdens største glis.

Han sa “kjære sønn- denne verden er tøff.
Skal en mann klare biffen, må han være røff,
og jeg kunne ikke hjelpe deg på vei.
Jeg gav deg det navnet og sa adjø,
så måtte du bli tøff eller dø.
At du er sterk og hard, det er på grunn av meg.”

Han sa “Du slåss så jeg blir svimmel og svett.
Jeg vet du hater meg, det er din rett.
Jeg skjønner om du dreper meg mens du kan.
Men du burde takke meg før jeg dør
for at du er sterk og slåss som du gjør,
for jeg er jævern som kalte deg Susann.”

Jeg fikk klump i halsen og la våpnet ned.
Vi klemte og drakk for familiefred.
Jeg reiste hjem med et helt nytt perspektiv.
Og jeg tenker på ham i ny og ne
når jeg prøver og vinner og gjør sykssé.
Og hvis jeg får en sønn så skal jeg kalle ham…
Ole! Per! Ikke Susann! Jeg hater det navnet!

Yes. And Dad in Law? If there’s more than five mistakes you’d like to comment upon- send me an e-mail (c; To much will be considered as spam^^ And yes- I do know the translation is horrid 😀