Om Fabels, og hvorfor det ikke funket for meg

One thought on “Om Fabels, og hvorfor det ikke funket for meg”

  1. Nah. Ikke helt enig. Skjønt veldig enig.

    Jeg leste serien i sommer, riktignok i bokformat og ikke som Nemistripe. Og jeg er hjertens enig med kritikken, men jeg likte det av ukjente grunner likevel. Trass i at folkene overhode ikke har skjønt Animal Farm og at de i tillegg er i økende grad proIsrael, to ting som i utgangspunktet burde gjøre dette til ekkelt, reddet intertekstualiteten det for meg. Jeg likte nemlig måten karakterene utviklet seg og hvordan kjente ting fra eventyrene ble vridd og endret på. Dessuten likte jeg selve plottet, nettopp hvordan karakterene er hentet fra eventyr, men omformet grundig på og satt i nye kontekster – jeg nevner f.eks. Prince Charmings noe anstrengte forhold til sine tre ekskoner og Den store, stygge ulven ansatt som sheriff. Endelig ferdig med bind 8 (for jeg leste så langt 😛 ) konkluderte jeg med at researchen på absolutt alt kunne vært gjort litt bedre – bortsett fra når det gjaldt amerikanske eventyr. Der synes jeg derimot de faktisk har gjort en god jobb. Karakterene har beholdt alle sine viktigste trekk, slik at de ble gjenkjennelig ikke bare i navnet, samtidig som de enten har utviklet nye trekk basert på tidligere opplevelser eller de har trekk som har vært holdt skjult i eventyrene vi kjenner. Jeg ble til og med minnet på en del eventyr jeg bare så vidt husket, som jeg måtte gjenoppfriske – f.eks. Jack og bønnestengelen. (For å moderere rosen her – det skal for så vidt nevnes at deres kjennskap til arabiske eventyr gjorde meg ytterst ubekvem igjen.)

    Om vi skal trekke inn litt.teori kan en jo sammenlikne FabelSnøhvit med den kvinnen eventyret forsøker å skape – svak engel eller selvstendig heks? (Jeg refererer selvsagt til Gilbert & Gubar) Snøhvit blir den klassiske moderne heltinnen – dyktig forretningskvinne, modig og selvstendig – og til slutt må hun reddes av helten. Serieskaperne kjenner selvsagt ikke til G & Gs teorier, og det er helt klart at de selv ikke har analysert heltene sine ut i fra noen store, litterære tanker, men jeg synes likevel det var artig å se dem på mange måter ubevisst bekrefte teoriene. De fortsetter i det samme ekle, politiske sporet, men det blir artigere å lese.

    Det er nok ikke en serie jeg kommer tilbake til, men som sommerunderholdning fungerte det fint for min del.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s