Privat, politisk og en dæsj drøgs.

Ja, livet mitt er alltid like action-paction. La meg oppdatere deg, kjære leser.

  1. Jeg kom akkurat hjem fra RU sin sommerleir, der jeg nøt politiske diskusjoner, tidvis shabby og tidvis bra mat, sene våkenetter og masse, plutselige regnskyll. Kort sagt, fryd og gammen.
  2. På sommerleir holdt jeg innledning om fildeling og nedlastning, basert på W og min sin fin-fine artikkel jeg alltid vender tilbake til, nemlig «Fremtiden er fantastisk»
    . Jeg hadde supert publikum og innledningen gikk fin-fint. Mass Soldal Lund har forøvrig skrevet et motinnlegg til artikkelen vår i det som kommer til å bli nyeste nummeret av Rødt. Jeg er hjertens uenig med Mass sin kritikk, og mener han har misforstått en hel del, så vi kommer med et svar innen relativt kort tid.
  3. Jakten på nyresteinen

  4. Jeg har blitt syk og svak og dårlig på en måte som gjør meg til et lett bytte for vitser fulle av populærkulturelle referanser: Jeg har fått nyresten. Ikke nok med at det er en sykdom som ligger på samme smertenivå som en barnefødsel, at det er en konstant pinlig ting å fortelle folk fordi det ligger implisitt at man må tisse ut en sten, eller at det er en sykdom man først og fremst forbinder med gamle menn. Neeiida. Hovedproblemet er alle som går i barndommen og begynner å mimre om «Jakten på Nyresteinen» eller le av gamle Seinfeldt og Friends-episoder der Ross eller en annen stakkar ligger og vrir seg i smerte mens de prøver å tisse ut en sten. Hipphurra. Jeg har fått nok dop til å bedøve en elefantflokk over lengre tid, og beskjed om å vente til det går over. På den lyse siden kjenner jeg ikke tennene mine når virkningen av pillene er på sitt sterkeste. Barskt.

Såh- da forventer jeg meg lure innspill og trøstende ord. Hm?

6 kommentarer om “Privat, politisk og en dæsj drøgs.

  1. Jeg husker at jeg lærte på skolen at nyrestensmerte er på linje med fødsel på smertetabellen. Så jeg skjønner godt at dette ikke er noe moro.

    Trøst – trøst – trøst- Kan ikke gjøre annet enn å trøste.

  2. Gjett om du skal få trøst, da. Jeg husker at pappa hadde nyrestensanfall en gang da jeg var liten. Han lå i stua og klamra seg til en krakk mens han skrek og slo krakken i gulvet med rytmiske dunk. Da legen kom hylte han at han måtte skynde seg, – og så fikk han morfinsprøyte i rompa. Da den var satt, pustet han langsomt ut og falt på gulvet som en potetsekk. Det må ha vært vondt det!!!! Jeg har født barn, og jeg bar meg fælt, – men ikke så ille som pappen min den gangen, så det er nok sant at det er verre enn å føde. Lykke til, Ida. Ta imot all den dopen du kan få. Det kan bli lenge til neste gang du får noe sånt på resept.

  3. tror det er kramer i seinfelt som sliter med nyrestein. Han skriker så høyt når den kommer ut at duene i central park tar til vingeneh.. det var kanskje ikke det du ville høre. god bedring!

  4. Lene og Hege: Takk, jeg har jo lite erfaring fra barnefødsler, men nå har jeg en liiiten idé om hva jeg går til. Hei & Hurra.

    Esquil: Kramer var det. Takk skal du ha, jeg føler meg i godt selskap ^-^

    Arnfinn: Aww. Du er Best & Sånn.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.