Konstrasten mellom ord og bilde

27 thoughts on “Konstrasten mellom ord og bilde”

  1. OK, nå skjønte jeg ihvertfall litt mer av poenget med zofies verden. den har vært helt poengløs for meg til nå, mer sett ut som et warholsk kunstprosjekt enn som humor. generelt har det vært langt mellom godbitene i dagbladets gjesteserie.

    i mine øyne har norge noen veldig bra stripe-tegneserier, pondus, m og nemi holder internasjonal standard. bak dem er det veldig tynt. det er få norske stripe-tegneserier som faller i kategorien ‘helt grei lesning’, kommer bare på eon i farten. det gjelder vel for alle kunstformer at når noe prøver å være morsomt og ikke er det, har det lite annet å falle tilbake på, slik at det er lite som blir så dårlig som dårlig humor.

  2. Så sant, så sant. Jeg har irritert meg selv over denne serien. Artig å lese den vurdert fra et litteraturstudentståsted.

  3. Tilbaketråkk: Andreas sin blogg
  4. Artig at dere fikk mer ut av den etter at jeg kommenterte!

    Esquil: Ja, det er mye ræl på den norske stripefronten. Tilgjengjeld er de ikke syndikatprodusert (som Billy, Hårek, ol)
    Det er ganske rart å tenke på at serier som Ernie er undergrun dsserier i USA fordi de er så sære og kontroversielle (c;

    Likevel- dette er kanskje det merkerligste Dagbladet har gitt fast stripeplass. Og jeg _er_ tegneserieelsker.

  5. Jeg må si, at jeg til tider ler meg skvett i hhel av zofies verden.
    god eller dårlig kvalitet… vel til tider fungerer ihvertfall kontrasten glimrende i mine øyne, også mer intelligent og utfordrende enn andre punchline/enkeltstripe-baserte serier, jamfør typ larson.
    Dessuten er jeg uenig at ZV utelukkende bruker kontrasten mellom bilde og tekst som virkemiddel, teksten kan til tider være humoristisk/ironisk uavhengig av bildene eller ville ihvertfall fungert like bra med en mer konvensjonell tegnestil… Men så klart, på generell basis er jeg enig i analysen din, untatt konklusjonen. Hvis jeg skulle plukke ut seriene som fortsatt holder «kvalitet» som humorserier av dem i dagbladet, vil jeg bare beholdt M og ZV av de norske, pluss rocky, og kasta Pondus, Nemi og Fagprat på båten.

  6. Du kan også assosiere ansiktsutrykket med en som sitter på do. Han vil altså spise mer fiber fordi det kan hjelpe maten gjennom systemet…

    Hjelp til deg fra meg.

  7. Anders: Du kan assosiere et bilde med veldig mye rart. Jeg tenker Lyn Gordon når jeg ser det bildet, ikke en mann som går på do. Jevnt over er den type assosiasjoner personlige greier du legger til i bildet selv, og ikke de som lager seriens kreative intensjon. Ergo- hva du tenker på fjeset som har lite å si når få ting indikerer at det stemmer, og vi snakker om talentet til dem som lager serien.

    Hjelp fra deg til meg (c;

    Sjur: Jeg vil gjerne se eksempler på striper som ikke benytter dette virkemiddelet. Vis meg.

    At Fagprat suger, er det liten tvil om. Men Nemi og Pondus er helt utmerkede serier, selv om de kanskje ikke er «din humor» bestandig. Problemet mitt med ZV er at den blir konseptrunking, at jeg kan telle virkemidlene deres på en hånd og at den er svært, svært endimensjonal. Hva slags person er Zofie? Hva er hennes karaktertrekk? Du kan si hva du vil, men typene og personene i Pondus kan nesten samtilge nordmenn beskrive og gjøre rede for. ZV har ikke en gang et persongalleri som er noe mer enn en bestemt, grafisk utforming. Hva er dine argumenter for lav kvalitet hos Pondus og Nemi?

  8. Jeg synes ikke det er et veldig konformt krav enn at en serie skal basere seg på mer enn så langt jeg ser, ett virkemiddel.

    Det gjør det til virkemiddeloniani, og er lite spennende.

  9. Interessant betraktning om ZV, Virrvarr. men jeg lurer vel egentlig på hva som er kvaliteten bak Nemi? Nemi var et kortvarig prosjekt som for sin egen del burde vært lagt ned for lenge siden. Ingenting er morsomt når det går på de samme poengene og småsketsjene hele tiden. Å putte Nemi og pondus helt i samme boks er litt snevert, vil jeg påstå.

    Men n tegneserie heg setter større og større pris på for tiden er Dilbert. Dilbert ble plutselig morsont, oppdaget jeg for en tid siden. Dilbert er faktisk morsomt nesten hver gang! Dilbert er blitt den stripa jg ler mest av av alle tegneseriestripene. Bare se på dette: http://www.je-ju.net/~jeroen/images/blog/dilbert-10s.jpg .

    Fantastisk. Spørsmålet er bare : er det jeg eller er det Dilbert som har forandra seg?

  10. Unge Storalm: Der jeg synes Nemi glimrer med kvalitet, er ikke på humorstripene, men på søndagssidene. Der tillater hun spesielt Cyan å utvikle seg som person, og lager ting som er langt bedre enn de resirkulerte greiene som kommer hver dag.

    Jeg tror Dilbert blir hysterisk så fort man får et større innblikk i arbeidslivet. Da jeg gikk på ungdomskolen, hatet vi det alle sammen, men læreren min sa: «Vent til du kommer deg i jobb, da blir det verdens morsomste tegneserie.» Det stemmer som regel (c;

  11. jeg synes gårsdagens,(lørdagens) ZV stripe som et glimrende eksempel på at ZV fungerer morsomt også uavhengig av kontrasten bilde/tekst. kontrasten finnes i teksten i seg selv; settingen er et foreldre par med unger der faren på engelsk diskuterer å forlate barna i skogen med moren. Her blandes en velkjent situasjon(at foreldre bruker engelsk for å diskutere «bak barnas rygg»[ofte brukt på bilferier]) og det makabre og grussome med utsagnet i stripa. Teksten er i seg selv humoristisk og kunne fungert med en mengde forskjellige tegnestiler, (feks, øverli, strekmenn, whatevver) uten at hoved poenget ville blitt forringet. Ikke dermed sagt at ZVs særegne tegnestil ikke har betydning for leserens opplevelse av serien, men den er ikke avgjørende for om den er morsom eller ikke.

    -sjur

  12. Du misforstår meg. Tegnestilen spiller ingen rolle her- det er forholdet mellom tekst og bilde. Teksten står i enorm kontrast til hva bildet faktisk viser- en glad familie på badetur. Teksten alene er ikke morsom- den kunne glatt blitt sosialrealistisk og deprimerende med et annet bilde til. Det er fremdeles kontrasten som utgjør poenget. Det er det samme virkemiddelet.

  13. hmm… uenig, jeg tror ikke jeg misforstår deg. men det får være, jeg liker uansett ZV… men, spørsmål; vil du også karakterisere en serie som f.eks Larsons gale verden som konseptrunking/virkemiddelrunkig? (dyr oppfører seg som mennesker=morsomt)

  14. Hei,

    Jeg er egentlig helt uenig med deg. Synes stripen er et kjærkomment tilskudd til de andre stripene vi har. Og blir litt platt og frekt å si: Det er ikke en smaksag engang. Bare dårlig kvalitet». For så lenge jeg liker det er det vel en smaksak? Jeg vil sette den litt i samme kategori som Read Meat. Som var hysterisk morsomt. Ok. Kanskje litt mer karaktervennlig. Men allikevel. Dessuten synes jeg M er den dårligste serien jeg noengang har lest. Sorry. Måtte bare få det ut.

  15. tråkig: For en kjedelig og forutsigbarkommentar (c;

    Ask: Nei, det er ikke platt og frekt. Det er forskjell på smak og kvalitetsbedømmelse. Du kan like noe som ikke nødvendigvis har så høy kvalitet, det gjør det ikke til bedre tegneseriemessig håndtverk.

    Om du ikke liker M, bør du begrunne det (c; Jeg begrunner hvorfor Zofies Verden består av hovedsaklig to virkemidler. Om det funker for deg, so be it. Men om vi sammenligner det med Barks, blir det litt som å sammenligne Anne B Ragde med Shakespeare. Du kan like begge deler, det er subjektivt, men det er ikke like god kvalitet.

  16. Jeg liker Zofies verden, men akspeterer selvfølgelig at andre er uenig. Grunnen til at jeg synes den er bra (ikke alle stripene da), er at det absurde forholdet mellom tekst og bilde gjør det morsomt. En humorserie synes jeg skal bedømmes av hvorvidt man ler eller ikke. Nå vil jo det være forskjellig fra person til person om man ler av ZV, men jeg synes den kvalitetsmessige vurderingen heller skal basere seg på hvor mange som liker den istedet for en standard faglig analyse. Nå vet jeg jo ikke hvor mange som liker den, men de jeg har snakket med synes den er ganske morsom.

  17. Har lest en del innlegg på diverse forum, og jeg ser at Zofies Verden har veldig mange fans, samtidig som jeg ser at den også har veldig mange som ikke liker den og mener den er fullstendig poengløs (bortsett fra den åpenbare kontrasten mellom tekst og bilde). For meg er serien ganske mye dypere en som så, og jeg synes den er en av de morsomste seriene vi har i Norge. Jeg liker veldig godt Pondus og Rocky som spiller en del på situasjoner og ting som man kan kjenne seg igjen i, men som man vanlighvis ikke tenker over. Det er vanskelig å forklare hva som gjør Zofies Verden så morsom, men det ligger nok mye i treffsikkerheten til tekstene de kommer opp med. De har en veldig vågal og banal humor som jeg setter veldig stor pris på.

  18. Ja den tegneserien er virkelig «corny» for å bruke et engelsk utrykk. Enten er det platt og kjedelig eller så er det utrolig dumt.

    Utrolig at disse damene faktisk forsvarer dritten sin, og innbiller seg at de har laget en god serie. Ser mest ut som plagiat og direkte tyveri fra serien «Diabolik»

    Glad jeg ikke kjøper Dagbladet 🙂

  19. Det er i hvertfall mye god underholdning i disse innleggene her! Jeg vet ikke om det er det å måtte argumentere for noe for å kunne like det, eller det å i det hele tatt diskutere fram og tilbake over en ting man ikke bryr seg om.
    Du kan bare droppe argumentene her, for det er ikke det det dreier seg om. Du må fortsatt leve med deg selv, selv om du får den kortvarige illusjonen av å ha vunnet over noen andre med et argument. Ta en titt på deg selv. Kan du ikke se at det ikke er nødvendig å dele verden opp i hva som er bra nok til å like, sånn at du kan virke smart. Det er ingen som bryr seg om du er det eller ikke. Det som, på den annen side betyr noe er å kaste redselen for mening og perfeksjon og tillate seg den gleden av å kunne le uten å forstå og bare føle at man setter pris på noe uten argumenter. Man argumenterer bare for seg selv. Til syvende og sist er det deg selv du må argumentere mot og du kan ikke argumentere mot sannheten.
    Jeg håper at disse tankene kan være til inspirasjon for noen der ute.

  20. Zofies Verden er i en klasse for seg, ikke nødvendigvis i kvalitet, men i type humor. Det er derfor ikke så rart at såpass mange ikke forstår den. Den spiller på mange flere virkemidler enn det du sier, blant annet er det mange indirekte (og av og til svært direkte) referanser til f.eks. samfunnsdebatt og populærkultur som gjør poengene enda bedre.

  21. Zofies verden skiller seg ut fra mengden av seriestriper på en ganske bra måte. Kanskje spiller de ikke på så mange elementer, men det er det igrunn få seriestriper som gjør. Det er nok ikke min favorittserie gjennom tidene, men det blir litt tynt å kritisere den på den måten.

    Pondus og nemi spiller ikke på så mange elementer de heller, og har for lengst begynt å gjenta seg selv til det kjedsommelige.

  22. Vil si at å sammenligne Zofies verden med Pondus og Nemi er litt å sammenligne kongen av queens med Monty Pythons flying circus. De beveger seg i ulike univers. Bedømmelse av kvalitet er i høy grad akkurat like subjektivt som smak. Hvem setter kriteriene for kvalitet? heldigvis innenfor mange emner i verden viser det seg gang på gang at folk ikke bryr seg om kvalitet satt av eksperter, film, musikk, litteratur osv. Dette er en god ting fordi det viser at det er mulig å slå igjennom med andre virkemidler enn kvalitet og godt håndverk.

    Jeg syns dance/trance osv er skikkelig møkk og kunne begrunnet dette med alle mulige argumenter, men det gir ingen mening så lenge andre liker det. Jeg må bare akseptere det. Samme gjelder ZV der fokuset ikke er på tegninga eller teksten, du kan synes det er dumt og platt og kvalitetsmessig dårlig. Det er fortsatt kun din subjektive mening pakket inn i en analyse slik at det ser objektivt ut.

  23. Hva er kvalitet og hva er smak/behag?

    Vel, hva er hva – uten et menneske å dømme det til å være? Subjektivitet er nødvendig for også å dømme hva som er kvalitet.

    Zofies Verden er samfunnssatiré, ikke bare over tegneserier. Det er dyptliggende og underfundig, men treffer noen ganger bedre enn andre.

    Skjønner ikke humoren?
    Vel, noen ganger trenger man ikke skjønne den.
    Noen ganger er det befriende å bare le uten å vite hvorfor, andre ganger kan man bare glatt bla videre og se forbi det. Hva er vits å irritere seg over noe som er ment å være morsomt?

    Stakkars mennesker, disse grinebiterne.
    Ser det er mange tanketomme fjols som diskuterer det under «julekalenderen» til Zofies Verden på Dagbladet.no i disse dager. Det suger visst, sier de. Ja vel, det å omtale noe som det suger vitner jo både om et rikt ordforråd og sannelig har det nok ikke noe med adopsjon fra Hollywood å gjøre når something sucks?

    Nei, de skarpeste knivene i skuffa kommenterer ikke Zofies Verden. De ligger bare der i skuffa de.

  24. Å sammenligne ZV med Barks fordi begge er tegneserier er som å sammenligne Jan Erik Vold (lyrikk) med Dostojevskij (romaner) fordi begge er skjønnlitteratur i bokform. Det er selvsagt mulig å like den ene forfatteren bedre enn den andre, men vurderingskriteriene for lyrikk og prosa er ulike, og det må de da også være for ulike serieformater. Det vil være langt mer rettferdig å sammenligne ZV med andre striper, enn med 20- og 30-siders fabler.

    ZV er en serie som til dels latterliggjør selve stripeformatet gjennom «antihumor» (fravær av punchlines) og karikeringen av det visuelle uttrykket til stripeserier. Metahumor, med andre ord.

    Noe ZV mangler, som de fleste stripeserier har, er en sterk kontinuitet – figurene i serien er ikke veldig definerte og mangler klare personligheter. Derfor kan ikke ZV bruke et av stripeseriens vanligste virkemidler, running gags, siden gjenkjennelseselementet ikke er tilstede. Dette er svært viktig for de fleste striper siden det gir dem mulighet til å fortelle samme vits mange ganger med ulike variasjoner (Jokke sjekker dame, Onkel Sid spiser hos Effie, Baltus klarer ikke å fange ballen). I ZV må hver enkelt stripe fungere for seg selv, leseren sitter ikke med forkunnskaper om hvordan personene vil reagere i en gitt situasjon. Men generelt er det jo lite situasjon-reaksjon-humor i ZV, humoren er (som Virrvarr helt riktig påpeker) mer knyttet til det visuelle utttrykket. Dette er det som gjentar seg fra gang til gang, og variasjonene ligger i hvordan teksten kontrasterer bildet. Der kan det være både gode og dårlige tekster, og noen bilder fungerer også bedre enn andre i en slik sammenheng.

    ZV fungerer på et vis ironisk i forhold til stripeserien gjennom å påpeke noen av dens svakheter, men det mest ironiske er kanskje at ZV på sitt beste faktisk viser hvordan stripeformatet kan anvendes til NOE MER enn bare running gags og klisjeer. De er gode når de bruker serieformatets entydige uttrykk (f.eks. roping, peking med fingre, nærbilder av tårer, ondt flir) i forhold til en tekst som kommenterer et komplekst fenomen. Dette får de slett ikke til hele tiden, men de gangene de får det til lager de gode serier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s