Det hender at folk ser stygt på meg. Ok, den siste tiden har det skjedd stadig vekk. Det hender folk peker, ler og hvisker litt bak ryggen min. Grunnen? Jeg har fått noen fantastiske nye sko. Ja, det er noe rart med meg og sko. Jeg hater og gå med dem, jeg hater å kjøpe dem, og jeg mister skoene mine hele tiden. Jeg går barbent fra mai til september og insisterer på å gå uten sko på Majorstua så vel som i skogen og på en badestrand nær deg. Da Esquil kalte meg «rødblogger vampus» for en liten evighet siden, var første tanken min: «Jeg har jo ingen sko.» Og det var fakta. Jeg hadde ingen sko foruten et par eurytmisko som i beste fall kan beskrives som sokker med plastsåle. Det ene paret gikk dukken etter en vel beruset badetur med alle klærne på, det andre paret hadde jeg parkert blid og fornøyd på en tilfeldig fest og gått hjem barbent.
Så stod høsten for døren og jeg var skoløs. Og jeg HATER å kjøpe sko. Delvis fordi jeg er plattfot, har svake ankler, grovmotorisk feil, nedsatt balanse og har røket en masse sener i høyrefoten en gang på vgs. Dermed kan jeg ikke trippe rundt i hva som helst. Høye hæler? Glem det. Smale, nette greier? Nix. Det bør egentlig være herresko. Flat såle, god plass og såpass slitesterke at jeg kan gå med dem i vær og vind til de går i stykker. Vel, heldigvis er jeg belemret med verdens mest sjarmerende svigerfamilie. Svigerfar er ebay-junkie og kjøpte sko til meg. Jeg sa jeg ville ha Doc Martens og jeg fikk Doc Martens. Og for noen Doc Martens. Ingen tar meg for å være medlem i Boot Boys, nei. Pretty in pink,ellerno.
I hvertfall: Folk ser stygt på skoene mine. De er ikke anstendige. Jeg står i rulletrappen på Oslo S og hører Bærumsberter diskutere dem. «Det er litt kult med rosa sko, da!» «Næhei!» «Joho!» Av og til stopper tilfeldige forbipasserende og ler, måper, peker (litt avhengig av hvor fulle de er) eller rett og slett spør meg hva slags galehus jeg har rømt fra. «Jeg er steinerbarn» pleier å være svaret. Uansett- jeg har sluttet å bry meg etter en opplevelse jeg hadde da jeg satt på toget med to anstendige herremenn på hver sin side av meg i kupeen. Det var menn i femti-sekstiårene med blågrå dresser, stresskoffert og Dagens Næringsliv på fanget. Sånne som drikker Bache Gabrielsen til kaffen og har stemt Høyre siden det var 18. Pene mennesker, som hevet øyenbrynene langt oppi det stålgrå hårfestet da jeg kræsjlandet setet ved siden av dem.
Blikket gikk fra meg til skoene mine og tilbake til meg igjen. Så ristet de synkront på hodet og løftet opp avisene sine. Fysjom, sa blikket deres. Anstendige herremenn i dress liker ikke rosa sko. Men hva som er anstendig er egentlig ganske spennende. Mens jeg satt og prøvde å skrive, begynte den ene og spise sjokolade, krølle papiret i små biter og presse det inn i sprekken mellom setet og togveggen. En fin hobby. Han spiste veldig mye sjokolade, og hadde snart fylt opp hele sprekken med søppel og virket meget fornøyd med seg selv. Den andre anstendige mannen, som ikke bare hadde stirret misfornøyd på skoene mine, men også kremtet når jeg rotet i vesken, spiste matpakken min og ellers hintet kraftig til at han ikke likte oppførselen min når mobilen min drev og pep med tekstmeldinger, hadde en enda bedre og mer anstendig hobby. Han pillet seg i nesen. Ikke bare litt, ikke i smug. Han satt med Dagens Næringsliv og dyttet hele tommelen sin opp i nesen sin med et fornøyd glis. Etterpå studerte han resultatet, smattet og smakte. Uff, voksne nå til dags. De eier ikke oppdragelse. Det festligste var at de pene herremennene ikke så stygt på hverandre, bare på mine sko.
Jeg tror det å være anstendig er litt som det å være «god» i dydsetikken. La meg forklare: En god handling er en handlig utført av en god/dydig person. En anstendig handling ser ut til å være utført av en anstendig person. Jeg følte meg fanget i en blanding av en DeLillos-sang og en sosiologisk studie av normbrudd. Kort sagt- en fin dag for meg og de fine, nye skoene mine (c;
16 kommentarer til “Anstendige herremenn og rosa sko”
Jeg svarer enklere:
Stripestrømper? Det får du da fremdeles på hennes og mautits i oslo
http://sock-dreams.com/_shop/edit/index.php
Bestille for under tollgrensen koster deg 10 dollar i porto som er “ingenting” for tiden. Jeg pleier å bestille for akkurat så det sniker seg under tollgrensen.
Elsker de strømpene deres som går til midt på låret! Men kan hende du må bruke strømpebånd med dem, det må jeg (men det lager man kjapt selv av litt bred strikk av den typen barn har under skoene på lekedressene sine og et par knapper).
Har aldri kjøpt strømper på ebay faktisk. Bare smykker.
Stripestrømper? Det får du i en butikk som heter Chock i Göteborg. Den ligger like ved Brunnsparken i retning SAS-hotellet. Lysten på stripete strømper er en meget, meget god grunn til å reise til Göteborg. Akkurat nå kan jeg faktisk ikke komme på noen bedre grunn.
Mona: Artig for deg ^-^ Jeg spiser ikke sukker heller, så det blir lite sjokolade og sko på meg sånn i den store helheten. Hver sin smak osv.
Livetleker: Haha- ja! Her var vimseposten. Jeg har nok vært mest konsentrert og velformulert-Virrvarr i den siste tiden ^-^ Og ja, det er definitivt Virrvarr-sko!
Marina: Jess! Og lilla er også knall!
Sigurd: Hot, WordPress eier. Men jeg ville hatt et lysere team når du har så mye tekst …
Delirium: Oo- er det bare ebay eller har du spesielle sider du finner dem på? Jeg vil ha stripestrømper!
Jeg har strømpedilla – som betyr at jeg har mange rare. Internett er min venn…
Det gikk hardt ut over både hår og hodebunn den perioden. Klipte det hver tredje uke, bleket ned og hadde i hårfarge. Fin-fin var jeg, men måtte gi meg selv en pause hver gang hodebunnen nesten falt av!
Det var forresten Sigurd, som eksperimenterer med WordPress…
—
Skal skifte til WordPress snart, jeg må bare finne ut av hvilke Widgets og themes jeg vil ha først. Da kan jeg begynne å satse litt mer på blogging utad. Ikke bare til kjenninger… Har du noen råd å gi? Synes du Rød Himmel er et greit bloggnavn. Jeg skal sannsynligvis kalle meg Nammu, som er den første kjente “gud” (Sumer), som skapte himmel og jord…
—
PS. Jeg skulle kalle meg Rødtester, for å teste ut… Det gikk litt sent opp for meg hva jeg kalte meg da jeg fjernet ø til o… Er jeg den eneste som tenker koffert?
Jeg vil aldri kunne bli en Vampus. Jeg har bare ett par jeg går rundt i… Med mindre man tenker på alle idrettskoene mine da, (fotballsko med ispigger, fotballsko til grus, fotballsko til kunstgress, fotballsko til gress, fotball og innebandysko til innendørsbruk, løpe- og basketsko, snowboardstøvler, langrennssko.) men det telles vel ikke…
Endelig en post som passer til beskrivelsen av bloggen din, Virrvarr, her er det både vims og lims.
Og for noen dritlekre sko!!! Dem kunne jeg gått med, og folk som ikke skjønner det får bare fortsette å pelle seg i nesa.
Jeg ble nesten litt rørt av historien din. Den første gangen jeg hadde bursdag etter at jeg ble kjæreste med Thv, så fylte jeg femten år. Svigerfaren min spurte Thv hva han trodde jeg ønsket meg til bursdagen min, for han hadde så lyst til å gi meg noe. Thv skyndet seg å nevne et par sko han visste jeg hadde sett på, et par indianermokasiner. “Kjøp dem til henne fra meg”, sa min svigerfar. Jeg husker ennå hvor utrolig hyggelig det var. Med de skoa sa han at han likte meg og at han syntes det var fint at jeg var kjæresten til sønnen hans. Og siden han døde allerede da jeg var 18 år, så føles det ekstra viktig at han fikk sagt det med en gang. Så vet jeg det, – at jeg var velkommen altså.
Du har nok rett om “anstendige” mennesker. De er bare selvgode og lever dødskjedelige liv. Det er derfor de har så stort behov for å kritisere andre og gi stygge blikk.
Jeg har forresten lilla Dr. Martens. De får også rare blikk fra tid til annen, men så langt har ingen vært direkte uforskammet.
Jeg er ikke helt som deg. Jeg har sko, støvletter og sandaler i alle farger og fasonger. Klær er jeg ikke så opptatt av, men sko!! Det er en skam at jeg fikk utlevert en så lang kropp at høye hæler ser stygt ut.
Posten din fikk meg til å tenke på sjokolade. Jeg har det på samme måte med sjokolade som med sko. Må ha!
Flopsy: Takk! Lave, gode sko ftw!
Lene: Nei, jeg tror ikke jeg får lov å glemme disse et sted- de lyser nesten i mørket (c;
Delirium: Omg! Organge og grønn-stripete strømper! Fantastisk! Jeg har hatt en centimeter magentafarvet hår. Det var veldig digg, selv om håret ble litt slitent av så sterk farve.
Martine Votvik: Thænk ju!
Bla: Kjedelig- hmja. Jeg tror også de gjør hva eff de vil fordi de synes de definerer hva det vil si å være en anstendig herremann (c;
Jeg har også sånne føtter som kun trives i solide, lave sko. Og da gir jeg dem det jeg, komfort er ikke så dumt det.
Skoa dine var forøvrig kjempetøffe!
Herlig, herlig, morsomt og levende beskrevet.
Så deilig å le litt. 🙂
Hilsen Svigermor, hun som er gift med han som fant og kjøpte skoa du ikke kommer til å miste eller glemme igjen noe sted… (kanskje)
Vel, jeg er pladask forelsket i de nye skoene dine. Enda mer enn i mine nye vintersko faktisk (for de er sorte og kjedelige i forhold selv om de har striper og kunstpelsfor for frysedamer).
Minner meg litt om de årene håret mitt var ca 1 cm og vekslet mellom å være hvitt, lilla, turkis, grønt, blått (osv). Da var jeg ikke særlig anstendig jeg heller. Og vil fremmede glodde på meg, snakket til meg, pekte på meg og ellers kommenterte meg. Men så smilte de masse til meg også og det var veldig fint.
Nå derimot er jeg anstendig voksendame. Nesten. Jeg gjør opprør med grønne og orange-stripete strømper og boots til de skikkelige klærne mine og det skikkelige håret mitt. Helt anstendig blir jeg nok aldri!
De skoene er SjiiitKuuule! Bare så du vet det 😉
Jeg tror de to “anstendige” herremennene har et veldig kjedelig liv. Derfor er det mest spennende de kan gjøre i løpet av en dag, å sukke av noen med rosa sko, for så å ønske at DE også kunne ha gått med rosa sko når DE var unge.