Jubileum og kallenavn

Nå er det november, og jeg går inn i bloggens bursdagsmåned. Da har jeg blogget i et år, skrevet i overkant av hundre poster og hatt nesten 90.000 besøkende. Jeg blar i arkivet, ser bloggen passere i revy og er riktig fornøyd.

I bursdagsspesial vil jeg si et par ord om opprinnelsen til navnet Virrvarr, og om kallenavn generelt, inspirert av Flopsy. For kallenavn er et artig produkt av internett. I gamle dager var det bare artister og forfattere som hadde «kunstnernavn» eller pseudonym, og dette kunne ha forskjellige grunner. Charlotte Brontë utgav Jane Eyre under navnet Currier Bell, fordi det var ukvinnelig å utgi romaner, mens Marilyn Manson har valgt å kombinere fornavnet til et kvinnelig sexsymbol og nasjonalt ikon med etternavnet til en mannlig seriemorder for å få den mest provoserende effekten. Noen har pseudonym for å få være anonyme, mens andre gjør det for å synes i mengden. Noen blir anbefalt kunstnernavn for å normaliseres. Leonardo DiCaprio ble anbefalt av den første agenten sin å bytte navn til Lenny (c; (Ja, leser du for mye Topp i tenårene, er dette sånt du får med deg).

Idag har nesten alle et pseudonym på nett, og mange har nicks de beholder over mange år. Jente14 og Sexyboys’ dager er forbi, og internett er blitt stedet du kan døpe deg selv på nytt. Og det blir en del av identiteten din. Min venninne Anniken har gått så langt at hun har tatt pseudonymet sitt, Vanity, som mellomnavn, og jeg ble selv sammen med en gutt som het litt Daniel, litt Danny og mest Lamadog.

Hvordan oppstod Virrvarr?

Jeg fikk kallenavnet mitt lenge før jeg kom meg på internett, nærmere bestemt sommeren jeg fylte fjorten (ja, jeg fikk nett sent. Har du foreldre med lite penger og teknologivegring, er det sånn det går). For å kunne forklare det skikkelig, må jeg bli litt skjønnlitterær:

Luc er tryllekunstner. En av evnene hans er å gi folk navn de beholder, uavhengig om de vil eller ei. «Nei, det heter ikke snerk. Det er KAKAOTEPPE!» sa han strengt. Så het det det. Stygge damer var gnurkedamer og Katrine sluttet å hete Katrine fra første gang hun virrvarr1.jpg traff Luc. Deretter sa alle Kættis. Den sommeren jeg ble Virrvarr, lå vi langflate i parken dag ut og dag inn og Luc skrev mytologien til vennegjengen vår. Etter noen timer med skribling i en blå stilbok med linjer, var jeg Prinsesse Virrvarr av Frihetsskogen. Virrvarr startet som et artig kjemiekspirement på Den Store Gudinnens labaratorie, men resultatet var så støyende at hun måtte putte det lille vesenet i bur. Virrvarr oppførte seg nemlig som den tasmanske djevelen i Snurre Sprett og gnafset i seg alt hun kom over. En dag da Gudinnen ikke passet på, brøt hun seg ut av buret rømte ut av gudenes bolig. Hvordan kom hun seg ned på jorden? Ganske enkelt, hun brukte regnbuen som rutsjebane. Svusj! Så dumpet hun ned i et enormt tulipanbedd i Frihetsskogen. «Pene farver!» sa Virrvarr og begynte å spise. Hva som skjedde da tulipanbeddets eier, Tirill Tulipan, fikk øye på henne og fikk tulipanikk er en annen historie…^-^ Bildet er en gammel Virrvarr-tegning der hun har munnen full av tulipan.

Til å begynne med var ikke Virrvarr bare et navn, men en fullstendig rollebeskrivelse. sloyfe.jpgPrinsesse Virrvarr hadde krone, grønn sløyfe i håret, sort t-skjorte med Metal-motiv, sjokkrosa tyllskjørt, en stripete og en prikkete strømpebukse. I tillegg gikk hun alltid på rulleskøyter og var bevæpnet med såpebobler. Alltid berett. Tirill/Karin sydde et enormt, rosa tyllskjørt jeg gikk med til det revnet og døde. Jeg hadde også grønn sløyfe i håret en stund inntil min litt mer stilbevisste homovenn sa jeg var en skam for allmennheten og kastet den i nærmeste søppelspann. Rulleskøytene måtte vi gi opp, da min nedsatte balanseevne og manglende grovmotorikk gjorde meg til en fare for trafikken, tilfeldige forbipasserende og rikets generelle sikkerhet. Idag er det bare såpeboblene igjen, men de har jeg til gjengjeld alltid med meg. Bildet viser meg med sløyfen som var en skam for allmennheten på hodet.

Da jeg skulle lage meg et kallenavn på nett, falt valget på Virrvarr. Jeg hadde hatt det navnet lenge allerede. Med tid og stunder ble Virrvarr ikke bare en kaosprinsesse, men både blogger, tegneserietegner og en high level rogue på WoW. Og det er jo litt morsomt når jeg er i selskap og noen tilfeldige personer plutselig roper ut: «Næmmen, du er jo Virrvarr!» Da skjønner jeg at jeg har et navn ved siden av Ida, at jeg har lov til å være flere personer på en gang.

Hurra for meg som fyller mitt år!

10 kommentarer om “Jubileum og kallenavn

  1. Gratulerer, både til deg og til bloggen! Jeg får aldeles Fredrikstadlengsel av å lese.

    Kallenavn er en bra ting. En bygger sin egen identitet opp, og det er merkelig mye lettere å plassere de ting en selv liker, i en karakter med sitt eget navn. Dette var en post til te og ullteppelesning!

  2. Jepps. Lille virrvarr minnet meg alltid om dilirium, men det var kanskje meningen?

    Jeg skulle egentlig veldig gjerne ha bytta bloggenavn til frosk, men det er en slem person som har tatt det fra før. I 2003.

    Hadde jeg kunnet spore opp personen, kunne jeg bedt henne donere meg navnet, men det kan jeg ikke. Hun har nemlig aldri skrevet en eneste bloggpost. Det er litt ergerlig.

  3. Haha, vanlige ord og navn er både vanskelig og kjedelig å huske.
    Da er det mye bedre med mine egne. ;D
    Om dagen er jeg vel ikke like kreativ på den slags.
    Går mest i navn som Erikas venn NESE~!, Mathias’ klassevenninne Øyne, og Allegra Maries og min kjære bartender PANNE. (ikke den samme som EAs Panne fra The Shield, da jeg syns han burde hete Tann-Gard)
    Though, jeg har omdøpt ThorTerning til Fiddlesticks.
    Og er det et navn han har tatt til seg?
    Jada. Han heter det på MSN om dagen.

    Sucky ducky quack quack, howd’ya like that?

  4. Hurra for deg Virrvarr, og gratulerer med jubileum! Posten din var artig lesning, kjekt å se at det finnes flere der ute med et nært forhold til kallenavnet sitt. Fint bilde også, synes slett ikke at hverken du eller den grønne sløyfa var noen skam for menneskeheten 😉

  5. Gratulerer med blogg-jubileum og bra historie bak kallenavnet! 🙂 Du har en flott blogg det er morsomt å lese og følge med på.

  6. Gratulerer med dagen. Nå føler jeg meg kjedelig jeg, som ikke blogger under aliaset jeg ellers bruker på nett. Men…. men… det er aldri for sent, eller? Har i grunnen aldri slått meg at nick er så gjennomtenkte. Men de er kanskje det.

  7. Grattis!
    Jeg funderer ofte over kallenavn, og har hoppet litt fra navn til navn. Jeg har hatt mange kallenavn gjennom tida, men ingen passer lengre. Noen kallenavn var litt nedsettende, de vil jeg ikke ha. Andre var utbroderinger av navnet mitt. (Siggy, siggen, Langkassett) Andre igjen handlet om min ferdigheter på forballbanen, som jeg ikke har lengre. (Elgen og Jernhesten, pga. lange steg og kondis)
    Den siste kategorien nicks er det jeg som har funnet på (av og til opprinnelig rollespillnavn) og prøvd å indoktrinere de nickene hos venner.
    F.eks. Naminü er nettspill-nicket mitt, det er en utbrodering av navnet Nammu, som er det som skapte de første gudene i den første mytologien vi vet om. (Sumerene) Men navnet var opprinnelig en karakter i en Star Wars-rpg-session…

    Jeg ble skuffet både da jeg fikk årbok-nick i 10nde og russenavn i tredje fordi de var for upersonlige (Henholdsvis «Beckham» og «Skjegget Guevarra»)

    Jeg skulle ønske jeg hadde en tryllekunstner som kunne navngi meg. Eller kanskje bare en navnehatt som i Harry Potter.

  8. Marthe: Ja, litt Delirium, men lysere og mer happy (c;

    Enigmaticphoenix: <3! Nese og panne funker også fint ^^

    Flopsy: Takk! Og takk det samme- jeg koste meg jo med posten din. Mitt kallenavn har da ikke fordelen av at man føler seg litt som en Beatrice Potter-figur, det er jo det koseligste i hele verden 😀

    Serendipitycat: Åh, nå ble jeg superglad!

    Rigmor: Ja, jeg tror de er ganske gjennomtenkte. De kan hvertfall være det. Ellers er Rigmor et barskt navn, Ida er det litt mindre sus og klem i, synes jeg. Det er ikke sikkert at du trenger et nick.

    Sigurd: Unnskyld, men jeg lo Veldig Godt av tanken på at du har blitt kaldt Elgen. Du ligner litt, min venn 😀

  9. Gratulerer hjerteligst med jubileet, og måtte bloggen leve lenge, lenge!
    Du er en stor inspirasjon i mylderet av blogger i den Ville Veven, og bloggen din er en av de få jeg faktisk leser jevnlig 😉

    Vi sees til uka, kjære Ida! Klem frå Lone

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.