Den store gymangsten

21 thoughts on “Den store gymangsten”

  1. Åhh! Jeg kjenner meg så igjen fra mine tilsammen 12 år på skoler med gymtimer og gymlærere. I perioder tror jeg faktisk at jeg skulket hver eneste dag med gym på timeplanen. Hva de voksne tenkte aner jeg ikke: «Merkelig at den jenta har hodepine hver eneste tirsdag – kan det ha noe med ett eller annet fag på timeplanen å gjøre? Nei, det er nok tilfeldig….»

    Nå trener jeg også – på den måten som passer meg. For å ikke bli altfor gammel i kroppen altfor fort. Og det er helt ok.

    Jeg håpet at det var bedre skolegym nå enn på 60 og 70-tallet da jeg gikk på skolen. Men det er det tydeligvis ikke. Trist. Veldig trist. Og ødeleggende for mange.

    Godt at du har funnet en treningsform og et treningssted som passer deg!

    Hilsen svigermor

    PS
    Du har min fulle tillatelse til å mobbe mannen din når han kaller pilates og yoga for «homotrim» 😉 he, he.
    DS

  2. hehe, jeg var da ikke alltid gymelsker jeg heller. det er noe med lagspill som får frem det verste i enkelte, slik at de kjefter noe uhyggelig, og jeg er en sart sjel. på vgs derimot var det bare fine folk og da var alt gøy. tror det har minst like mye å si hvem du har gym sammen som hvor god du er.

  3. Dette tror jeg mange kan kjenne seg igjen i Virrvarr. Personlig har jeg stort sett likt gymtimene, og særlig alt som hadde med ballspill å gjøre. Løping over lengre distanser, derimot…

    Jeg tror også Esquil er inne på noe viktig i sin kommentar. Hvordan gymtimene oppleves avhenger veldig av omstendighetene. Og der tror jeg gymlæreren er den som sitter med nøkkelen til trivselen. Men dyktighet spiller nok også en vesentlig rolle. Er man flink, opplever man mestring. Er man ikke flink, ja så er det selvsagt ikke så stas. Men det trenger ikke være fullstendig katastrofe likevel, hvis man har en gymlærer med gode antenner.

    Jeg er for mer gym i skolen, fordi jeg tror det er viktig med kjennskap og kontroll over egen kropp. Men jeg tror du har helt rett i at denne gymmen bør være litt annerledes enn den er i dag. Jeg tror de fleste gymlærere er konservative og idrettsglade, og dermed ikke nødvendigvis så flinke til å engasjere de som ikke liker tradisjonell gym.

    Det viktigste er jo å være i aktivitet, så jeg synes det burde være rom for mer valgfrihet i gymtimene.

    Kunne sagt mye mer, men får vel slippe andre til i feltet ditt også 😉

  4. Gym var veldig bra da jeg kom over på Forsøksgym. Det var jo bare å lese gjennom boka to ganger, ta en tre timers eksamen og så ferdig. Det kjipe var at eksamen var dagen etter min 18-års bursdag. Og man vil ikke styrke gymeksamen fordi hvis man må ta den på nytt så må man også gjennomføre en praktisk del. Men tok det igjenn etter at eksamen var over da…

  5. Dette hentet opp mange vonde minner for meg også. Jeg har helt normal motorikk, men hatet likevel gymtimene. Jeg var rett og slett dårlig i alle gymaktiviteter. Alt som skal gå fort funker dårlig for meg. Jeg kunne svømme fra Foten til Lyngholmen før jeg begynte på skolen, men ikke svømme 200 meter fort.Jeg mer enn hatet gymtimene. Det var grusomt. Da vi løp 60-meter i skjæringa, spurte gymlæreren om jeg hadde behov for å legge inn en matpause. En gang måtte alle fjerdeklassingene være med på kappgang på stadion. Alle fjerdeklassingene i hele Fredrikstad!!! Da jeg kom hjem hørte foreldrene mine på måten jeg løp opp trappa på at jeg var lykkelig, og de forsto det ikke. Jeg kunne umulig ha vunnet. «Jeg ble ikke sist, jeg ble ikke sist», skrek jeg. «Jeg ble nest sist!» Idrettsdagene var et mareritt. Jeg gråt hver gang. Når gymlæreren skulle være snill, så fikk vi spille kanonball på slutten av timen. Mareritt! Jeg var livredd for den harde ballen, og å fakke den var helt umulig.

    Æsj, – dette liker jeg ikke en gang å tenke på. Men det verste er, Virrvarr, at jeg nå tenker at det muligensvvar sunt for utviklingen min fram mot å bli voksen. Det høres kanskje rart ut. Men jeg er jo lærer, og må passe meg for å gå i alle lærerfellene. Da jeg gikk på skolen var jeg veldig flink på skolen, veldig flink, – i det meste utenom gym. Jeg kan huske at jeg ofte som liten ikke forsto at en del av de andre ikke forsto. Sånt kan man bli blærete og arrogant av. De hadde det sikkert ikke noe bedre de som slet med å skrive, lese, regne, diskutere. Jeg tror jeg var ganske blærete på noen områder i ungdomstida. Det faktum at jeg sugde i gym, jekka meg helt sikkert ned noen hakk. Jeg vet hvordan det er å ikke få til. Vi mennesker har godt av å kjenne på litt utilstrekkelighet av og til også. Men den utilstrekkeligheten skal vi finne selv. Det er ikke lærerne som skal kryne oss, – sånn som dine og mine lærere gjorde.

    Det er flott at du har begynt å trene. Jeg vegrer meg ennå. Liker det rett og slett ikke. Håper likevel ikke jeg får hjerteinfarkt og dør i morgen.

  6. Selv om jeg var et pliktoppfyllende barn og aldri skulka en eneste time, lyder dette gresselig kjent. Værst var egentlig læreren som hadde løpstesten, testen der vi løp syv runder i cicignons store gymsal mens alle andre i klassen så på og tok tiden. Første gangen gikk det ikke så bra. Læreren klappa meg på ryggen og sa «du får trene litt da, jenta mi, så går det bedre neste gang». På den tiden gikk jeg på aerobic to ganger i uken, selv om jeg hadde kroppshukommelse som ei ku bare for å bli flinkere i gym. Aerobic er det nærmeste tortur jeg noen gang har kommet frivillig. Andre gangen gikk det værre: siden jeg ikke likte å ha astma og være så treg at jeg fikk eneansvar for at laget tapte i fotball, endte jeg med å løpe inn på doen og låse døra midt i femte runde.

    Det var i grunnen mindre snakk om, og mindre almenkjent hvor dårlige i gym de som skulka var.

    Herde seg til å bli et bedre menneske, joda. Det er vel et poeng det. jeg var jo der hele tiden. Men på barne og ungdomskolen er det jo ikke alle de andre skoleprestasjonene som gir prestisje, det er gymmen, fotballen, basketballen (grøss) og håndballen (grøssere). Nå, som jeg er mindre emosjonell enn jeg var da jeg var lita, skjønner jeg at det å knytte all vellykkethet i hele verden opp mot gymprestasjon er litt dumt. Og jeg skjønner at det å brgynne å grine og løpe ut av gymsalen under håndballen, fordi de andre stønner høylydt når man ikke kan fange ballen er det nærmeste man kommer sosialt selvmord på barneskolen.

    Men annerledes gym er jeg for. Jeg mener i grunnen at den almenngymnsstiske skoleringa er viktig. Man bør kunne litt fotball og litt innebandy og litt volleyball når man blir voksen, det er en del av den almennkulturelle utdanninga. Men jeg synes at «mer gym» utover dette burde dreid seg om å velge en idrett man kunne få lov å bli god i. Kanskje burde man ha en kommunal ordning med noen ballsporter, noe friidrett, noen kampsporter og tilsvarende. Slik at alle kunne velge seg en sport de kunne holde på med en kveld i uka, og faktisk få lov å bli god i. For det er jo det som er problemet. Oss ikkegymnaster når aldri noen mestringsfølelse i faget, og derfor ender fysisk utfoldelse med å få negative konnotasjoner oppe i hodene våre.

    Nå har jeg selv ofte endt med å drive med litt fysiske aktiviteter i både da jeg gikk på skolen og etterpå. Men kanonball? Om jeg aldri trenger å bedrive det igjen, er det fremdeles for kort tid til.

  7. Og det som er fakta faen er at folk blir i bedre form om de slipper gymkarakterene:

    Gym dreper idrettsgleden

    Gymmen på ungdomsskolen tok virkelig drepen på min sans for fysisk aktivitet i alle fall! Ikke bare det, jeg stiftet også meget rask bekjentskap med den o’store gymangsten. *brekningsfornemmelser*

    Gymundervisningen må legges om og karakteren bør mest sannsynlig gjøres frivillig eller endres til bestått/ikke bestått.

  8. Uff, kjenner meg igjen i det der ja. Blir helt kvalm når jeg tenker på da jeg måtte være med på stafetten på idrettsdagen på ungdomsskolen, og løpetestene. På barneskolen var det greit for da spilte vi slåball og vi bare lekte, selv om jeg hata idrettsdagen der og, var ofte «syk». På ungdomsskolen og videregående ble det brått så mye mer alvorlig. Jeg trena mye på fritiden på videregående, men gym var grusomt.Det gikk bra når jeg av forskjellige grunner fikk trene for meg selv på styrkerommet. Sitte på en sykkel alene gikk veldig bra, fotball, håndball og andre lagidretter derimot…

    Jeg syns det bør bli mer gym i skolen, men som du sier, annerledes. Man skal ha mulighet til å velge aktivitet selv, alene eller sammen med andre. Aktivitetene må ikke kunne måles, som å springe 3 km på en viss tid, for å kunne høre til i gym i skolen. Sperrene for mange ligger jo ikke i å lee på seg, men i det å bli sett på og bedømt av andre mens man gjør det.

  9. Hei Ida.
    Lenge siden! Liker det du skriver i bloggen din. isforstå meg rett, jeg har alltid likt gym. Jeg er av den typen som har stilt opp i gymtimen selv om jeg hadde kyssesyken, og løpt som en gærning. Når dette er sagt har jeg sett det du skriver om, som regel fra den andre siden. Jeg har også fortalt forskjellige folk nøyaktig hva jeg mente om reaksjonene deres, og noen har hørt etter! Fortsett med skrivinga, og hils gubben 😉

  10. åh, nå graver du frem vonde minner. Du er ikke alene om å frykte «bukken»(Jeg hoppet til fortennene ble blå og måtte trekkes – heldigvis melketenner) eller løpekonkurranser. Verst av alt tror jeg egentlig svømmingen var, vi hadde svømming annenhver uke gjennom tre år på ungdomsskolen, bestandig med svømmekonkurranser – og du av alle kjenner til hva den kollektive «vi gutter kan gjøre hva vi vil» kan føre til i en svømmehall. Et halvår skulket jeg hver eneste gymtime vekselsvis ved hjelp av «det vanlige» eller «forkjølet» – det halvåret gikk jeg en karakter opp i gym. Kjenner jeg deg rett har du vurdert mulighetene for å bli lærer, om enn bare for å revolusjonere gymtimene, jeg vet jeg har gjort det. Annerledes gym – ja takk.

    Har du forresten hørt om de forsøkene som er gjort, hvor en har skilt skoleklasser i enkelte fag, slik at gutter og jenter hadde undervisning hver for seg, deriblant i matte og gym? Husker ikke hvor jeg fant den undersøkelsen, men jeg mener at jentene plutselig gikk opp i karakter OG trivsel, hvilket ikke er overraskende – litt som etter gutte/jentesamlingsprinsippet. Skal se om jeg finner den igjen. Det er jo eventuelt en mulig alternativ løsning?

    Min løsning ble å trene sammen med noen. Det er forbløffende hvor mye mindre skremmende et treningssenter blir, dersom dere er to som begge var like dårlige i gym, og som kan sitte ved siden av hverandre og smile underveis.

  11. Lene: Ja, jeg mobber ham. Han trimmer ikke annet enn musehånden sin, så han har ikke noe han skulle ha sagt (c;

    Esquil: Etter å ha lest boken din, var jeg overbevist over at du måtte ha kost deg i hver eneste gymtime hele skoletiden. Så feil kan man ta (c; Observasjonen om lagsport synes jeg er spennende- jeg tror man ofte kan være slemmere mot hverandre i en sånn setting enn i en en mot en-konkurranse, rett og slett fordi du blir sint på dem på laget som ikke presterer sitt ytterste. Ellers- alt dette er selvfølgelig subjektivt og personavhengig. Om jeg hadde snublet rundt med elskelige mennesker som bare var glad i meg i gymtimene, hadde nok ting vært betraktelig annerledes (c;

    Flopsy: Ja, jeg tror vi er enige om «annerledes». Og så er det dette med tilrettelagt undervisning. Har du lesevansker, får du eget opplegg. Har du problemer med gymfaget, er det synd for deg. Jeg vet om folk med CP som har blitt vurdert utfra samme kriterier som noen som trener fem ganger i uken og er i toppform. Hadde det vært norsk eller matte, ville man tilrettelagt.

    Jokke: Forsøksgym høres ut som Himmelriket ^-^

    Livetleker: Ja, der beskriver du barndommen min. Men jeg er ikke helt enig. Ja, det var nok bra for oss som alltid hadde 6’er i norsk å ikke være best i alt alltid, men det er fremdeles ingen grunn til å ikke endre undervisningsopplegget. Jeg vil jo at selv folk som sliter hardt i alle teoretiske fag skal ha et godt forhold til bøker, og jeg skulle ønske at skolen hadde ivaretatt mitt og mange andres forhold til fysisk fostring på ordentlig vis.

  12. Marthe: Akk, dette har vi snakket om før. Jeg er så hjertens enig.

    Undre: Jeg er så glad i deg, du har alltid gode løsninger og en kilde klar!

    Ida Anette: Jeg tror også det med å se og bli bedømt av andre er veldig viktig. Om du ikke har gjort leksene dine i et annet fag, kan du la være å rekke opp hånden. Du trenger ikke ta prøvene mens alle ser på. I gymtimen har du ingen måte å gjemme deg og feilene dine unna på, og alle må se på at du ikke får til.

    Joakim: Yay, så utrolig koselig! Klart jeg skal hilse Danny, long time, no see! Håper du har det veldig bra. Og ja, jeg regnet med at du var en gymentusiast, en koselig gymentusiast ^.^

    Engeline: Du kjenner meg rett (c; Og ja, jeg lurer på om ikke kjønnsperspektivet her har noe for seg. Mange mannlige gymlærere er flinke til å peise på med fotball, basket og innebandy uten å forklare reglene, og de idrettsflinke jentene i klassen min ergeret seg alltid over at de ikke stod så høyt i kurs som gutta uansett. Gym i et kjønnsperspektiv hadde vært en kjempespennende undersøkelse å lese. Og hvertfall svømming, jeg blir helt syk av å tenke på garderober og badetøy kombinert med alt man har av kroppskomplekser. Uff, det er en stygg kombo.

  13. Ja, du har helt rett. Det blir ikke tatt særlig mye hensyn i gymnastikk-timene. Og det faktum at gutter i snitt får bedre karakter i gym enn jenter, tyder på en litt merkelig vurderingsmåte hos gymlærerne.

    Gymlærerne er som sagt nøkkelen, og litt av problemet er at de fleste av dem sannsynligvis elsket gymtimene som barn. Mange av dem vil derfor ikke forstå hvordan det føles å ikke mestre gymmen, og at det nok er mer emosjonelt enn å være halvdårlig i matematikk.

    Men det å bevege seg er viktig, og når det er sånn at gymfaget tar knekken på bevegelsesgleden til mange- vel, da er faget på feil spor. Løsningen? Vanskelig å si, men jeg synes det sies mye fornuftig i kommentarfeltet ditt. Blant annet kunne man ha en generell del som alle var med på, og en mer selvvalgt prosjektdel.

    Tanken om å droppe karaktersettingen er også interessant. Ikke fordi at det spiller så veldig stor rolle i forhold til vitnemål og den slags, men fordi det kanskje ville gjøre hverdagen litt mer ålreit for dem som ikke var så flinke. Og tilrettelagt undervisning? En veldig god idè!

  14. Så langt jeg kjenner læreplanene har folk rett på tilrettelagt undervisning idag, men det skjer ikke i praksis, bla fordi ressursene ikke er der.

    Og ja, gymlærere er nøkkelen. Jeg kjenner folk som går på idrettshøyskolen som er helt fantastiske og som jeg mer enn gjerne skulle hatt som gymlærer, folk med høyere gymnastikkutdannelse. Problemet er at det er mye folk med litt sloppy allmennlærerutdannelse som likte faget godt selv der ute.

    Og ja- selvvalgt prosjekt er en kul plan.

    Jeg tror det med gutter og gym også handler om at mange av «jenteidrettene» ikke er så godt representert på læreplanen. Jeg har hatt mye jenter i klassen som var med i Norgesmesterskapet i turn eller Freestyle, men fikk ikke briljere i timen. Fotball var fremdeles ikke deres greie, og de ble utkonkurrert av helt middelmådige gutter.

  15. Jeg valgte Steinerskolen på vgs for å slippe offentligskole-gym og gymkarakteren, samt for å kunne gå på en skole som var liten nok til at jeg kunne sette meg ned og grine og få sympati når det var for fælt. Ellers hadde jeg joinet deg og strøket selv.

  16. Ida Anette: Oo- her kommer du med kilder og alt mulig. Det setter vi pris på. Jeg har tro på at det kan være et allright konsept for å gjøre ting litt mindre skummelt, selv om kjønnsdeling ikke er en løsning alene.

  17. Hehe:) Passa veldig godt at det sto i avisa idag da. Jeg er helt enig i at kjønnsdeling ikke er den endelige løsningen på dette problemet. Jeg syns det kan være like skummelt å ha gym foran jenter som gutter, men jeg syns det er positivt at noen skoler hvertfall prøver å gjøre noe med problemet.

  18. Virrvarr: Jeg befinner meg litt på en annen planet for tida, men det var da utrolig hyggelig å komme tilbake hit og finne et slikt svar på en kommentar! *klem til Virrvarr*

    Og jeg føler meg så DUM som ikke skjønte at Steinerskolen var en mulighet for å slippe gymmen!!! Virkelig!

    *sånn nå skal jeg prøve å døyve panikkangstanfallet som fulgte etter å ha lest (hold deg fast) «hjørnefotball» 😡 i den adressa.no-artikkelen*

  19. Hei.
    Nå driver jeg å leser bloggen din…litt sånn…etter tema.

    Hadde bare tenkt å nevne at jeg hadde det på akkurat samme måte.
    Bortsett fra at jeg bare så vidt takla gymmen på vgs også…
    men en 2’er i gym, er bedre enn å måtte gå om igjenn fordi jeg strøyk i gym, eller hur?
    Uansett…jeg er så hjertens enig, og det måtte jeg få sagt.

    Anka’s last blog post..Tiara og nerdevotter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s