Jeg skriver selv om det gjør litt vondt i hånden nå, for jeg hater å handle klær. Og jeg har prøvd idag, jeg lover.Det er bikkjekaldt ute, og jeg må ha noe annet enn den tynne bomullsfrakken min, noe annet enn tynne tunikaer og tights. Jeg har gått på ullgenser og kåpejakt i alle byens klesbutikker og kom tomhendt hjem. Er jeg urimelig? Er jeg deformert? Leter jeg etter noe som ikke finnes?
Når jeg går i butikken, har jeg en viss idé om hva jeg er ute etter. Idag var det en kåpe i foret ull med innsvingt liv, kanskje sort? Kanskje en artigere farve? Den gang ei. En kjapp rundte på H&M, Cubus ol gjorde at jeg kunne konstatere at det er boblejakker som er in i år. Stygge, gusjegrønngrå boblejakker med fuskepelskant på hettene. Beklager, men jeg vokste opp på nittitallet. Jeg hadde boblevest og boblekåpe. Helvete fryser over før jeg beveger meg i nærheten av noe med boble i navnet som ikke er «boblebad». Også er det parkaser i tillegg, da. Litt som boblejakker, bare i grovt stoff og uformelige i fasongen. Jeg er ikke polfarer, jeg bor i by. Kan dere skjønne det, hersens moteskapere?
Jeg ruslet på Indiska og Gina Tricot og håpet å finne noe litt mer varmt og feminint. Og ja- på GT var det feminint. De tror visst at det eneste jeg skal gjøre i desember er å gå på julebord. Dermed var de fulle av heftige partytopper og lite annet. Nei, jeg går ikke vinterkulda i møte med sølvtights og paljetter. Det eneste vinterplagget på Gina Tricot var noen svære ponchoer og sjal, samt et par små jakker som rakk meg omtrent til midt på magen. Tydeligvis kan du velge to dameroller i vinter: Den glamorøse juleborddeltageren som bare kaster på seg noen digre ullsjal før hun går ut i drosjen som tar henne hjem og damen som prøver å se mest mulig ut som Nansen på vei over Grønland. På Indiska fant jeg den tredje utveien i motebildet- jeg kan også ta på meg litt mer stormønstrete ting som minner om en blanding av badekåpe og tunika, og kombinere det med svære skjerf og Inka-lue. Jeg kan være lamadama, rømt fra et indianerreservat nær deg. Julebord, Nansen eller Inka. Hurra.
Likevel- når jeg til slutt fant et par Helt Greie kåper på voksenavdelingen på H&M, meldte størrelsesproblemet seg… På Cubus er jeg et sted mellom 40 og 42, på Indiska er jeg «large», på Gina Tricot XL og på H&M er størrelse 46 for lite. I tillegg er kåpene i butikken ikke skrådd inn i livet, men går rett ned. Jeg er ca 42 i livet og kanskje 48 i puppene. Nå skal jeg være litt frekk, men er ikke de fleste damer der ute bredere rundt puppene enn rundt magen? Selv den størte størrelsen på føkkings mammaavdelingen på H&M gikk ikke an å kneppe rundt puppene mine.
Hva gjør man da? Jakken jeg hadde på meg var kald, butikkene var fulle av klær som enten var stygge eller for små og jeg hadde vært innom alle steder som ikke er fullstendig overpriset. Når jeg shopper, har jeg to løsninger som aldri svikter meg. Det første er den litt dyre, men AKK- så magiske Stora Rompa-butikken.
Ja, jeg skal forklare navnet. Det begynte etter jul i fjor, da jeg gikk inn på en tilfeldig butikk på Gunerius og plukket opp en tilfeldig bukse. Jeg kan ikke en skit om jeansstørrelser, så jeg viftet litt hjelpeløst med den og lurte på om den ville passe meg eller ei. Da ble jeg overfalt av en tornado av en dame, som så ut som hun var fra et sted i latin-amerika, men snakket svensk-gebrokkent. Slik gikk samtalen mellom oss:
Hun: Ser do etter buksa?
Jeg: Eh. Ja.
Hun: Tror do at do vil se no bra ot om do stappa den shvæære rompa di neddi den lille buksa der?
Jeg: Eh. Nei.
Hun: Bli med mai, så skal vi finna en buksa som passa din STORA ROMPA!
Buksen vi fant passet perfekt, og jeg har kommet tilbake dit og kjøpt bukser som passer, selv om det koster litt ekstra. Men de skuffet på jakkefronten. Bare diiigre boblejakker til å ha over min stora rompa. Jaja.
Uff er alltid min siste utvei, og der var det faktisk mange fine kåper. Imidlertidig er de ikke alltid like stø med å merke størrelsene, og kneppe-over-puppen-problemet kom tydelig frem her, også. Jeg ble nidkjær og prøvde alt jeg fant av yttertøy. Minkpels? Lilla skai? Kjør på- så lenge det er varmt og faktisk passer. Først da jeg slåss om en fuskepels-kreasjon i limegrønt med en dame jeg mistenker for å være nigeriansk prostituert forstod jeg at det var på tide å gi opp. Jeg gikk hjem uten kåpe, og rasket med meg et par helt streite ullgensere fra Cubus på veien.
HVORFOR er det sånn at så fort moten endrer seg, endrer innholdet i alle klesbutikkene seg også? Hvorfor kunne det ikke finnes en butikk som sydde dameklær med mer plass til pupper enn til mage? Kunne man ikke hatt én standarisert damestørrelse for hele Europa? At L alltid er så og så mange cm, hverken mindre eller mer? Arg, jeg hater å kjøpe klær.
33 kommentarer til “Antimoteblogging”
jeg hadde samme problem tidligere, men det var før jeg fikk meg ordentlige BH’er. Dvs spesialbutikk, ikke lindex, hm el cubus. Prøv Lalina i Oslo eller Netty i Bergen!!!!!
Ellers finnes det jo en litt enklere løsning…ha de øverste knappene åpne og kompenser med stort skjerf…
Jeps, det var nok hud og klesråd for inatt. utrolig artig blogg du har Ida, du har underholdt med i flere timer nå. Dere må komme på besøk en dag og se vår store stolthet the leilighet. Dra med Willis!!
God jul
Stora rompa heter Solo og ligger på Gunerius. De har jeans som alltid passer meg, hvertfall 😀
Hva heter stora rompabutikken? I need to know!
Jeg var en standard 38 i veldig mange år. Jeg tror til og med jeg var 36 en stund. Så ble jeg en standard 40. Så ble jeg en litt ukurant 42, og etter at jeg ble mamma passer klær jevnt over dårlig. Magen min dytter buksene ned, så jeg får en ukledelig traktorsprekk etter en halvtimes bruk. Og hvis jeg ikke hadde slettet den gamle bloggen min kunne jeg vist deg en fin historie om et kompliment jeg fikk av en afrikaner en gang.
Ja, også bare utvider de noen cm pr størrelse etterpå. Klærne er sydd til en syk person, og så bare utvidet. Det gjør at de ikke passer i fasongen til friske folk.
Det er ingenting som passer hvis du er liten og ‘normalt’ tynn heller. Bukser på HM i str. 34 passer hvis man er liten og sykelig tynn, så jeg tror de som oppfinner størrelsene der må ha brukt en av disse ‘døde av anoreksi på catwalken’ modellene når de lagde dem.
Eugine: Så bra!
Hårball: Du er min favoritt, vettu (c;
Liveleker: Værsågod- jeg mener hvert ord 😀
Lenemor: Ah, skjorter er et problem. Jeg hater den puppeglippen over brystet. Det ser så sprengt og ulekkert ut. Også sitter de jo ofte fint rundt magen, også…
Puselur: Jeg tror det er til deformerte mennesker, bare hør på Guri- det passer ikke lange og tynne folk, heller.
Det vert ikkje laga klede til lange, tynne folk heller. Kan eg opplysa om.
Her om dagen prøvde eg forresten ein kjole på h&m som var for liten over puppane. På meg! Eg lurar litt på kven den kjolen er tenkt til, for eg har ikkje veldig store puppar…
Det der med puppene er et gjennomgående tema, særlig på H&M. Skal man ha noe som sitter pent rundt kroppen, er det gjerne for trangt over puppene og for kort i ermene og i kroppen (jeg er ganske høy og tynn). Og sånne skjorter og kjoler med bånd i livet ender alltid opp med båndet over ribbeina. Jeg lurer egentlig hvem som passer i disser klærne, det virker som om alle uansett størrelse sliter med det samme?
Jeg elsker skjorter og vil aller helst gå i det hver dag. Figursydde fine skjorter.
Det er bare det at de ikke er fullt så fine når alle kan beundre undertøyet mitt i gjennom det store hullet som åpner seg på hver side av den stakkars knappen som ser ut til å briste når som helst.
Det ble “nordpolen-look” på meg i år 🙁
Helt på siden av denne posten, Virrvarr, – men tusen takk! Nå er jeg glad i minst åtte og en halv dag 🙂
Yeah, sjekk ut min siste bloggpost; inspirert av denne. Det er en liste med tips og triks for klesshopping for smarte damer. ^^
Hehe, kjenner jeg igjen i det du skriver 🙂
Oda: Ja, sofapute! Jeg er helt sikker på at vi har prøvd samme jakke, også. Kokt ull og rart mønster, samt en følelse av badekåpe. Ajaj, så utrolig hått.
Lille Hårball: Ja, du vet: Er man bred, må man nødvendigvis være høy også. Alle moteskapere er i konstant boikott av kroppstypen «liten og rund». Det er en konspirasjon. Jeg tror små og runde damer må organisere seg, de utgjør tross alt flertallet 😀
Ellers- jeg setter pris på å få godkjentstempel fra den hårete armhulen. Du burde lage en «Den hårete armhulen anbefaler»-liste på bloggen din. Det hadde rocket mine sokker!
Jeg skjønner problematikken selv om jeg har litt andre problemer i forhold til størrelser. Bukser, foreksempel, blir bestandig altfor lange til meg, og man må jo gjerne ha en stor størrelse for å få plass til den STORA ROMPA! Da ender man gjerne opp med en to meter lang dongeribukse som er litt trang rundt livet.
Ellers er dette en bloggpost som Den hårete armhulen setter pris på å lese. Motesnakk for skikkelige damer!
Haha, denne posten er utrolig morsom, for ikke å snakke om kommentarfeltet 😀 Etter disse beskrivelsene tror jeg ikke jeg tør å lete etter ny jakke i år, beholder nok den gamle ett år til (men stora-rompa-butikken din må jeg definitivt prøve, frittalende ekspeditører vokser ikke på trær). Forresten prøvde jeg en av de jakkene på indiska, selv om mønsteret var litt.. hm.. dominerende, men stoffet virket behagelig (“kokt ull”?!), så jeg tenkte skitt au, gi det en sjanse. Inn i prøverommet, på med jakka, skakke på hodet foran speilet.. hvor jeg liknet på ei sofapute 🙁
Lars: Om det er det eneste vanlige du kan skryte på deg, blir jeg alvorlig bekymret 😀
Hallo! Sist jeg sjekket hadde jeg faktisk ti tær og ti fingre. Jeg sverger, det er sant!
Heidi Fleiss: Ja- jeg så akkurat ut som vaktmestern når jeg drev og prøvde. Det er den mest treffende beskrivelsen av hvordan man ser ut når man har stappet puppene nedi en litt for trang kåpe. Høy dame er også vanskelig, det skjønner jeg.
Stiftet: Størrelser er veldig mystisk. Jeg har en veldig tynn mann som alltid sliter med å finne klær i riktig størrelse. Hadde han vært dame, ville han funnet klær. Mens jeg sliter med å finne klær som er store nok på riktig sted. Det er slitsomt.
Kandidat W: Omg! Sånn vil jeg også ha det! Egentlig vil jeg ha skreddersydd garderobe jeg bare kan levere på renseriet og slippe og forholde meg til det videre …
Av og til er jeg veldig glad jeg er mann. Dette er ett av de tilfellene. Inn på stambutikken – “jeg skal ha den og den i den størrelsen” – dra visakortet – god tur hjem.
Jo jag ville bara säga att jag håller med dig Virrvarr, jag handlar inte så ofta kläder, men nu senast så passade inte några byxor längre och t-skjortorna satt som ett fjälster (pølsevev) över magen, kollade på byxstroleken jo den stämde men den hade det lilla tillägget “skintight”, modet har gått ifrån mig och jag ser inte ut som en radmager häsjestör, det är förfärlgt jag trodde att storlekar och märkliga skärningar var ett damproblem men tydligen har vi män det lika dant. :O
Hurra for søs!
Det er rart det der med puppene. Jeg sliter selv, spesielt med kombinasjonen av en kropp på over 180cm. De gangene jeg finner noe som er innsvingt havner sømmen midt på puppen, og jeg blir seende ut som Vaktmester’n fra Lørdan.
Ellers så hater jeg å handle klær på vinteren, rett og slett fordi det er så mye klær som skal av og på mellom hver prøving .
Lars: En eller annen form for trend må vel avgjøre hva slags klær som kommer i butikkene? Ellers er “mote” i den elitistiske formen du beskriver helt uintressant. Jeg kjøper klær og ferdig med det. Av og til er butikken full av grønt og gult, av og til sort og rødt. Der slutter min forståelse av fashion.
Miriam: Hmm- du er ikke så dum, du. Kanskje det er en mulighet? Prøverom er helvete.
Delirium: Den egomassasjen var høyst velfortjent 😀
Varm er nok best, ja. Jeg har pleid å ha en diger duffelcoat jeg slet ut, men jeg er kanskje blitt litt jålete med tiden? Hmm. Kanskje litt.
Lars: Ingenting er vanlig med deg.
Undre: God beskrivelse av fenomenet. Og ja, jakkene må være lange. Hvertfall siden jeg konsekvent setter meg ned alle mulige rare steder når jeg er i humør.
Lene: Ja, det er diktatur. Kanskje du skulle gått i min Stora Rompa-butikk 😀
Somaliern: Indiska pleier å ha mye fint, ja. De er litt overkill noen ganger, jeg kan være enig i det.
Jeg tror klærne blir sydd av homofile menn til å kle på flatbrystede, japanske damer størrelse ekstrasmall, så blåser de bare opp størrelsene til alle oss andre.
Ellers- jeg fant en jakke til slutt.
Søsteren min leste posten og fant en for meg, riktig snitt og størrelse i en butikk i Fredrikstad. Så jeg fryser ikke ihjel. Søstre rocker.
Det er antakeligvis en stygg, bitter mann eller kvinne eller hermafroditt som syr alle klærne i verden. Det er derfor alt er så likt.
Indiska er en fin butikk. Det kan dog hende de overdriver en smule med sin ‘orientalisme’.
Ja, jeg kjenner meg igjen ja, selvom det ikke er puppene, men rompa mi som har litt problemer med å få plass i “normal”-moten. (he, he)
Det jeg er mest irritert på meg selv for er at jeg ikke kjøpte skjørt ifjor (eller var det året før der?) da de endelig hadde sånne skjørt og sånne farger som jeg liker i butikkene. Alt er jo likt i alle butikker samtidig – også er det noe annet året etter. Hverdagsmotediktatur.
Ai! Gjett om jeg kjenner meg igjen i dette! Å finne jakker det er plass til pupper med størrelse i er innmari vanskelig og så ender man opp med en jakke hvor man liksom ikke helt får beveget skuldrene fordi man må gjøre plass til puppene. *festlig*
Dessuten vil jeg ha jakker og klær som er lange nok i ryggen for jeg er lei av å få den glippa nederst på ryggen! *brrr*
Jeg er et vanlig menneske. Bankontoen er tom. Nuff said.
Heller varm enn fin er mitt motto. Så med en gang kuldegradene smyger seg inn ser jeg ut som jeg skal på polferd. Jeg går for parkas nemlig. Den er varm. Ikke fin, men varm.
Og så har jeg en “mellomjakke”, en jeg bruker når parkas er for varmt. Og siden jeg ikke liker å handle jakker endte jeg opp med en helt grei en fra Vero Moda på julesalget i fjor. En str for stor så det blir plass til ullgenser under. Helt til i går trodde jeg den var helt ok, men i følge venninnen min ser jeg helt komplett uformelig ut og den er lite kledelig. Jeg var nesten innstilt på jakkejakt – men etter posten din tror jeg at jeg dropper det. Var nemlig innsvinget sort ullkåpe jeg hadde planer om å gå for!
PS. Takk for egomassasjen på Tordenbloggen :oD
Hehe. Du har min fulle medlidenhet, Virrvarr. Det verste jeg gjør er å prøve klær. Ikke for at de nødvendigvis ikke passer over brystet (der er det verken mer eller mindre), men rett og slett fordi jeg ender inn i rommet med altfor mye klær, sliter meg totalt ut på en halv kvatratmeter, og ender med å forlate hele butikken svett og uten noen ny make-over.
Andre ganger benytter jeg meg av tingen som gjør at man kan prøve hjemme og levere tilbake innen tre dager. Evt kjøpe etter tre dager. Mye mer hyggelig. Det burde du prøve. 🙂
Lars, når har vanlige mennesker hatt råd til å kjøpe annet enn H&M og Indiska?
Når har H&M og Indiska noensinne hatt noe med mote å gjøre?
Hurra! Denne posten er fantastisk! Nå har jeg faktisk nettopp lest at i Spania driver myndighetene og finner ut hvor store spanske damer faktisk er, for så å lage et sett av størrelser som passer, og som alle spanske klær skal merkes med.
Kan ikke norske myndigheter gjøre det??
Haha- tusen takk!
Besvergelser over shoppinglivet, samt pupper og rompa? Dette er min type moteblogging, kjør på!