Kjendiser og SKIKKELIGE kjendiser

24 thoughts on “Kjendiser og SKIKKELIGE kjendiser”

  1. Haha, og jeg må innrømme at jeg et lite øyeblikk lurte på hvorfor i all verden Mads Eriksen skulle signere bøker, han spiller da gitar?!?!?

    Men så kom jeg på M da, og da var det jo greit. M eier Åsne any day.

  2. Kjekke observeringer. Jeg spurte en mann om veien i forrige uke, og siden han så kjent ut, grublet jeg fælt på hvor jeg hadde sett ham før, men endte på grunn av edru fantomfyllenerver med å ikke dikte opp en kunstig takk for sist. Jeg nøyde meg med å la mannen, Erlend Loe altså vise meg veien til bokhandelen.

    NRK – tv – fjesa derimot, treffes på vei til skolen når jeg er nyvåkna, og kjente fjes hilser jeg på av tom automatikk. Lurer på om de opplever det ofte.

    Og M – romantisk, javisst. Når vi først snakker om damekategorier i tegneserieuniverset er madammen en av de få realistiske dame som er med pga at hun står i relasjon til mannlig hivedrolle-karakterene.

  3. Kan ikke hjelpe for at jeg syntes litt synd på de ensomme, forlatte forfatterene der de satt. Det kan umulig føles særlig bra ut? Men allikevel – heia M! 🙂

  4. Lystig lesning! Malplasserte og utilpassede kjendiser er alltid artig å observere. Lurer litt på om de tenker følgende: «Uff, hva i all verden tror folk om meg som forfatter nå når jeg sitter her helt alene og hverken selger bøker eller signerer en eneste bok. Skal vi se, har jeg fått en ny sms? Nei… men jeg kan jo late som om jeg svarer.»

    Tror kanskje jeg ville skrevet julekort hvis jeg satt der alene.

  5. Jeg liker ikke hverken Erlend Loe eller Åsne Seierstad. Forfattermessig altså, de kan være fortreffelige personer for alt jeg vet!

    Men Mads Eriksen. DER snakker vi mann jeg kunne stått i kø for. Og så hadde det egentlig vært helt fint å hatt samliv som han og madammen – i alle fall nesten :o)

  6. Hadde Mads på seg Stormtrooper-uniform sjøl også? Det hadde han da han signerte på Outland i Trondheim, sammen med selveste Boba Fett! Men det var Mads som var kongen der, sjølsagt.

    (Begge ungene kjøpte signerte Boba Fett-bilder og ble fotografert sammen med stormtroopers og alle var enige om at det hadde vært en fin tur…)

  7. Ok da, jeg har bare lest «Tatt av kvinnen» av Erlend Loe. Til gjengjeld syntes jeg den var noe skikkelig makkverk. Jeg kunne ikke fordra hverken historien, karakterene eller skrivestilen. Så da ga jeg opp etter det. Han er visst ikke for meg…

  8. Hjorthen: Hvem er denne mystiske Mads Eriksen som spiller gitar, egentlig?

    Sigurd: Han utgir sine samlede verker i disse dager.

    Martheglad: Jeg skjønner deg utrolig godt! Du blir litt sånn: «Hm, jeg har sett dette fjeset før¸frekt å ikke hilse, ikke sant?»

    Villkatta: Jeg tror det føltes like flaut for alle tilstedeværende, egentlig. Ubehagelig. Jeg ville følt meg som en trist forfatter, hvertfall.

    Avil: Ja, han hadde kanskje det? Jeg er sånn småambivalent til ham etter at han ikke kunne komme på sånn «Nei til krig»-seminar om vi ikke gav ham over femti tusen kroner for det. Så mye var han mot krig. Det er jo ikke verdens mest kontroversielle standpunkt, og det var arrangert av mer «stuerene» organisasjoner enn der jeg vanker mest om dagen…

    Frikke: Takk ^-^
    Ja, jeg ville funnet noe å holde på med. Tror det var Mads sin strategi med stormtroppene også. «Ingen prater med meg? Det er jo ikke så rart, jeg er jo skummel og har stormtropp!» Så er man like kul.

    Delirium: Tilbøyelig til å være enig med deg, men jeg likte Naiv Super. Og Doppler gikk greit. Så sånn sett er jeg enig med Avil om Naiv Super.

    tb: Nei, ikke denne gangen. Det burde han jo hatt (c; Egentlig burde han vært Darth Vader, neste gang. Det hadde jeg digget.

    Høres ut som en fantastisk signering på Outland, også 😀

  9. Jeg gikk bort til en ensom Amanda Ooms på den tiden da jeg var litt forelsket i henne. Spurte hva boken kostet og sa at nei, det var nok litt mye. Hun smilte og sa at alle syntes det.

    Så var det Karine Haaland på Tanum. Jeg hadde intervjuet henne på telefon like før, så jeg følte jeg hadde en anledning til å gå bort og slå av en prat. Men det var en dårlig venn av meg som ikke eier sosiale antenner som endte opp med å stjele hele showet og fornærme henne ved å si at han ikke hadde tenkt til å kjøpe noe av henne – selv om han sto der med favnen full av andre bøker. Litt etterpå skjønte han at han hadde driti seg ut, og kjøpte bok av henne likevel. Og han fikk en fin tegning.

    Til slutt kan jeg nevne at jeg prøvde å få et intervju med Lou Reed mens han signerte på Tronsmo. Ettersom folka hans behandlet meg som noe de hadde skrapt av undersiden av skoene sine, endte jeg opp med å skrive en hel sak om hvordan jeg IKKE fikk et intervju.

    Den historien ligger her:
    http://www.dagsavisen.no/kultur/article278535.ece

  10. hehe

    jeg har også sett ensomme forfattere på bokhandel, og tenkt at det var dårlig reklame. så jeg har til nå avslått å delta på slike opplegg selv. OK litt pga formen også da.

    men mads eriksen sitt opplegg virket kult. jeg har tenkt litt på at hvis jeg havner i TVstudio vil jeg ha med meg to svartkledde menn i solbriller, litt matrix/men in black-style karer, og de skal slepe meg inn i lokalet. Jeg skal ha på meg tvangstrøtye og sånn ansiktsmaske som hannibal lechter har i nattsvermeren og steve bucsemi har i con air. så skal mennene ta av meg maska for intervjuet, og sette den på meg igjen når det er over.

    etter å ha lest dette lurer jeg på om ideen kan overføres til boksignering. må bare pønske ut hvordan man signerer bøker med tvangstrøye på.

  11. Så usympatisk av Lou Reed.
    Jeg ønsket meg den boka, signert.
    Og fikk den til jul i fjor, signert.

    Men den var ikke noe fin.
    Nå vet jeg at han var sur også.
    Og at han lager meditasjonsmusikk.

  12. Jeg snakket med en boksignerende Erlend Loe for en stund siden. Han virket temmelig ensom, selv om han hadde både avis og sønn. Men jeg tror han heller ville signere enn å snakke, for han virket ikke særlig pratsom.

    Mari, som i «din gamle fysikklærers datter», om du skulle lure.

  13. Fr.Martinsen: Det hadde han nok satt pris på. Jeg tror jeg ville pratet litt mere om jeg ikke hadde nesten-veltet bordet hans og var flau. Mm.

    thomasberg: Morsom tekst om Lou Reed. Har hørt mye stygt om ham fra folk som har jobbet med konserter ol, også. Karine Haaland hadde vært knall, da. Og anngående dyre bøker: Det må vel være det kjipeste med å skulle signere en bok andre har bestemt prisen på for deg.

    Esquil: Hahah- det hadde jo vært utrolig kick ass. Ja, jeg tror det skulle vært fullt mulig på boksignering også. Hatt med ditt eget lydannlegg så du fikk «filmmusikk» mens du stod i (c;

    Fr. Martinsen: Jeg har en signert Alan Moore-bok. Det er det eneste jeg faktisk har som er signert av forfatteren. Jo, jeg fikk Jens Stoltenberg til å signere AKP sin Irak-krig-bok. Så det står «Utgitt av arbeidernes kommunistparti», «Med hilsen fra Jens Stoltenberg.»

    Mari: Datteren til Arne? o_O Stilig.
    Og nei, jeg tror ikke Erlend Loe ville vært så pratsom om jeg begynte å snakke med ham, heller…

  14. Mads har nok en annen type fans enn de to andre, slike fans som snuser opp og sprer ryktet om at «NÅ dukker’n opp der og der»!

    Men det var ikke så mange av dem som hadde funnet veien til Fantasifestivalen i fjor, når Mads og meg satt i plenum sammen og diskuterte … eh … noe med fantasi, liksom.

    Men det var ute på landet, i en avkrok utafor Kristiansand, så kanskje er fansen hans bare nerdete BYFOLK?

  15. Hjorten: Ah, teite meg. Wikipedia burde jeg greie å slå opp i selv 😀

    Tomas: Fantasifestivalen? Oi, det har jeg aldri hørt om…Hmnei. Kanskje fordi det er i gokk 😀

    Ellers- ja. Mads har nok en fanskare som liker å danske omkring ham, og når han lager show, blir det nok morsommere å møte opp, også.

  16. Musiker Mads Eriksen, på Redhanded-albumet har to grøssvakre instrumentaler som heter Surrender og Land of Free Love and Goodbye. Jeg er ikke særlig instrumental-buff, men du verden så nydelige toner den mannen lager. 🙂
    Ser de har bare 2 titler inne på Deichmanske, hvilken sorg.

  17. Digresjon: Jeg skriver tydeligvis alltid «danske» når jeg mener å skrive «danse». Dette sier en del om mitt forhold til dans.

    Eirin: Hm, jeg må kanskje sjekke ut Mads Eriksen sin navnebror, jeg da (c;

  18. Forskjellen er at i Fredrikstad, så hadde trolig køen stått fra Alfa Beta til ned foran Råde Bakeri hvis de samme forfatterne kom på besøk!:) Jeg digger forøvrig begge. Åsne Seierstad er en særs dyktig journalist, og Erlend Loe en evig inspirasjon. Jeg kunne tenke meg å være en krysning av de to: Krigs-reporter med Erlend Loes språk!

    «Det var på den tiden de begynte å komme oftere. Bombene. Om kvelden, like før jeg skulle legge meg.»

  19. Mads er bra og M er noe av det morsomste som finnes i norsk tegneserie. Så kult skrevet, jeg syntes nesten litt synd på Erlend Loe og Åsne Seierstad. Bra jeg ikke var der, jeg hadde sikkert sympatikjøpt bøker…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s