Juleøyeblikk

6 thoughts on “Juleøyeblikk”

  1. Det høres da likevel ut til at du har funnet fram til julen. For de fleste av oss handler det om nettopp det: Å være sammen med folka våre. Akkurat nå er det andre juledag klokka halv fem. Henrik har akkurat kommet fra jobb i hjemmesykepleien. Jeg sitter i min grønne ørelapp og blogger. Borte ved bordet sitter Thorvald, Marthe og Henrik og spiller et sprøtt spill, Munchin eller noe sånt, som jeg ikke skjønner meg på. De ler. De har det hyggelig. De spiller og styrer og ordner. De er folka mine og de er sammen. Det er jul.

    Snart drar alle av sted igjen. Da er det ikke jul.

  2. Har tenkt på det samme som deg når det gjelder den barnlige, altoppslukende, mystiske julefølelsen som blir smått fraværende i voksen alder. Kanskje denne kan finnes på nytt ved å oppleve den gjennom et barn? Vet jeg høres litt hønemor ut akkurat nå, og jeg har ikke barn selv, – men det var en tanke som slo meg at disse små tassene er like naive og drømmende som vi selv var da vi var små, og kan sikkert formidle denne følelsen videre til oss voksne på en mystisk, overbevisende og eventyrlig måte 🙂

  3. Gode tegn kan skapes. Gode stunder formes av oss selv. Skal vi forme stunder for flere enn to, er høytiden ei fin ramme å bruke.

    De høytidene vi har med oss fra gammelt av fungerer jo. Det er derfor de er med oss. For meg er jula ferie og familie, etegilde og gaveglede, samsang og ringdans, hedenskap og kristendom i god blanding. Og når jula er så mangfoldig, er det godt å bruke den.

    «Skape, forme, bruke»: vi er handlende mennesker.

  4. Jeg er ingen erfaren i denne store bloggeverden, men det er gøy å lese bloggene dine. Derfor vil jeg herved linke deg som link nummer 5 i min forholdsvis nye blogg.

    Man må jo ta vare på sine røde kor- og bloggevenner.

  5. Saukjell: WOooho! Tusen takk, jeg linker til deg, jeg 😀

    livetleker: Ja, jeg tror jeg har funnet det som er fint på «ordentlig» nå. Likevel- det er rart å huske sine egne forventninger.

    Frikke: Ja, jeg tror også egne barn må være julegøy. Hm. Ikke fremprovoser verpesjuke, jeg er ille nok som det er.

    Tomas: Ja, skape sin egen jul og forme gamle ting til nye ting er nok det beste. Å fortelle samme historien på en ny måte, på en måte. Legge til nye detaljer. Ingen grunn til at ting skal stå stille (c;

  6. Jeg vet ingen som skaper mer juleglede enn deg.
    Når du stråler smittsom glede og forventning, fyller det oss alle.
    Det magiske, gleden over at Gud er født til jorden,
    forventningen om et møte med det gudommelige, kan nok drukne i nisser og ribbefett, men nettopp gleden og forventningen er julebudskapet.
    Og dette gjenskaper du på magisk vis.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s