Året som forsvinner

Nok et år har gått, og jeg ser folk forsøker å oppsummere rundt omkring i bloggerland. Jeg har aldri lest så mange blogger som jeg har gjort i år, og har ved siden av å lese mange dyktige skribenter, blitt godt kjent med mange fine mennesker. Noe av det som har betydd mest for meg, er folk som skriver om personlige og vanskelige temaer, som Delirium. Det gjør det enklere å ha det vanskelig når man ikke skjønner at man er alene i den store verden.

Jeg kommer til å bli i overkant mer personlig enn jeg pleier i årets siste innlegg. Derfor vil jeg be dere som leser dette pent om å ikke stille masse-masse spørsmål eller komme med store doser sympati til meg i etterkant. Det er mest komfortabelt sånn.

Jeg gjemte meg forrige nyttårsaften, snek meg ned i kjellermørket og ringte en venn som var langt unna. Huset var fullt av folk, og det var femte år på rad vi hadde nyttårsselskap. Mat, sang, diskusjon, fyrverkeri og venner i fleng, og likevel måtte jeg gjemme meg.

«Jeg har vært på sykehus» sa jeg unnskyldende. «På GALEHUSET!» sa min hjelpsomme søster med et strålende smil. På galehuset. Og alle spurte, med samme rynken i pannen: «Hvorfor det? Hva har skjedd?»

«Jeg var for sliten. For stresset. For utmattet. For full.» Jeg avgir forskjellige forklaringer. Jeg vil bare sitte i sofaen og være stille, høre på at de andre prater. Være sammen med noen uten at det stilles krav til deltagelse.

Kanskje burde jeg ta meg litt fri? En pust i bakken? Trene yoga, gå en tur? Aller helst bør jeg komme på besøk til _dem_ og slappe av. Jeg kom vel ikke til å slutte og være politisk aktiv?

Kort sagt- jeg skulle ta meg fri, men fortsette og jobbe med deres prosjekt og treffe dem.

Det var mange ting jeg ikke kunne si. Jeg kunne ikke si det var et selvmordsforsøk, at jeg hadde sittet to uker på psykiatrisk avdeling etter å ha spist alle pillene jeg kunne finne. At jeg ville få dø i fred et stille sted, og at om jeg ikke hadde drukket masse sprit i tilleg og blitt så full at jeg begynte å ringe gamle venner for å si hadetbra, ville jeg ha lykkes.

Så gjemte jeg meg, og tenkte: Jeg fikser det i 2007. Jeg fikser ting i 2007.

Har jeg fikset dem?

Når jeg ser tilbake på året som forsvinner nå, ser det ut som en sinuskurve. Så mye skikkelig bra, så mye skikkelig dritt.Sinuskurve

Dere skal slippe alt oppvaskvannet, og få noen høydepunkter. The Best of 2007-kavalkaden.

Akademisk

  1. Jeg fant ut at skole er skrekkelig gøy, og at jeg fint klarer 50 studiepoeng et semester der jeg er opplagt og motivert.
  2. Jeg fikk mine første A’er, og mestret både min første hjemmeeksamen og min første muntligeksamen. Jeg har skjønt jeg er på riktig akademisk hylle i tilværelsen. Litteraturvitenskap er der jeg hører hjemme.
  3. Jeg lærte å ta signalene på at jeg var sliten på alvor da de kom, og jeg slapp en masse slit, stress og stryk-karakterer da jeg tok meg fri tidlig i høstsemesteret. Ikke fordi jeg vantrivdes, ikke fordi det var noe galt med studiemiljøet mitt, men fordi kroppen sa nei.

Politisk

  1. Jeg lærte meg å si nei til ting jeg ikke orker, ikke gidder og ikke får gjort, blant annet to sentralstyreposisjoner, en bråte utvalg og en masse styreplasser her og der.
  2. Jeg hoppet inn i et bittelite oslolokallag med tre-fire folk på møte annenhver uke, tok et par strategimøter med lagsstyret og så laget vokse til 26-30 aktive folk på hvert møte- ukentlige møter! Det varmer hjertet til en gammel revolusjonær å se at det funker å organisere folk- nå ruller laget nesten helt av seg selv (c;
  3. W & jeg skrev og ble ferdig med Fremtiden er fantastisk, og fikk den på trykk i januar. Siden det har jeg holdt en masse foredrag og innledninger om artikkelen, måtte forsvare den på alt fra Linux-forum til på trappa-debatter, og delt ut over hundre kopier. Kort sagt- vi fikk diskutert og distribuert den.
  4. Jeg har holdt flere innledninger og foredrag i år enn noe annet år, og reist rundt i hele landet og pratet om fildeling, feminisme og marxisme, snakket meg varm i plenum og følt meg kjempekul. Jeg tok et par skoledebatter, og dro 50% av alle stemmene på den beste skolen min (som jeg synes er kult, selv om det var en steinerskole og jeg var sinnsykt på hjemmebane.)

Kunsterisk

  1. Før 2006 hadde jeg bare laget tegneserier som skoleoppgaver, og som dagbok. «Jeg kan skrive, men ikke tegne»-var tankegangen. Fra tiden jeg satt på psykiatrisk har jeg tegnet ut flere tegneblokker med «dagbok-serier» om hvordan jeg har det. Jeg nevnte for W i en bisetning at jeg hadde laget en tegneseriefiugr av ham i dagboken og han ble streng og morsk: «Vis meg.» Etter mye mas og trusler, fikk han se. «Han blir sint.» tenkte jeg. «Han kommer til å bli blodfornærmet.» Samme kveld begynte vi å planlegge tegneserien vi skulle lage sammen. «Jeg er ikke flink nok til å tegne…» sa jeg. «Nonsens. Det du viste meg var kjempebra!» Slik hoppet vi ut i et gigantisk, underholdende serieskaperprosjekt som blant annet har ført til kaninens fødsel, gjort at jeg har forbedret tegnestilen min enormt og skaffet meg skikkelig tegneutstyr.
  2. Fethisdivas ville ha en remake av den gamle skoleoppgave-serien sin på nettsiden sin. Mer tegneselvitillitt!
  3. Jeg begynte å lage blogg-tegneserier og skjønte hvor fort jeg egentlig kunne tegne! Dessuten- tegneserievalgkampen under Tordenbloggen var nok med på å gi meg den gode plasseringen jeg fikk, også (c;
  4. Jeg skrev et tv-seriemanus sammen med Maren, som hadde gått på lufta i høst om ikke de som skulle filme det var litt….trege. Pytt-pytt, vi hadde det skrekkelig gøy mens vi holdt på (c;
  5. Maren og jeg sendte inn bokidéen vår til et forlag, og fikk det antatt, så nå skriver vi bok. Wooho!

Ymse

  1. Jeg begynte å trene jevnlig, og har fortsatt med det. Fire ganger i uken og masse overskudd!
  2. Bloggingen tok av, og lesertallene gikk i været. Sånt blir man glad av! Jeg er glad i hver eneste leser jeg har, rett og slett!
  3. Jeg har gjenopptatt kontakten med gamle venner jeg har savnet masse, og fått nye, utrolige bekjentsakper.

For hvert av disse topp-punktene i kurven, har det vært en mørk dal, en sort dag. Ikke en emo-I-feel-blue-dag, men en gjem-deg-under-stuebordet-gulvteppet-vil-ha-deg-til-lunsj-dag. De skal få lov til å bli igjen i det gamle året, lyspunktene skal få lov til å være med i den mentale bagasjen i 2008. Og nei- du kan ikke fikse mental drit med en av-på-knapp. Det er ikke en omgangsyke som er her idag og kun noe trist i doskålen i morgen. Jeg har dagboken full av realistiske nyttårsforsetter, og en avtalebok med strukturerte vinterplaner, en lesesal som venter på meg og en bok som skal skrives.

30 kommentarer om “Året som forsvinner

  1. Tøffing, jeg er stolt av deg :-)(jada, selv om jeg aldri har møtt deg, så tar jeg meg den friheten)

    Et aldeles glitrende nytt år til deg.

  2. livetleker: Ja, det går masse fremover og det er mest bra. Og tusen takk- jeg tror vi går et fint bloggår i møte (c;

    Lene:Haha, ja. Har du bestemt det, blir det nok sånn!

    HvaHunSa: Åh, nå ble jeg kjempeglad! Hvem bryr seg om å treffe hverandre RL og sånn? Internettintrykket teller, også^.^ Ha et fantastisk nytt år, du også!

  3. OK, jeg skal spare deg for de store dosene sympati, men jeg synes det høres ut som du har vært flink nok til et helt liv. Det er veldig bra at du har lært å si nei. Kjempeviktig!

    Godt 2008!

  4. Vi er mange som strever, og som trenger å dra lyspunktene med oss. La oss være hverandres batteriladere, her i den moderne «laptop-uvirkeligheten».

    Fint at du er så personlig, Ida.

  5. Det er i motbakke det går oppover, vet du. Livet er ikke bare en dans på nevroser. Forøvrig liker jeg bloggen din så godt at jeg bare var nødt til å lenke til den. Alle gode ønsker for 2008!

  6. Jeg tenker for egen del at om det er én ting som er bra med å ha det vondt og svart, så er det å se at det går an å få det fint igjen. Jeg håper du fungerer på samme måte.

    Måtte neste år ha flere topper enn daler!

  7. Sterkt og inspirerende vil jeg si! Er glad jeg har funnet den flotte bloggn din, og ønsker deg et riktig godt nytt år i 2008!
    Det blir liksom slik at man bryr seg litt om de bloggerne man leser jevnlig altså!

    😀

  8. Jeg sier med Confucius;
    Our greatest glory is not in never falling, but in rising every time we fall.

    Høres ut som om du har klart det! Jeg imponeres!
    Håper det nye året gir deg en god dose gyldne øyeblikk og glede!

  9. Godt skrevet, mye jeg kunne se meg selv i faktisk. Så du skal ikke få en overdose sympati fra meg, men et lite klapp på skulderen, hehe.

    Håper 2008 blir ditt år, med mange gode opplevelser og nye bekjentskaper:-)

    Godt nyttår fra Joakim:-)

  10. Eg føyar meg til rekkja med rosande ord 🙂
    Dette er ein blogg eg snubla over medan Tordenbloggen pågjekk, og eg vil følgje nøye med på i tida som kjem. Du skriv godt og teikningane dine er alldeles fornøyelege!

    Lukke til med opp- og nedturar i året som kjem.
    Godt nytt år til deg! 🙂

  11. Men betyr det at du kommer opp på blindern en tur på nyåret? Det syns jeg er hyggelig.

    Godt nyttår, og vi sees på nyåret. Ser frem til bok og bloggeposting og tegninger og alt muligrart.

  12. Først og fremst: Tusen takk til alle som sier varme, fine og kloke ting. Jeg blir veldig-veldig glad, rett og slett.

    Martheglad: Ja, jeg kommer på blindern fra januar nå. Jeg skal ta et par fag ^.^

  13. Virrvarr! Jeg er skikkelig imponert! Kanskje mest av alt for at du tok deg de fridagene i höst. For det er ingen tvil om at du er et talentfullt menneske. Et veldig tallentfullt menneske. Det kan man se gjennom tekstene dine, báde innehold og sprák. Gjennom tegningene dine og gjennom hvordan RL vennene dine kommenterer deg rundt deg.

    Men med sá mange andre talentfulle mennsker sá kan det se ut som at det á passe pá seg selv opp i den flomstore höstselva av kreativitet og produktivtivitet du stár bak. Det er den störste utfordringen. Og det mestrer du, selv om du snublet i fjor! Og du er stolt av det! Kjempe Kudos!

    Bare et lite tips.
    Du er sá flink til á lage ting: tekster, illustrasjoner, organisasjoner, ja jeg nevner i fleng.
    Og det er döds imponerende! Men vit at det er den biten av deg selv som du legger i det du gjör som er mest imponerende. Det er det som gjör dem spesielle!
    Sá vær stolt av deg ogsá. Ikke bare av det du gjör.

    Vet ikke om det gir mening, háper det. For du er et spesielt fornöyelig nytt bekjentskap her i bloggpolis!

  14. En av mine viktigste lærdommer i 2007 var at man ikke kan vinne alle kamper, og at man derfor må velge hvem man skal kjempe. Suicide-bloggen begynte i en periode hvor jeg var veldig langt nede, jeg måtte ta noen valg osm jeg trodde at skulel ødelegge livet, men som viste seg å være de beste jeg har gjort. Ved å gi slipp på de som var håpløst endret hele hverdagen min seg, og jeg går inn i 2008 med fremtidsoptimisme og glede…

    Og jeg håper at du og alle andre der ute også vil ha et 2008 som er litt bedre enn det foregående året! (Egentlig burde alle år være det 🙂 )

    Stå på jenta, det er mye mot i deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.