De fire beste (selv)biografiske seriene

Det hender jeg treffer folk som sier at de ikke liker tegneserier. Som oftest har de ikke lest så mye annet enn Pondus og Donald, og forbinder lengre historier med Superman og Fantomet. Når jeg skal introduksere folk til «voksne» serier og grafiske romaner, pleier jeg og starte med et par klassikere innen den (selv)biografiske sjangeren.

Dette er et område der tegneseriene virkerlig har mulighet til å fortelle enestående historier. Selv om de holder seg aldri så tett til fakta, får de fremdeles en glasur av fiksjon, siden de fortelles gjennom tegninger. Illustasjonene gir muligheten til å legge flere betydningslag i en hendelse, og bøker som ville vært en spennende selvbiografi blir storslagne epos når de er i tegneserieform. Usikker på hvor du skal begynne? Revolusjonært Roteloft gir deg de fire beste seriene av denne typen, så du kan lese og utdanne deg selv. Vi begynner på bunnen og jobber oss oppover:

4. Fun Home

Allison som faren
Alison Bechdel er kjent for mange som serieskaperen bak stripeserien Dykes to Watch Out For, og brukte syv år på å lage historien om oppveksten sin, og spesielt om forholdet sitt til faren. Boken handler om kjønn, homoseksualitet, litteratur og det å vokse opp sammen med The Adams Family. Fun Home tok syv år å lage, blant annet fordi Bechdel tok fotografier til alle stillingene i boken og tegnet etter dem. Her er et av bildene av henne som sin egen far.

Boken er ikke bare en fortelling om oppvekst så mye som den er en kunstnerisk bearbeidelse av den, hvilket gjør den til en sterk reise i en annen persons fortid. Spekket med referanser til Ulysses og The Great Gatsby, følger du utviklingen av litteraturinteresse, seksualitet og familiekrise i en flytende fortelling. Boken er også en god introduksjon til DtWOF og Bechdels forfatterskap.

3. Epileptic
slåss med demon

Franskmannen David B står bak dette monumentale verket om sin epileptiske bror og familiens kamp for ham og mot sykdommen. Ved siden av å fortelle en sterk og gripende historie om sykdom som blir sett på som galskap, møtet med dogmatisk skolemedisin og tidvis absurd alternativ behandling, er epilepsien illustrert på en vakker, allegorisk måte, som et monster eller snikende dyr som overfaller broren hans. Et dyr han er redd for skal angripe ham selv, en truende fare i form av en Åskgårsrei av epilepsivesner.

Dette gjør at Epileptic balanserer i grenseland mellom virkerlighet og fiksjon. Epilepsimonsteret blir både et bilde på den truende, usynlige faren de slåss mot, og gir broren en tydelig overfallsmann når han spreller i spasmer. De sterke bildene gjør historien enda mer levende og intressant for leseren, og David B gir et suggerende innblikk i et vanskelig tema.

2. Persepolis

Marjane Satrapi har med Persepolis laget en av verdens beste grafiske romaner, som tar for seg hennes liv og oppvekst i Iran under revolusjonen, under krigen mot Irak og i studietiden hennes i Wien. Ikke rumpe

Her møtes personlige kriser geopolitikk, Allah Marx og østen vesten fortalt i førsteperson. Unge Marjane skal bli profet, sulter nesten ihjel i Wien, tar til orde mot hijab og overlever mirakuløst et selvmordsforsøk samtidig som hun forteller historien om rotløshet, kulturell identitet, om islam og undertrykkelse. Om man vil ha et sterkt, personlig inntrykk av en vanskelig konflikt, bli kjent med en utrolig personlighet, le og gråte og se på de såkalte «invandrerkvinnene» fra en annen vinkel, er Persepolis boken.

Satrapi står med en fot i østen og en i vesten, på samme måte som det både er Gud og Allah som møter henne i Himmelen når hun nesten dør. Hun er grenesevakt mellom to motsetninger og forteller en historie alle blir klokere av å lese.

1. Maus

Maus

Art Spiegelmans monumentale verk om farens opplevelser under andre verdenskrig endret måten verden så på tegneserier. Spiegelman intervjuer faren, som er den mest stereotypiske, gjerrige jøde – langt verre enn noe nazipropaganda greide å produsere. Han forteller den utrolige historien om hvordan han overlevde konsentrasjonsleirene ved kløkt, sleipe triks og en porsjon flaks, i tillegg til at han gir førstehåndsinformasjon om hvordan Tysklands invasjon av Polen traff det jødiske miljøet.

Som et ekstra lag får vi Spiegelmans egen identitetskrise, vanskelige forhold til faren og sin egen kunstneriske bearbeidelse av stoffet. Han gir historien ekstra symbolske lag ved å fremstille alle jødene som mennesker med musehoder, tyskerne som katter og polakkene som griser. Når Art’s far sniker seg rundt som en mus med grisemaske på, gir metaforen mulighet for uventende fortellerteknikker. Maus får deg til å grøsse,gyse, gråte og kaste opp og er kanskje den sterkeste fortellingen om jødeforfølgelsen og forrige århundrets største tragedie.

De store, politiske krisene trekkes helt ned på det personlige identitetsplanet og blir fortellingen om ordentlige mennesker, ikke om helter, samtidig som det er en fortelling om katt og mus i Warzava.

Les, og bli klokere, gladere og mer tegneseriefrelst (c;

13 kommentarer om “De fire beste (selv)biografiske seriene

  1. Hjorten: Ja, det kan du! Og da minner du meg samtidig om at jeg vil putte den på Amazon-ønskelisten min, for et mer varig vennskap til den. Heia Craig Thompson!

  2. Blankets er kjempesøt. Av disse du nevner er det bare Persepolis jeg har lest, og man lærer utrolig mye av den. Alle historiebøker på videregående burde være i tegneserieform!

  3. Hei!
    De vil jeg lese.
    Fikk til jul en i samme gaten: «Fotografen» Av Guibert- Lefevre-Lemercier, utgitt på Egmont 2007.
    Det er en fransk fotograf som blir med «leger uten grenser» til Afghanistan midt på 80tallet.
    En sterk bok!!

  4. Hengefett: Jeg er så enig! Tegneserier er utrolig mye mer lettlest, og du kan fortelle ting morsomt og pedagogisk (c;

    Radiohode: Da er det bare å begynne! At du kjenner Maus er dog en god start.

    Toril: Jeg vil låne fotografen av deg, jeg! Vi kan leke bytteleken. Husfred har jeg på norsk, også. Og Maus på nynorsk.

  5. Takk gjerne!
    Vil også nevne: «Rabbinerens katt. Paradis på jord.» Av Joann Sfar, også utgitt på Egmont 07.
    Den er overaskende morsom!

  6. Jeg er dessverre så enkel at jeg foretrekker tegneserier i stripeformat. Det er noe med mediet som gjør at det ikke helt egner seg til å fortelle lange historier, tror jeg.

    Persepolis er for eksempel svært bra, men filmen er bedre (fikk meg tidvis til å føle meg som om jeg var i Teheran).

  7. Toril: Men er det en biografi, egentig? Ja, den er veldig bra, har jeg hørt ^.^

    Lars: Du mener alltid teite ting, du 😀 Klart mediet egner seg til lange historier! Filmen bruker masse virkemidler, som lyd, som Persepolis-serien ikke kan. Likevel er det masse detaljer som filmen ikke formidler, og den er ikke på langt nær så god på dialog. Jeg tror du trenger å lese flere tegnesier ^.^

  8. Men jeg *har* prøvd. Riktignok mest på slutten av 90-tallet. Og jeg har slett ingenting i mot tegneserier. I kortform er det et strålende medium og jeg sier heller ikke at det er dårlig i langform. Bare at det finnes andre medier som kanskje er mer egnet.

    Når det gjelder Persepolis vil jeg med en viss styrke og intensitet hevde at det ikke er lydbildet som er filmens sterke side.

  9. Jeg sluttet tidlig å lese tegneserier. Jeg sluttet på et tidspunkt å lese skjønnlitterære tekster også men har begynt med det igjen omtrent samtidig med at jeg begynte å skrive selv. For meg er det tålmodigheten som er den den verste bøygen, jeg er en ganske så intuitiv leser og har øye for detlajer og noen ganger kjeder bøker meg fordi det ikke blir nok interessant, inneholder noe uventet, nytt eller at gjenkjennelsen ikke er der. Og jeg har utviklet sperre på tegneserier siden jeg sluttet å lese før jeg skjønte at det kunne være mer en «lett underholdning», jeg trekkes mot det som vekker store følelser med rette og ikke med billige knep, og jeg er glad jeg kom over posten din for det vekker nysgjerrigheten min og da kan det meste skje. Tusen takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.