Hundreårsjubileum- Simone de Beauvoir for begynnere

I går ville Simone Lucie-Ernestine-Marie-Bertrand de Beauvoir fylt hundre år. Jeg så blant annet at Glamourbibliotekaren hadde en post om dette (noe som burde avlive myten en gang for alle om at hun har en rendyrket fashion-blogg :D) og ble inspirert til å skrive noe selv også. I tillegg til at Det Annet Kjønn er kanskje den viktigste feministiske boken i verden, har Beauvoir også bidratt til å utvikle en eksistensialistisk etikk og masse annen spennende filosofi og litteratur.Simone de Beauvoir

Likevel- det er et spørsmål som alltid går igjen når vi snakker om Beauvoir:

«Er hun relevant lenger? Har hun egentlig noen betydning idag? Det Annet Kjønn ble jo skrevet på førtitallet…»

Toril Moi fikk dette som første spørsmål fra salen på en forelesning jeg var på og hun svarte syrlig:

«Det er ganske pussig, jeg får ALDRI det spørsmålet om jeg foreleser om Aristoteles.»

Siden det ikke er hver dag man ville blitt hundre år, tenkte jeg at jeg skulle gi mine kjære leser en liten introduksjon til Virrvarrs favoritt-filosof på exphilpensum, og både gi dere en «Beauvoir for begynnere», samt påpeke hvorfor hun i Det Annet Kjønn lager analyser som er like relevante idag som da den kom ut i 1947.

Først: Hvorfor «Det Annet Kjønn»? Hva i all verden betyr det?

«Hva er det første tallet?» spurte exphilprofessoren min.

«Øh. En?» svarte matematikkstudenten.

«Feil!» sa professoren triumferende. «Det er først når du har to av noe at du kommer på å telle det.»

Og hele forståelsen av de Beauvoirs begrep «Den Andre» er en god blanding av Hegel og geitekillingen som kunne telle til ti. Geitekillingen sier ikke «Jeg er en», boken åpner med at geitekillingen sier «Jeg er en, geita er to.»

Hegel påpeker at det er først når vi har noen å sammenligne oss med at vi vet hvem vi selv er. Først når den hvite mann treffer noen mørkhudete mennesker, blir han bevisst på at han er hvit, fordi de andre er sorte.

I tillegg blir dette et spørsmål om subjekt og objekt, eller «person» og «dings», om du vil. «Jeg er sånn og sånn, de er ikke som meg. Jeg er en person, de er ikke en person» Beauvoir påpeker hvordan begrepene Den Første og Den Andre kan brukes på alt fra forholdet mellom deg og naboen din til å forklare rasisme og undertrykkelse.

I Asterix- Borgerkrigen møter vi en landsby som er delt med en elv. Høyresiden hater venstresiden og venstresiden hater høyresiden, og begge sider tillegger «De Andre» en masse egenskaper de ikke har. «Vi er snille, ergo må de være slemme. Vi er lure, ergo må de være dumme.» Landsbyboerne skaper seg en idé om naboene sine i sitt bilde, ved å definere dem som noe ANNET enn dem selv.

Said bruker samme forklaringsmodell i Orientalismen, der han påpeker at vestlig fremstilling av Østen, Arabia og muslimske mennesker er en konstruksjon av Østen som Den Andre.

Beauvoir forklarer hvordan hele idéen om «kvinnen», hva som er «kvinnelig» og hva kvinner kan gjøre, er skapt i en verden der mannen er Den Første og kvinnen Den Andre. Mannen er «MENNeske, Man, Homme», mens kvinnen er «Kvinnen». Maskulinitet er styrke, femininitet er svakhet. Hva som er kvinne er definert utfra at hun er ikke-mann, og mannen har fått lov til å bestemme hva det å være mann er. Mannen er person og kvinnen er dings, siden mannen kan bestemme selv hva det vil si å være mann, mens han også dermed definerer hva som er «kvinnelig.»

Hva er så forskjellen på kvinners situasjon og en nabo-konflikt?

I Asterix og Borgerkrigen slutter historien med at noen bygger en bro tvers over elven og høyre og venstresiden blir kjent med hverandre. «Åh, er det sånn du er? Vi trodde du var sånn og sånn, vi!» Dermed går det kunstige skillet mellom «den første og den andre» i stykker.

Om nordmenn gjør svensker til De Andre og svensker gjør det samme med nordmenn, opplever begge to seg selv osm subjekter, personer. Det er til syvende og sist svenskene som bestemmer hva det vil si å være svensk, hva nordmennene måtte mene påvirker ikke identiteten deres nevneverdig.

Kort sagt- de fleste grupper som blir undertrykket som «De Andre», vet at bildet omverdenen har av dem ikke stemmer og kan skape seg sin egen identitet. Du vet noen undertrykker deg og kan se på dine undertrykkere som «De andre.»

Beauvoir mener dette ikke gjelder kvinner, fordi kvinner blir oppdratt til at den rollen som Den Andre fra de er små, de fødes inn i en verden der de oppdras til å _bli_ kvinner, bli alt det mannen ikke er. På denne måten er hun ikke klar over sin undertrykkede situasjon, og hun skal forsøke å overleve i en verden der hun er opplært til å være dings, ikke individ. Beauvoir fnyser dermed av «kvinnelige verdier» og «kvinnelige egenskaper», de er konstruerte, ikke-naturlige ting.

Men dings? Hva betyr det? Hva innebærer det å være objektivisert?

Her kommer vi inn på de to andre begrepene De Beauvoir er mest kjen for, ved siden av Den Første og Den Andre. Nemlig de lange og rare ordene immanens og trancendens. Enkelt oversatt kan vi si at de betyr «bevarende» og «overskridende», og er egentlig eksistensialistiske begreper. Eksistensialismen meeeget kort oppsummert går ut på at «Om Gud er død, og du bare har ett liv, er det greit å få mest ut av denne eksistensen din, hm?»

Sartre & BeauvoirMen hvordan eksisterer man mest mulig? I følge Sartre og Beauvoir var det ved å overskride deg selv. Altså- sprenge dine egne grenser, handle, gjøre nye ting, risikere å tabbe deg ut, utvide din egen horisont og kort sagt utvikle deg, ikke stoppe opp. På denne måten «bekrefter du deg som subjekt», du er en fullstendig person, et individ i bevegelse.

I følge Beauvoir, har det at kvinnen læres opp til å være mannens Andre medført til at hun har blitt sosialisert til å være bare være immanent, bevarende. Altså at det bare er kvinnelig å gjøre repetative oppgaver, at hun ikke skal ta sjangser, hevde seg selv, ikke overskride. Oppvask og annet husarbeide er et utmerket eksempel på immanente oppgaver. De må gjøres hver dag, men endres aldri, og du kommer aldri videre. Så fort du er ferdig med en oppvask, kommer det en ny neste dag.

Bygger du garasje, er garasjen ferdig når den er ferdig og du har et avsluttet, overskridende produkt. Kvinner oppdras til at det er greit å ikke få til, ikke tørre, ikke utfordre seg selv.

I politisk sammenheng ser jeg at jentene ofte melder seg frivillig til rydding, kaffekoking og sektretærarbeid, mens guttene hopper på de mest kompliserte teoretiske oppgavene. Jeg husker en feminisme-festival i RU sammenheng for et par år siden der Katarina Storalm påpekte: «Det er ikke bare om å gjøre å ha flest jenter oppe i plenum, det handler om HVA de gjør. Om alle damene gir tekniske og sosiale beskjeder og det er en mann som står der med de store analysene, har vi fremdeles et problem.» 50% damer spiller liten rolle om de tier stille.

Beauvoirs poeng er at om kvinner skal slutte å være Den Andre, må de begynne å bekrefte seg selv som personer og sprenge sine egne grenser. Dette er ikke en likestillingskamp, men en et frigjøringsprosjekt. Damer skal ta tilbake sin egen subjektivitet og slutte å være en kjønnsdings andre har definert innholdet av på forhånd.

«Vær ukvinnelig», sier Beauvoir, lett omskrevet. «Vær en person og gjør ting.» Det betyr ikke at man ikke kan gå i kjole, du kan godt være sjokkrosa-tyllkjole-damen så lenge du er overskridende.

Et godt eksempel på det fant jeg på bloggen til Mirakel for et par dager siden. Hun hadde satt opp prinsesse-forheng på sengen sin, som unektelig er ganske sukkersøtt-superjentete. Likevel- hun hadde vært selvstendige-Mirakel og fikset det selv, og Beauvoir ville vært veldig fornøyd. Om hun hadde hengt opp fotball-supporter-utstyr, men sittet stille og sett på kjæresten henge det opp for henne, ville det vært langt mindre trancendent og frigjørende, selv om det var mindre «kvinnelig» tradisjonelt sett.

Simone de Beauvoir introudserer redskaper i Det Annet Kjønn som kan brukes til å forstå maktforhold i internasjonal politikk, plukke fra hverandre Carl I Hagens muslimhets, forstå hvor «kvinneligheten» kommer fra og overbevise deg til å ta sjangser på et personlig plan. Skal du lese et stort, filosofisk verk, er det også kanskje det mest lettleste og velskrevne. Feir hundreårsdagen hennes med å lese Det Annet Kjønn i år om du ikke har gjort det (c;

30 kommentarer om “Hundreårsjubileum- Simone de Beauvoir for begynnere

  1. Fantastisk og tusen takk!

    Men eg må arrestere deg når det gjeld geitekillingen.
    Boka starter med at geitekillingen ser seg spegla i vatnet og seier «én.»
    Ein kalv spør kva han gjer, og geitekillingen svarer «jeg teller. Kom nærmere så skal jeg telle deg også».

    Sånn omlag. Eg finn den ikkje akkurat no. Men eg har lese den mange nok gonger til å stole på hukommelsen. Sikkert dumt av meg. :knegg:

    Men geitekillingen kjem altså ikkje på å telle seg sjølv før han ser seg spegla.
    Det er interessant nok.

  2. Fantastisk godt skrevet, og jeg skjønner at jeg virkelig må lese denne boka. En av de bedre bloggpostene jeg har lest på lenge, faktisk:)

    Jeg gleder meg til den dagen De Beauvoir ikke er aktuell lenger – om den noen gang kommer…

    For å sitere Hoola Bandoola Band:

    «Men halva mänskligheten
    kommer aldrig att bli fri
    så länge som den andra halvan
    hålls i slaveri»

  3. Velskrevet og informativ post til ettertanke Virrvarr!

    I Beauvoir-sammenheng er jeg helt klart en begynner (hvor ble det av den exphil’en, mon tro.?), og dermed midt i målgruppen.. Hun hørtes ut som en dame som har tenkt over et og annet ja – mye interessant her. Takk for innføringen!

    Dessuten lærte jeg et nytt ord; «kjønnsdings»..er ikke helt sikker på når jeg får bruk for det, men det er i alle fall arkivert for eventuelle framtidige anledninger :o)

  4. Avil: Tydelig hvem som frisket opp barnelitteraturen sist, ja. Likevel- han måtte se seg i speilet, så paralellen til Hegel var ikke heeeelt søkt 😀

    Heidi Fleiss: Yay, hurra! Lenking er kjempebra ^.^

    Frikke: Tusen takk! Boken hennes anbefales, det er en lklassiker (c;

    Mads:Oooo- nå ble jeg superhappy her! *danse* Også siterer du en av favoritt-sangene i tillegg, det må bli bra 😀

    abre:Ja, dette er pensum ^_^

    Kristin:Takk, hun lyser opp exphilpensum, det gjør hun virkerlig.

    EarlGrey: Kjønnsdings er mye morsommere enn kjønnsobjekt, synes jeg, det må gjerne gjenbrukes. Og elles masse tusen-takk, jeg blir glad for sånn fin respons!

  5. Det slår meg at en gammel bok i utgangspunktet ikke definerte kvinnen som negasjonen av mannen, snarere tvert om. Første mosebok, kapittel 2, vers 23:

    And Adam said, This is now bone of my bones, and flesh of my flesh: she shall be called Woman, because she was taken out of Man.

    Det engelske språket fanger det hebraiske ordspillet: «mann»=»isj», «kvinne»=»isja».

    Deretter kom en slesk grønnsakselger forbi, and the rest, as they say, is history.

  6. Flott post! Og i all sin enkelhet så utrolig informativ. Men filosofi og logikk er jo enkelt – man spinner rundt tema, på en måte. Damen var ikke pensum da jeg tok min ex.phil – det høres ut som det er hundre år siden, noe det jo ikke er. Boka kjøpte jeg på sist Mammutsalg. Det er på tide å lese den. Datteren på 15 er i full gang, så vet du det. Om hun forstår noe får jo tiden vise, men til forskjell fra meg, så vet hun i en alder av 15 hvem de Beauvoir var/er. Det gjorde ikke jeg på samme alder.

  7. Sexy Sadie: Yay! Takk ^.^

    Sus Scrofa: Selv om hun ikke er en «negasjon» i språklig forstand i Skapelsesberetningen, er kvinnen noe som blir tatt ut av mannen, skapes av mannen og er en del av mannen. Her kommer mannen først og kvinnen er nummer to.

    Vibeke:Så utrolig kult at datteren din leser den! Jeg tror hun vil få mye ut av den, selv om en del av kapitlene om «kroppen og kvinnelivet» utover kan bli litt overkill…Og nei, hun er ganske ny til exphil, tror jeg. Åh, så moro at du koste deg ^.^

    Siri:Oi, det er jammen sært hun ikke er. Det burde NTNU ha fikset, synes jeg. Hm.

    Avil: De har kommet med et par nå, og Beauvoir og et par andre har kommet inn, så man har noen kvinnelige filosofer og ikke minst eksistensialister på dagens pensum.

  8. Virrvarr: gi nå G*d litt slack på rekkefølgen — kvinnen ble etter beretningen skapt for å være mannens like (1mos 2:18–20). Det er ikke skapelsen, men syndefallet som viser at dere ikke er egnet til å ta avgjørelser for dere selv. (Av en eller annen grunn observerer altså G*d at han ikke klarer å få kvinnen til å være lydig, og så skal liksom vi håndheve det. Merkelige ideer han har, der oppe. Mulig det var for å straffe oss — og at det er derfor homofili er slik en synd.)

    Men Adam lot seg altså lure av det som pr. da var en likemanninne, mens Eva lot seg lure av en simpel snok. Sånne detaljer er like viktige som hvem som ble skapt først, når man(n) avgjør at det er dere som skal ta oppvaska.

  9. Virrvarr: No fekk du meg til å filosofiblågge igjen.

    Sus S: Eva søker kunnskap, Adam er med og menneskeheten blir hardt straffa. Det har vore mykje fokus på kven som tok eplet først og sånn, men essensen er at denne historia fortel deg at du skal vere autoritetstru og ikkje søke eigen kunnskap eller eigne refleksjonar utanfor normen. Seinare søker menneska (sikkert mest menn denne gongen) felles storslage prosjekt (Babels tårn), og menneskeheten blir igjen hardt straffa.

    Me har å gjere med ein religion som passar aldeles utmerka om ein ønsker eit rigid, stabilt samfunn, der dei fattige ikkje gjer opprør, der lite og ingenting er i andeleg utvikling og der struktur og stabilitet er viktig.

    Eg finn det svært merkeleg at folk freistar tilpasse ein religion med ei slik grunnhaldning til vår moderne kultur, der nettopp det å søke kunnskap, det å vere fleksibel og mobil, og det å stille spørsmål ved autoritetar er sentrale verdiar.

    By the way, liksom.

  10. Avil: siden jeg er helt enig og syns det var klokt skrevet, så antar jeg at du har spist de kunnskapseplene flere ganger, også etter at du visste at det var galt. Så når du er ferdig med en hel evighet (which I hardly need to tell you is a heck of a long time) i Helvete, så regner jeg med at du skal brenne en evighet til.

    Især hvis du stiller spørsmålstegn ved mannlig autoritet. Den er omtrent på nivå med gudelig autoritet, for det har nemlig Paulus sagt.

    Omtrent samtidig som han uttalte seg om mannlig og kvinnelig behåring, bare følg linken.

  11. Dette er allermest fnisfnis, syns eg: «Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære?»

    Ehhh. Fnisfnis. nei, naturen har ikkje lært meg det, nei. Mor mi, derimot, var oppteken av det. Heilt til farmora mi gjorde merksam på kor langhåra far min hadde vore på sekstitalet. Naturen, derimot, har lært meg andre ting. Men lite om kjønna frisyrar.

  12. Takk for fin post, Virrvarr, og nå har du blitt hjemmelekse også. Spørs hva du synes om det. Jeg sendte denne posten som en utfordring til en av de glupe jentene i tiendeklassen min. Hun trenger noe saftig å bryne seg på. Da jeg spurte henne i dag, hadde hun lest deg, og hun syntes det var litt av hvert å tenke på.

    Se det!

  13. Livetleker: Haha, hurra! Håper hun fikk noe ut av det- jeg blir i superhumør av å bli hjemmelekse 😀

    Avil: Ja- det er enda godt det bare er en tøys og eventyr-bok. *juble*

    Sus Scrofa:Hm, Paulus er verre enn skapelsesberetningen any day. *grøss*

  14. Flott innføring for nybegynnere!!
    Det er svært opplysende og enkelt formulert! Forbilledlig for enhver pedagog!!

    Til den senere diskusjonen om bibelen/skapelsen og Paulus: Her er nok viljen /ønsket om å markere avstand sterkere enn kunnskapen. De kommentarene minner mer om bymennesket som skal ta seg en tur i den idiotiske naturen, havner i tornekrattene og får bekreftet at natur er noe ubrukelig dritt.

  15. Apropos de Beauvoir og NTNU: Hun er en del av pensum, formelt sett, og det står faktisk litt om henne i Dybvig&Dybvig-boka iallfall vi hadde nå i høst.

    Men i praksis var det ikke en del av pensum, dog. Ingenting nevnt i noen av forelesningene eller seminarene, og vi fikk beskjed om at det med veldig liten sannsynlighet kom på eksamen – noe som stemte altfor bra.

    Jeg leste det som sto om henne likevel da 😉

  16. Så kjekt å bli sitert!! hahaaa! Nå ble jeg stolt, asså! Hohoho:D:D

    Flott post, altså, og altså kjekk å vise til små feministspirer som trenger en brysk innføring på en kjekk måte. Hurra for slikt!

  17. Hurraaaaaaaaa, du hjalp meg laaangt på vei til å forstå de Beauvoir på en grei, oversiktlig og morsom måte.
    *Sette seg ned å knær og kysse tær*

    Taakk! 🙂

  18. Åh, som eg skulle ønske eg hadde funne bloggen din FØR eg vart ferdig med ex.phil! Klem frå ein litteraturstudent som kjem til å supplere det meste av pensum med denne bloggen frå no av 🙂
    T A K K!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.