Jeg er tynnslitt om dagen. Det er papir mellom meg og verden og jeg blir lei meg av så mye teit.
Jeg blir lei meg av at damen på legekontoret er sur og skarp. Jeg blir lei meg av barnet som sier «Er du mammaen til Erlend?» og moren som sier unnskyldende «Nei, hun bare SER ut som mammaen til Erlend!»
Så jeg ser ut som mammaen til Erlend, jeg er tyve år og jeg skylder på at jeg er sliten. Jeg glemmer hele tiden. Glemmer avtaler. Glemmer å gå dit jeg skal. Glemmer å ringe tilbake. Glemmer å treffe folk når jeg har sagt jeg skal treffe dem. Glemmer å hente pakken på postkontoret. Glemmer å levere tilbake ting jeg låner og glemmer å svare folk på epost.
Hodet mitt er et sort hull du kan putte ting i. De forsvinner og dukker opp når jeg skal sove.
«Åh! Jeg skulle jo dét idag!»
Så kommer den dårlige samvittigheten og jeg blir liggende og stirre i taket.
Om jeg har glemt akkurat deg, er jeg lei for det. Om det er din epost som ble liggende på vent en evighet eller du som ble sittende på café og vente på meg. Det faktum at jeg glemte det spiser meg innvendig når jeg ikke får sove om natten. Det at jeg glemte akkurat deg. Og deg. Og deg.
21 kommentarer til “Søvnløs”
Squee- tusen takk for varme klemmer og gode råd, alle sammen. Jeg har sovet bedre i helgen, altså.
Livet går i faser, og akkurat nå er du i denne. Den går over, og da har du lært noe om deg selv og livet, nemlig at de du føler du skuffer, de klarer seg så fint så, og de er like glade i deg, om ikke mer. Fordi slik er ekte venner.De forstår.
Klem til deg.
Hmmm… Virrvarr, hvordan går det med deg? Håper i allefall du snart får sove igjen, og at du ikke lar samvittigheten tære alt for mye på deg. Livets berg og dalbane er ikke alltid like morsom, men håper den blir artigere og lettere for deg snart!
Det er ikke bare meg, nei?
Det er greit å glemme. Er du syk, som i deprimert, er det helt naturlig å glemme mye. Ikke pisk deg for det. La det skje.
Du kan miste venner av det, og det er ille. Så om du ikke vil miste dem, fortell dem at du er syk, glemsom eller dum, og be om en blankofullmakt til å konke ut når du må, uten å måtte ha dårlig samvittighet.
For dårlig samvittighet er verre enn å glemme. Vond samvittighet varer lenge, går dypere og gnager deg til ubetydelighet. Unngå dårlig samvittighet, så blir du raskere frisk.
Jeg også! Jeg er helt kaotisk om dagen. Men jeg vet hvorfor, og en stor del av grunnen vil snart bli borte. Kanskje det er sånn for deg også? At noe av grunnen er midlertidig?
Og hvis det ikke var trøst, så hei; jeg har en tredveårskrise på gang. Jeg er snart tredve, faktisk. No more ung og lovende. SVETT. Nyt tjueåra mens du har dem!
Lille, søte virrevarrevirrevurr, sånn er det av og til, og i hvert fall hvis du ikke får sove. Det er det at du ikke får sove som bekymrer meg. Vet du hvorfor du ikke får sove? Kan du gjøre noe med det?
Det du skal huske kan du skrive inn i en kalender, og det bør du begynne med nuh og med en gang. Hver minste lille detalj skriver du inn der. Det er ille lurt! Da snur livet seg. I stedet for å glemme, husker du absolutt alt. Du gratulerer perifere folk med bursdagen, og de skjønner ingen ting og synes du er et strålende menneske. Og du vet at den eneste grunnen til at du husker det er at du skrev det ned i fjor på samme dag. Men da må du altså lese i kalenderen din hver kveld. Det husker du, vet du.
Men den sovingen, – hm,- det likte jeg ikke.
Du må ikke ta det barn sier så alvorlig! De ser ikke forskjell på om du er 17 eller 30. FOr dem er du en “voksen” uansett.
Disse to forskjellige tingene hendte meg da jeg var 23:
Et barn som var på besøk der jeg leide hybel lurte på “hvem jeg var mammaen til”
Jeg slapp ikke inn på Centra Mat i 12-tiden fordi det allerede var 3 ungdomsskoleelver der inne…
Gi deg selv en god klem
og kjenn hvor god du er å klemme på!
Du kaller jo deg selv virrvarr! Det tar vi til etterretning!!
Slapp av, bær over med deg. Vær glad i det flotte rotehodet ditt!
Sender klem!
Erlend eller ikke Erlend, det var en fin post virrvarr.
For what it`s worth, jeg føler meg ikke voksen hele tida – av og til føler jeg meg heller som the oldest kid on the block 😉
Og du….dårlig samvittighet hjelper ikke på noe, det bare tærer på. Tenk på at de som kjenner deg, som regel forstår – som regel helt av seg selv.
Å, hukommelsen din driver og leker med hukommelsen min et sted som er langt vekk! ;o)
Jeg merker det går bedre de dagene jeg klarer å bare roe helt ned. De gangene jeg faktisk er i stand til å ikke har dårlig samvittighet for ting jeg har glemt eller burde ha gjort eller sagt eller bare vært der for å gjøre. Det er ikke så lett det heller – og så forsøker jeg å ikke få dårlig samvittighet når jeg får dårlig samvittighet også.
Med ønsker om forbedret nattesøvn og roligere nerver.
Brage: Ja, jeg glemmer den jo f.eks hos deg 😀
Lene: Klem tilbake.
Minneapolise: Jeg tror ikke problemet med «Mamma» var det at mødre er en uattraktiv ting. Det er bare at jeg følte meg gammel og det var uvant. I hodet mitt er mødre alltid eldre enn meg. Det er litt som når mødrene sier til barnet som napper meg i veska at «du må ikke plage damen.» «Damen???» tenker jeg. «Ånei. Nå er jeg begynt å se voksen ut.»
Mytteristen:Hahah, not som much ^-^ Som sagt, det er bare tenåringsnykker som henger igjen. «Mamma» er voksen. Jeg kjenner meg ikke så gammel. Og i hodet mitt så mammaen til Erlend veldig sliten ut og slepte med seg Rimi-posene sine hjem. Omtrent som jeg følte meg, mao (c;
“Å være mamma er absolutt ikke likestilt med uattraktiv lenger” Hehe….
Ser man det…her har man blitt attraktiv igjen, uten engang å ha fått med seg at man har vært uattraktiv. Jeg tenkte nok at det lå en dypere årsak der, når venninner sa de ikke ville ha barn. Det var ikke karrieren de bekymret seg for, de ville bare ikke bli uattraktive!
Å være mamma er absolutt ikke likestilt med uattraktiv lengre, mammaen til Erlend er sikkert er skikkelig MILF. 🙂
Kjenner meg så igjen i siste avsnittet, jeg har kuttet ut omverdenen litt i det siste fordi jeg ikke kunne gjøre alt lengre, men den dårlige samvittigheten er der konstant!
Ja, natta kan være vanskelig noen ganger. Med alle “burde ha gjort-skulle ha gjort”-tankene. Men tynnslitte dager og netter går heldigvis over igjen. Sender deg en klem, jeg. 🙂
Hun glemmer vel mobilen sin til stadighet også og da hjelper det jo ikke stort. 🙂
Du vet, det er både fordeler og ulemper med å gjøre seg avhengig av slikt 🙂
Men ser det ikke bare er meg som er våken på disse tider, selv om klokka i bloggen din ikke helt viser korrekt tid 🙂 Men i skrivende stund er den 01:05 så jeg tror jeg skal finne senga mi.
Hjorten: <3
Eugenie: Nå følte mobilen min seg utdatert, stakkars. Jeg vet ikke om jeg har kalender, jeg?
Du har vel en mobiltelefon med kalender?
Bruk den for alt den er verdt!
Selv kan jeg ikke være uten mobilen min etter jeg også begynte å gjøre notater på den. Nå for tiden er kalenderen og notatblokken det mest brukte. 🙂
Øyh! Mammaen til Erlend er faktisk HOT!