ML-skolen: Del 1. Ting vi kan lære av Mao

Jeg har en studievenninne som er best i verden. Vi småløper fra forelesning til forelesning mens vi diskuterer alt fra Jane Eyre til Poppy Z Brite, fra anarkisme til mikrobiologi. Lykken er ikke å være enig, men å finne noen på samme nivå å være uenig med. Ett av våre gjenganger-temaer er: «Kan man lære noe som helst av Mao

Diskusjonen går omtrent sånn:

Meg: Du trenger ikke stå 100% inne for hva noen filosofer gjorde i praksis selv om du kan få noe ut av det de har skrevet.

Hun: Mao brant bøker og kastet folk ut av universitetene. Vi har bøker. Vi er på universitetet. Føkk Mao.

Som regel stopper vi her.

Likevel har jeg gått på ganske mange møter i min ungdomstid der vi diskuterte hvorvidt vi kan lære noe av Mao. Jeg har gjort meg opp noen egne tanker rundt temaet.

At kommunist-Kina ikke var en brak-suksess, noe teselskap eller et hyggelig sted å bo hele tiden er et faktum. At kulturrevolusjonen til syvende og sist førte til mer analfabetisme fordi man puttet alle lærerne på landsbygda for å pleie den lokale rismarken er heller ikke til å komme bort i fra. Men kan man avskrive en filosof og teoretiker som lesestoff med utgangspunkt i hva de gjorde i praksis?

Ta Nietzsche: Han endte sine dager som lallende grønnsak etter at han hadde klort ned sitt siste, mest innbitte filosofiske verk, Antikrist. Likevel er det mange som analyserer Nietzsche seriøst og tar ham på alvor, selv om han to uker etter å ha fullført Antikrist satte seg ned på veien og begynte å spille på slurva, for så aldri å snakke mer. Jeg har til gode å møte noen som sier i en forelesning på UiO: «Vi kan ikke ta Nietzsche alvorlig som filosof, rett etter at han skrev dette ble han klin kokos». Vi skiller mellom liv og lære hos de fleste forfattere og tenkere.

Men akk- så holder ikke dette argumentet vann når det kommer til Mao. For det første er det forskjell på Tilfeldig Tenker og Mektig Diktator når det kommer til hvordan man tolker bokutgivelser. Det er ikke som om Formann Mao måtte godkjennes av et forlag eller bestod noen eksamen på et universitet. Og det er betenkelig å ikke se på noens praksis, når en av de viktigste tekstene til vedkommende heter «Om praksis»...

Så nei- du kan ikke bare se på hva Mao skrev uten å se liv og lære i sammenheng. Skal du kunne lære noe av Mao, må du se på begge deler. (I motsetning til hvis du vil lære noe av Kant. Kant gjorde veldig lite spennende.)

Vel, hva kan vi lære av Mao?

1. Å drive gerilljakrig.

Ikke at jeg har noe behov for en gerilljakrig hjemme i stuen min akkurat nå, men skulle jeg startet en, ville jeg lest Maos millitærteori. For han var badass på gerilljakrig. Mannen min og jeg et strategispill på pc’n der vi skulle være kommunist-Kina. På den ene siden var vi konstant krig med nasjonalistkina, som dominerte store deler av landet rundt oss. På den andre siden angrep japanerne oss hvert øyeblikk. Vi satt med tre, små provinser og fiender på alle kanter og skulle leke Mao. Målet var å pælme ut nasjonalistene, japanerne og legge under seg/frigjøre/okkupere/samle (stryk det du ikke liker) hele, digre Kina.

Etter et par runder kom det frem at Mr. Jackson og jeg var skikkelig dårlige til å være Mao. De tre, røde provinsene våre ble slukt av japanere før noen fikk sagt sushi. Vi satt i stua, med historisk oversikt, litt snacks tilgjengelig og uten å risikere hverken liv eller lemmer. Likevel tapte vi så det sang. Men i virkerligheten greide den lille gjengen kinesere vi startet spillet med å danne republikken Kina. Kort sagt ville Mao eid Mr. Jackson og meg i strategispill any day. Skal du drive gerilljakrig, som f.eks folk har gjort i Nepal en stund, skjønner jeg godt at de leser Mao og kaller seg maoister.

2. Hvordan forstå filosofen Hegel.

Ja, du leste riktig. Du får mye bedre innsikt i den gamle, uleselige, tyske åndsviteren om du starter med Mao. Nærmere bestemt Maos «Om motsigelsen», der han forklarer Hegels dialektikk for kinesere som aldri har lest vestlig filosofi før. Mens Hegel må «dekrypteres» i følge Simone de Beavouir, er Maos tekst lest på en halvtime. Hovedforskjellene er at Mao har et matrialistisk utgangspunkt, mens Hegel har et idealistisk. Likevel er dialektikken den samme, selv om Mao overfører Hegels «forholdet mellom romantikken og opplysningstiden» til «det konkrete forholdet mellom bålet og en bøtte vann».

3. En del ting du visste fra før

Ved siden av de overnevnte, inneholder Maos tekster mye ukontroversielle ting. Til å være et skrekk-ikon og historisk belastet diktator, skrev han mye vedtatte sannheter og lite om hvordan spise småbarn. I «Om praksis» snakker han om hvor lurt det er å prøve ting for å finne ut om de funker. «Hvis du vil vite hvordan pæren smaker, må du ta en bit», skriver Mao, og minner mest av alt om en Mr.Lee-reklame. Når han gir råd om krigføring, forklarer han at for å få lokalbefolkningens støtte, skal du som soldat betale for maten, ikke stjele, ikke trampe ned avlinger og ikke voldta damer. Mens en tidligere kinesisk vismann ville sagt «oppfør deg pent», ville Maos versjon vært: «Oppfør deg pent, ellers får du ikke gjennomslag. Ingen liker bøller.» Andre typiske Mao-sitater med opplagt informasjon er «Ungdommen trenger mye søvn».

4. Noen ting du ikke visste fra før

Som at når du snakker om «Tredje verden», bruker du begreper fra Maos tre-verden-teori. Denne gikk (veldig grovt) ut på at du har den første verden, som er de mektigste og mest avanserte landene (Soviet og USA), den andre verden som er de litt mindre rike og litt mer underdanige landene og den tredje verden, som er den fattige og ikke-industrialiserte verden (Deriblant Kina). Denne tredelingen er fullstendig foreldet i dag, men begrepet «Den tredje verden» brukes hele tiden. Så nærme er Mao dagligtalen din.

Da regner jeg med at alle har blitt klokere etter dagens ML-leksjon. Neste time blir «10 gode grunner til å lese Marx» ^-^

Og du Tilfeldige Høyremann? Vennligst ikke kom og skrik «Fooolkemoooord!» i kommentarfeltet mitt. Det er ikke dét denne posten handler om.

22 kommentarer om “ML-skolen: Del 1. Ting vi kan lære av Mao

  1. Venter med lengsel på posten Hva kan vi lære av Poppy Z. Brite, jeg.. 😉

    Hadde forresten Nietzsche levd litt senere, og tatt noen av sine sider ut i praktisk politikk i Det tredje riket, så hadde han neppe blitt tatt særlig på alvor som filosofi dag, han heller..
    (nå var det kanskje hans søster og noen av hans tolkere som gjorde Nietzches filosofi ekstra rasistisk og overmenneske-aktig, men at han sto høyt hos nazistene er det jo ikke tvil om likevel..)

    Enig i at «Om motsigelsen» er en grei innføring i materialistisk dialektikk.. Men at Hegel er tung, betyr ikke at det kan være ok å prøve. For ikke å snakke om Marx, som helle rikke skrev lettlest-bøker, for å si det slik. Stort sett mener jeg vel at Maos tanker førte til mer ulykke enn lykke, var mer feil enn riktig (oj, nå kjenner jeg 80-yslls retorikken våkneer igjen her.. grøss ;-)), og derfor kan forkastes. Noe som altså ikke betyr at det ikke var ting i maoismem som ikke var alldeles på trynet.

  2. Vidunderlig! Og jeg bøyer meg i støvet for analysene her! Jeg har ikke ledd så godt og lenge på veldig lenge! Og kanskje det er på tide å finne fram de gamle studiesirkelbøkene på nytt? Jeg venter i spenning på del to!

  3. Jeg har forsøkt å lese litt Mao, men etter 100 sider med selvfølgeligheter og metaforer med gamle menn og fjell så blei jeg lei og la hele makkverket på hylla 😦

  4. tb:

    Oo- en Poppy Z Brite- post? Det var en veldig god idé! (Jeg har sagt før at du kanskje er min yndlingskommentator? Ja, jeg sa det da vi pratet om Xanadu ^-^)

    Jeg tror ikke Nietzsche ville greid å innordne seg i nazi-tyskland. Jeg tror han ville trengt en setting han kunne være i absolutt opposisjon mer enn han behøvde å være Overmenneske. Men det er kanskje en annen diskusjon. Jeg har en « Den gangen Ayn Rand, Nietzshe og De Beauvoir tok en pils»-liggende et sted, også. Sånn ut av det blå.

    Og ja- selvfølgelig skal man lese Hegel likevel. Men dette er fremdeles et greit sted å begynne på en filosof som er utilgjengelig, men intressant.

    Ellers håper jeg du ikke går helt i åttitalls-modus. Det er ikke som om dette er verdens mest *kremt*seriøse*kremt post på alle punker.

    atlepatle: Så bra du lo godt! Man må kanskje være litt venstreside-intern for å fnise her. Sånn går det når Virrvarr er tre-på-natten-inspirert (c;

  5. Vegard: LOL. Det hørtes kanskje ut som den beste oppsummeringen jeg har lest på en stund. Og ja, som punkt tre tilsier er det mest ting du vet fra før. Gamle menn med fjell? Hva var det du forsøkte å lese?

  6. En liten anekdote som kanskje faller inn under «tilfeldig høyremann» (det er nok flere enn dem!) men jeg kan ikke dy meg:

    Jeg sitter på bussen med en klassevenninne (dette er i frankrike). Jenta har en t-skjorte med Mao på. Overfor oss sitter en gammel skrukkete kinesisk dame. Hun peker på t-skjorta og sier: Mao drepte hele familien min. Tror det var siste gang hun gikk med den skjorta.

  7. Drusilla:

    Auch. Ok, det er kanskje hovedgrunnen til at Mao ikke er noe stas å lese. Dette var et forsøk på å se på gammelt studiesirkelmateriale akademisk/harselerende.

    Likevel- det er jo noe av greia med å være venstresideaktivist i skandinavia. Du kommer aldri nærme nok ting som var Virkerlig Kjipt.

    Jeg hadde en tilsvarende opplevelse som den med t-skjorten ovenfor, hvor noen kompiser av meg på fest absolutt ville spille Russian Red Army Choir og det viste seg at en av gjestene hadde familie som hadde vært ortodokse prester, og nesten alle hadde dødd under Stalins utrenskning. Det er ikke gøy når folk gråter av ting du synes er spennende symboler.

    Jeg vet ikke egentlig hva jeg skal svare utover dette.

  8. Synet av en lallende Nietzsche som spiller på slurva er ubetalelig. Takk skal du ha, det redda dagen min.

    Selv finner jeg helst fram Mao på fest, når jeg er tilstrekkelig full, og så leser jeg avsnittet «Du skal ikke snakke tull» til folk. Begynner å bli lenge siden sist nå…. For øvrig trenger jeg den lille røde. Den savner jeg sårt i boksamlingen min. Og alt annet utgitt av mao som jeg iukke allerede har. Men jeg vil ikke kalle meg selv Maoist. Og det er helt greit, sånn for min del. Jeg har aldri hørt om noen som blir dummere jo mere de leser.

  9. Jeg har ikke lest så mye Mao siden jeg og mine venninner leste den lille røde på ungdomsskolen. Vi var 4 stk venninner, asosiale, sære, likte ingen andre og ble bare kalt Firerbanden (som også var sentral i kinesisk kommunisme dersom jeg kjenner historien rett?)

    Uansett, takk for lesbar informasjon for oss som egentlig aldri fikk det helt med oss 😉

  10. Nå ble jeg nysgjerrig. Har ikke lest noe Mao, og bare hørt «den lille røde» nevnt.

    Denne posten har resultert i at jeg nå har lyst til å lese!

  11. Virrvarr: «Den dumme gamle mannen som flyttet fjellene» er tittelen på en tale Mao holdt på det 7. landsmøtet til det kinesiske kommunistpartiet i 1945 og er å finne i «Mao Tze Tung: Skrifter i utvalg» gitt ut på Oktober en gang på 70-tallet.

    Utdrag: «Det finnes en gammel kinesisk fabel om «Den dumme gamle mannen som flyttet fjellene». Der fortelles det at i gammel tid bodde det i Nord Kina en gammel mann som ble kalt «Den dumme gamle mannen fra Nord-fjellet». Veien som førte fra huset hans mot sør var sperret av to svære fjell, Taihang og Wangwu. Han fikk med seg sønnene sine, og med hakker i hendene gikk de med stor besluttsomhet i gang med å grave bort de to fjellene. En annen gråskjegging som ble kalt «Den kloke gamle mannen», fikk se dem og hånte dem. «Det er bare tullstreker det dere driver med,» mente han. «Det er helt umulig for dere som er så få, å få vekk to slike kjempefjell.» Men da svarte den dumme gamle mannen: «Hvis jeg dør, så lever mine barn etter meg, og hvis de dør, så lever mine barnebarn, og detter deres barn og barnebarn og så videre i det uendelige. Disse fjellene er nok høye, men de kan ikke bli høyere, og det vi hakker løs, gjør dem lavere. Så hvorfor skulle vi ikke greie å få dem vekk?» Etter at den dumme gamle mannen hadde gjendrevet de feilaktige argumentene til den kloke gamle mannen, ga han seg til å hakke løs på fjellet igjen, dag etter dag med urokkelig vilje. Dette rørte Guds hjerte så han sendte to engler ned på jorda, og de bar vekk de to fjellene.»

    Videre jatter Mao om at det er to fjell som tynger det kinesiske folket, imperialismen og føydalismen.

    🙂

  12. Det er lov å harselere. Du hadde sikkert likt harselasen til Katha Pollitt over sin marxistiske studiesirkel i boka Learning to drive. For øvrig min favorittfeminist og skribent om dagen.

  13. Katarina: HAhahahahah- «Du skal ikke snakke tull»! Jeg tror jeg må begynne å ha med meg den på innerlommen til høytlesning når jeg sitter på møte eller er i en debatt som trenger et usaklig innspill :mrgreen:

    Og ja, jeg har lest at du har oppdatert. Jeg synes du skal bruke litt kvalitetstid med bloggen din, jeg heier på deg (c;

    Frikke:
    Åh, fantastisk! Det høres ut som ungdomskolen for min del, også. Jeg fikk Det Kommunistiske Manifest i trøstepresang fra norsklæreren min etter at hun somlet bort en av skolestilene mine. Åh, det var tider. *nostalgisk*

    Lothiane: Takk (c; Som ML-barn er vel dette ekstra aktuelt stoff for deg? Og nei, det var ikke kjekt å være innbygger i Kina under Mao, tror jeg. Ikke at det kan ha vært kjekt å være innbygger i Kina _før_ Mao, heller. Ved nærmere ettertanke er jeg glad jeg ikke er kineser. (Gud, for et slående ressonement. Virrvarr overgår seg selv)

    Eugenie: Anbefaler å starte med litt historie, dog. Fint du fikk noe ut av innlegget (c;

    Vegard: Ah, ja. Den kjenner jeg. Vel, sett i sammenheng med klassiske, kinesiske myter med pedagogisk innhold, bedriver Mao ganske dyktig folkeopplysning i den talen der. Man kan selvfølgelig diskutere om feudalismen og imperialismen var Kinas største problem, men å bruke mytespråk alle i forsamlingen kjenner, gjorde nok det relativt kompliserte stoffet langt mer tilgjengelig. Ikke at det en historie som sier et moderne, venstlig publikum noe særlig (c: Skjønner godt du gav deg.

    Drusilla: Ah, Learning to Drive. Den har ligget og ropt på meg på Amazone en stund. *kjøpe*

  14. Klart man kan lære noe av Mao.
    Den som er istand til å lære, kan lese/studere liv og lære til Hitler , Bismark, Napoleon (og hvem som helst) og lære noe.
    Ideologi/praksis problemene har de fleste …… og her er det «mye nyttig» å lære av alle som har forsøkt denne delikate kunst: Å praktisere sin ideologi.
    Men det å lære noe er ikke det samme som å underkaste seg, eller å bli disippel.
    Det er ikke så mye som bare er sort eller bare hvitt
    ( brunt/ rødt)
    Stalin var vel over 70% bra, og under 30% dårlig.

    Blandt mine «venner» på 70tallet var det bare 4%som sa at når de (røde) fikk makta måtte nok jeg likvideres.

  15. Det er fint aa lese Mao, men jeg er uenig i at det gaar an aa kalle ham filosof, hvis det er hva du mener med Niezche-sammenlikningen. Det beste fra Mao er som du og sier, det praktiske, det daarligste er det mest teoretiske.

    For eksempel er «om motsigelsen» sikkert greit nok som folkeopplysning, men det er faktsik ikke verken nyskapende, radikalt eller spennende aa si ting som «alt deler seg i to»…

    🙂

  16. Så venter vi bare på den «Hva kan vi lære av Poppy Z. Brite»-posten, da! 😉

    Og L har rett, Mao var ingen betydelig filosof.

  17. L: Forsåvidt enig med deg i det. Og er Hegel for nybegynnere noe annet enn folkeopplysning?

    tb: Det blir en skikkelig kosepost! ❤

    Vegard: Ja, der skylder du meg en unnskyldning for å grise tøv i kommentarfeltet mitt 😀
    TF er bare trist.

  18. Nei, men så er spørsmålet hvor godt Mao forklarer Hegel da?

    Den maoistiske dialektikken er en ganske grov forenkling av den hegelianske tradisjonen, blandet med litt kon-fu-tse (ikke det at det er noe galt med ham, forsåvidt).

    Jeg er altså litt tvilende til om jeg vil anbefale noen å lese Maos filosofiske folkeopplysning. Men som en historisk kilde til revolusjonær krigføring i Kina, absolutt, Mao er ikke til å komme utenom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.