Spillnoveller (Portal! Squee!)

Jeg lurer ofte på når pc-spill skal få kunststatus, jeg. Når det å lage pc-spill blir sett på som kreativt arbeid på linje med å skrive roman. Nå påstår jeg ikke at alle spill har en litterær kvalitet. Uansett hvor høyt jeg elsker Mario Galaxy, er det ikke litteratur. Det er i beste fall en langtekkeliggjøring av et absurd syredikt om den fete rørleggers forsøk på å samle nok stjerner til å redde prinsessen.

Ja, Mario er syreeventyret (hør så fint det ordet er når du sier det høyt!), men det er ikke litteratur. Derimot vil jeg holde fast på at å spille Final Fantasy VII og VIII ikke er langt unna å lese en litt interaktiv roman. Spill som Ico var poesi og landskapsmaleri i ett og samme spill, og mange av Terry Pratchett sine bøker har blitt gode og underholdende adventure games.

Forskjellen på spill med litterær verdi og spill som bare er «spill»,er at de litterære spillene har et plott som er bygget opp som en interaktiv historie, mens rene spill-spill handler om ren mestring av puzzles, konsepter og ferdigheter, gjerne i en konkuransse-setting.

Nå har jeg blitt introdusert for det jeg tror er den første spillnovellen jeg har kommet over, altså et spill med et komplisert plott som er spilt på noen få timer. I tillegg følger spillet oppbyggingen til en klassisk novelle, med spenningskurve og overraskende slutt.

Ja, jeg snakker selvfølgelig om fantastiske Portal. Portal, som tar over hjernen din enten du er gamer (som Mr. Jackson) eller litteraturviter (som meg).

Ta en kikk på denne filmsnutten og forstå hvorfor konseptet er fantastisk.

I utgangspunktet handler spillet om at du er en tilfeldig forsøkskanin på et stort forskningssenter som skal prøve ut en ny type portalpistol som gjør det mulig å flytte seg fra et sted i rommet til et annet ved å lage en portal mellom dem. Du går gjennom en rekke vanskeligere og vanskeligere oppgaver for å kunne stressteste pistolen i en rekke situasjoner, og det tar en stund før du skjønner at noe i forskningssenteret er galt. Veldig galt.

Konseptet Portal er uhyre enkelt. Du løser puzzles med portaler, og etter en rekke oppgaver i økende vanskelighetsgrad, er det en boss, og så er spillet slutt. Hva er det som gjør spillet så magisk?

Godt litterært håndverk, selvfølgelig (c;

Gjennom hele spillet hører du stemmen til roboten GLAdos; en mekanisk kvinnestemme som lyver, truer, skryter og kommer med vittige utspill. Du får aldri vite hvem karakteren din er, hvordan du kom dit du er, hvorfor du gjør det du gjør eller hva du kan stole på og ikke stole på. Som spiller blir du like mye testet som prøvekaninen i Portal.

Etterhvert begynner du å finne spor etter tidligere prøvekaniner, ting som er klort inn i veggen, blodflekker og rester etter leirbål. Er de ekte? Er de plantet der for å gjøre deg nervøs? Hele tiden blir du lovet kake når du kommer frem, men det er tydelig at det ikke er andre mennesker enn deg i forskningssenteret. Kontorene er tomme, og alt du hører er den strålende optimistiske stemmen til roboten i ørene dine. Portal er psykisk terror.

Hvordan skal du forholde deg til en oppgave du skal løse, når beskjeden du får lyder følgende?

«The enrichment center regrets to inform you that this next test is impossible. Make no attempt to solve it.»

Du står fanget i et rom du ikke kan komme ut av, og får beskjeden:

«If we were you, we would quit now.»

Selvsagt kan du ikke slutte ^-^

Noen ganger sier GLAdos mer psykedeliske ting, som:

«Remember, the Aperture Science ‘Bring Your Daughter to Work Day’ is the perfect time to have her tested.»

Mens du løper rundt og prøver å unngå androider som vil kosesnakke med deg og skyte deg om du kommer nær, virker denne replikken fullstendig herlig malplassert. Andre ganger forteller GLAdos deg nyttige ting, som:

«The Enrichment Center promises to always provide a safe testing environment. In dangerous testing environments, the Enrichment Center promises to always provide useful advice. For instance, the floor here will kill you. Try to avoid it.«

En periode får du også en kube som skal holde deg med selskap og du skal løse oppgaver med. For å gjøre deg ekstra glad i den, har den et lite hjerte på seg, og GLAdos sier at den skal være vennen din. Den er din «Companion-Cube». Etter at du har lært deg til å bli venner med den, må du drepe den.

Spørsmålene raser gjennom hodet ditt mens du spiller. Hvorfor er det ikke mennesker der? Vil GLAdos drepe deg? Eller vil du få kake? Vinner du eller taper du? Er det meningen at du skal greie å løse oppgavene eller prøver de virkerlig å drepe deg?

Etter å ha overvunnet bossen, avlsuttes hele spillet av et sangnummer som roboten synger, der sangteksten oppsummerer hele spillet. Svett, lettet, forvirret suges du opp i sangen, og er nesten like klok som du da du begynte å spille noen timer før.

Noe annet som gjør meg glad og lykkelig, er at begge hovedpersonene er damer. Ok at det bare er robotdamen som snakker hele tiden, og du bare kan skjønne hvilket kjønn du har når du ser deg selv i speilet, men jeg kan telle kule, ikke over-sexobjektiviserte pc-spillheltinner på én hånd.

I tillegg slipper du å bli avhengig av spill som Portal, de tar kortere tid enn å lese en bok. I motsettning til de fleste andre spill er det ikke bygget opp for å gjøre deg hekta, men for at du skal følge spenningskurven spillet bygger på, og oppleve det hovedpersonen skal oppleve; frykt, forvirring og fascinasjon.

Jeg håper at pc-spill kan utvikle seg mer i denne rettningen, og bli intressante, sterke spilleopplevelser som du kan sette av dagen til, heller enn langtråkig dreping av troll for å bli level 60.

Det ble kåret til årest spill i fjor og er innmari artig! Skaff deg Portal og forstå hvorfor jeg:

1. Må ha denne typen kake på bursdagen min.

portal-cake

2. Ikke klarer å slutte å synge denne sangen.

14 kommentarer om “Spillnoveller (Portal! Squee!)

  1. Fantastisk! Spillet er helt klart en type dataspill jeg ikke spiller, men ideen er likevel strålende! Og den sangen er flott! Å høre den etter vel gjennomført spill må være helt fantastisk!

    Til det innledende spørsmålet ditt: om når pc-spill skal få kunststatus? De har det allerede, i min verden, sammen med andre typer spill (brett-, kort- og rollespill). Norske rollespill er f.eks. helt i bresjen når det gjelder å utvikle den sjangeren. En ny RISK-konkurranse er nettopp gjennomført, med 12 nye norske rollespill som resultat (tror elleve av tolv spill var novellespill), og det stunder mot den årlige samlingen av norske spillskapere i Holmestrand (7-9 mars). Og blant de folka er diskusjonen om spill er kunst eller ikke egentlig over for lenge sida.

    Spill er et kraftfullt uttrykk som har fått nytt liv de siste tiårene, og som med computeren har fått helt nye muligheter. Er ganske trygg på å spå spillet som DET STORE UTTRYKKET i dette århundret.

  2. Synes Samorost-spillene er nydelige små spill-noveller, jeg..
    … om det er «spill» i hardcore-spillernes bevissthet er vel en annen sak, men meg gleder de i alle fall. På mange måter

  3. Berre for å kverulere, så kom vel spelet i fjor og har blitt kåra til årets spel av stort sett alt av spelmedia.

    Men ein stor del av kvifor historia i dette spelet fungerar så uendeleg mykje betre enn i mange andre trur eg har med å gjere at spelet er kortare. I staden for å dra ut ein middelmådig historie over 12-20 timar, berre fordi det er vanleg å hale så mykje speletid ut av eit tradisjonelt spel, så sluttar Portal i stadet før gameplay og historie føles repeterande og utdratt. Om fleire utviklarar hadde visst å avgrense seg, ville ein antaglegvis sett ein del betre spelhistoriar.

  4. Flere spillskapere vil nok begrense seg i fremtida, «sjukheit» (for et elendig nick), samtidig som mammutspillene vil utvikles til noe annet enn i dag også.

    Når det gjelder å legge litterære kriterier på spillopplevelsen, slik Virrvarr blant annet snakker om, så tror jeg kanskje at spillene vil og må dømmes etter egne termer, med kvaliteter som er egenartet for det interaktive uttrykket.

    Jeg jubler for spillenes sterke stilling i dag, ikke minst fordi det interaktive elementet i større grad kan aktivsere folk i kulturuttrykket. I et spill kan i langt større grad delta i skapingen av kunstopplevelsen. Det syns jeg er både flott og viktig.

    Merk: jeg snakker ikke om pengespill her. De ser jeg på som spillenes pornografi, det være seg Norsk Tipping eller http://www.poker.cash.

    Multispiller nettrollespill (mmorpg) mistenker jeg for å være ulv i fåreklær, men jeg er villig til å vente og se hvor lenge det går før de tar problematikken rundt spillavhengighet på alvor. Er redd for at det er så mye penger i dette at spillskaperne aldri vil klare å begrense seg.

  5. Ja, Portal er genial!
    Men jeg synes faktisk at det finnes spill som har en historie som er i hvert fall like god som en god film (for eks. Mafia, hele Monkey Island series, ikke sist Half Life) eller bare genial insinert (Splinter cell, FEAR o.l.)
    Heya spill

  6. Forøvrig bør det jo nevnes i kombinasjonspraten mellom spill og litteratur at man faktisk får bøker til Nintendo DS som gjør at du må sette den på høykant og bla som i en helt vanlig bok! *overentusiastisk over mulighetene*

  7. Nå må jeg nesten prøve. Kjæresten var helt inni portal for litt siden, jeg fikk stadig oppdateringer om hva roboten hadde sagt, og hva som egentlig skjedde.
    (Nå høres vi innmari nerd ut, får lyst å nevne alle de ikke nerdete tingene vi gjør, men så kommer jeg på at det er lite av det for tiden)

  8. Jeg ønsker meg Orange Box til jul. Eller bursdagen. Eller enda bedre, til kvinnedagen. Tror jeg vil være ganske svak for alle tre spillene i boksen, og det var en bra pris for hele pakken. Takk for tipset!

    Jeg slår også et slag for MMORPG, jeg har spilt et av de mindre kjente i halvannet år – og er ikke lei enda. Holder på med en topp 10 liste over dataspill på bloggen min, der ligger det nettbaserte rollespillet innenfor topp 3.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.