Ja, jeg har skrevet om problemene mine med gamle vestkantfruer før, og det virker som om de forfølger meg. Sist gang jeg var ute og skrev på café, kom det tre stykker og okkuperte bordet mitt. De spurte ikke pent, de bare tok seg til rette. Og det var et lite en og en halvpersons-bord med plass til meg, maten min og blokken min.
Bestemor-mafiaen hentet stoler fra andre steder i lokalet og klemte seg ned rundt meg. De spurte meg om alle mulige rare ting, snakket strengt til meg og var usedvanlig høylydte. Jeg ble sur og provosert. Jeg hadde lyst til å brøle til dem. Nå er det sånn at jeg er en snill og velooppdragen jente. Jeg har problemer med å reise meg opp, trampe i bakken og oppføre meg som Karl i Mot i Brøstet mens han skriker «NEI, NEI, NEI!». Jeg gjør ikke sånt.
Så hvordan taklet jeg det boblende raseriet på de gamle damene?
Jeg skrev et dikt, selvsagt. Et André Bjerke-vers med enderim jeg kunne lese høyt for meg selv etter at damene hadde gått. Dermed virket jeg både opptatt med «viktig» skriving samtidig som jeg hadde noe å konsentrere meg om.
Dermed, kjære lesere: Slik løser Virrvarr aggresjonsproblemene:
Her om dagen da jeg fredfullt
satt og skriblet på café,
kom en flokk med gamle damer
og stjal all min arbeidsfred.
«Unnskyld, sitter De alene?
Vi er gamle, som De ser.
Kom, vi setter oss ved bordet!
Flytt Dem! Det er plass til fler!»
Og med pelskåper og vesker,
med rullatorer og stokk,
presset de seg ned ved bordet.
Kjære leser, jeg fikk nok!
Hvis de bare hadde skravlet!
Tjatret, sladret, diskutert!
Holdt seg til å prate høylydt!
Dét kunne jeg ignorert.
Fra de satt seg ned ved bordet
så gikk samtalen én vei:
Hvofor prate med hverandre
når de fikk forhøre meg?
«Si meg, frøken: Er De enslig?
Jeg har kjekke barnebarn!
Vel, De er vel litt for lubben.
Han er kresen, denne kar’n.»
«De har altfor megen make-up!
Prøv med noe mindre rouge.
Det ser ut som om de jobber
i et skittent horehus!»
«Jeg ser at De biter negler!
Hva slags oppførsel er dét?
Moren Deres burde lære
Dem en lekse eller tre!»
«Mine damer,» sa jeg dempet.
«Det er greit at dere er
de som bygget dette landet,
Oslo vestkants husmorhær.
Det gjør ikke dere hevet
over norm og folkeskikk.
Dere bryter alle regler
fra oppdragelsen jeg fikk.
Nei, det stemmer ikke at
de unges høflighet er vekk.
Vi forglemmer kun manerer
fordi du er sinnsykt frekk. »
Dyypt, ikke sant? 
Jeg ble i bedre humør, hvertfall!
Ida Jackson 
55 svar til “Beste vestkants husmorhær (dikt)”
Hihihi! Saa sant, saa sant. Helt uten sammenligning til innhold foroevrig, men jeg fikk litt Oeverland-vibb jeg.. 🙂
Haha, jeg ❤ deg.
Åh, jeg satt med et stort smil da jeg leste dette. Et herlig rim, også så sant! Måtte gi det til et par venner og, og alle likte det. Spesielt siste verset var fengende, og like før jeg begynner å bruke det når jeg blir irritert ^^ Godt jobbet!
[…] men en på-etterskuddspresang var så bra at jeg må dele den med dere. For litt siden la jeg ut et vers jeg skrev om problemer jeg har med fine vestkantfruer. Da jeg kom hjem fra påskeferie fikk jeg følgende presang fra Andreas Tolfsen, min […]
Takk for informasjonen Daniel, veldig kjekt å vite egentlig :O)
Husk forøvrig at det er forskjell på André og Andrè. Sistnevnte uttales Anndre, førstnevnte Andree. ´ gir lang vokal, `gir kort.
`skrives forøvrig med samme knapp, bare med shift+»» i stedet for AltGr+»».
tankemonolog: André skrives (på norsk tastatur) med at du holder nede Alt-gr og trykker «»-knappen (med en ` i nedre høyre hjørne), slipper og så trykker bokstaven du vil ha ´ over (i dette tilfellet e). «»-knappen finnes som regel rett til venstre for Backspace.
Forresten, jeg ble inspirert av diktet ditt til å ha et skikkelig rimedikt i bloggen min også og endte opp med en påskekrim i bloggen min. Ville bare si fra i tilfelle det var av interesse å vite.
Innmari kult dikt, jeg er kjempefan av Andre Bjerke og rimdikt (og jeg vet han har en sånn stilig strek over e-en, men jeg vet ikke hvordan man lager det) og dermed falt jo dette helt i smak. Jeg møtte en grusom gammel dame en gang som stoppet meg på t-banestasjonen og beskyldte meg for å ha skadet henne (noe jeg ikke hadde gjort). Jeg prøvde med lite hell å forklare at jeg var uskyldig og hun ga seg til slutt fordi hun plutselig kom på at skaderen hadde et helt kvisefritt ansikt og det hadde ikke jeg. Så hun både beskyldte meg for noe jeg ikke hadde gjort og fornærmet ansiktet mitt uten å unnskylde det. Bare kom på den opplevelsen nå. Har ikke opplevd at folk bare har satt seg ved bordet mitt på kafeer da, det må jeg nå en gang si.
Ellers en interessant blogg du har (Karoline leser videre)!
Ha en fin dag :O)
Fantastisk dikt Ida! Jeg stemmer for avisa! Det fortjener en helside hvis det er for langt til leserinlegg, spørr du meg da!
Foresten så gjelder det ikke bare vestkantsfruer. Jeg har vaska gamle damer fra alle klasser og de er like slemme alle sammen. De klarer faen meg å såre deg på rompetørketeknikken din!
Ordfront: Men jeg BOR jo på vestkanten! Jeg kan komme til å bli en sånn frue selv, stakkars meg ^_^ (Velkommen som kommentator, forresten. Jeg har snoket i polarbloggen din før. Me like!)
Ole K: Hihi, tusen takk!
Livetleker: Jaggu. Norsklærere, altså. Dere har en del skarpere blikk enn andre ^-^ Det er notert!
Bare en liten norsklærerkommentar, – om jeg får lov:
Det heter satte seg, ikke satt seg. Verset:
Fra de satt seg ned ved bordet
kunne med fordel vært
Fra de satte seg ved bordet.
Hilsen pirkelirkelura.
Genialt! 🙂
Så fikk jeg en god latter i dag også..
He, he 🙂
Mulig du må slutte med å skrive på vestkanten?
Kommentarsvaretid! Og jeg merker at jeg er litt treg og lat på det om dagen. Bjørn over med meg, kjære lesere…
Først og fremst: Tusen takk til alle som skryter av det! Og spesiell takk til dere jeg ikke har sett i kommentarfeltet før- dere er hjertelig velkommen igjen ^_^
Når det gjelder fjerde vers, er det meningen at man skal lese det som «DÉT kunne jeg ignorert.», med trykket på dét.
Aftenposten? Er ikke diktet litt for langt til å være et leserbrev? Da er det mulig jeg må beskjære det litt, tror jeg….
Morsomt… send det inn. Men som Vibeke sier, det de gjelder ville sikkert ikke skjønt «hintet».
Artig, artig skrevet!
*applaus*
Du er bare genial Virrvarr! Diktet er kjempebra 🙂
Nydelig dikt, og de burde nok få det opplest. Rent bortsett fra at de ikke hadde skjønt at det var myntet på dem, kanskje. Du skulle møtt Fruene i Kalfaret, eller de på Paradis. De har hatten på, og så er det så vidt de åpner munnen når de snakker. Allivel høres det fryktelig ut når de åpner munnen, fordi de er så indignert. De biter tennene sammen når de snakker, og sier jei, og mei, og dei og vi meeener. Og Fruene på Øvre Singsaker er sikkert likedan.
De KAN være søte, men av og til snakker de før de tenker, det må være noe med oppdragelsen kanskje.
Lurer på hva det ville koste i porto å sende diktet til alle adresser på Frogner og i Holmenkollen? Det hadde nesten vært verd det.
Hi, hi, jeg fikk en ide til hva du kan parere med neste gang (hvis de fortsetter å forfølge deg) de kommer og overfaller deg på den måten: «Jeg skriver på en bok om jentesex og jeg har ikke fått spurt noen i aldersgruppen din ennå. Hva slags forhold har du til kroppen din – onanerer du ofte? Og hva med deg? – og deg?»
Enten får du fine innspill til boken – eller så stikker de. En vinn-vinn situasjon. 🙂
Haha, superbt!
Trampeklapp fra sykesenga!
Ser for meg du satt og smilte godt inne i deg da du skrev.
Makan til frekkhet!? *rister på hodet og blir provosert*
for et flott dikt! Også rimer alt! Digget det 😀 du er talentfull du
Imponerende! Håper de fikk diktet servert med tilhørende kaffe i vrangstrupen.
genialt dikt. skulle ønske jeg fikk til slikt når jeg var aggressiv. men jeg liker bedre å slå. btw, du har «stjålet» bloggbakgrunnen min :p
Jeg kjenner det smerter i intimsona mi bare ved å lese dette…
Flott at du får ut frustrasjonen her, så kan de sitte der med den dårlige folkeskikken sin! 😉
Henger meg på aftenposten-oppropet!
Fantastisk 🙂
Utrolig bra, Virrvarr!
Håper du ga dem noe å tenke på.
Sjarmant poesi. Den gav meg assosiasjoner til min studietid, som jeg tilbragte på ulike kulturfag på Blindern. Omlag en fjerdedel av studentene på grunnfag (men ingen på høyere nivåer) var godt voksne damer, i hovedsak fra Oslos beste vestkant, som hadde ofret seg for mann og barn og nå skulle ta igjen det tapte.
Det var når sant skal sies en skremmende opplevelse. Det var for all del unntak, men jeg har alt i alt aldri møtt en så uhøflig, høylytt, brautende og selvgod gruppe mennesker noen gang, noe sted. Jeg har jobbet i industrien og blant kriminelle, men de hadde intet å stille opp mot fruene hva manglende dannelse angår.
Det eneste gode ved opplevelsen er at de antagelig er siste generasjon av sitt slag.
Uffsann! Fikk en fæl tanke: tenk om slike frognerfruer har rett i alt de sier (og enda verre: alt de tenker). Da vil jo du være feit, ensom, oversminka, neglenervøs og horete, og sannsynligvis ha masse hjemmelekse du ikke har gjort! Uff!
😉
Jeg liker rimdikt, – og dette var usedvanlig morsomt. Og selv om jeg snart er en gammel dame selv, så er det utroligste at det er sant. Man skal jo aldri skjære noen som helst over en kam, verken gamle damer, folk med mørk hud eller menn – men altså, – gamle damer!!! For å ikke ta munnen for full, så er de i hvert fall overrepresenterte i en del frekke sammenhenger: De påstår at det er deres tur i køen, selv om alle kan se at det ikke stemmer; de klager over softisen og ber om å få pengene igjen når de har spist opp halvparten; de ber om å få smake på fjeksti-åtte osteslag før de bestemmer seg, selv om det er mange som venter; de irettesetter ekspeditører på en uvennlig og uhøflig måte; de blir sure over at man kan lese mer om Dagsrevyens nyheter på Internett, for de har ikke Internett; de …
Uff, nå var jeg fæl, men alt er selvopplevd, og jeg er ikke så flink til å skrive dikt, og nå fikk jeg det ut også.
Enig i alle utsagn så langt, men gjør noe med 4 vers siste linje om du velger å la Aftenposten få det. (Der datt rytmen ut.)
Jeg slenger meg inn i beundrerskaren og støtter forslaget om å sende diktet til Aftenposten! 😀
Flott, Virrvarr! Jeg er imponert over at du greier å gjøre irritasjon om til vers.
Er dialogen i diktet virkelig?
nå ble jeg glad!:) metoden funker sikkert bedre enn å telle til 10?
Virrvarr – du er lungesprengende fantastisk!!
Applaus! Hadde jeg hatt hatt, ville jeg tatt den av nå! :oD
Men du, jeg eeelsker å sklitakle sånne damer (fortrinnsvis verbalt, men jeg varierer gjerne), så hva om du får mobilnummeret mitt, så kan du sende meg en melding neste gang du havner uforvarende opp i en stim av dem? Plis?
Utrolig bra skrevet! og godt gjort å klare holde igjen irritasjonen og la det få utløp gjennom et dikt, har visst litt å lære;) Glad jeg slapp kryssforhøret hos disse damene..
Du skriver som vår helt! Jeg kan selvsagt stemme i hos alle, dette var glimrende. Og nesten perfekt, med nydelige, bjerkiske rim. Men – har jeg rett i at det mangler en stavelse i siste strofe på vers fire? Jeg savner et «ha» et sted, men jeg vet ikke, kanskje jeg legger trykket et annet sted enn deg?
Flott aggresjonskontroll, altså! 🙂
Lurer på om de forsøkte å provosere deg bort fra bordet? Eller så var de kanskje bare ute på tur for å finne noen å plage/kjefte på? Minner litt om sånne ungguttgjenger som leter rundt etter noen å banke opp.
Flott dikt, jeg er også Bjerke-fan! 😀
Du kan rime også – så gøy 🙂 En utrolig sjarmerende måte å løse aggresjonsproblemer på!
Godt gjort å bruke energien på å være kreativ istedenfor å miste beherskelsen (Det vet jeg ikke om jeg hadde klart).
Jeg innbilller meg at damene i denne vestkantfruemafiaen innbiller seg at de kan være ubehøvlete og si og gjøre hva de vil fordi de tror verden er til for dem + at de føler seg trygge når de opptrer som en gruppe.
Altså: De er som alle andre gjenger – og bør behandles deretter. Send diktet og historien til Aftenposten, Ida!.
fint dikt!
Du får det til, altså 🙂 Ga du dem diktet etterpå?
I en periode av mitt liv kjørte jeg banen forbi Montebello to ganger daglig. Maken til aktiv sosial kontroll fra den eldre garde har jeg aldri opplevd. Og jeg pleier å ha stor glede av eldre menneskers selskap.
Kjempebra. Bodde i en periode på Frogner og møtte disse skumle damene på gata jevnlig. Turte faktisk aldri å gå på en cafe i nabolaget av frykt for slike hendelser… (eller av frykt for å bli steina, hadde hanekam på dette tidspunktet…)
[…] hennes dikt: http://virrvarr.wordpress.com/2008/03/17/hva-jeg-gjorde-istedenfor-a-kjefte/#comment-3283 ; […]
Helt supert 😀 Jeg bare gliste!
Jeg er såå André Bjerke fan, og du er så flink! Er enig med flere her, du bør sende det inn til Aftenposten og kanskje flere steder også!!
Genialt. Intet mindre.
Herlig, Virrvarr! Støtter Alter Ego om å sende det som leserinnlegg til Aftenposten, de tar det sikkert inn!
Hehehe 🙂 Veldig bra!
Fantastisk! Hvordan klarte du det? Det rimer og klinger og spretter avsted. Et flott dikt! 😀 Dumme gamle damer. *tar diktet og vifter dem vekk*
Go Virrvarr! Send det til Aftenpostens lesersider og vaer eksakt med tid og sted… Kanskje de sluker morgenkaffen sin da?
Sjelden jeg syns at nye rimdikt er noe særlig å samle på, men dette var svingende flott Virrvarr! Også så fantastisk tatt på kornet disse geskjeftige sladrefruene ble! Til pass for dem! Jippi!
Du slutter aldri å overraske. Det var et flott dikt.
Ble det lest for dem også eller?
…for det burde det…