Mr. Jackson: Men hva er det du har i fjeset?
Virrvarr: Det er sminke, dummen!
Mr. Jackson: Hvorfor kan de ikke bare male på sånt i photoshop etterpå?
Virrvarr: Nei, du sier noe…Jeg tror greia er at man skal føle seg pen og dermed se pen ut mens bildene blir tatt. Derfor så mye sparkel.
Mr. Jackson: Vel, du ser ut som et malerskrin.
Ja, jeg har tatt pressebilder. Med masse sminke, i studio, med lyskastere som strålte som tannlegelyker rett i fjeset, og en av favorittfotografene mine bak kamera. Og likevel ser storparten av bildene ut som om Anniken holder en avsagd hagle mot meg, ikke en kameralinse. Dette blir hakket mer absurd når min kjære medforfatter er et av de mest fotogene menneskene i hele verden, og hun blomstrer siden av mitt litt paniske, stressede vesen.
Jeg har mange pene bilder av meg selv. Jeg har vært i samme studio, med samme fotograf og det har gått strålende. Problemet er når det er en «SMIL!»-situasjon, som bare resulterer i at jeg vrenger leppene opp i en absurd grimase som i beste fall kan gå for et glis og håper at dette gudsjammerlig anstrengte øyeblikket snart er over. Jeg trenger noe å gjøre, noe å distrahere meg med. Jeg er farlig dårlig på kommandoen «SMIL!» som egentlig betyr: «Se pen ut! Nå!» Jeg er farlig dårlig på å stå rett opp og ned og ta meg godt ut.
Jeg er generelt dårlig på den damegreia. Altså- jeg sminker meg og synes det er gøy. Tross alt, jeg har rød og rosa og grønn i en boks og jeg kan smøre det i fjeset. At det kan gå for å være voksent og å anstendig å male seg på munnen har gitt meg mange gleder. Men posere? Puppen ut og magen inn og store øyne og passe på at ikke jeg står i en vinkel jeg får dobbelthake? Åneidu. Det kommer i samme kategori som høyhælte sko, korte skjørt og nette, pene håndvesker- det føles som om jeg har kledd meg ut.
Ja, jeg vet at noen jenter liker dette. Jeg vet at den pene piken som står siden av meg på bildet stråler og koser seg med alt dametilbehøret sitt, mens jeg kjenner meg fremmedgjort. Jeg angrer ofte som en hund på at jeg ikke slang meg på hiphop-stilen på 90-tallet. Da kunne jeg hatt på meg baggy jeans og hettegenser og latt som om det var stilen min, ikke at jeg er en lat slusk. Jeg liker kjoler og skjørt, også, jeg bare liker ikke å leke pynte-seg-leken, jeg-er-pen-leken og alle de andre du leker mens du fotograferes til anstendige settinger.
Likevel- med over 200 bilder var det mange fine, og jeg tror det kommer til å ta seg godt ut på trykk. Vi har skrevet kontrakt med forlaget, laget presseplan, planlagt cover til boken og kost oss verre. Det er mest bra om dagen, mest fin progresjon.
Og likevel- jeg skulle nesten ønske at all jålejobben kunne gjøres i Photoshop i etterkant. Mulig jeg er enig med Mr. Jackson der ^_^
21 kommentarer til “Mr. Jackson om pressebildene mine:”
Kjære Ida. Nå må du ikke være så hard med deg selv! Det ble riktig mange vakre bilder, og sånn er det med den saken. Hurra! Vi ser ut som skikkelige lipstick-lesbians (burde vi kanskje ha kjørt en mer butch stil? Nei, nå tuller jeg litt). Forresten, naturlig og behagelig er noe av det største tøvet jeg vet om. Ja til sparkel:D
Grattulerer med progresjon på boka:D
Jeg er veldig glad jeg ikke ble født fem til ti år senere, for nå må jo gutter sminke seg også! :O Ser smågutter med brunkrem og mascara hvis de er sosser, og de som ikke er streite er svarte i hele trynet! Glad det holdt å være møkkete å ødelegge klærna sine når jeg var liten jeg altså!
Til det med å se naturlig ut på bilder, kan man ikke bare pudre seg ned så man ikke glinser så mye og bruke PS til resten?
Haha! Jeg kjenner meg igjen litt her.
Ette å ha jobbet rundt ytterkantene av moteindustrien for noen år ble jeg så lat at jeg gadd ikke bruke sminke med mindre noen andre malte ansiktet mitt, så nå bruker jeg det nesten aldri og føler meg helt rar hvis jeg gjør det. Som om jeg er den eneste i verden med maling i ansiktet, og før eller senere kommer alle til å stirre på meg og enten bli sjokkert eller le seg skakke.
Men sminke er så godt som nødvendig for å se naturlig ut på bilder. Enkelte mener det ikke bør være sånn, men å bli fotografert er tross alt ikke helt naturlig!
Kan sminke skjule dyriske drifter?
Eg har alltid pleid å bruke sminke til å forsterke slikt, eg.
Trøst deg med at sminke og falske smil kan skjule alt som kommer innenfra: dyriske drifter, ondskap, angst og indre skjønnhet. 😉
Jøss, her går det unna!
Jeg har aldri interessert meg for sminke. Det kan være to grunner til det. Enten at jeg er av den som bryr seg 0 om sånt, eller så har det noe med at jeg ikke ser om det ser bra ut.
Var på et kurs en gang i regi av norges blindeforbunds ungdom, og der var det blant annet snakk om sminke og fargeanalyse. Ei dame som var totalt blind, kunne virkelig det å sminke seg. Hun sa det hadde gått med mange timer til å øve seg, men duverden, man skulle ikke tro hun hadde problemer med synet når det gjaldt den slags.
Nei, sminke er ikke meg. Føler meg helt uvel med leppestift og det nærmeste jeg kommer ”sminke” er lypsyl 🙂 Om jeg får noen andre til å hjelpe meg med sminken, har jeg allikevel ingen oversikt over om det renner eller flyter utover etter et par timer. Har sett hvordan andre kaster et blikk i speilet og mumler et eller annet, og må rette på sminken. Slike muligheter har jeg ikke, og er redd for å se ut som noe et barnehagebarn har tegnet 🙂
Får vi se bildene før boken er ferdig?
Mesteparten av livet har jeg holdt meg mest mulig unna sminke. For ti år siden oppdaget jeg at leppene mine hadde blitt bleke. Nå kliner jeg på litt farge som jeg håper ser litt naturlig ut i et eller annet idiotisk håp om at noen skal tro at leppene ser ut som de gjorde da jeg var ung. Teit og unødvendig, – men sant. Men så får det jaggu holde også.
Og jeg er avgjort pen nok til mitt bruk. Det er ingen som har klaga!
Forfengelighet er best i individuelt tilpassede doser, og ikke minst med fleksibelt maal. Syns jeg. Syns du var flink som holdt ut jeg, Virrvarr 😀
Grattis med progresjonen! I’LL SEND FLOWERS! 😀
Neida, men det er fantastisk flott og alle venninnene mine skal få boka di til bursdagene sine resten av livet. Det minner meg på at jeg burde skrive noe sjøl.
Det er vel ikke forseint…? 🙂
Og hei, ja, jeg skjønner hva du mener med klesegut-kjensla. Jeg har ett miniskjørt som jeg tar på meg av og til, putter litt sparkel i trynet og sprayer ting inn i håret. Men høyhælte sko? MAN SKAL DA FOR FANDEN IKKE VÆRE HANDICAPPET SELV OM MAN ER SEXI!
Og jeg blir automatisk teaterskuespiller; høylytt, flørtende, mjuk, varm og kald som is samtidig, ingen når inn til meg samtidig som de kan få alt de vil ha i et blikk.
Og jeg liker det, til en viss grad, av og til. Men akkurat nå liker jeg varmen fra pc’n min (MED UBUNTU! GRATULAISE!), dobbelthaka mi og det syntetiske påskegodtet. Og Talking Heads. God påske, Ida 😀
Misunner de ikke fotosessionen. Jeg blir sjelden fornøyd med bilder av meg i en sånn “Smil!-situasjon”. Det er ei som klarer ta fine bilder av meg, og det er søstra mi. 🙂
Sminke kan være greit, men hvis man ikke er vant til å bruke så mye vil det kanskje ikke hjelpe på situasjonen.
Og lebestift har jeg også problemer med. Bruker stort sett lipgloss med litt farge og så føyer jeg til litt lebepomade når je føler for det. 🙂
Skal bli spennende å se bildene – og boka!
Delirium: Sånn hadde jeg det lenge med leppestift. Det ser lett for mye ut på meg. Nå bruker jeg det noen ganger, men legger et tynt lag vaselin på leppene under, det gir et mer naturlig resultat, litt mer som lipgloss.
Jeg gleder meg til å se resultatet av skrivingen! (Og bildene:))
Ah!
Grattis med vel overståtte bilder.
Jeg elsker jo å sminke meg. Kan ta på meg uante mengder med øyenskygge og mascara og foundation uten å føle meg utspjåket. Men føy en leppestift til i bildet (spesielt med lipliner) og jeg føler meg som noen som har kledd meg ut for å spille i teater.
Men siden jeg tross alt er voksen dame og i tillegg *kler* leppestift har jeg nå kjøpt meg en som jeg øver meg på å bruke. Snart klarer jeg meg vel ikke uten 😉
Sympati… pes å føle seg som ei bikje på show…
Personlig bruker jeg skjeldent sminke, men når jeg gjør det hender det at jeg faktisk bruker malerskrin. Akvarellfarger kan bli ganske morsomme. Jeg bruker aldri dekkstift, fundation eller pudder, jeg vet ikke hvordan man bruker det en gang. Så jeg ville nok følt meg som om jeg var på teater om noen smurte meg inn med det, jeg synes jo ikke det er fint på andre folk heller. Hud har varierende nyanser og små nupper og prikker, sånn er den bare og det er sånn jeg liker den.
Jeg er litt fiendtlig innstilt til oppfatningen om hva som er “pent” for “jenter”. Ikke bare skal vi se ut som vi er prepubertale, (hårløse og med barnlige trekk) vi skal også se ut som om vi allerede har vært gjennom photoshop før bildet ble tatt en gang…
store issues med dette jenter… they’re trying to domesticate us
hipphopp er overvurdert, ettersom, vi andra også fint kan ha posete bukser og hettegensere uten stress.
Klesegutfølelsen er gresselig kjent.
Mente ikke bare å gøsje om meg selv forresten – skulle jo gratulere med bokens framgang.
Gratulerer med framgang!
– Og riktig god påske.
Der traff du meg hjemme!
Jeg skulle ha tenkt meg om her forleden, – jeg skulle intervjues – og jeg må jo ha forstått at de kunne komme på tale med et bilde også.
Jeg har vært til fargeanalyse en gang. Klar tale: ikke svart, ikke hvitt. Så hva tar jeg på meg – jo helsvart.(Jeg har vel mest svart og lilla)
Det er mars, og jeg har ikke vært mye ute – jeg er passe grå i trynet, ansiktet går nærmest i ett med det grå håret.
Blæh. Jeg har sett resultatet – og hvis det ene bildet var det beste er jeg glad jeg slipper å se alle de andre som ble tatt.
Jeg hadde sminke – men brukte den ei. Dumme meg.
Jeg er pen uten sminke. Så det så.
Heller malerskrin enn å se helt lik ut hver dag vel (blir fort lei av meg selv) . Jeg bruker ikke eller lite sminke til hverdags, men jeg leker meg gjerne med det når jeg har tid. Det er gøy, og man blir i bedre humør av å føle seg pen, og å kunne vise litt personlighet i måten man ser ut på, ikke bare være akkurat som man er skapt absolutt hele tiden. Jeg hadde da ikke noe å si for hvordan ansiktet mitt ble til.
Jeg kritiserer ikke jenter som ikke sminker seg (nå gjør jeg det ikke selv som regel, så det hadde jo tatt seg ut, men jeg synes uansett ikke jeg har noe med hvordan andre velger å se ut), derfor blir jeg litt irritert om noen klager over at jeg gjør det.
Så smink deg når du føler for deg, og hold for ørene og syng en sang om Mr Jackson åpner munnen 😉
Tenk hvor mye tid en gjennomsnittlig dame bruker på å sminke seg i løpet av et liv. Det kunne blitt brukt til så mye mer progressivt!
(Sier jeg etter å ha LANet et ti år gammelt spill til mellom klokka 5 og 6 tre netter på rad. Jeg burde ikke få lov til å ha ferie…)