Det hender at døden ikke er så trist

30 thoughts on “Det hender at døden ikke er så trist”

  1. For en vakker beskrivelse av et livsglad menneske som har satt gode spor!
    Døden er det eneste sikkre. Du beskriver et menneske som har levd. Da er ikke døden så ille.
    Det var glede og helse og musikk i livet ditt helt frem til du dro.
    Noe å ønske seg for oss alle. Men det kan bli ekstra tomt etter mennesker med så mye liv. La de gode minnene blomstre!

  2. Kondolerer. Trist når besteforeldre går bort. Det er jo forventet, vi lever ikke til vi er så mye over 100 noen av oss. Men trist blir man og gråte gjør man. Ta vare på de gode minnene.

    Ønsker deg en fin dag.

  3. Enig med Randi, du beskriver det så fint. Det er trist og miste noen, men jeg tenker ofte på det Marve Fleksnes (av alle) sa en gang han savnet faren sin og modern ville rydde bort bildet; «en person er ikke død så lenge han ikke blir glemt».

  4. Kondolerer, Ida. Vi tenker på deg og på familien din. Det er alltid vondt når noen dør.
    Du skriver så fint vakkert i denne posten. Takk for at du deler tankene dine med oss som leser deg!
    Take care!

  5. Nydelig ,Ida.

    Kunne du tenke deg å gi dette evnt. noe liknende til minneord i lokalavisen /og eller som minneord ved kisten i begravelsen?

  6. Han hørtes gøyal ut 🙂
    Lev, og la leve, er strofer som faller inn i hodet mitt når jeg leser om han. Han hørtes vital og belevd ut.
    Døden kan bli vakker, når Livet er levet.

  7. Kondolerer, Ida.

    Du skriver kjærlig og nydelig om bestefaren din. Det høres ut til at han var blant de heldige: Et langt godt liv og mennesker som var glade i ham.

    Livet tar slutt, sånn er det visst.

  8. Så fint skrevet – og for en morsom farfar! Han minner faktisk litt om bestefaren min (som døde for 13 år siden). Han kunne fint ha kommet med den gift-kommentaren. 🙂

    Det høres virkelig ut som han hadde et godt liv til tross for sykdommen. Det gjør sikkert godt når han nå er død… gode minner du kan ta med deg videre.

    Det er trist at han er død, men jeg er glad du fikk ha han med deg så lenge!

    *klem*

  9. Det triste er at jeg i hodet har forberedt meg på en lignende tekst lenge selv. Din bestefar minner meg om min bestefar, men i følge foreldrene mine kommer han til å overleve oss alle. Jeg bare takler ikke tanken på at han en gang ikke kommer til å være der. Derfor skulle jeg ønske jeg kunne vært en skulder du kunne dulte (ganske) hardt i for å få vekk de dumme tankene som til tider kan komme når det blir for vanskelig å tenke på alle de gode minnene. Stem fiolinen inni deg, legg de fysiske bildene du har av ham i en egen mappe og gjem alle de psykiske i et eget hulrom i hjertet. Begge kan tas frem når du trenger et smil som smelter over leppene dine. Hurra for besteforelde som gjør livet verdt å leve!

    Min spiller forresten trompet, piano og trekkspill. Sånn i tillegg til å spille på hjertestrengene mine.

    Jeg kondolerer.

  10. Takk for at du deler minnene, jeg kjenner at jeg er misunnelig på deg som hadde en så flott bestefar så lenge. Ikke noe galt om mine, men så tøysete og livlige var de nok ikke…

  11. Ah, vi skal dit alle sammen.

    Bestemoren min ble fløyet til Tromsø med infarkt i går, vi sitter og lurer på hvordan det går. Hun er ikke så gammel, faktisk blir hun 70 i morra… håper vi 😉

    Hun var det bittreste mennesket jeg viste om, helt til hun fikk sitt første alvorlige infarkt for tre år siden. På rehabiliteringen møtte hun en på samme alder i samme situasjon og kjærligheten blomstret opp.

    Hele familien ble forandret av det. Mormor ble plutselig glad og omgjengelig, som førte til at mamma kunne ta det oppgjøret med henne hun alltid hadde lengtet etter, som førte til at jeg kunne ta mitt oppgjør med mamma og endelig bryte gjennom.

    Men nå ligger hun altså der igjen, lurer hvordan det blir i morgen?

  12. Er på nippet til å miste mine forfedre jeg og. Ikke lenge igjen når de starter å snakke rabbel. Det er nitrist. Men livet må gå videre. Stå på, we shall overcome 🙂

  13. Kondolerer. Er liksom ikke fullt så vondt med døden, når man har levd livet slik.

    «It always ends. That’s what gives it value.»
    Death, The High Cost Of Living
    .
    .

    «Døden er ikke slik:
    En knokkelmann
    som kveler ditt siste, ville skrik
    med heslig hand.

    Døden er ikke angst og ljå
    og djevlekrav,
    ikke måneskygger
    rundt ei ribbet grav.

    Nei, døden er et fjell
    som løfter sin svale snø
    over vegen du drar.

    Der skal du stå den siste kveld,
    og se i skjær av solfalls-eld
    hvor vakkert livet var»
    Hans Børli
    .
    .
    «Inga bleike sørgekranser,
    ittnå prat om – takk for alt!
    Bare gull på blåe høgder
    der hvor sola falt.»
    Hans Børli

    Rart hvordan man av og til trenger andres ord…

  14. Heldig er den som får et sånt minneskrift – da har man hatt et fullt og fint liv.

    Det er trist at du har mistet bestefaren din, men det er fint at du hadde ham. Og godt at du satte pris på det.

    Stor klem.

  15. Kondolerer så mye. Mange gode klemmer fra meg!

    Det var forresten veldig vakkert skrevet, en flott måte å minnes han på.

    Håper også at du har det bra for tiden, har vært litt stille her på min side de siste månedene.

    Klem!

  16. Kondolerer. Dette var en fin post, og det hjelper alltid å vite at det man engang har hatt fullt og helt, kan man aldri miste. Det høres ut som bestefaren din har hatt et rikt og godt liv. Og som noen engang sa ..»Kirkegårdene er fulle av uunnværlige mennesker»

  17. Kondolerer!

    Min bestefar var av samme slaget som din. Men dessverre så senil som det går an å bli til slutt.

    Du har portrettert ham på en morsom måte og det er sikkert slik han helst vil bli husket.

    Mvh lofilteret

  18. Nekrologer er ofte trøtte greier, mye trøttere enn de som nekroleres. Nå skal man ikke foreslå skriveoppgaver til folk som nettopp har mistet bestefaren sin, men likevel: Det slo meg at en liten blandingstekst av denne posten og den om søstrene som sang, – eller kanskje denne teksten alene, hadde vært en vakker og rørende nekrolog som godt kunne stått på trykk i Fredriksstad Blad.

    Tenkte bare jeg skulle nevne det.

  19. Kondolerer med hele mitt hjerte. Jeg har opplevd en del dødsfall selv, skulle ønske jeg kunne ha skrevet sånt for noen av dem… Men jeg har min tro om at det beste en kan gjøre for en person man er glad i som ikke er der lenger er å huske livet deres, ikke døden deres, om det høres forståelig ut… Noen sa til meg en gang at så lenge du blir husket kan du ikke dø (kjekt for meg som ikke nødvendigvis trur på en Himmel). Virker som karen kommer til å være med dere en god stund til…

  20. Holder fremdeles på å lese gjennom bloggen din… Du kommer sikkert til å få kommentarer fra meg på enda eldre innlegg. Ville bare si at dette var noe av det nydeligste og beste (misforstå meg rett) jeg noensinne har lest om dødsfall. Det er fint å minnes slike ting ved sine besteforeldre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s