Hvorfor alle bør kjenne en musikkviter!

29 thoughts on “Hvorfor alle bør kjenne en musikkviter!”

  1. Oh my god, du er nerd på så utrolig mange fler områder enn jeg forutser, virrvarr, du må nesten være nerdenes nerd, det er så kult 😀

  2. Jeg har klaver. Et Weinbach fra 1950. Det er litt tungt å sende i posten. Dessuten satt jeg nettopp i dag og tenkte på diktet ditt fordi jeg hadde en nesevis, uforskamma dame på telefonen, og jeg lurte på hva f*** skal jeg finne meg i, selv om jeg er offentlig tilsatt og greier. Men altså, jeg har et Weinbach, og kjenner dessuten folk som driver og jobber i sånne programmer som det der.

  3. Nå venter vi bare på et lydspor, så blir det komplett. Denne Andreas Tolfsen har da virkelig hat sin gang her i huset også. Hils ham fra mora til Henrik.

  4. Bra presang, Tolfsen! Skikkelig moro. Det blir jo kunst av sånt. Men vi trenger en lydfil vi som ikke kan noter.

    Livet leker: Ja, det er gøy å «se igjen» de som pleide å vanke i husene våre da barna var litt mer…. barn. 🙂

  5. Oda: Nerdenes nerd! Woho! Jeg har flere ess i ermet, heng med ^_^

    Vibeke: Oh, klaver! Ja, det hadde blitt en litt stor pakke i posten, ja. Som du ser under her, kan du laste ned hele notearket og spille om du vil. Det kan bli theme-sang for vanskelige, gamle damer ^_^

    Serendipitycat: Ja, ikke sant? Tolfsen==best!

    Boblerommet: Haha- prøver du å kommentere så du høres ut som en spambot eller hva er greia?

    Randi: Mulig jeg lurer med meg noen flinkere musikere til en lydfil…. 😀

    Tolfsen:Yay! Jeg legger inn lenkene i hovedposten, jeg!

    Livetleker: Ja, Tolfsen er jo Fredrikstadgutt og raddis og kjentfolk. De beste er fra Fredrikstad osv.

  6. Yay; for en fantastisk presang! Naa har jeg ingen sanger enda (til naa i dag, i alle fall!), men lyden av en fireaaring som har sunget ‘haeppi boersjdei’ paa pappaens mobilopptaker saann at lyden kunne sendes til tanta var slett ikke verst den heller 😛 De beste gavene varer gjerne lenge…

  7. Meeen, altså. Om ein har traddis notasjonsprogram som sibelius eller Finale (som er det dei fleste brukar) kan ein jo berre lagre fila som pdf og legga ut som bilete på den sida ein vil? Det ville jo ha sett pent ut? Det er jo ikkje sånn at noteprogramma lagar stygge notar i utgangspunktet. Ein kan jo velga stil og sånt sjølv.

    Forresten er handskrivne notar eit sant hælvette. Det er umogeleg å lesa fordi folk slurvar. Eg har til og med problem med å lesa mine eigne av og til. Og eg skriv fine notar i forhald til dei fleste.

    Dette er ikkje ein forsvarstale for lukka programvare altså. Men for min del (eg skriv tidvis meir notar enn bokstavar) hadde det ikkje gått utan noteskrivingsprogram. Eg kan ikkje koda notar (+ eg inbilla meg at det tek lenger tid) og handskrivne berre er ikkje leselege nok…

  8. Nå kunne jeg tenkt meg absolutt gehør eller noe slikt. I mangel på sådant venter jeg spent på lydfilen.

    ….men Norsktoppen er vel nedlagt? Æsj…

  9. Da er det vel bare å legge det inn i en rippet versjon av FruityLoops, så blir dette bra.

    Husk å legg til El-Banjo. Det er favorittinstrumentet mitt for tida.

  10. Guri: Jeg bruker også Sibelius mye, og det gjør jobben veldig raskt og greit. Men jeg ville ikke velge Sibelius dersom notene jeg skriver skulle bli sendt til f.eks. publisering. Disse to lenkene burde gi en kort oversikt over hva som er feil med tradisjonell proramvare:

    http://lilypond.org/web/about/automated-engraving/software
    http://lilypond.org/web/about/automated-engraving/benchmarking

    Selv om Sibelius er et av de bedre alternativene vil jeg fortsatt påstå at det er grunnleggende typografiske feil med notene den produserer. Fordelen er at man kan gjøre ting (nesten) pent, veldig raskt.

    I artikler synes jeg ofte det er enda lettere (og bedre) å bruke Lilypond. Kombinerer man LaTeX, som er standarden for vitenskapelige artikler (i alle fall innen naturvitenskapen), med Lilypond får man et forbløffende pent resultat. Det slår å eksportere bildefiler, og lime inn i MS Word ganske hardt.

    Livetleker: Jauda, jeg leser blåggen din regelmessig.

  11. Jokke: Pass deg, ellers tar jeg med Tolfsen og kommer på besøk til deg 😀

    Alter Ego: Wooho! For en fabelaktig bursdagspresang, i grunnen!

    Ithil: Ja, jeg skjønner jeg må spille inn en (c;

    Guri: Jeg tror Tolfsen svarte best her ^_^ Jeg skriver jo sjelden noter, jeg er jo bare nerd.

    Syline:Vi kan lage en blogg-norsktoppen?

    Sigrud: Ikke bare lydfil, men banjo også? Omg! 😀

    Tolfsen: 😀

  12. Hehe, morsomt å høre fra en gammel Greåker-veteran, på et sted hvor det ikke var ventet.
    Og melodien ser jo ganske så passende ut ved første øyekast….!

  13. Tolfsen: Om eg skulle senda notar til publisering ville nok ikkje eg heller ha valt Sibelius, eller Finale (som eg brukar), eg heller. Sansynlegvis hadde eg vore fullstendig lost og fått nokon som visste betre enn meg til å hjelpa meg…

    Men, eg lurar på. Når ein brukarLlilypond kan ein skriva/spela inn på same måte som i traddis notasjonsprogram, skilnaden er korleis det vert koda? Mogeleg det er eit dumt spørsmål, men eg veit lite om Lilypond utover at det fins 🙂

  14. Guri: Det er vel den store svakheten ved Lilypond ifh. til kommersielle alternativer som Finale og Sibelius (jeg har brukt begge). Lilypond er kun et typografisk system, hvilket vil si at det ikke har funksjoner for å hverken skrive/spille inn på samme måte du gjør i Sibelius/Finale.

    Disse to programmene er grafiske programmer: Du ser notebildet mens du redigerer, altså det man ofte kaller WYSIWYG (What You See Is What You Get) prinsippet. I Lilypond er man nødt til å lære seg et kodespråk. Det kan sammenlignes med kode for et dataprogram eller for en nettside, men dette er altså et kodespråk for å fremstille musikk tekstlig, nesten litt som noter i blindeskrift (som altså er tekst).

    Man kan si det er en skriftlig, abstrahert versjon av musikken.

    Jeg vil påstå at når man først lærer seg Lilypond er det ganske raskt å bruke, men det er ingen grunn til å ofre hverken Sibelius eller Finale: Disse to typene programmer oppfyller to forskjellige behov: Ett typografisk (Lilypond) og ett for musikkproduksjon (Finale/Sibelius).

    Jeg vil påstå at Lilypond kanskje stiller sterkest i sammenheng med vitenskapelige artikler, som jeg nevnte i forrige kommentar: Å kunne kombinere LaTeX og Lilypond i samme dokument er enormt nyttig, og jeg bruker det i alle oppgavene jeg skriver.

    Det finnes en del prosjekter på internett som har til hensikt å digitalisere noter hvor copyrighten har utløpt. Eksempler på disse er Mutopia (http://www.mutopiaproject.org/) og Werner Icking Music Archive (http://icking-music-archive.org/). I disse sammenhengene er det en stor nødvendighet for å ha filer som er åpne og tilgjengelige for alle — ikke kun for de som har kjøpt en rådyr lisens på Finale eller Sibelius. Dette handler med andre ord om at både informasjon og kultur bør være fritt tilgjengelig; uavhengig av hvilket operativsystem eller programmer du har.

    Man kan altså også ha et revolusjonært perspektiv på programvare: Å foretrekke åpne standarder og fri programvare er med andre ord progressivt.

  15. Avil: Whoho! Og ikke sant det er deilig når det blir liv og saklig diskusjon i kommentarfeltet ditt og du sitter og ser på? Jeg liker det så godt ^_^

    Windingstad: Fredrikstadfolket er overalt, vettu!

    Guri og Tolfsen: Jeg tror dere som musikere til syvende og sist har mer konkret erfaring enn meg. Men jeg tror Guri er mer enn ræddis nok til å ta det revolusjonære aspektet av fri programvare (c;

  16. Tolfsen: Takk for bra svar.
    Eg trur eigentleg me er einige. Me treng ulike program til ulik bruk 🙂
    Og Virrvarr har rett i at eg er meir enn «ræddis» nok til å ta det revolusjonære aspektet av fri programvare. Og så er eg nerd nok til å vita kva WYSIWYG står for (og til å lata vera å bruka det når eg skriv på nett) sjølv om eg ikkje har kjennskap til Lilypond 😉

  17. Schrabbis!! Så stas å få en slik gave! Her hadde noen gjort seg bryet med å tenke seg om gi det lille ekstra.

    Kan du ikke spille den inn og legge den ut på bloggen din, da?!

  18. Tilbaketråkk: Andreas Tolf Tolfsen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s