Mens jeg baker med Sylvia Plath

10 thoughts on “Mens jeg baker med Sylvia Plath”

  1. Min forståelse av henne, mer enn noe annet er at hun følte seg som en fremmed i dagens samfunn, noe som så absolutt er på sin plass.

    I am terrified by this dark thing
    That sleeps in me;
    All day I feel its soft, feathery turnings,
    its malignity.

    -Elm

    Jeg blir skikkelig inspirert, og ble også det etter å ha sett filmen, til tross for at det slett ikke er en noen hyggelig eller åpenbart inspirerende historie.

  2. Plath betydde mye for meg da jeg var i tenårene. Jeg leste «Glassklokken» da jeg var 15-16, og det var nok en perfekt alder å lese den i. Den gjorde stort inntrykk. Ellers synes jeg det er vanskelig å skille liv og virke hos henne og en del andre kvinnelige kunstnere fordi det går så til de grader hånd i hånd. Andre heltinner som jeg assosierer med Sylvia Plath og den perioden av mitt liv (sene tenår, tidlige 20-år) er Frida Kahlo, Anaïs Nin og Radka Toneff. De tre førstnevnte kvinnene hadde jo ellers mye felles ved at de var geniforklarte kunstnere som elsket og levde i skyggen av mer berømte menn. (Beklager hvis dette var en avsporing:-))

  3. Jeg har alltid lurt på om jeg burde ha lest litteraturvitenskap, men nå har jeg jo bloggen din, og den fungerer for tida som en fin snikinnføring. Du har et så godt perspektiv også, skriver ikke bare ren teori, men får inn et personlig element, vi er med deg og leser. Takk for de litterære postene dine, Virrvarr, jeg suger dem til meg!

  4. Der stjal Oda kommentaren min;) For det er definitivt en bra opplæring og innføring du gir oss…:) Du får meg til å lese poesi og det, vel…det er det ikke så ofte jeg gjør.

  5. Og i morgen skal jeg lese dette grundig, og gleder meg. Glassklokken leste jeg i sin tid mest som en slags fagbok, diktene regnet jeg med ble for mye å fordøye for meg – men utvalget du har gjort ser jeg fram til å nyte!

  6. Må nesten svare med et stykke tilståelseslyrikk:

    Jeg vokser til
    en sørgelig figur.

    Sterk og selvstendig,
    fyller min mor med tårer.

    Når jeg trenger henne
    blir jeg full av sorg
    og tom for tårer.

  7. Jeg leste Lady Lazarus på et bibliotek mens jeg leste til eksamen. Det var lenge siden jeg hadde lest Sylvia Plath da, og jeg måtte bite tennene hardt sammen og holde dem slik lenge etterpå, for ikke å bøye hodet mot bordplaten og gråte. Og sånn er det fremdeles når jeg leser poesien hennes. Du velger ut fire fine dikt fra et forfatterskap av perler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s