Mens jeg baker med Sylvia Plath

Sylvia er der i krisesituasjonene. Hun står brebent i kjøkkenet mitt i høyhælte pumps og blomstrete forkle og sier «Ja, det er vanskelig. Du kan henge deg. Eller vaske den kjøkkenbenken og bake en kake.» Så baker vi rundstykker, muffins, bløtkake og pisker vaniljekrem mens jeg hører diktene hennes synge i ørene, mens jeg grubler på livet og forfatterskapet hennes. Sylvia Plath som skriver

Hvem Sylvia Plath var, sier du? Hun var en amerikansk poet og forfatteren av romanen «The Bell Jar», en av grunnleggerne av det man kaller «confessional poetry», tilståelser i poesiform. Dette betyr å skrive poetisk om pinlige, intime detaljer fra forfatterens liv, som sykdom, fornedrelser og psykiske problemer.

Dette gjør desverre at hun oftere er husket for sitt dramatiske liv enn for poesien sin, mest av alt fordi hun var gift med den kjente, britiske poeten Ted Hughes, og tilbrakte storparten av livet i skyggen av ham. Etter en opprivende skillsmisse som etterlot henne som alenemor, utgav hun dikt og romaner mens hun skrev om natten og bakte og stelte huset for barna om dagen. Til slutt endte hun livet ved å kvele seg selv med hodet i gasskomfyren.

Bildet av kvinnen som både var fremragende poet og utslitt husmor som til slutt begikk selvmord i sitt eget kjøkken forlater deg ikke så lett. Hun biter seg fast i deg, på samme måte som diktene hennes biter.

Plath skriver om kjønn og om kvinneundertrykkelse og forsøker å lage et nytt, poetisk språk for å kunne snakke om dette utenfor rammene mannen har satt. Hun parodierer ofte den klassisk, patriarkalske måten å beskrive Kvinnen i poesien; den defragmenterte skjønnheten som er kroppsdeler, ikke individ.

Mens poetene i tidligere tider skrev om kvinner som hadde «lyse lokker, røde kinn, fristende lepper, strålende øyne osv», defragmenterer Plath seg selv i poesien og sammenligner kroppen sin med frastøtende, politisk betente ting. I Lady Lazarus trekker hun paralleller til holocaust og jødeutryddelsen. Som her:

A sort of walking miracle, my skin
Bright as a Nazi lampshade,
My right foot

A paperweight,
My face a featureless, fine
Jew linen.

Samtidig som diktene kan leses som feministiske, handler de også om selvmord, om å føle seg fanget, om vanskelige, tilsynelatende personlige ting. På grunn av elementet av tilståelse er det for mange et problem å lese Plaths poesi uten å lese det opp mot Plaths eget liv.

Som en godt trent nykritiker, liker jeg ikke å skulle trekke inn detaljer fra en forfatters liv når jeg leser diktene deres. Det er også en tendens til å fokusere på grusomme, personlige hendelser hos kvinnelige forfattere i større grad enn hos mannlige. Virginia Woolf? Hun druknet seg. Amalie Skram? På galehus. Sylvia Plath? Stakk hodet i ovnen.

Det første folk tenker på når Nietzche blir et tema er ikke at han endte livet på anstalt, og Keats er ikke bare «han med tuberkolose». Selv Oscar Wilde blir gjerne husket for bøkene i tillegg til at han satt i fengsel for seksuelt samkvem med unge gutter.

På den andre siden er Sylvia som skriver noen av 1900-tallets beste poesi mens hun nattevåker og baker, bysselaller og legger selvmordsplaner noe du får lyst til å skrive dikt om. I denne artikkelen, Baking With Sylvia Plath, tar Kate Moses for seg det nifst gripende livet til forfatteren.

Likevel- det er poesien som synger i ørene mine mens jeg baker, det er diktningen hennes som bergtar meg. Mens jeg skriver bok i faglitterær forstand der Sylvia lette etter språket for å kunne beskrive det vanskeligste lyrisk, synes jeg du skal lese henne. La ordene synke inn. Jeg har selvfølgelig noen forslag til hvilke dikt du bør begynne med:

Lady Lazarus
Daddy
Ariel
Morning Song

10 kommentarer om “Mens jeg baker med Sylvia Plath

  1. Min forståelse av henne, mer enn noe annet er at hun følte seg som en fremmed i dagens samfunn, noe som så absolutt er på sin plass.

    I am terrified by this dark thing
    That sleeps in me;
    All day I feel its soft, feathery turnings,
    its malignity.

    -Elm

    Jeg blir skikkelig inspirert, og ble også det etter å ha sett filmen, til tross for at det slett ikke er en noen hyggelig eller åpenbart inspirerende historie.

  2. Plath betydde mye for meg da jeg var i tenårene. Jeg leste «Glassklokken» da jeg var 15-16, og det var nok en perfekt alder å lese den i. Den gjorde stort inntrykk. Ellers synes jeg det er vanskelig å skille liv og virke hos henne og en del andre kvinnelige kunstnere fordi det går så til de grader hånd i hånd. Andre heltinner som jeg assosierer med Sylvia Plath og den perioden av mitt liv (sene tenår, tidlige 20-år) er Frida Kahlo, Anaïs Nin og Radka Toneff. De tre førstnevnte kvinnene hadde jo ellers mye felles ved at de var geniforklarte kunstnere som elsket og levde i skyggen av mer berømte menn. (Beklager hvis dette var en avsporing:-))

  3. Jeg har alltid lurt på om jeg burde ha lest litteraturvitenskap, men nå har jeg jo bloggen din, og den fungerer for tida som en fin snikinnføring. Du har et så godt perspektiv også, skriver ikke bare ren teori, men får inn et personlig element, vi er med deg og leser. Takk for de litterære postene dine, Virrvarr, jeg suger dem til meg!

  4. Der stjal Oda kommentaren min;) For det er definitivt en bra opplæring og innføring du gir oss…:) Du får meg til å lese poesi og det, vel…det er det ikke så ofte jeg gjør.

  5. Og i morgen skal jeg lese dette grundig, og gleder meg. Glassklokken leste jeg i sin tid mest som en slags fagbok, diktene regnet jeg med ble for mye å fordøye for meg – men utvalget du har gjort ser jeg fram til å nyte!

  6. Må nesten svare med et stykke tilståelseslyrikk:

    Jeg vokser til
    en sørgelig figur.

    Sterk og selvstendig,
    fyller min mor med tårer.

    Når jeg trenger henne
    blir jeg full av sorg
    og tom for tårer.

  7. Jeg leste Lady Lazarus på et bibliotek mens jeg leste til eksamen. Det var lenge siden jeg hadde lest Sylvia Plath da, og jeg måtte bite tennene hardt sammen og holde dem slik lenge etterpå, for ikke å bøye hodet mot bordplaten og gråte. Og sånn er det fremdeles når jeg leser poesien hennes. Du velger ut fire fine dikt fra et forfatterskap av perler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.