Gud gav meg kaken sin, han ville ikke ha den. Det var en lysegul og hvit diabetes-kake uten sukker, og jeg spiste den. Den stod i kjøleskapet på isolatet, og smakte utmerket. Gudegitt.
Alle er på avdelingen på lånt tid. Selv Gud og de andre på isolatet lengst inne i gangen, de som passes på døgnet rundt. Enten flyttes du til et sted der du kan være Lenge, eller så trapper de ned oppholdet ditt langsomt. Jeg har sittet krøllet opp i sofaen til psykiateren min og lagt planer for hva jeg skal den neste uken. Kanskje jeg vil sove hjemme, men være på sykehuset på dagen? Vil jeg ha noen medisiner med meg? Sovepiller, antidepressiva? Uansett får jeg seibiff med løk før jeg går. Og te til Guds sin sukkerfrie kake.
Noen er tvangsinnlagte og rømmer hele tiden. Jeg får komme og gå når jeg vil, men jeg går ikke på langt nær så ofte som han som rømmer for et godt ord.
«Har han stukket av igjen?» spør en pleier den andre forskrekket.
«Jada, men han er tilbake til middag. Vi har gelé til dessert, han vil ikke gå glipp av det, kjenner jeg ham rett.»
Og hun har rett, han dukker glisende opp så fort maten er på bordet. «Du må ikke rømme så mye!» sier miljøterapauten strengt. «Hva er vitsen med å være tvangsinnlagt om man ikke rømmer?» sier han.
Om du har noen timer til rådighet i morgen formiddag og føler deg engasjert, kan du dra på Håndverkeren klokken ni og aksjonere sammen med Ungdom for AFP. Har du enda mer tid, kan du bli igjen etter aksjonen og gå i nok en demo utenfor Håndverkeren klokken 12, og demonstrere mot OOXML sammen med Steve Pepper og co. Jeg tenkte jeg skulle rømme fra avdelingen og få med meg moroa.
Ida Jackson 
14 svar til “Brev fra asylet, del 3”
Å demonstrere mot OOXML er helt sikkert verdt det. Iallefall hvis det hjelper til med å stoppe galskapen.
«Rømmeren» har skjønt det 🙂 Jeg er helt enig med ham. Men gele hadde jeg neppe kommet tilbake til, og ihvertfall ikke til sviskegrøt.
Søte, fine virrvarr! Jeg har ikke fulgt med, men fikk en mail av et hode som ikke lenger sender, og jeg forstod at jeg måtte sjekke litt. Fortsett med å sende oss dine funderinger. Du får fram situasjoner med smil i alvoret, som Victoria sier. Har noen fortalt deg at du er helt skjønn?
Enig med tb, dette var et helt fantastisk sitat!!
Takk for at
du
deler
Virrvarr.
Du har en veldig fin evne til å få frem situsjoner med smil i alvoret.
Ukens beste sitat: «Hva er vitsen med å være tvangsinnlagt om man ikke rømmer?»
Det kan stå som motto for Livet, det med stor L, synes jeg. Men også at det er viktig å ikke gå glipp av geleen til dessert!
Og den Gud du har truffet der, er garantert mye snillere enn Han fra bibelen og den norske grunnloven.
(og der brøt jeg min selvpålagte bloggkommentarkarantene, etter mindre enn en time. det skal ikke mye til. Men man er da ikke fanatiker heller..)
Hei og hopp! Jeg er sjalu. Jeg vil også treffe på Gud sånn tilfeldig. Istedet treffer jeg bare på FremmedeForskere for tiden. Sukk. Men så fiiiint å se at du oppdaterer 😀 Jeg må si meg imponert over måten du tar dette på. Jeg begynte å bli bekymret over de sporadiske oppdateringene dine 🙂 Jeg vil forresten sende deg brev, må bare summet meg til å slå opp postnummer.
Forresten – jeg ble litt inspirert etter samtalen vår her for noen uker siden, og jeg har startet blogg. En Mycket Anonym Blogg, mind you, sånn at jeg kan skrive om sånne kroppslige eskapader. Så det er bare å oppdatere lenkelisten din lady!
Håper vi snakkes snart. Mange gode tanker sendes i din generelle retning.
jeg heier også på deg Virren, ta godt vare på Gud, han har det nok ikke alltid så enkelt. og titlene dine fra der inne høres ut som sangtekster. sånne norske sangtekster på sanger som ble laget og sunget da vi var små. da vi så opp på onklene våre og kompisene deres og ønsket at en gang skulle det komme atter en sommer som den i nittenhundre og nittitre. del geléen din med han som gjør alt han kan for å stikke av, jeg føler du driver med feltforskning for oss der inne. for tøff det er du.
*blunker til*
Hmmm
Vet ikke om det strengt tatt er nødvendig å omtale gud med stor bokstav her da?!?
Fin tekst. Det var snilt av Gud å gi deg kaken sin:-) Kanskje han er god allikevel?
*heier på deg*
Min venninne, niL, ber meg understreke at det ikke er på grunn av situasjonen brevskriveren befinner seg i, altså. Men heller den gjenkjennbare beskrivelsen av «livet på innsiden».
Er det veldig fælt å si at man hopper litt av glede når man ser at det har kommet et nytt brev? Det er min gode venninne, niL som spør. *host*
Du, fremmede – dette var en utrolig flott tekst.
Håper får skrevet en masse om oppholdet; opplysende i skjønnlitteraturens tjeneste.
Likte den ironiserende og samtidig frekt poetiske ordlyden.
Lykke til, om det er det man sier 😉
fra hjerte.
Har du skrive vekeplan med ein sjukepleiar og ein hjelpepleiar?
Stå opp og komme til måltida og delta i felles aktiviteter, og på tirsdag er det trim?
Syns du det virker?
*heier på*
*fnise*
«Gud er her på lånt tid»
Amen!