Brev fra asylet, del 4. Galehus- en guide.

Vemod spurte meg: Hva skal egentlig til for at man får spise Guds ostekake og pusle med perler hele dagen i dette landet?

Og Virrvarr er ikke gnien. Hun deler gjerne mentalsykehusets hemmeligheter med de mindre opplyste. Slik blir du lagt inn på galehus:

Ikke alle veier fører til Hvitt Rom. Det er strengt tatt seks:

  1. Fastlegen. Du bestiller legetime og sier ting som de er. (Eventuelt det legen vil høre, om du bare vil ha gratis ferieopphold på statens vegne ^_^) Fortell hvor lite du sover om natten, hvor stresset og fra deg du er, gråt en skvett og vis gjerne frem tegn på selvskading. Forklar at du er redd for å være alene, og trenger en time-out. Vips- så har du en rekvisisjon!
  2. Psykologen din. Har du en hjernekrymper allerede, er det bare å møte opp og si: «Jeg er helt på tur. Du må legge meg inn.» Vedkommende sitter med hele rullebladet ditt, og synes nok du er mye galere enn det du har skjønt selv. Du kan gråte pent, smile dumt eller rable usammenhengende, psykologen fikser det som skal til. Pakk tannbørsten og gjør deg klar til et par uker på lukket avdeling.
  3. DPS. For de unvidde betyr dette Distriktpsykiatriske senter, og befinner seg på ditt lokale sykehus. Orker du ikke vente på fastlegetime og mangler en psykolog, kan dette være en plan. Du møter opp og trekker kølapp, så skal et team med behandlere avgjøre om du skal legges inn eller ei. Ulempen med dette er at det er litt «Hvor gal er du?»-idol, og folka der skal ikke legge inn alle de har samtale med.

    Mange steder har de beskjed om å bare ta inn de sykeste på grunn av plassmangel. Her kan du velge to strategier for å «gå videre»: Enten så setter du deg i fosterstilling og hyler som en toåring i verste trassalderen, eller så pugger du svarene på alle psykiateres sjekkliste før du går. De spør alltid om det samme. Gi slipp på all verdighet og diskresjon.

    «Stemmer i hodet?» «Jess.»
    «Selvmordstanker?» «Jess.»
    «Har du tanker om å skade deg ?» «Jupp.»
    «Føler du deg verdiløs?» «Åja.»
    «Tror du at alle du kjenner ville hatt det bedre uten deg?» «Helt klart.»

    Spar de virkerlige problemene dine med spennende halliser, skyldfølelse for den minste ting og hvor abnormt lite mat du spiser til psykiateren på sykehuset. DPS må høre det DPS vil høre. Begrens deg på sånne ting som forfølgelsesvanvidd og voldelige tendenser (med mindre der er reelt). Du har ikke lyst til å sitte på isolat og ha Securitas-folk utenfor døren din døgnet rundt når du først er innlagt.

  4. Ambulanse. Denne er enkel og smertefull. Skad deg nok til at ambulansen må hente deg. Du blir lagt inn på akkuttavdelingen på somatisk, så triller de sengen din opp på galehuset når du kvikner til. Ulempe: Du kan risikere at ingen finner deg eller at du ikke får sagt fra til noen når du har skadet deg, og at ambulansen først kommer når det er altfor sent.
  5. Politibil. Er alle løsningene over for slitsomme og omstendelige? Kle deg naken, mal rumpa blå og løp en tur på Karl Johan. Blott deg for barnehagebarn. Kle deg ut som Snurre Sprett og legg deg i Sinsenkrysset. Du har enveisbillett til galehuset og en spennende tur i politibil på null komma svisj. Ikke noe byråkrati her i gården.
  6. Tvangsinnleggelse. Denne oppskriften er ganske lik oppskriften over, bare at du ikke trenger å bli utagerende. Det holder lenge at du begynner å sove på verandaen i studentkollektivet, snakke med duene og slutte å vaske deg for at noen av vennene dine skal begynne å diskutere muligheten for å tvangsinnlegge deg. Å bli tvangsinnlagt med vilje, er litt som å behandle kjæresten dårlig så han skal dumpe deg og du slipper den vanskelige samtalen. Fastlegen og psykologen kan også tvangsinnlegge deg om de synes du begynner å bli litt vel rar. Ulempe: Du har ingenting du skal ha sagt i forhold til når du vil ut av galehuset igjen. Artig: Du får kjøre politibil, siden ambulansepersonell ikke digger å hente folk som ikke vil hentes.

Da skulle det ikke være noen tvil om hvordan man skaffer seg opphold på et asyl nær deg.

(Virrvarr er fortiden litt permitert og litt galehuspasient. Det blir dårlig med kommentarsvaring fremdeles, er hun redd.)

13 kommentarer om “Brev fra asylet, del 4. Galehus- en guide.

  1. Hurra!

    Jeg anbefaler ikke DPS veien inn fordi det er virkelig som å være på audition og gjerne over et par dager med flere ulike psykologer som skal vurdere hvor gal du er… Jeg var kjempegal da jeg gjorde det og det var inmari slitsomt.

    Og så må jeg rette på Virrvarr fordi alle DPSene ligger ikke på sykehus. Tøyen DPS feks ligger ved Tøyensenteret i samme bygget som biblioteket, og så har de flere DPS avdelinger bla T-80 hvor man kan få gå og treffe psykolog hvis de finner ut at du er gal nok, men ikke så gal at du må legges inn. Og gal nok er man jo gjerne hvis man først har fått time til akuttvurdering på DPSen man sogner til.

    Men fastlegen din er i alle fall veien å gå hvis du er «ny-gal» fordi det gjerne er sånne ting som henvisninger og sånt som er kjekt å ha, og så høres det så kaldt ut å løpe rundt med naken blå rumpe her til lands.

  2. Det var vel ikke meningen at jeg skulle le meg i hjel av dette, Virrvarr? Jeg ler! Det skyldes at du er så god til å skrive, at jeg ikke kan la være. Men sannheten er at jeg er bekymra for deg. Det er ikke noen lek å være syk, – og psykisk sykdom er uforutsigbare greier. Bli nå ikke for flink til dette. Len deg tilbake, gi fra deg litt kontroll. Vi vil jo så gjerne at du skal være frisk.

    Gudd løkk, – igjen!

  3. Takk for at du skriver så levende om dette, Virrvarr. Livet kan jammen være vanskelig. Forhåpentligvis finnes det minst like mange veier ut av Hvitt Rom igjen også.

  4. Herregud, som jeg knakk sammen av latter da jeg leste om «Hvor gal er du?»-idol! Det virket veldig kjent for en som jobber i «bransjen». 😉

    Men sånn er det vel dessverre med de fleste ting som krever sykehusinnleggelse i dag. Ja, siden vi ikke har denne berømte seddelpressa som Brustad prater om.

  5. Virrvarr, jeg takker så mycket for svar. Dette skal printes og nøye overveies i helgen 😉 Og herregud for et humør da damen! Skal ikke du likzom være zånn pzykotisk og zånn depreziv? Klem klem uansett. Jeg vil ha deg tilbake på msn. Og gjerne i rett by og sånn til høsten også.

  6. Hehe.

    Oppskrifta til DPS er forsåvidt oppskrifta overalt, eigentleg. Lukka avdeling krever at du treng lukka avdeling. Komboen sjølvskade (inklusiv spiseforstyrring) og manglande kontroll/vilje til kontroll, og gjerne ein dæsj realitetsbrist (hallusinasjoner eller stemmer) er uovertruffen.

    Og tvangsinnleggelse krever alltid ein både lege utanfor murane (som ikkje er ansatt på samme arbeidsplass som lukka avdeling, pga reglane for tvangsbruk) + at lukka er villig til å ta imot = 2 legar på to arbeidsplassar må vere enige.
    og kravet om tvangsinnleggelse er like strengt som enkelt:
    1. Realitetsbrist / alvorleg sinnsliding MÅ vere tilstades
    +
    2. Fare for at pasienten skadar seg sjølv ELLER at muligheter for å bli frisk forsvinner om pasienten ikkje får behandling med ein gong
    =
    Både første kriterie og (minst) eitt av tillegskriteria MÅ vere oppfylt.

    Og det går mange rykter på nett om kor lite kontroll det er med tvang, og kor lite reglar det er for tvang.
    Men reglane er mange og strenge, vaktbikkjene heiter Kontrollkommisjonen, og sjukehuset er pliktig å skrive ein pinleg detaljert protokoll over kvar einaste tvangsbruk.

  7. Syntes det er kult at du er så åpen om disse tabubelagte temaene. Det gjør det nok lettere for andre folk i samme situasjon.

    *Klappe for Virrvarr*

    Men,

    overser du ikke at psykiatrien også har en rolle som handler om å holde folk nede og hindre frigjøring?

  8. «Og det går mange rykter på nett om kor lite kontroll det er med tvang, og kor lite reglar det er for tvang.
    Men reglane er mange og strenge, vaktbikkjene heiter Kontrollkommisjonen, og sjukehuset er pliktig å skrive ein pinleg detaljert protokoll over kvar einaste tvangsbruk.»

    Sykehusene, ja.

    Men mange av de som utsettes for tvang bor jo tross alt ikke på sykehuset hele tiden. Og det er der det mangler både protokoller, kunnskap og regler.

    Det blir for snevert dersom man tenker at tvang kun er noe som skjer med psykotiske pasienter på akuttposter.

    Lin’s last blog post..Den vanskelige sorgen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.