Tolvskillingsoperaen- ekskluderende teater

8 thoughts on “Tolvskillingsoperaen- ekskluderende teater”

  1. Joa, jeg liker å være en av dem «som ikke forstår et kvekk». Du glemte å nevne at vi fikk se Paul-Ottar Haga – det hjalp på min teateropplevelse, i alle fall. Eller kanskje egentlig blikket han sendte oss etterpå. (Ja, når jeg først ikke forstår noenting, tar jeg til takke med nakne menn. Jeg er enkel sånn sett.)

  2. Jeg beundrer folk som sjønner seg på teater som andre ikke sjønner seg på. Jeg hadde kommet til å ledd uansett om Polly fikk seg ei stripe kokain :o)

    Ett teaterstykke husker jeg veldig godt. «Bønder i solnedgang» av Hans Rotmo. Det er omtrent DER min intellektualitet literatumessig sett, rekker.

  3. Hva mener du de burde gjort i stedet, hvordan burde dramaturgien vært endret? Jeg synes du skriver litt lite om det. I den grad du skriver om det, oppfatter jeg det som at du mener problemet med oppsetninga var at den lå for langt unna orginalteksten?

    Teater skal jo ikke være museum heller. Det å sette opp Brecht slik Brecht ble satt opp da han fortsatt levde, ville for meg vært rein historieskriving – slik man ofte har gjort med Ibsen i Norge. Det blir nostalgi for de historietro…

    Men fordi Brecht i så stor grad skreiv i en samfunnsmessig og politisk kontekst i sin tid, blir det fryktelig vanskelig å sette opp mange av stykkene på en fornuftig måte i dag, dvs. som annet enn museumsteater. Jeg oppfatter at de prøver, uten helt å få det til, på Det Norske. Stykkene er så knyttet opp mot sin historiske kontekst at de i utgangspunktet ikke er sjølforklarende lenger.

    Jeg skjønte heller ikke så mye av alt da jeg så stykket. Svakest var måten Pollys far ble redusert til en slags difus mafiaperson/halvkriminell næringsdrivende. Jeg forsto ikke hvem han var, hva som ga han innflytelse. Dermed ble det heller ikke troverdig når det til slutt var han som gikk ut som den seirende.

    Men igjen – det er et vanskelig stykke å sette opp som annet en historisk kostymedrama. Jeg veit ikke helt hva de burde ha gjort. Jeg veit bare at også jeg følte noe mangla, uten at jeg greier å sette fingern på det. Stykke varierte kvalitetsmessig underveis på grunn av det. Jeg oppfatter at du kommer med flere gode poenger, uten helt å treffe blink for hva som feilte oppsetninga, du heller.

  4. Kristin: Du skjønte jo masse kvekk ^_^ IKke for det- det er litt teit når lit.vit-folka ikke skjønner stykket en gang. Mr. Jackson var lost in space hele forestillingen. Men folk var nakne, og det hjelper jo alltid (c;

    Lady Keira: Hans Rotmo rocker, da! Han er undervurdert!

    Christian: Woho! Hva jeg ville gjort annerledes kunne blitt et eget innlegg. Jeg er ikke tilhenger av museumsteater, de kunne hatt romvesendrakter for min del- men det er teit når historien forsvinner i scenografien.

    Topp fem endringer fra dramaturgens side: (Om jeg fikk sette opp stykket:)

    1. Kuttet ut syngekoret i kjeledress og latt dem bevege på seg.

    2. Ikke skrevet om åpningsbiten med Peachum (Pollys far), slik at man skjønner at det han lever av, er å ta overskuddet fra alle Londons profesjonelle tiggere. I orginalversjonen er det en dialog som forklarer det forholdet helt enkelt og greit.

    3. Tatt med biten der Mackie blir benådet av dronningen. Jeg så at Det Norske ville fokusere på antikrist/Barrabass-rollen til Mackie Kniven, blant annet ved å gi ham «666» som fangenummer på kjeledressen, men det kommer ikke så godt frem om han ikke blir benådet fra høyeste hold.

    4. Latt det være en tiggerhær, ikke menn med dress og finnlandshette som truer politiet til å fange Mackie. Det er dét det er i stykket, og det gjør Peachum til en mye mer realistisk karakter.

    5. Gjort Mackie til en mer uspiselig person enn det han er i forestillingen på Det Norske. De har kuttet ut hvordan han tråkker på Polly, slår horene, lyver og jukser på alle hold og egentlig ikke har venner, men kontakter som redder ham. Så langt jeg fikk med meg på tekstbearbeidingen, har de tonet ned konfliktnivået mellom karakterene mange hakk, og redusert motsetningene Brecht har lagt inn med 60%.

    Kort sagt- små tekstuelle valg kunne gjort at skuespillet fløt mye bedre. To replikker her og to replikker der ville gjort ting langt enklere å skjønne for publikum.

  5. En liten saksopplysning: Brecht skrev teksten til Dreigroschenoper i 1928. DDR derimot, er et etterkrigsfenomen (1949-1990). Så nei, dette teaterstykket ble ikke «skrevet for teatret i DDR». Men det er sant at Brecht var noe i nærheten av en nasjonalhelgen (hehe) i DDR, med eget teater i hovedstaden bare for hans stykker. Så ideologisk sett er du ikke helt på jordet.

  6. Hm. hvordan lage inkluderende teater. Det er ofte ikke bare bare.

    Jeg har ikke sett den forestillingen, men jeg har sett andre tolvskillingsoperaer (og spilt litt på folkehøyskole for hundre år siden) og kan litt om Brecht og slikt fra mine akademiske glansdager på Blindern.

    Når man setter opp gamle stykker, er man ofte ute etter å vinkle dem slik at de blir mer «dagsaktuelle». Etter det du forteller, er det noe av greia her, men du mener at det ikke har «kommet over», og at publikum blir sittende forvirret igjen. Det er jo ikke bra.

    På den annen side: kan det tenkes at sånne som oss har et drawback i forhold til folk som ikke vet noe om stykket fra før? At de likevel får noe ut av historien? Eller nei. Du hadde med venner som ikke skjønte et kvekk? Det er jo ofte et tegn på at enten dramaturgen, regissøren eller skuespillerne ikke klarer å fylle skoene sine (jeg synes orresten du gir dramaturgen litt mye av skylda her. Min erfaring er at i norsk teaterliv er dramaturgen en forholdsvis passiv størrelse i forhold til regissøren).

    Dette er i alle fall sikkert: det er vanskelig nok å lage godt teater av stykker som ikke er spilt før, og enda vanskeligere å «aktualisere» gamle stykker uten at det går ut over selve fortellingen. Skuespillet ble jo, som du er inne på, til i en bestemt kontekst. Både innholdsmessig og formelt.

    Jeg fikk litt lyst til å se det, jeg.

    Takk for grundig og fin teateranmeldelse. Sånne vokser ikke på trær:-)

    marygoessolo’s last blog post..Selvmedlidenhetspost (du er advart)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s