Skeptikerskolen, del 1: Spådomskunst og sjarlataner.

Dette innlegget startet med en prat mellom Mr. Jackson og meg som gikk følgende:

Virrvarr: Hahah, uffameg! Les denne fryktelige artikkelen om tarot og horoskoper! Jeg fatter ikke at folk tror på sånt!

Mr. Jackson: Vel, du har jo spådd folk så lenge jeg har kjent deg?

Virrvarr: Jo, men jeg vet jo at det bare er tull!

Mr. Jackson: Så da…lurer du folk? Er ikke det litt hyklerisk?

Virrvarr: Hmjooo. Sannelig.

Enden på visen ble at jeg satt meg ned og grublet på hva slags triks jeg bruker når jeg har spådd folk i hånden, analysert dem nummerologisk, lagt tarotkort for dem, kastet runer og tolket dem astrologisk. Som du sikkert skjønner har jeg et bredt reportoar og solide spådame-skillz. Jeg mener selv jeg går «Klarsynte Kassandra» og venninnene hennes i Dagbladet en høy gang, jeg en troverdig spådame. Og likevel, jeg er fullstendig klar over at jeg hverken har overnaturlige evner eller at spådommsverktøyene mer spesielle redskaper enn en fillete kortstokk, trebrikker med tusj-tegninger og en del opplysninger jeg har lært utenatt.

«Hvordan kan jeg spå folk om jeg bare er en ateist med en kortstokk?» spurte jeg meg selv. For å finne svaret måtte jeg gå gjennom mine egne ritualer i hodet og tegne et kart over ting jeg sier og gjør uten å tenke lenger. Folk har hørt om meg, og jeg møter sjelden venners venner uten at de sier «Spå meg!» og rekker meg puselanken. «Kan du ikke ta med tarotstokken?» klynker venninnene. «Det er noe jeg bare måååå vite svar på!» Jeg spår folk på autopilot, følger strategier jeg lærte meg intuitivt for mange år siden.

Hvordan begynte jeg å spå folk om jeg ikke trodde på det selv? Ganske enkelt. Jeg trodde på det selv i mange år. Den senere tid har jeg kommet frem til at det er min tolkning alene som er «spådomskunsten». Linjene i hånden, kortene på bordet og tallene på arket er bare knagger jeg snakker ut fra når jeg setter i gang. Forståelsen skjer mellom den jeg spår og meg, kortene er bare noe som tar oppmerksomheten bort fra at jeg faktisk sitter tvers ovenfor et annet menneske og forteller dem hva de bør gjøre med livet sitt og hvordan det vil gå med dem. Ved enkelte anledninger har folk betalt meg mange penger for at jeg skal fortelle dem hva de skal gjøre med livet sitt. Hadde jeg vært sleipere, hadde jeg vært rikere.

Vel, det er ikke ofte en tryllekunstner avslører knepene sine: Dette er hvordan jeg spår deg så du tror at jeg er klarsynt.

Regel 1: Les alt, lær alt. Skal du være overbevisende, må du ha lest det meste som finnes av tilgjengelig matriell om området du vil bli sjarlatan innenfor. Dette har to funksjoner. Det første er å ikke bli fersket av folk som også har peiling på tarot-symbolikk og astrologi. Det andre er å virke esoterisk og opphøyd. Folk tror automatisk at alle som bruker fremmedord og faguttrykk snakker sant. Hva høres mest imponerende ut? «Ser du den streken her? Den handler om hvorvidt du har en sjette sans» eller «Ah- du har en intuisjonslinje på Lunaberget! Du har en uvanlig sjette sans!»? Snakk om kardinalegenskaper, bruk de latinske navnene på stjernetegnene og lær alle tarotkortene utenatt. Ren pugging er veien til troverdig løgn. At Narren er Merkurs kort har ikke noen betydning for om venninnen din bør bytte skole, men AKK så troverdig det høres ut.

Regel 2: Vær sær. Om du har rare ritualer rundt hvordan folk skal stokke Tarotkortene dine eller aldri spår folk når du har mensen fordi energiene blir forkludret, tror folk at det skjer noe spesielt de ikke er innvidd i når du spår dem. Altså må alt være sant.

Regel 3: Kroppsspråk. Du trodde jeg kunne se på linjene i hånden din at du var en åpen og selvsikker person? Hah- selv om jeg aldri har møtt deg før, sier måten du gir meg hånden din på om du er tøff eller sjenert. Slapper du av i armen, sier jeg at du er en avslappet person. Det er ikke magi, men menneskekunnskap.

Regel 4: Spioner på folk. Jo mer kunnskap du har om personen du skal spå før du spår dem, jo bedre effekt. Heldigvis har de aller fleste venninner som elsker å prate om sine venners privatliv, og siden en god sjarlatan har klisterhukommelse, vet du mer om offeret ditt enn offeret vet at du vet. Kan du komme med én spektakulær avsløring under en kortlesing eller håndanalyse, sluker vedkommende resten rått. «Du er hemmelig forelsket, er du ikke?» etterfulgt av en subtil hinting til hvem den utvalgte er, kan få hvem som helst til å dette av stolen. Andre slagere er å vite alles fødselsdato uten at de tror du vet det. En settning som «Du er Løve, det kan jeg se.» gjør alt du sier av svada etterpå til forgyllet sannhet.

Regel 5: Si opplagte ting. Påpek ting i dine venners liv dere begge vet, med utgangspunkt i kortenene eller linjer i hånden. «Du har vært langvarig syk» er jo en tragisk ting å si til Esquil, men jeg så det i hånden hans, dermed var det ingen generell observasjon. Har du ingen hemmelighet om offeret ditt du kan avsløre, kan to-tre opplagtheter veie opp. «Joda, det stemmer!» sier folk fornøyd.

Regel 6: Folk tror pene ting. Så lenge du sier rosende ting, kan du kjøre på. Ingen er kritiske til komplimenter.

Slik takler du skeptikere:

Det hender at sjarlataner møter folk som vil teste dem. Ikke bli sint, smil sukkersøtt og si: «Du er skeptisk, du!» når du snur det første kortet deres. Følg nøye med på hva du forteller vedkommende, og gjengi alt så ordrett du kan når hun stiller kontrollspørsmål til deg. Som regel gir skeptikeren seg med å bli spurt om å bli spådd to ganger for å se om du bare finner på. Vil vedkommende diskutere tarotkort som fenomen, så vis til historikk og svadaopplysninger. Si at du bare tolker kortene slik folk har gjort i generasjoner, og at det er opp til personen som blir spådd om det stemmer.

Vær så snill, folkens: Ikke tro på spådamer. Enten de tror på det de gjør selv eller ei, lar du faktisk en person som sitter og ser på bilder på pappbiter gi deg råd om hva du bør gjøre med livet ditt. Du finner ingen løsninger i kortene du ikke hadde allerede. Jeg har lurt nok folk ved å gi ukvalifiserte råd med linjer i hånden og papp-bilder som unnskyldning. Jeg kunne spådd folk i knapper og glansbilder om de hadde trodd på det, og kategorisert personlighetene deres etter ulike iskremtyper, ikke stjernetegn. Det er ingen sammenheng mellom stjernene på himmelen og ditt liv. Ingen sammenheng mellom linjene i hånden din og hvor mange barn du får. Og det er hverfall ingen fasit på hvordan du bør løse de økonomiske problemene dine i bilder av keisere og sverd i tarotstokken min.

Så- det vet du både hvordan sjarlataner tjener til mat på bordet og hvordan du skal avsløre dem. Bruk kunnskapen fornuftig. Ellers håper jeg ingen jeg har spådd blir sure. Alle spådamer er like mye lureri som meg (c;

Oppdatert: Det er selvfølgelig én spåmann jeg tror på! Det er Spillliv-Tomas! ^_^

26 kommentarer om “Skeptikerskolen, del 1: Spådomskunst og sjarlataner.

  1. Har folk det moro, er det greit. Jeg synes ikke det er moro en gang. Og så tror jeg nesten ikke på noe, verken på Gud eller djevel, spøkelser eller julenissen, engler eller demoner. Likevel kan jeg tro på noe som ikke kan bevises. Jeg tror for eksempel på at mannen min elsker meg, og det er jo alltids noe.

    hege’s last blog post..Om å slippe ut damp

  2. Jeg snakket med en new age dame om dette for ikke lenge siden. Du har helt rett, de som driver med dette er ofte gode menneskekjennere, og er like synske som nabokatta. Det morsomme er å treffe på folk som faktisk tror på dette, de er naturligvis ganske defensive.

    Tom’s last blog post..Fienden blant stjernene

  3. Mye av det som blir fortalt, er ting folk kjenner seg igjen i uansett hva man sier. Om det ikke stemmer, så tror folk allikevel at det gjør det 🙂

    Jeg husker jeg tok gliset ut av ansiktet på ei spåkone en gang på tivoli. Selvfølgelig trodde vi ikke på det, men det var verdt de 50,- som vi den gang betalte, for å avsløre at dette bare var tull.

    Jeg var sammen med noen venner som tok vare på den hvite stokken og brillene mine mens jeg ”som fult seende” gikk inn til kjerringa. Hun fortalte så mye rart om min fremtid og om drømmer som skulle gå i oppfyllelse. Ting man må se godt for å kunne gjøre. Da jeg til slutt skulle se på noen symboler, gliste jeg og sa at dette ser jeg ikke, for jeg er nesten blind. Etterpå stod vennene mine utenfor og ventet med den hvite stokken min, og jeg frydet meg da jeg gikk derfra 🙂 (ondskapsfull som jeg til tider er…)

    Eugenie’s last blog post..Jeg er skeptisk til kopier

  4. He, he. Artig. Du har forresten aldri spådd meg – uhuh – jeg vil også få vite at jeg blir rik og lykkelige (eller noe sånt).
    Folk som tror, tror uansett – du kan sikkert fortsatt gjøre gode penger som spåkone, hvis du vil. 😉

    Lene’s last blog post..Brød med durumhvetekorn

  5. Hehehe, jeg kjenner meg litt igjen. Før jeg blei kommunist har jeg vært borti både tarot, ånder som forfølger meg, regresjonsterapi, healing og linjer i hendene. Jeg syntes og synes fortsatt at den slags ting er ganske gøyalt, og historier om spøkelser i huset til tante er bare moro og appellerer til fantasien. Min mor pleier å si ting som «elsk regningene dine, da blir det mindre av dem», og «du var sikkert Che Guevara i ditt forrige liv, så mye som du snakker om revolusjon og Sør-Amerika!». Jeg har vært på regresjonsterapi og blitt fortalt at jeg var en indianer med fjær i hatten som blei torturert og hengt i mitt forrige liv, og det var jo ganske…spennende.

    Man kan jo sammenligne det med å si at hvis vi bare tenker litt på fred alle sammen, hver dag, så blir det fred i verden. Og forskjellen på meg og mamma er at hun tar disse tingene dønn seriøst, hun mener oppriktig at verden kan forandres ved hjelp av snille tanker og idealisme. Jeg derimot syns bare det er moro og syns det er like mye underholdning i det som en middels god spenningsfilm. Jeg tror ikke på den måten å redde verden på, men samtidig heller jeg meg på «det er mer mellom himmel og jord» – men er beinhard materialist til det motsatte er bevist.

    Dette blei en litt lang kommentar. Men det omhandler også min «ballast» med en type overbevisning som alltid har vært der for meg. Noen har Jesus i hjertet uansett hvor mye de melder seg ut av statskirka, jeg har min mors varme hender. Hm.Kanskje jeg må blogge om det, jeg og.

  6. Hm.. dette var faktisk litt deprimerende lesing. Jeg synes det er litt trist at folk som holder på noe – uansett hva det er – bevisst fører andre bak lyset. Samtidig tror jeg at du antakeligvis har utviklet mer intuisjon enn du er klar over, og underspiller den rollen intuisjonen har i dette feltet; såkalte «spåkoneaktiviteter». Jeg har alltid trodd at slike «evner» skulle være en miks mellom tegn & tolking. Naturen og universet er jo full av formler og ren matematikk, som i aller høyeste grad på virker oss. Det er bl.a. månen som sørger for flo og fjære. Jeg ser ikke på det som usannsynlig at månen kan skape liknende krefter, også i mennesket. Og hvem har ikke vært månesyk?

    Jeg er også hellig overbevist om at det finnes klarsynte og folk som er spesielt perseptive. I slike tilfeller, kanskje også dine, vil f.eks, kort eller terninger være et praktisk fokuspunkt for å legge frem sine tolkinger av situasjonen…?

    Lykke til med trolldomskunstene, og takk for morsom blogg, selv om jeg nå ble litt desillusjonert 😉

    Hilde’s last blog post..Marimekko for H&M – et makkverk?

  7. Man skal absolutt passe seg for å tro blindt på noen som sier de kan se framtiden din, evt hva du bør gjøre med den. Men nå skal det sies at spådommer av diverse slag kanskje ikke alltid er så dumt. Jeg har snust litt på tarot selv og lest en del om det. Mange som holder på med tarot sier ikke at de kan se framtiden, men at kortene rett og slett er en måte å få assosiasjoner på som skal hjelpe deg til å se nye muligheter angående det du står ovenfor. Jeg tror overhodet ikke på noen form for høyere makter eller klarsyn hos enkeltpersoner, men har opplevd at tarot har hjulpet meg til å sortere tanker og gi meg verdifull inspirasjon når jeg har vært frustrert. Så man kan vel si at spådomsmidler ikke er dårlige i seg selv, men det er måten man bruker det på.

    Rullerusk’s last blog post..På toppen av tabellen

  8. Det er litt som det er med Johannes Kepler.
    Han laget en masse horoskoper, men mente selv at astrologien var uedel, og visstnok også at horoskopet bare gjaldt om man ikke tok egen valg eller tenkte selv.

    Kafonga’s last blog post..Fritt Fall

  9. Men å spå i fremtiden gjør vi jo egentlig hele tiden.

    F.eks, jeg har nettopp hivd en haug med møkkete klær i vaskemaskinen og dermed kan jeg spå at om to timer vil disse være rene og at jeg vil stå og henge dem opp til tørk, for tør også spå at de vil være bløte.

    Når du går i banken og ber om lån, vil også bankfunksjonæren spå om du kan få lånet, evt. hvor lang tid du må ha for å nedbetale det.

    «Jeg kommer til å stryke på eksamen» er også en spådom.

    Vi forutser ting hele tiden, men det hadde kanskje gjort livet litt mer spennende om vi hadde gjort det samme ved å kaste tre fargede steiner i lufta og tittet lenge å vel på hvordan de landet bare for å finne ut akkurat det samme?

    Kristin’s last blog post..All roads lead to Rome?

  10. Spådomskunst som sådan er ikke nødvendigvis tull, selv om det selvsagt finnes bedragerske utøvere av denne kunsten.

    Som med alle andre yrkesutøvere finnes det kyniske opportunister også blant spåmenn/-kvinner, men empirien viser at det også finnes dem som har autentiske evner.
    Selv om skeptikere vil hevde noe annet …

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.