«Bergen er motgang, Bergen er alt som er vått..»

«Når solen faktisk skinner så synes den dobbelt så godt. Den sluker bryggen i et gyllent jafs. Det er som å se folkemuséet flyte til havs.»

Slik synger Ole Paus om byen jeg har tilbragt de siste dagene i. Det er noe med heisaturer. Å reise fra solfylte Oslo og lande i regntung natt en tilfeldig tirsdag, å vandre gatelangs, snike seg gjennom «smau» og parkere seg selv og paraplyen på mengder av små kaféer.

Jeg har aldri spist etiopisk mat før, men de har det i Bergen sammen med englekort og dampmaskiner, gamle og nye venner og grønn popcorn-te drukket i et bastuvarmt rom med nesen mot et loddent veggtilvegg-teppe.

Bergen er busserturer med en gammel, sortkledd venn som leker guide mens vi kjører rundt. «Dette er Paradis, dette er Fyllingsdalen, vi var på Flesland, der borte bor bestefar og bestemor, mamma bor der, og det heter Bønes, i den blokken bodde hun før, der bor hun nå.» Jeg vandrer i vennene mines tidligere liv og innbilder meg at jeg er kjent der, har vært der før, har levd der før, selv om jeg bare kjenner byen fra overleveringer, fra historier, fra anekdoter mens vi venter på bussen.

«Åh, Bergen, Bergen. Norges største grend. Uansett hvor du kommer fra, blir det motbakke hjem igjen. Åh, Bergen, Bergen. Norges minste verdensdel. Bergen, for meg er du ikke en by, men en tilstand i min sjel.

Jeg har hatt lyst til å synge Ole Paus høyt nesten hele turen, men jeg var ikke i sånt selskap som liker spontansynging på åpen gate. Derimot stod kaffekrig, smykkelaging, 1. mai-tog-skulking, kattungekosing og alvorlige samtaler på programmet.

I Bergen er det personlige politisk og det private fullstendig offentlig, og praten hoppet fra feministisk teori til gynekologbesøk til postmodernisme til selvmordsforsøk til hvor deilig det hadde vært å være martyr til Ayn Rand. Bergen er blodig alvor og fragmenter av fryktelig fortid, oppvaskmøter, solskinn gjennom skyene og kvalitetskaffe.

Kanskje jeg skal flytte dit og bli sunn og sprek av alle oppoverbakkene jeg måtte overvinne daglig? Jeg vet ikke om bergensere er av hardere materiale enn alle andre der de klatrer oppover i byen sin og leker tindebestigere på vei til butikken. Alle er sterke i Bergen, de smiler trass evig regnvær og motbakke.

Melankoli er gleden over å være trist. Bland det med fandenivolsk fryd og du får spontanferien min, byen jeg dro til og menneskene jeg traff. Legg til kattungene jeg koste og de feite duene jeg hilste på, så har du en frysetørret versjon av dagene jeg tilbragte i Bergen fra tirsdag til fredag.

«Det var en fin tur.» sier jeg til reisekameraten min mens flybussen svinger inn på Carl Berner.
«Til å være en dritt-tur.» sier han.
«Ja, en fin dritt-tur,» sier jeg.

Og jeg er lykkelig.

7 kommentarer om “«Bergen er motgang, Bergen er alt som er vått..»

  1. Det var dødskjekt å ha deg på besøk, Ida! Og det var jo bare /litt/ regn… Dere var ganske heldige, vil jeg påstå. 🙂

    Nå har alle kattungene fått øyne og de ser seg skeptisk omkring. De hyler når vi løfter dem opp, og jeg velger å tro at de hyler av glede, for de hyler ca like høyt når kattemor kommer tilbake til kassen etter å ha vært ute en tur.

    Unge Storalm’s last blog post..April Wrap-up and Monotone Photoblogger Theme

  2. Forresten er det med at det er motbakke på hjemveien uansett hvor du kommer fra veldig sant. Jeg har bodd fem forskjellige steder i Bergen, og det var _alltid_ motbakke når jeg skulle hjem, hvær dag! I krypten er det unntak fra det når mån har vært på tur oppover mot fløyen. Men det skjer ikke særlig ofte. Det er most perculiar.

    Driver og ser Firefly for tiden. Det er veldig kjekt.

    Unge Storalm’s last blog post..April Wrap-up and Monotone Photoblogger Theme

  3. oi! nå fikk du meg nesten til å savne Bergen
    Skildringen din er langt mer romantisk enn
    Trond Seim sin: Bergen er som en betent kvise.

  4. Flott beskrivelse av fødebyen min. 🙂 Har knapt nok bodd der, men det er like spesielt å besøke byen hver gang jeg er der. Hadde nylig en heisa-band-tur dit selv.. veldig artig! Og ganske slitsomt… 🙂

    Lothiane’s last blog post..Ikke så høyt, unge mann!

  5. Ai, ai, ingenting slår Bergen når det kjem til oppoverbakker og melankoli gitt.

    Eg har ofte trudd at resten av landet hadde hatt godt av litt Bergen.

    Ikkje at eg er lokalpatriot då. Eg kjem ikkje frå Bergen, eg berre bur her ;-P

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.