Første dag på universitetet spurte seminarlæreren vår: «Hva er din beste leseropplevelse?» Så skulle vi dele oss i grupper på to, prate om dette, for så fortelle hele klassen hva vi kom frem til. En salgs myk start på litteraturstudiene, tror jeg. Bli kjent og snakk om bøker.
Likevel- den beste leseropplevelsen? Jeg hadde jo lest bøker fra jeg var to år! Hvordan kunne jeg si hva som var best? Jeg kom frem til at jeg ikke kunne skille ut den beste leseropplevelsen, men jeg kunne fortelle om de sterkeste leseropplevelsene. Om bøkene som gjorde sterkest inntrykk på meg.
Jeg kunne sagt mange titler da jeg ble spurt. Jeg kunne fortalt om da jeg leste Peer Gynt for første gang, i en alder av ti, sammenkrøpet på mammas og pappas soverom og ikke greide å legge den fra meg før jeg kom til Trumpeterstråle og co, hvordan jeg fløy ut til søstrene mine for å lese versene høyt for dem, la dem smake den harde rytmen og den krasse humoren til Ibsen.
Jeg kunne fortalt om hvordan Edmond Dantés og jeg lå og planla hevnen på alle dem som mobbet meg på barneskolen da jeg leste Greven av Monte Christo i tredje klasse. Jeg kunne sagt Frankenstein eller Momo- Kampen om tiden.
Det halvåret Nietzche skrek til meg kontinuertlig gjennom Antikrist og Hinsides godt og ond var en leseropplevelse av en annen verden, jeg kunne brukt det som eksempel. Jeg kunne fortalt om hvordan jeg hypnotisert drakk te med Marcel Proust andre året på vgs. Hm, jeg drømmer meg bort.
Boken jeg endte opp på var Girl Goddess #9: Nine Stories av Francessca Lia Block, nærmere bestemt en novelle
derfra som het Dragons on Manhattan.
Block skriver magisk realisme, og Girl Goddess #9 kan leses som en samlig moderne eventyr i skjæringspunktet mellom skitten sannhet og fantasyfortellinger. Det er blå, hemmelige venner i skapet selv om moren din var schizofren og folk dør av AIDS i verdner fulle av roser og rusmisbrukere.
Jeg leste boken første gang som elleveåring. Jeg lånte den ved en tilfeldighet på en av mine mange turer på Fredrikstad bibliotek og slukte den på en natt. Jeg gråt i flere timer etterpå. Her hadde jeg trodd at jeg var helt alene i verden, også fantes det eventyr som handlet om meg og livet mitt, om alle lengslene mine.
Jeg var hemmelig forelsket i en jente. Jeg var mobbeoffer på skolen. Jeg var en klønte, skoleflink outsider i arveklær og jeg hadde skamklippet håret mitt foran speilet i et forsøk på å være eksprimentell. Før Block fantes det bare bøker om flinke jenter som gjorde som de voksne sa og kjekke gutter som løste krimgåter og mysterier.
Nancy Drew var normal. Milly Molly Mandy var normal. Pippi og Ronja var like barnlig uvirkerlige som Ole Brumm og Lukas Lokmotivfører, og jentene i ungdomsbøkene av Unni Lindell og Vigdis Hjorth fikk meg bare til å føle meg enda mer utstøtt og rar. Det var vanlige jenter som kysset gutter i smug, som tygget tyggis og hadde merkekler, bekymret seg for kviser og den største intrigen i boken var gjerne et sugemerke som måtte skjules eller noe i den stilen.
Drager på Manhattan endret livet mitt den natten. Novellen handler om Tuck Budd som vokser opp på Manhattan med mødrene Izzy og Anastasia, og om hvordan hun blir overfalt av de andre elevene når hun begynner på ungdomskolen. «Two moms, no dad! Two moms, no dad!» skriker de og spytter henne i fjeset.
At night, after dinner; if Izzy isn’t in a show or waitressing at the bar, we all sit together on the chaise lounge or the angel tapestry cushions, and Anastasia makes dresses for Izzy or strings her rosary-bead jewelry and Izzy who is an actor reads out loud from our favorite books, The Wind in the Willows, The Animal Family, Alice in Wonderland, Siddhartha, The Prophet and Goodnight Moon.
No one else got picked up fromn school by a six-foot-tall woman in a beaded mini-dress holding hands with a short-haired woman with a pierced nose and leather pants.
Tuck skjønner at livet hennes er fryktelig feil, stjeler mødrenes sparepenger og reiser ut i verden på leting etter faren sin. Etter møysommelig detektivarbeid finner hun besteforeldrene sine utenfor L.A. og får se bilder av faren sin som ung. Da skjønner hun at Izzy ikke bare er moren, men også faren hennes. Det går ann å være født mann og være lesbisk kvinne inni seg likevel.
Novellen har lange, sanselige beskrivelser av Manhattan, San Fransico og L.A, av kunst, musikk og farverike klær. Ikke minst trekker den paralleller mellom fabeldyr og transseksualitet. Tuck forteller om hvordan hun tror på enhjørninger og drager, det finnes i skulpturform på Manhattan selv om naturen ikke skapte dem. Ting kan være vakre og ektefølte, selv om de ikke er slik naturen skapte dem.
Jeg klemte boken inntil meg og skjønte at det finnes tusen kjærlighetshistorier og måter å leve livet sitt på som ikke er A4, at du skal være den du vil være og ingen andre, at ingen andre enn deg selv har lov til å sette deg i bås. Jeg leste de andre novellene om La som blir mobbet på skolen, om Rave som er en ulykkelig groupie og om Ponny og Pixie som er søstre, for det har de bestemt selv.
Jeg slukte beskrivelser av jenter med kort hår og skateboard og om gutter med fjærboa, om kunst og om liv levet på en måte resten av samfunnet så ned på. Block skrev om lykkelige outsidere, hun skrev hippiehistorier med happy endings, en sterk motsats til Ingvar Ambjørnsenaktige-skildringer av livet på utsiden av normalen.
Selvsagt kan du være tempelgudinne selv om du er en gutt som bor i en kristenkonservativ, amerikansk forstad. Selvsagt kan du kalle tvillingene dine Ying og Yang. Selvsagt kan du velge din egen familie.
Det hører med til historien at det var én annen i seminargruppen på UiO som hadde lest boken før. Vi ble kjent på null komma nix og er bestevenner i dag. Alle andre sa enten «Halvbroren» eller «Naiv.Super». Alle de tredve andre, jeg tuller ikke.
Jeg kjøpte boken på Amazone og leste den på nytt i går. Den var enda bedre enn jeg husket den og er i forelsket bokrus. Kjøp den, les den og skriv gjerne om din sterkeste leseropplevelse i kommentarfeltet mitt.
23 kommentarer til “Izzy, Anastasia og meg”
Jeg elsker denne novellesamlingen. Jeg elsker i grunnen hele Francescas verden. Jeg leste masse av henne da jeg var noen år yngre enn nå, og hun fikk meg alltid til å føle meg spesiell.
Kathleen’s last blog post..Elizabeth Wurtzel
Naiv. Super. Suger. Jeg som trodde jeg var den eneste på planeten som ikke liker Erlend Loe.
Men Francesca Lia Block hadde jeg akkurat samme opplevelse av som deg. Til den grad at jeg bruker navn fra Weetzie Bat-serien på alle PCene og duppedingsene mine. Akkurat nå sitter jeg og skriver på laptopen Ping. Telefonen min heter Weetzie. Jobblaptopene Voodoobaby og Duck. Den stasjonære Cherokee. iPoden heter Angel. Ooog så videre.
Jeg eide boken på norsk, men noen lånte den av meg for mange mange år siden og den kom aldri tilbake. Jeg har lånt den på biblioteket og scannet inn alle sidene. Og til bursdagen min i år fikk jeg den engelske, men det blir ikke helt det samme, for jeg leste den først på norsk, og det var den versjonen som satte seg fast i hodet mitt.
Men skulle jeg nevnt en leseopplevelse utenom Lia Block måtte det være Elin Brodin. Jeg fant en bok i bokhyllen hjemme og åpnet den på måfå. Etter å ha lest den første halvannen siden ringte jeg til venninnen min som forsto slike ting og bablet i vei om at jeg hadde funnet EN BOK! og leste høyt for henne. Det var Bedøvelse. Etterpå slukte jeg alle de andre bøkene. Askefolket, Den krydrede vin, Den europeiske dødebok, De vises sten, Drager i hodet. Fine, fine damen. Dessverre ganske ujevn, men de dårlige bøkene er det bare å se bort fra.
Eira’s last blog post..Moro med filsystemer, Fedora og Kubuntu
Å! Virrvarr! Så fantastisk!
Eg må ha vore eldre då eg las den boka, men eg er ikkje sikker på kor gammal. 15-16? Uansett, akkurat den novella gjekk veldig inn på meg – av akkurat dei grunnane du fortel. Og så har tida gått og så har eg gløymt namnet på boka og forfattaren – og innimellom har det ergra meg – fram tid du plutselig skriv ein bloggtekst om ho! Så nydelig! Eg blei skikkelig glad då eg las dette 🙂
Jeg fikk denne boka i Bokklubben eller noe, sånn ca i slutten av barneskolen/ ungdomsskolen. Etter det ble jeg hekta, og har lest de fleste av Francesca Lia Block i samme sjanger (de som Astrid over nevner). Og jeg er enig. Drager på Manhattan er nok den boka som har gitt meg den fineste og sterkeste leseropplevelsen, i kombinasjon med perioden jeg leste den. Den sitter fremdeles dypt i meg.
Og jeg tror sannelig det er på tide å lese den igjen.
Jeg leste akkurat den samme novellesamenlingen da jeg var omtrent 13. Jeg aner ikke hvorfor, men akkurat den boken ble med meg hjem fra biblioteket, og mest sannsynlig var det en tilfeldighet med meg og. Og det er til den dags dato en av de fineste bøkene jeg har lest. For meg er det drømmen om Amerika i alle de historiene, det er de sterke kvinneskikkelsene, det er et liv som ikke er A4, det er alle de sjansene jeg kunne ha grepet men ikke tok, det er drømmene, sorgene, jentene, guttene; det er rett og slett en av de beste bøkene jeg har lest. Det er den boka som fikk meg hekta på noveller og som gjorde at jeg og en av mine beste venninner fortsatt har en plan om å dra på road trip til USA. Leste du noensinne bøkene om Cherokee Bat og Vodoobaby? Også de gjorde masse for meg. Men tusen takk for at du minnet meg på denne boken, jeg skal gå og låne meg den på biblioteket og tenke på deg når jeg leser de vakre og triste historiene en gang til.
astrid’s last blog post..3132 ord, 472 minutter
Jeg tror kanskje jeg blir nødt til å lese den boka 🙂
To bøker jeg husker spesielt godt er “Simon og eiketrærne” av Marianne Fredriksson, samt “De gales hus” av Karin Fossum. Begge bøkene ble lest på videregående og gjorde sterkt inntrykk på meg. Senere leste jeg også “Anna, Hanna og Johanna” av Marianne Fredriksson,en bok jeg fikk min mor til å lese og som jeg skulle ønske jeg kunne delt med mormor.
Tror kanskje Elstad’s “Senere, Lena” var den sterkeste opplevelsen for meg. Ikke den beste boken jeg har lest, men definitivt den som boret seg dypest inn i ryggmargen.
Min største leseropplevelse var nok da jeg var tretten år og leste “Jeg savner deg, jeg savner deg” av Peter Pohl for første gang. Jeg har elsket mange bøker før og mange bøker siden, men den boka var spesiell og jeg likte den så godt at jeg har lest den over tjue ganger.
Sarah Dessen, Libba Bray og Jaclyn Moriarty er forfattere jeg har lest i senere tid og nyter. Dessverre er det ikke alltid så lett å få tak i disse bøkene siden ikke alle bokhandler har engelske ungdomsbøker, men de finnes på Amazon i hvert fall.
Harry Potter og Narnia-bøkene er jo også magiske litterære skatter, jeg elsket grøsserne og Barnevaktklubben da jeg var yngre, jeg syns enkelte av bøkene til John Irving er fenomenale og jeg kunne egentlig nevnt i fleng for det er så utrolig mange bøker som på forskjellige vis har vært magiske leserøyeblikk.
Har ikke lest Lia Block enda, men skal få lest det, har bare noen andre leseplaner først (eksempelvis Ringenes Herre, jeg må få lest den).
Interessant innlegg, fint å tenke på litteratur og sånt.
Vil avslutte med å anbefale Jerry Spinellis “Stargirl” på det sterkeste, den er definitivt en av de bøkene som jeg har elsket mest!
Karoline’s last blog post..Uoffisiell Disney-kåring (del 3) (innsett ond latter her)
Hvordan i det hele tatt finne frem til den ene boken? Det er så mange, mange…
Man jeg vil forsøke å dele lell. I en alder av 32 så er det fortsatt én bildebok/fortelling fra tidlige barneår som står levende for meg: “I morgentåkedalen”. Uendelig vakre illustrasjoner, og boken vekket gleden ved å lese Fantasylitteratur før jeg faktisk kunne lese. Og undre over alle undre: Den har faktisk komet ut i nytt opplag i 2007 (Damm).
En annen sterk leseopplevelse var at jeg plutselig “forstod” Edda-diktningen. Norrønt var vel hatobjekt nr 1 på videregående, men Holm-Olsens oversettelse trengte nok bare en leser med et bredere erfaringsgrunnlag og videre interesser. Sånn rundt høyskolealder skjedde det.
Og så har jeg nettopp lest Carsten Jensen’s “vi, de druknede”. Episk. Fullstendig episk.
I tillegg bør virkelig Anne Proulx’ close range leses blant søkere etter kvalietslitteratur. Det er et eller annet med den følelsen av at dette er fortellinger om menneker som er litt mer ekte og virkelige enn virkeligheten selv. For eksempel den lille perlen “job history”, holdt i en så inn til benet skåret og kortklippet tone, full av slit og steinhard vilje og brustne drømmer.
Sånn, det var mine anbefalinger i dag. I morgen hadde jeg helt sikkert trukket frem noe helt andre bøker som de viktigste.
Heisann,
For en flott post. Er foressten mye flott å lese på siden din, så takk for det!
Jeg tenker at mine sterkeste leseopplevelser har veldig mye å si på hvor jeg er følelsesmessig når jeg leser. En bok som kanskje er veldig bra, kan rett og slett ikke fenge meg om humøret er feil. Eller jeg blir veldig rørt av hva som helst dersom jeg er litt i ubalanse.
Må bare kommentere på Loe, Jeg elska “naiv.super” og “tatt av kvinnen” da jeg leste de bøkene. Det var midt i ungdomstida, og jeg hadde hatt en pause fra lesing en periode. (pga mye skolearbeid og sosiale ting) Den naive måten å skrive på-rett fram- gjorde inntrykk. Og jeg koste meg igjennom begge bøkene. Det føltes helt nytt. Jeg og bestevenninna mi leste samtidig og leste utdrag underveis for hverandre, Det var veldig morsomt og koselig.
Sterkeste leseropplevelsen må være “Idas dans” eller “veien til karlsvogna”. De bøkene rørte ved noe inni meg.
En annen bok som jeg følte forandret meg som person der og da var “tuesdays with Morrie” som jeg leste sisteåret på vgs, og av en eller annen grunn gav meg sterkere trygghet i meg selv.
Men har lest så kjempemange gode bøker at det er vanskelig å velge. Kunne nevnt mange flere men det blir nok kjedsommelig etterhvert. Jeg er kjempeglad i å lese, men har av en eller annen grunn ikke blitt fristet til å lese disse storslåtte bøkene… -Enda. Lettvekter med andre ord, men med mye leseglede! 😀
De sterkeste leseropplevelsene tror jeg nok at jeg hadde de jeg som barn (11-12?) leste bøker jeg egentlig var litt for ung for. Som “ni liv” og “sangen om den røde rubin”. Begge har jeg lest flere ganger senere, med andre øyne, men fortsatt med stor glede.
Prinsesse Lea’s last blog post..Publikum og deltakelse
Hm, når det gjelder bøker så har jeg også vanskelig for å åpne skuffen og faktisk trekke frem én eller noen få… For skuffen er så rik og så full av biter som utfyller hverandre på én eller annen måte.
Men med innlegget ditt kom også minnene om bibliotekturene på barne-og ungdomsskolen. (For min del fant de sted på Gressvik, ikke i Fredrikstad 🙂
Og jeg husker en bok som het “Interrail”, jeg tror det er Kim Småge som har skrevet den. Bare tanken på den fremkaller en vag kribling i magen, for jeg leste den såpass tidlig at nesten alt den handlet om befant seg i en forbudt og ulidelig spennende verden. Den fremkalte en reiselyst, den boka, som jeg kjenner på den dag i dag.. Hva den handlet om, husker jeg derimot ikke.
Noe av den samme følelsen fremkalte “Det jeg elsket” av Siri Hustvedt mange år senere. Rart hvordan følelser knytter bøker og hendelser sammen… Og det beste er bøker som gir en følelse i magen – om den er vond eller god eller bare helt egen.
Har du forresten lest “Monsterryttere” av Ingeborg Arvola, Virrvarr? Mens jeg leste dette innlegget ditt slo det meg at DEN vil du like..
Ingebjørg Sofie’s last blog post..Å lære seg å være gretten.
Jeg elsker å lese anbefalinger av bøker fra andre, tusen takk! Jeg har hørt om Drager på Manhattan før, og nå _skal_ jeg få lest den og de andre:)
Når du skriver om de “vanlige” ungdommene i alle ungdomsbøkene, begynte jeg å tenke tilbake på de bøkene jeg selv leste når jeg var yngre. Og bøkene til Maria Gripe om Skyggebarna var absolutt favorittene. Jeg kan fortsatt se for meg slottet Rosengåva… Og Caroline som kledde seg ut som Carl og som alle jentene ble forelska i. Mystiske bøker som jeg aldri ble helt klok på!
Tror nesten jeg må lese disse igjen… 🙂
Silje’s last blog post..What to do…
Hehe, når jeg hører folk si at de leste Ibsen, Hamsun, Undset e.l. i svært ung alder blir jeg litt matt av flinkisfaktor. Ingen kritikk altså. Bare synes det er litt rart. Jeg har alltid elsket å lese men likte først Ibsen da vi hadde Gjengangere på lit.vit og avskyr fortsatt Hamsun. Nok om det.
Jeg leste Block første året på videregående og den gjorde veldig inntrykk meg og. Min første dype personlighetsendrende leseropplevelse var Ulvinnen av Elin Brodin og siden Kjære Timo av samme dame. Jeg var besatt av Brodin på ungdomskolen, men måtte slutte å lese henne for jeg ble så deprimert av henne… Men jeg mener fortsatt at Kjære Timo er en flott bok. Jeg leste den da jeg var 15 og den introduserte meg for mange nye tanker om kunst, narkotika, homofili, aids, sex, vegetarianisme. Ble vegetarianer noen måneder etter at jeg leste den og er det fortatt.
Ellers har Fallet av Camus og Brødrene Karamasov av Dostojevskij vært bøker som har gjort enormt inntrykk og fascinert meg i lang tid og gjør det fortsatt.
Rullerusk’s last blog post..Hvorfor jeg elsker Craiglist
Såvidt jeg husker fra den timen sa iallfall jeg verken “halvbroren” eller “naiv.super”, for jeg har ikke lest noen av dem, og alt i alt telte jeg vel flest Kafka og Ibsen, men er derimot veldig enig med deg i at Block skriver fantastisk 🙂 Har ikke gjenlest bøkene hennes i “voksen” alder, men kanskje det er på tide.
Å ja! Det er flere enn meg som elsker Lia Block! Selv om jeg ikke oppdaget henne før jeg var nesten 30!
*virre rundt*
Hun klarer å få meg lykkelig, og dagdrømmende, og modig, og sårbar og alt mulig på en eneste gang. Flere av bøkene hennes har råknust hjertet mitt som få andre forfattere klarer.
Delirium~’s last blog post..Mat og sarkoidose
Tusen takk for at du minnet meg på denne! Jeg husket bare historiene, og ikke tittelen… Nydelig, inspirerende leseropplevelse fra barneskolen, da lest på norsk, sikkert enda flottere på engelsk:)
Jeg er fristet til å svare at selve leseaktiviteten er min beste leseopplevelse. Jeg er en utrolig engasjert leser, jeg hvisker gode replikker høyt for meg selv, beveger hendene, smiler, jeg gjør kort sagt lurest i å lese i enerom. Helt fra jeg var liten var det ingenting jeg likte bedre å gjøre enn å lese, og å komme hjem fra Råde bibliotek med en pose nye bøker ga meg en renere lykkefølelse enn jeg noen gang forventer å kjenne igjen.
Om jeg skal nevne noen bøker må det bli
– “Kirsebærhagen” av Antonin Tsjekhov, fordi den er så sår og melankolsk og fordi menneskene er så glade i hverandre og så hjelpeløse overfor fortiden. Også fordi jeg så den på teater da jeg var seksten, og gutten jeg var forelsket i fortalte meg at han nesten hadde begynt å gråte under forestillingen. Guttetårer smelter meg.
– “Historien om Marie Curie” Nr 1 i “Eliteserien” en rekke grønne bøker med laurbærblad i gull som skulle lære ungdommen positiv heltedyrking. Jeg tviler på om denne har stått seg like godt som onkel Antonin, men den lykkes i alle fall godt i sin misjon, jeg ble en nesegrus beundrer av Marie Curie og hennes jakt på radioaktiviteten. Åtte år gammel var jeg overbevist om at jeg skulle bli forsker og oppdage et nytt grunnstoff. Marie Curie er fremdeles tøffest i klassen fremdeles. Oppdaget to grunnstoff, fikk nobelprisen to ganger i to forskjellige fag, sjekk henne ut.
http://en.wikipedia.org/wiki/Marie_Curie
– Og 1984, fordi jeg husker den oppvåkningsfølelsen det ga at verden kan forstås helt annerledes. Et slags politisk katarsis fikk stor betydning for meg.
Eg las og boka på slutten av barneskulen! Den var jo heilt fantastisk. Ah!
Eg har dog aldri lese den på engelsk. Det må eg nok gjera no, kanskje dei har ho på biblioteket 🙂
(I går kveld fekk eg ikkje opp kommentarfeltet ditt, så eg skreiv på veggen din i staden…)
Hm.
På det spørsmålet svara eg “Heidi i alpene”. Ikkje fordi ho er den beste boka eg har lese, men fordi det var den første eg las på eiga hand, og dermed la ho grunnlaget for andre leseopplevingar. (som er så mange og så ulike at det kjennest nesten umogleg å velje. Og kva er eigentleg kriteria?).
Eg kan ikkje hugse heilt kva dei andre svara, men eg kan ikkje hugse at det var overvekt av Halvbroren eller Loe. Det eg kan hugse er at mange tydelegvis syntes svaret mitt ikkje var litt.vitt nok. Det var nok dei som trudde at den største leseopplevinga måtte vere kanonisert eller framtida på UiO ville vere spolert.
Jarra. Nok om det.
Då eg var elleve var favorittboka mi Vita Andersen, “Hold Kjeft og vær deilig”. Den var proppfull av noveller som handla om valdtekt, incest og menn som plaga kvinnene sine. Eg trur det var denne og ei ivrig storesøster som vekte feministen i meg.
Dessutan elska eg Jon Michelet, “Den flygende brasilianer”, og Alice Hoffman si “Hvite hester”. Ah! For ei tid!
Det er veldig fint å lese bøker som har gjort inntrykk, man legger merke til nye ting og føler at man har på en måte “vokst” med boken.
Synes at Dostoevskij med romanen Idiot er veldig sterk bok, som gjorde skikkelig inntrykk på meg.
Ellers så er virkelig lenge siden jeg har lest en bok som har virkelig tatt meg med storm.
Mario Vargas med Rampejenta er det siste som har gjort litt inntrykk..
Maria’s last blog post..busstanker
Du ligger vel en halv generasjon foran alle andre hva angår lesevaner. Skulle gjerne skrytt på meg å ha lest halvparten:)
Når det er sagt….min sterkeste leseopplevelse? Vanskelig, svært vanskelig. Da jeg leste Styrons Sofies Valg en gang på ungdomsskolen gjorde det utrolig inntrykk. Det var en slags innvielse i voksenverdenen for meg. En verden jeg ikke forsto meg så mye på, men som var utrolig fascinerende.
Windingstad’s last blog post..Har de noen fremtid?
Mystifistisk. Tror sikkert jeg skal lese denne boken i sommer. Den har en tittel som gjør at jeg aldri i verden ville ha plukket den opp av meg selv, særlig ikke på ungdomsskolen.
marthe glad’s last blog post..Fortid