Da jeg var en søt, (liten?) tenåring og tilbragte dagene Fredrikstad/Moss/Sarpsborg-området hørte jeg mye rart om Østfolds psykiatriske sykehus, mer kjent som Veum. Veum var mer enn et navn, det var et uttrykk, en trussel og et nifst sted klippet ut av noen tilfeldige Stephen King-romaner. Blant mine mer psykisk ustabile venner gikk rådene i gaten:
«Kutt deg et sted ingen ser det, ellers havner du på Veum.» «Skal du ta livet av deg, bør du gjøre det effektivt, ellers havner du på Veum.»
Første gang jeg besøkte noen venner der, ble jeg sjokkert. Over hvor truende selve bygget så ut; det tronet som en gammel herregård på et jorde fullt av natt og tåke, langt fra folk, og over hvordan pleierne oppførte seg. At vennene mine endte med verre spiseforstyrrelser enn da de kom, at de slo ned pleiere med stolen sin og generelt sett snakket om oppholdet der som andre snakker om helvetesuka i millitære, virket ikke mystisk på meg etter at de hadde hatt et par uker på Fredrikstads svar på Gjøkeredet.
Da jeg ble innlagt på psykiatrisk i Oslo, var jeg sikker på at all psykiatri var som Veum. Jeg var livredd, jeg var konstant på vakt. Til mitt sjokk var alt lyst, hyggelig, varmt, trygt og jeg kunne slappe av og være syk for første gang på lenge. At folk hadde snakket så mye stygt om psykiatrien! Jeg hadde det jo som plommen i egget der jeg satt og laget perlekjeder og fikk prate med en psykolog hver dag!
Forrige lørdag var jeg innlagt på Veum et døgn etter å ha klikket i Fredrikstad istedenfor hjemme. Siden jeg nå har erfaring fra andre (p)sykehus, er det lett å sammenligne. Konklusjonen? På en skala fra én til ti er Veum Helt Jævlig.
La oss oppsummere de verste overtrampene jeg opplevde på et døgn, hvor vi begynner med de mest trivielle tingene og fortsetter til de store og skjellsettende hendelsene.
Mine Veum-observasjoner:
- Det var én bok der. En Allistar McLean-bok med ekstra stor skrift. Sjakkspillet manglet tårn og hester. Noe mer adspredelse utover dette og Fredrikstad Blad fantes ikke. Ikke en gang en TV eller et fotballspill. Folk hang i dagligstuen som tenåringer henger på kiosken. Åh, så sunt å ikke distrahere pasientene, men la dem grave seg ned i vonde følelser :S
- Maten. Jeg spiser ikke sukker, og på mitt sedvanlige sykehus skriver de bare «diabetiker» ved siden av navnet mitt, så får jeg sukkerfri mat uten problemer. Djizz, jeg får sukkerfri sjokoladepudding og andre mirakler. Veum hadde brødskiver med syltetøy og Hapå, samt varme hveteboller til lunsj. Jeg spurte Oliver Twist-pent om annen mat og sykepleieren så uforstående på meg: «Ikke bollær? Nå janglær’u med meg! Klart du kan spise bollær!» Det tok et par sekunder før jeg skjønte at hun faktisk ikke trodde meg og behandlet sukkerintoleransen min som en sær vrangforestilling, eller at jeg var en femåring som ikke likte søtt.
- Selvmordssikkerhet. Ja, jeg er vant til hvite rom med rød alarmknapp, der det ikke finnes glass eller mulighet til å skade seg selv på annet vis. Jeg er vant til at speil bare er polert metall så ingen kan knuse dem. Da jeg kom inn på Veum var jeg over middels suicidal, og ble parkert der av bekymrede slekninger som var redd for at de ikke ville passe godt nok på meg. Jeg ble litt overrasket over at akuttavdelingen deres hadde små, knusbare Ikea-speil, at jeg fikk gå på do alene og at det var vanlige lyspærer, klare til å knuses, overalt. Jeg ble målløs da jeg skjønte at sikkerheten bestod i at en pleier med securitas-kurs skulle sitte siden av sengen min og se på meg mens jeg sov. Jeg ble flau da samme pleier sovnet som en stein etter fem minutter og snorket som et treskeverk mens jeg rolig snek meg ut og inn av rommet for å finne vann og tannkrem. Hadde jeg vært en teskje galere enn jeg er, ville jeg helt fint å ta livet av meg den natten.
- Jeg ble aldri trodd. Jeg fikk en samtale med psykiater dagen derpå som mest av alt minnet om et politiavhør. Jeg forsøkte stammende å forklare hva jeg jobbet med om dagen da han spurte meg, og oppsummerte bokprosjektet og tidsfristene våre med en setning. Han satte øynene i meg og sa på klingende østlandsk: «Den boka er vel bare noe du finner på, hva? Du blir jo ikke utgitt, du bare fantaserer.» Svimmel og fortvilet gav jeg han nummer til redaktøren min, til medforfatter, til mannen og til svigerforeldrene mine. Av alle vrangforestillinger jeg noensinne skulle ha pådratt meg er ikke «Jenter som kommer» en av dem.
- Ingen fysisk omsorg. Jeg kom inn full av kutt over hele meg, og selv om de kledde av meg og kroppsvisiterte meg, fikk jeg ikke så mye som et plaster. (Ja, jeg tryglet dem om en kvinnelig pleier til å være med på undersøkelsen. Ja, de ignorerte meg fullstendig, holdt meg fast og dro av meg klærne. Ja, det trigget alle voldtektsminner jeg har.) Det beste var at da jeg kom hjem igjen, var kuttene svarte av betennelse og trengte nødhjelp. Dessuten stjal de skolissene mine, og jeg fikk dem ikke igjen da jeg dro. Henge seg i skolisser var et mulig scenario, dø av blodforgiftning var en mye mer subtil måte å gjøre det på. Jeg vet ikke om det var ignoranse eller et vennligsinnet forsøk på aktiv dødshjelp for suicidale tilfeller, men min sykepleier-svigermor fikk spader av at de ikke hadde renset kuttene en gang.
- Ingen rutiner for hygiene. Da jeg ble tatt i mot på natten, satt vi rundt et bord og hadde inntakssamtale. På dette tidspunktet ble jeg bedt om å ta av meg luen jeg hadde på mitt skamklipte hode, og jeg drysset som et juletre i januar. Hele bordet ble dekket av små, nyklipte hår og rommet minnet mest av alt om en frisørsalong gone bad. Da jeg ble skrevet ut over et døgn senere, satt vi rundt samme bordet. Og vet dere hva? Det var fremdeles like dekket av hår. Når ingen hadde fjernet så tydelig skitt, tør jeg ikke tenke på hvordan rutinene er ellers på huset. Jeg så ikke noe vaskepersonale mens jeg var der, og heller ingen pleiere som ryddet.
Helt ærlig: Jeg håper noen Veumansatte leser dette innlegget. Sykehuset deres er under enhver kritikk, og jeg skriver ikke denne anmeldelsen som en matspaltist som frivillig oppsøker en crappy restaurant, jeg var føkkings tvangsinnlagt hos dere. Ganske absurd å bli begjært tvangsinnlagt når man følger med frivillig, men jeg skjønner dere ikke er så nøye på ordlyden i loven for tvungen psykisk helsevern. Og ja, jeg har lest den.
Til alle østfoldinger med psykiske problemer: Flytt til en annen by før dere begynner å klikke. Prøv å ta livet av dere i Oslo, eller et annet sted langt hjemmefra der du i det minste får mat og plaster på sykehuset. Jeg ble sykere, reddere og enda mer fortvilet av et døgn i det (pun intended) galehuset Veum faktisk er. Jeg grøsser ved tanken på folk som må tilbringe langtidsopphold der.
Ida Jackson 
72 svar til “Verre enn verst, verre enn Veum”
Jeg er ikke enig i noe av det som står her om Veum. Har vært innlagt der en god stund, og jeg og mine medpasienter blir tatt godt vare på. Tilgangen på lege og psykolog er bra Jeg kan ikke spise havmat og får tilrettelagt mat de dagene det er fisk. Vi som har utgang får bli med på turer, og andre aktiviteter Veum arrangerer. Pleierene er hyggelige og fine folk å preke med om alt mulig rart. Vi spiller kort og andre spill. Spiller bordtennis, ser på film, har kosestunder og vi ler og har det så bra man kan ha det når man er psykisksyk..
På fredager har vi felleslunsj, hvor alle fra avdelingen samles å eter sammen, både leger, psykologer, ledrer, personell som er i avdelingen og pasienter. Lunsjen blir laget av Postens kjøkkendame. Ho baker rundstykker og som regel eggehakk.. Det er kjempekoselig!
Det er jo selvsagt reger på alle Poster. Forskjellig fra hva slag Post det er. Noen er litt mer «slække» på noen ting som kanskje da en annen Post er mer strenge på… Jeg har vært 2på flere Poster på Veum. Og den jeg faktisk har trivd best på er «Sikkerhetseksjonen». Det er strengt der, ja, men de tar vare på deg og de lærer deg å ta vare på deg selv! Du vet hva du kan og ikke kan der. Det er de flinke til å informere om. Holder du avtaler, får du «goder». Men siden det er en Sikkerhetspost, så er det strengt. Og det er greit!
Veum er absolutt ikke slik som det blir fremstilt her. Har du kuttet deg opp ser de etter sår. Blir du innlagt på Akuttmottaket, får du velge om du vil ha kvinner/menn tilstede under gjennomgang av ting og klær. Hygienen er der den skal være.
Det er litt å klage på der, ja, men det er det jo overalt!
hmm, jeg har lest dette innlegget flere ganger, husker ikke om jeg har svart på det, men det er ting jeg vil si om Veum, da jeg vil kalle meg som en kjent pesient, Jeg ser du skriver at du var på mottaket, helt enig, opplever det helt jævlig, og tror jeg bare vet om en eller to, som faktisk foretrekker mottaket, hvorfor? fordi at folk opplever både veum og hele psykiatiren ofte som dritt , OG andre ikke. Jeg følte at det her ble kun en side av samme sak. du nevnte stakkars de på langtidsavdelinger? Jeg, utifra erfaring, kan nevne uttalige mennesker som har go erfaring fra veum, og noen ikke. Fordi alt er idividuelt. Jeg kan forstå du følte som du følte, da jeg hører det du forteller om mottak og leger, ikke er noe nytt når det gjelder legene på veum, men jeg vil gjerne legge til at jeg kjenner MANGE, etter selv og ha vært gjenganger på både akutt og lagtids. Det som er, jeg føler man bør kjenne stedet litt, før en sprer ut om hvor fælt det psykehuset er. Ja, selv, jeg har fått masse hjelp, uten veum hadde jeg kanskje ikke vært i live. Jeg sette ingen gloria over Veum, men der som alle andre psyk avdelinger, blir det gjort mye bra. Det finnes alltid flinke behandlere, også på forskjellige avdelinger på veum. Om noen leser e kommentar på dette innlegget, og om du må godkjenne den, er det også greit. Jeg ville bare si, at alle har en idividuell mening om veum, utifra opplevelser, men føler det litt galt å stigmatisere hele veum, utifra et døgn på mottaket. At du har bedre erfaringer i Oslo er j0 bra for deg, og de andre som hater veum.MEN igjen vil jeg si at Veum i fr.stad, både er nødvendig, det finnes gode hjelpere der, ja jeg har og dårlig erfaringer, men etter mange opphold på veum, vil vel min mening være at veum er et bra sted, flere bra avdelinger, mange spesialister på forskjellige områder, da avdelinger en oppdelt etter diagnoser, på alle psykehus, er det ikke såkalte diagnose avdelinger, hvert fall ikke når det gjelder akutt avdelinger. Mange, utallige mange, har mye ros å si om veum, følte at alle de kommentarene til ditt innlegg ble vanskelig å lese, da jeg og mange andre har fått godt med hjelp og støtte, og når en er kjent, blir alt lettere, folk som jobber der, som på alle alle andre steder, er mennesker, mennesker som bryr seg, og har valgt denne jobben for å hjelpe, så ja, VEUM er ikke bare verre enn verst, for deg og noen du kjenner, MEN ikke for alle.
Men Joachim, tror du ikke de googler navnet ditt før de eventuelt ansetter deg noe sted? Og er det ikke litt dumt å legge ut sånne historier på nettet da?
Jeg reagerer ikke på at du forteller at du har vært innlagt, men at det kan virke som motivet for å bli psykolog er å hevne seg på systemet og enkeltpersoner i systemet.
Det er ikke unormalt at det legges ut private historier her. Normalt fjernes de ganske raskt, men Ida har vel ganske mye å gjøre med lansering nå.
På en annen side, selv om jeg er enig i det du sier. Jeg tror arbeidsgiverer kommer til å slite med å finnen potensielle ansatte uten en eller annen flause på nettet om et par år.
Nå har jeg lest igjennom hele dette kommentarfeltet to ganger, jeg blir fremdeles like sjokkert som jeg ble første gangen jeg leste bloggposten og kommentarene. At slike steder eksisterer er fælt. Jeg lurer veldig på hva som skal til for å endre denne formen for ukultur, både den som finnes inne i hodene til behandlere som gjør slike ting og det som gjør at det ikke reageres skikkelig (eller i det hele tatt) når kolleger oppfører seg dritt.
Hei!
Fant denne siden da jeg rett og slett søkte på veum sykehus.
Har vært inn og ut av psykiatrien i flere år. Er suicidal, har posttraumatisk stress lidelse samt bipolar 2.
Har 2 selvmordsforsøk på meg i oslo, hvorav ingen ble fulgt opp etterpå…inne til pumping og så sendt rett hjem.
I fredrikstad har liksom løsningen fra fastlegen vært å gi meg masse antidepressiva. Men man havner jo gjerne på veum tilslutt….
Var først innlagt på sykehuset G2, hvor jeg en morgen våknet og var helt lam i halve ansiktet. Dette var en torsdag. Først på mandag fikk jeg snakke med en lege/nevrolog! Som var rystet over at jeg ikke hadde fått noe hjelp.
Heldigvis hadde jeg selv fått tak i øyesalve og en nattmaske, slik at øyet fikk fuktighet og kunne være lukket. Ellers kunne jeg risikert å mistet synet.
Det er mye man kunne satt fingeren på, men det verste jeg har opplevd i møte med psykiatrien er nok nå sist jeg var innlagt på veum. Etter nok et selvmordsforsøk, sitter jeg i samtale med psykolog, jeg er redd for meg selv og hva jeg kan finne på, ber om hjelp/beskyttelse…
Opplever at psykologen motarbeider meg og sier bl.a at hun mener jeg ikke er syk. Jeg blir fortvilet og sier at jeg ikke føler jeg får noe hjelp.
Da spør psykologen meg rett ut, i et sint tonefall, om vi skal sette oss ned og lage et regnestykke på hvor mye jeg koster staten og skattebetalerne!!!!
Jeg følte meg tvunget til å skrive ut meg selv, noe som ikke var problematisk i det hele tatt på tross av selvmordsforsøk kun dager tidligere…..og var avhengig av åvervåkning og hjelp hjemme i lang tid etterpå.
Jeg synes det er grusomt at mine nærmeste skal være nødt til å sitte med det ansvaret.
Har vurdert å gå videre, men har vel egentlig ikke følt meg sterk nok. Og nå viser det seg at jeg har fått fibromyalgi i tillegg, takk for den psykiatrien!
Jeg fant tilbake til denne posten etter å ha blitt klar over at en nær slektning var innlagt på dette stedet i en lang periode på 80-tallet. Jeg er glad jeg kom meg ut fra Veum, sa han. Kjenner at jeg grøsser. Klem til alle som har måttet oppholde seg der.
Jeg er sjokkert over å lese dette. En jeg kjenner som er alene og lagt inn der. Slik jeg forstår så er det bedre hjelp å få i Oslo. Dette stedet virker ikke som er for brukerne men for at noen skal ha en jobb å gå til. Dette var leit
Veum: der psykisk syke sover på gangen og mister rommet sitt om de drar hjem på perm (og så tvinger psykisk syke mennesker til å sove på samme rom):
For ikke å nevne hvordan personalet snakker høylytt om dine problemer i stuen.
Har vært innlagt der fem-seks ganger, heldige meg. 🙂
Lukket avdeling på G2 på sykehuset (som nå er Veum-avdeling) har ikke vinduer. Jeg sov på gangen, mellom røykerommet og stuen, omringet av metallskap fulle av eiendelene til pasientene — som bråket ganske bra, mange ganger i løpet av en dag. De ødela klærne mine i tillegg. Ei jente der hadde vært der i flere måneder, uten frisk luft. Vi måtte begynne med øyedråper (etter bare fire dager for min del) for å holde ut med den hersens tørre sykehuslufta.
Ingen tv, ingen radio, og de ansatte okkuperte alle bladene og avisene (likt de gjør på akuttavdelingen på Veum også).
Det er verre enn i et fengsel (fakta).
Da jeg var på Veum for nte gang for noen år tilbake leste jeg i FB om alle selvmordene som hadde funnet sted ved Veum. Blant annet en eldre dame som var sendt hjem på permisjon og tok livet sitt. Og en annen som rømte mens hun gikk tur sammen med en ansatt, og druknet seg selv i nærheten. Det var 16 slike tilfeller i løpet av kun noen år, om jeg husker riktig.
De ansatte har eller ikke relevant utdanning/kompetanse. En del av de er studenter, eller folk med et helt annet yrke (for eksempel mekaniker) som «ville ha en forandring» og da jobber der deltid.
Vi fikk også kjeft for å diskutere voksne emner som religion og politikk høylytt på stuen. Mens ei ansatt spurte ei jente, som originalt er tyrkisk, om hun hadde statsborgerskap og poengterte hvor god hun var i norsk. Stakkars jenta var født og oppvokst i Norge.
Han som er overpsykolog ved veum nå er han som presterte å si at jeg var frisk som en fisk for 10 år siden, da min bipolare lidelse hadde vært manifestert i 4 år, med ett selvmordsforsøk, tydelig hypomani, og lengre periode med depresjon.
Flotters.
De benyttet seg også av Rorschach.
I could go on and on. -.-
Kidsa på ungdomsavdelingen får fotmassasje hver kveld. Vi på voksenavdelingen var ganske misunnelige.
Historiene fra Veum er mange, og alle like ille.
Sterk historie, og bekrefter det inntrykket jeg fikk av Veum. Håper du får bedre hjelp nå.
Når jeg skriver at jeg ikke tviler på historien din, betyr det at jeg faktisk ikke tviler. Og jeg har såpass stor respekt for mennesker at jeg ikke engang har tenkt tanken om at du ikke var ved dine fulle fem. Uttrykk som galehuspasient og «ikke ved sine fulle fem» eksisterer ikke hos meg. Men det er ingen tvil om at når man blir akutt innlagt på en psykiatrisk avdeling, er man syk. Alvorlig syk.
Når jeg sier kritiske spørsmål, tenker jeg på at ingen lurer på om det ikke var noe som helst positivt.
Jeg beklager at du fikk den oppfatningen. Som helsearbeider er dette holdninger jeg avskyr. Jeg har nemlig opplevd å jobbe sammen med mennesker med totalt fravær av etiske og moralske refleksjoner. Det undrer meg at det ofte er enkelt å få arbeid i helsevesenet.
Jeg ønsket med mitt innlegg å si noe om min oppfatning av Veum. Og jeg synes det var riktig å få frem at det ikke bare er elendighet der. Opplevelsen din var fryktelig, og jeg skulle for alt i verden ønske at den ikke var sann. Det betyr ikke at jeg ikke tror deg, for jeg har ingen rett eller mulighet til å tvile på deg, men det betyr at jeg skulle ønske at slike ting ikke eksisterte i Norge.
Du valgte å oppfatte dette som tvilende og kritiserende. Jeg mente å stille spørsmål til om hvordan Veum sin versjon er.
Beklager at jeg tolket deg så negativt. Det var desverre ikke noe positivt på mitt halvannet døgns lange opphold på Veum for min del, og Veum har ikke svart på noen av de formelle klagene jeg og andre sendte. Eneste svar har vært her i kommentarfeltet, med Veumansatte som enten ikke tror på det/er lei for det.
Jeg tviler ikke på at du hadde gode intensjoner med å skrive det du skriver, men om du er like opptatt av å bekjempe de holdningene du beskriver som avskyelige som du sier, så burde du kanskje jobbe litt med hvordan du kommuniserer selv.
Selvfølgelig blir det som leses tolket gjennom leseren, men det betyr ikke at det som skrives ikke kunne vært skrevet bedre eller klarere.
Dessuten hvis du krever at andre skal lese gjennom linjene på deg og lete etter det du egentlig mente, osv. Så kunne du vel gjøre det samme når du leste det opprinnelige blogg-innlegget.
Som tidligere ansatt på den nevnte institusjonen burde du vel også tenke over maktforholdet mellom deg og den tidligere pasient. For mange vil du oppfattes som en høyere autoritet på spørsmål rundt hvordan det er der eller ikke, og det kan bare føre til usynliggjøring av pasientens historie og ikke debatten du muligens etterlyser.
Men som sagt, jeg tviler ikke på intensjonene.
Tviler ikke på historien din, men det forundrer meg at ingen stiller noen kritiske spørsmål til det du skriver. Har selv jobbet på Veum, og dette er helt ukjent for meg. Det var tvert i mot både omsorg og god pleie der jeg jobbet. Kjenner flere som har vært innlagt, men ikke fortalt noe i nærheten av dette. Jeg har hørt om god hjelp og utvikling. Kjenner flere som jobber på andre avdelinger enn der jeg var, og ingen av dem har historier som ligner denne. Veum er ikke bare elendighet.
Men, jeg vil tro at de som blir innlagt på Veum har det her for jævlig. Det er nettopp da man blir innlagt… når man har det jævlig. Da er det kanskje ikke så lett å finne lyspunkter noe sted?
Det var Virrvarrs svigermor og jeg som fikk henne innlagt og fulgte henne til Veum, og som hentet henne dagen etter. Vi var med på inntakssamtalen.
Dessverre kan jeg bekrefte at Virrvarrs sår ikke ble behandlet og at det ikke ble gjort rent i mottaksområdet. Resten var jeg ikke vitne til, men hun fortalte om det dagen etter.
Både Virrvarr og vi var så sjokkert over Veum at vi lovet henne å kjøre henne til Oslo og sykehus der hvis det ble nødvendig, heller enn å legge henne inn på Veum igjen.
Virrvarrs svigermor er sykepleier, og jeg har sjelden sett henne så sint som da hun oppdaget at sårene ikke engang var blitt renset.
Jeg tror at grunnen til at jeg ikke har fått kritiske spørsmål på dette, er fordi de faste leserne vet jeg har vært innlagt på et sykehus ved flere annledninger, og at selv om jeg ikke hadde det bra mens jeg var innlagt (fordi man ikke har det bra når man er så dårlig at man ender opp på psykiatrisk), har jeg ikke hatt tilsvarende opplevelser ved et annet sykehus. Når jeg ble innlagt på et Oslo-sykehus dagen etter at jeg kom meg ut av Veum, hadde jeg ikke en tilsvarende opplevelse, selv om jeg var i samme sinnstilstand.
Dette innlegget ble skrevet et par uker etter at jeg ble utskrevet, fordi jeg ikke ville publisere noen kritikk mens opplevelsen var fersk.
Ellers er det viktig å huske at selv om jeg ble feilbehandlet, er det ikke nødvendigvis sånn at alle blir det. Jeg ble innlagt sent en sommernatt mens det antageligvis var mye vikarer og ekstravakter, så det er mulig at faste ansatte har bedre rutiner.
Likevel vil jeg si at jeg er såpass «dreven» på det å være galehuspasient at jeg kjenner igjen overgrep mot kritikkvedig behandling når jeg møter det. Jeg synes egentlig det er litt spesielt at du ymter om at pasienters opplevelse av eget sykehusopplhold ikke er etterettelig.
«Tviler ikke på historien din, men det forundrer meg at ingen stiller noen kritiske spørsmål til det du skriver.» er jo det samme som å si «Tviler ikke på at du opplevde det slik, men du var jo ikke ved dine fulle fem.»
Jeg har også vært på Veum, og det er akkurat som du sier. Det er jævlig der!
Har fortsatt mareritt på natta etter det oppholdet der, forferdelig..
hmm. Veldig rart og trist og lese dette. Jeg var ekstravakt på Veum da jeg studerte, kan ha vært ca 88-89-90. Stort sett var jeg på avd for unge szicofrene og depressive, tror det var avd nr 11. Det var en tøff opplevelse. Fikk meg en overraskelse eller to både i møte med forskjellige pasienter og ansatte. Uvitende og fersk som jeg var (22 år) ble jeg overrasket over å se hvor kort vei det er mellom å være «normal» og syk. Skremmende! Hadde vel ikke tenkt på det sånn før. Jeg gjorde mitt beste for å møte pasientene som mennesker, men det var virkelig mange syke der. Og helt vilt at jeg som ufaglært fikk lov til å nærme meg dem så mye,- komme så tett innpå. Jeg ble også livredd for å havne der og ble ikke imponert over hvordan pasientene ble møtt og behandlet. Vet ikke om du har orket å sende mail til pasientombudet, men håper noen tar tak i dette.
Og lykke til med deg fine, fine VirrVarr.
Er dette tull? Du kan ikke gå ut å skrive noe slikt.
Tenk på disse menneskene som leser slikt, du fremstiller jo veum som døden selv. Vel jeg kan imformere dere alle om at Veum er ikke ille i det hele tatt. Veum er et fantastisk sted som mange har fått hjelp.
[…] Verre enn verst, verre enn Veum […]
Jøss.. du hadde en HELT annen opplevelse av Veum enn det jeg hadde.
Jeg var der i 2005, men kan så mye ha forandret seg siden da ?
Hvilken avd lå du på ? Akutt ?
Hvis du vil, kan du ta kontakt med meg, jeg vil gjerne prate mer med deg 🙂
Hilde’s last blog post..Hermegås 😛
Har lest om de kritikkverdige forholdene på Veum psykiatrisk avdeling. Jeg kjenner ikke Veum, men det er helt tydelig at det burde vært klaget på forholdene. Klagen kan sendes direkte til Fylkeslegen i Fylket. Pasientombudet kan være behjelpelig med klagen.
Lykke til!
[…] har opplevd, har blogginnlegget gjerne nådd de jeg ønsker skal endre praksis, som da jeg skrev om forferdelige opplevelser på Veum Psykiatriske sykehus i […]
Ja, dette kjenner jeg igjen… Både fra Veum og fra den gang det var avdelinger ved sykehuset Østfold, G1 og G2. Har også flere andre eksempler som er enda mer graverende enn dette. Og det sier vel litt.
Psykiatrien i Østfold er helt forjævlig, og jeg kan med hånden på hjertet si at selv etter å ha vært frisk i flere år, _sliter_ jeg fremdeles når jeg tenker på episoder fra jeg var innlagt. Heldigvis var det også noen virkelig flotte mennesker innimellom, som hjalp meg å holde motet oppe innimellom da jeg var der… Når de hadde tid (mangel på ressurser…) Disse ansatte er involvert blant flest av pasientene (for å veie opp for den dårlige jobben en del andre gjør??) Det er gjerne de personene som jobber mest, er blide og vennlige, har humor og ser deg rett fram, ikke ovenfra og ned. Tror mange i psykiatrien rett og slett ikke er bevisst på hvilke signaler de gir ut.
Nå har jeg ikke opplevd noen annen psykiatri enn Østfold-psykiatrien. Men den er, som Virrvarr påpeker, under enhver kritikk.
De kan bare prise seg lykkelig (eller kan de det?) over at jeg var så utslitt på den tiden at jeg ikke orket å levere inn noen klage.
Fryktet dessuten dårligere behandling dersom jeg gjorde det, hvis jeg skulle bli innlagt på et senere tidspunkt. Og dette er ikke noe «stakkars meg», ubegrunnet frykt – jeg har sett hvordan andre pasienter har blitt behandlet etter å ha påpekt kritikkverdige forhold eller -fysj og fy- levert inn klage.
En gang skjedde det noe som ble fryktelig vanskelig. Jeg fortalte videre episoden som hadde skjedd rett etter innleggelsen, i en telefonsamtale til en i familien. Hvorpå han ringte avdelingen, fikk bekreftet at «ja, det var en litt uheldig episode». Han kjeftet dem ut, og det skal jeg si jeg merket videre i oppholdet ja.
Er veldig glad for at du tar opp dette, og at det blir lest. Jeg håper at noen gjør noe. Og jeg håper at jeg aldri, aldri blir så dårlig at jeg blir innlagt igjen.
[…] har slått meg når jeg sammenligner Oslo-galehuset mitt med Veum-opplevelsen min: Jeg har vært syk i en rik bydel på Oslo Vest, på et sykehus med nok ressurser, masse ansatte, […]
VeumAnsatt, så godt å høre at flere har lest det.
fr.martinsen’s last blog post..Steve Jobs holder foredrag
Jeg føler absolutt med deg Virrvarr!
Nå har det seg slik at jeg selv jobber på veum og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har behandlet noen på den måten du har blitt behandlet på. Jeg har heller aldri sett noen bli behandlet på denne måten. (Kanskje bare tilfeldigheter??) Det eneste jeg kan si, er at jeg møter hver eneste pasient med den respekten den personen fortjener, og prøver alt jeg kan for at den personen skal trives og få det bedre.
Jeg kan nok ikke gi deg et svar på hvorfor du ble behandlet som du ble, men jeg kan si så mye som at det er mange som aldri skulle vært ansatt innen psykiatrien. Desverre er det pasienter dette går utover.
Jeg håper virkelig at dette var et engangstilfelle, og jeg ønsker deg lykke til videre!=)
Og forresten, jeg vet at flere andre veum ansatte har lest det du skrev… Kanskje det kommer noe godt ut av det:)
Du har min dypeste sympati, Virrvarr!! Det er fælt å lese dette, men helt klart nødvendig, og DÆVEN for et mot du har! Jeg er ikke av de mest fysiske mennesker, men jeg får sterkt behov for en klem selv etter dette, så du får en virtuell en av meg.
Trips & Tics’s last blog post..Om å bo i blokk
Jeg blir helt målløs, og det meste er vel egentlig sagt. Håper det blir litt blest rundt det her nå, så kanskje det skjer noe!
astrid’s last blog post..Jeg slikker på en Split mens jeg runder Mathiesen
Det er sjokkerende å lese slik om steder som skal hjelpe, og derfor helst bør være i god stand.
Men jeg tror det blir galt å beskrive Veum som verre en verst. De jeg kjenner som har vært der, synes egentlig det er helt ålreit. Kanskje ikke så fryktelig mye å gjøre, men det er trygt. At det verste med Veum egentlig er å bli utskrevet. De mener det er bedre enn ingenting.
Men de jeg kjenner, har ikke noe sammenligningsgrunnlag. Og det er vel det som gjør Veum ille. Det at det er verre enn andre steder.
Men for all del, det bør klages. Om man fortjener hjlep, må den helst være god.
Kafonga’s last blog post..Tøff i pyjamas
Jeg er nesten målløs. Dette er så til de grader imot alt jeg har lært om hvordan psykiatrien skal være at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne.
Jeg skrev en gang i tiden en fordypningsoppgave om etikk og tvang i psykiatrien. Der er det også noen avsnitt om loven og klagemulighet, dersom det er interessant. Jeg legger i alle fall igjen en lenke:
http://www.fullthus.com/blogg/2008/04/hvordan-kan-sykepleieren-mote-det-etiske-dilemmaet-mellom-autonomi-og-paternalisme-i-sitt-arbeid-med-tvangsinnlagte-psykotiske-pasienter/#_Toc96739626
Lin’s last blog post..Sjokkerende nyheter!
Dette var skremmende å lese. Selv bodde jeg i Østfold så lenge jeg bodde i Norge, og har såklart hørt mange skrekkhistorier, men jeg har ikke engang klart å forestille meg at halvparten av de kunne vært sanne.
Jeg ble også bekymret fordi én jeg kjenner befinner seg på Veum, men påstår at hun har det fint og trives forholdsvis godt – sett at hun er innlagt på en psykiatrisk institusjon.
Nifst at det er mulig å drive sånn praksis i det hele tatt, og jeg sier meg enig i de som sier at dette ikke bør passere usett.
Elmu’s last blog post..Tilbakeblikk om natten
For en vill historie! Jeg anbefaler deg (alle, egentlig) å lese Skallagrigg av William Horwood, ei bok som gir et hjerteskjærende innblikk i hvor institusjoner som Veum kommer fra. Dette er ille, og det har vært enda verre!
At det er så ille i dag, betyr vel at psykiatrien i Norge, eller i Østfold, har glemt å oppdatere seg på moderne behandlingsmetoder og moderne måter å være medmennesker på. Jeg foreslår at man stiller personalet opp nakne mot en vegg, og spyler dem med brannslanger inntil de forstår at det er vondt å bli flådd.
Tomas’s last blog post..Suksessfull slanking!
vel 560 år blir jo litt mye, sorry, skrivefeilsdemononen slo til; jeg er 50 år gammel
Gunnar
Jeg har vært tvangsinnlagt/frivillig tvangsinnlagt på Ullevaal, Gaustad, i Førde og Reinsvold (nær Gjøvik), Lovisenberg, Calcutta. Min diagnose er manisk depressiv og jeg har hatt psykoser en 5-6 ganger i mitt liv. Jeg er nå 560 år gammel. Min erfaring er at pleierne er stort sett gode mennesker, mens legene noen ganger bestemmer overgrepssituasjoner, som tvangsreiming, unødig isolasjon og farlig medisinering.
Ingen av mine erfaringer ligner virrvars, langt i fra, som sagt jeg har opplevt at de fleste menneskene rundt meg i disse situasjonene var gode.
Det synes for meg som om Veums ansatte har et problem med sitt generelle syn på mennesker, og jeg vil støtte en etterforskning/granskning rundt Veums praksis. Jeg vil si ta det opp på høyeste politiske og helsepolitiske nivå, få skriving om dette i avisene. Det er godt å se at så mange bry seg for mennesker i nød.
Gunnar
Har nå tipset noen aktuelle om innlegget ditt jeg også. Skader vel ikke om pasientombudet får flere tips. Og Sykeshuset Østfold sjøl, de bør vite at noen sier fra når de ikke gjør jobben sin. Hvis noen kjenner rett adresse i helseregionene (Helse Sør-Øst) så bør vel de også få et tips. Og presse/media, lokalt og nasjonalt.
Støtter ellers forslaget om innlegg i Aftenposten; blogginnlegget kunne gå nesten rett inn til dem.
Fy f***… Dette er ILLE! Dette inspirerer meg til å begynne å skrive om mine egen erfaringer med psykiatrien. Mange lever i den tro at sånt hører fortiden til, men det er faktisk ikke tilfelle. En vakker dag skal jeg bruke mine skriveevner til å gi ut en bok om teamet – og den blir SKUMMEL!
Du får ikke lyst til å sende et debattinnlegg eller en kronikk til Aftenposten, da, Virrvarr – siden du er et skrivende menneske og siden avisa har en psykiatridebatt gående? Flere med pasienterfaring har gjort det.
Når spesielle hensyn taler for det, gir de også innsender anledning til å være anonym i avisa.
Sigrun’s last blog post..Psykiatriske krenkelser
Først blir eg uendeleg trist over at gode Virrvarr skulle oppleve dette, og opprørt og sint over at så mange andre også må gjere det.
Og så tenker eg at det er jammen bra at ressurssterke og flinke folk også blir galedamer, for då blir ikkje slikt tidd ihjel.
Eg heier på deg. Veldig.
Avil’s last blog post..Ingenting å tilby
Jeg er – dessverre – ikke overrasket.
Jeg har skrevet ned to av historiene i den nye boka til menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på bloggen min: http://stomm-blog.blogspot.com/2008/05/psykiatri-og-menneskerettigheter.html
Når jeg leser om at du ikke ble trodd mht bokprosjektet, så kommer jeg til å tenke på hva jeg leste om en forsker i bladet Psykisk helse nr. 2/2005. Bladet hadde intervju med en fagfilosof som i forbindelse med et doktorgradsarbeid hadde feltarbeid ved en psykiatrisk institusjon i Oslo. En kveld traff han en ny pleier ved avdelingen. Filosofen presenterte seg og fortalte hvorfor han var der. Pleieren trodde ham ikke, men mente han måtte være en pasient (jeg synes jeg hører pleieren: «Ja, alle her filosoferer»). Filosofen forteller at jo mer han snakket, jo mindre overbevist ble pleieren. Redningen ble at det kom forbi en pasient som kjente ham.
Dette var ille å lese. Det har sikkert ikke noe for seg, men jeg ville likevel vurdert å sendt dette til helseministeren, en avis eller annet.
DPS’en i Oslo er ikke alltid like bra den heller. Virker på meg som systemet er lagt opp til å plastre midlertidig, men aldri fikse ting skikkelig. Håper du får bedre oppfølging fremover og at om det skal klikkes flere ganger, så befinner du deg nærmere et sted hvor du føler deg trygg og ivaretatt :}
Frøken Aberlour’s last blog post..hot town, summer in the city
[…] dag har jeg lest Virrvarrs innlegg “Verre enn verst, verre enn Veum”, om tilstandene ved en Østfold psykiatriske sykehus sin akuttavdeling. Jeg skjønner ikke at det […]
Hei dere,
jeg oppfatter vel at Virrvar ber oss om hjelp her, så i stedetfor å tipse om hvor hun kan henvende seg er det lurere at vi tipser.
Jeg har tipset pasientombudet og fylkeslegen i Østfold.
Så tips i vei?
fr.martinsen’s last blog post..Venstre hjernehalvdel
*klem*
Kjære vene, det er skremmende og veldig trist å høre at du måtte bli utsatt for en slik opplevelse. Jeg må bare støtte meg til de andre her som sier at jeg håper det på en eller annen måte går an å få sagt fra om det.
Og at du klarer å «riste av deg» denne opplevelsen så det ikke blir sittende fast i deg. Og at får hjelp på en ordentlig måte når du trenger det.
Du gjør en viktig innsats når du forteller om dine opplevelser, det er mange som får mer kunnskap og innsikt av å lese det du skriver om psykiatrien tror jeg!
Lykke til med alt nå!! 🙂
Cat’s last blog post..Puppetrøbbel i Conan-land!
Et tips kan være å sende denne posten til Fylkeslegen i Oslo og Akershus i tillegg til de stedene som er nevnt. Jeg klarer ikke å forstå hvordan det må føles å bli behandlet på en slik måte og reagerer spesielt kraftig på at du ikke ble trodd om boken din, og på kroppsvisitasjonen på inntaket. Hvorfor trenger de i det hele tatt å gjennomføre kroppsvisitasjon når hele huset er stappfullt av måter å ta livet av seg selv på?
Hoderistende sitter jeg her og håper instendig at noen innenfor psykiatrien samt makten får lese dette.
frikke’s last blog post..Motivasjonsdödaren
Fy faen.
Prinsesse Lea’s last blog post..Pulings og by’n
Husker godt barndommens skrekkhistorier om Veum.
I en trygg liten boble har det vel aldri fallt meg inn at det kunne være like ille/verre i virkeligheten.
Håper du klarer å legge det bak deg, og at kritikken din når rett par ører og øyne.
Sorgenfri’s last blog post..Gordon going commando
Så grusomt! Stakkars jenta 😦
Jeg er enig med dem som sier at du bør klage, men jeg skjønner at du har andre ting å tenke på.
Men jeg håper at noen i familien din kan hjelpe deg med det eller gjøre det for deg.
Vet ikke om det er noen oppmuntring, men for noen år siden stiftet jeg bekjentskap med pasientombudet i Akershus, og hun tok alle klagerne på alvor og var virkelig pasientenes kvinne. Hvis pasientombudet for Østfold er av samme kaliber, vil sikkert hun/han sette pris på å bli informert om dette. Sånn at andre kan få slippe.
Anathema’s last blog post..Det er vanskelig å se inn i fremtiden når man sitter under en busk
Jeg merker jeg blir bare sintere og sintere her.
Veum fortjener virkelig at en pasient biter tilbake etter en slik behandling. Det der hører intet sted hjemme. Det er jo helt objektive ting her også slik som det du nevner om speil og lyspærer som ikke engang handler om hvordan pasienten opplever ting og hvordan behandlerne opplever ting.
Det står inne på sidene til pasientombudet at man kan henvende seg dit anonymt [her].
Om du ikke har ork selv kan kanskje noen av dine nærmeste som kjenner detaljene ta en prat med pasientombudet?
MEN … det viktigste nå er at du får det bedre, Virrvarr!
Jeg håper du får jaget demonene på dør og kan nyte sommeren, strålende bokomtaler (som vi vet kommer) og nyplukkede jordbær!
Dette høres jo helt jo helt forferdelig ut. Men jeg må si jeg er overrasket. For noen år siden var jeg støttekontakt for en jente som bodde på Veum og hadde vært der lenge. Jeg besøkte henne der flere ganger og fikk et veldig bra inntrykk av stedet og hun ga uttrykk for at hun trivdes. Så kanskje det ikke er like ille på alle avdelingene? (ikke at det hjelper deg altså)
Hm, fikk ganske nylig vite at en venn av meg har vært innlagt på Veum i noen måneder og kommer til å bli der en stund til (pga selvmordsforsøk…). Tror jeg må ta en telefon til ham i morgen og spørre om oppholdet egentlig hjelper… For sånn behandling som du fikk går søren meg ikke an!
Rullerusk’s last blog post..not even the rain has such small hands…
Herregud, at de i det hele tatt får holde på. Er det ingen som sjekker hva som foregår?
Jeg sier meg enig i alt som er sagt her, si ifra! Til slutt er det noen som faktisk tar livet av seg fordi de ikke passer på. Eller dør av sårinfeksjoner.
Maiken’s last blog post..Jeg har en plan
Vi hadde akkurat om bruk av tvang i psykiatrien og menneskerettighetene på skolen i går, og flere av de tingene du nevner i posten din er dessverre ting som jeg kjenner igjen fra forelesningen – fordi det ble *advart* mot hvor lett det kan være å misbruke den makten man får som helsepersonell over mennesker som er innlagt med tvang, og sånn skal det *ikke* være!
Jeg tror dessverre det er noen mennesker som arbeider på lukkede avdelinger som 1) har arbeidet der så lenge at de ikke ser hvordan de krenker andre mennesker, det er bare sånn de gjør jobben sin, og 2) har denne jobben av alle de feile grunnene og liker å ha skjebnen til andre mennesker i sin hule hånd.
Det høres ut som flere ansatte i helsevesenet skulle lært mer om menneskerettighetene.
Ragnhild’s last blog post..Ragnhild hører lydbok: Drageløperen
Kjære virrvarr, dette var forstemmenede og provoserende lesning. Jeg har også hørt en rekke skrekkhistorier om Veum, men jeg trodde de hørte fortiden til. :o(
Hanne’s last blog post..Fashion by Lillesøster
[…] Norge, psykiatri You need to have flashplayer enabled to view this YouTube videoEn sang til Virrvarr, for jeg vet ikke hva annet mer jeg kan […]
Dette er forjævlig å lese, Virrvarr! Jeg ante ikke at det gikk an. Det kan umulig være lovlig slik de driver. Jeg har så vidt jobbet litt (praksis) innenfor psykiatrien, men det var på dagavdeling i Oslo så det blir jo ikke det samme. Ingenting som lignet dette der.
Jeg får helt vondt inni meg når jeg leser. Selv om du ikke går i så mye detaljer så sier du nok til at jeg forstår du må ha hatt det forferdelig… og så blir du tatt imot på denne måten. Grusomt! Nedverdigende! 😦
Og den beskrivelsen av «undersøkelsen»… det går ikke an. Med så mange overgreps- og voldtektsutsatte som befinner seg innenfor psykiatrien bør de ha fått med seg at dette er den aller verste måten å oppføre seg på.
Jeg er så sint på dine vegne! Håper dette kommer videre. Kanskje det kan forårsake en aldri så liten revolusjon på Veum? Håper det!
Lothiane’s last blog post..Inni mitt hode
Hei alle sammen! Takk for kommentarer og innspill. Jeg driver og kvinner meg opp til å sende inn til pasientombudet, men jeg vil veldig gjerne at flere tipser.
tb: Du har tillatelse. Og du vet du er best osv.
Thomas: Presse? Hm. Mulig at Fredrikstad Blad kan være intressert. Eller VG, hva vet jeg.
Generelt sett er jeg et sliteng dyr og ikke så flink til å følge opp noe som helst annet enn å få boken ferdig atm…
Hjelpes!
Hva er tankegangen med den slags terapi?
«Nå skal vi skremme livskiten så grundig ut av deg at du ikke finner på å ha bruk for oss igjen»?
Virrvarr, eller dere andre, klag, klag, klag! Jeg skjønner at dere er slitne nå, men på lang sikt tror jeg det kan gjøre godt å ha sagt i fra at man simpelthen ikke finner seg i å bli behandlet på denne måten.
Og her som jeg har trodd at alle historiene jeg har hørt om veum var etterlevninger fra 50 tallet.
Det er sikkert ikke dumt å sende dem, avisa eller noe liknende denne lista. Om ikke annet i fall du skulle bli sjuk i fredrikstad en gang til.
(evt sørge for at familien slenger deg i bilen og farter hele veien inn til oslo)
marthe glad’s last blog post..Break
Dette er noe av det verste jeg har lest på lenge. AT DET GÅR AN å ha det sånn i Norge i dag, landet vårt skal jo tross alt være et av de beste landene å bo i.
Er det i orden om jeg tipser pressen om dette? Dette må da ut! Jeg er virkelig dypt sjokkert. Virkelig.
Om du har krefter til det, bor du absolutt si ifra om dette. Helt vilt, og utrolig destruktivt for pasientene. Jeg er sjokkert!
Dette er jo som tatt utfra en eller annen historie fra 50-tallet, hvor respekt for mennesket ikke fantes.
Og dette er virkelighet i 2008(!). Jeg er enig med de andre, dette kan ikke bare gå stille i gangene. Noen med makt må få vite om dette.
Kristin’s last blog post..The Legend of the Ice People
+1 for å tipse presse og sykehus. På Virrvarrs premisser, sjølsagt.
Thomas Misund’s last blog post..Bak streken
… jeg venter på lov. Men dette må jo følges opp…
Huff, dette håper jeg virkelig blir tatt videre… Jeg trodde virkelig ikke at fantes så dårlige forhold på slike institusjoner i Norge.
Aviser har jo «anonyme» restaurantkritikere som tester restauranter. Vi trenger tydeligvis en lignende ordning for helse & omsorgs-sektoren i Norge!
Håvard Pedersen’s last blog post..Hvordan få sider som ser bra ut, overalt
Jeg er sikker på at om noen klarer å ta det første skrittet – og si fra – så får klagen massiv støtte. Jeg har flere venner som er kommet sykere ut fra Veum enn det de var da de kom inn..
Hvis ingen andre gjør det, tror jeg sannelig at jeg vil gjøre det. Med kopi til media? Dette kan ikke passere uten bråk.
Føkk.
Det er noe av det sykeste. Noensinne.
Jeg blir så provosert at hjernen min bare snurrer rundt i ring rundt seg selv.
Holder med tb her. Har du eller mannen din noe ekstra overskudd: sendt på mail til pasientombudet i det minste. Og Helsedepartementet. Det burde bli furore av dette, desverre blir jo sånt ofte bare tiet i hjel da de færreste psykiatriske pasienter har overskudd nok til å begynne å lage oppstuss…
delirium~’s last blog post..Bøker Galore
Dette er helt vilt, har man ikke noen form for uavhenig vurdering av institusjonskvalitet?
Sjave’s last blog post..Reprimande
Jeg synes at noen, og kanskje til og med du sjøl, snarest skulle sende en link til/kopi av dette både til Sykehuset Østfold (og til pasientombudet i Østfold; ostfold@pasientombudet.no), og til Helse Sør-Øst (helseregionen) + kanskje til noen utvalgte medier. Synes det skal bli støy om slikt.