Du har et våkent mareritt
Det spøker i ditt hus.
En ånd hvisker i øret ditt.
Du spytter mark og mus.
Du når komplett delirium
helt nykter, uten rus.
Jeg smyger meg langs kinnet ditt.
Du spør meg hvem jeg er.
«Et lite, søtt psykosedyr
fra hattemakern’s hær.
Jeg er din galskap inkarnert.
Jeg vil regjere her.
Armeen min består av
dine barndoms verste år.
De mørke, klamme minnene
er våpnene vi får.
Vi akter å erobre alle
gjemte, gamle sår.
En dag er jeg betennelse,
en annen general.
Vi har beleiret hodet ditt,
så bare spill normal.
Hver dag blir du helt utmattet.
Til slutt blir du helt gal.»
«Vik fra meg!» skriker du.
Du slår og sparker uten hell.
«Skrik alt du kan! Slå løs!
Vi vinner walkover i kveld!
Du sitter jo i sengen din
og skriker til deg selv.
Hvis du vil overgi deg,
følger frynsegoder med.
Mirakler og visjoner,
en hel indre cabbarét.
Med oss på laget
vil du ha din egen LSD.»
Det regner slim og insekter.
Du svelger hvertfall to.
Vi teppebomber huset ditt
med barnelik og blod.
En klovn ligger i bakhold
hvis du rømmer ut på do.
«Vi vinner!» hvisker jeg
til din mentale åsårsrei.
Men brått forsvinner angsten din.
Du våkner, samler deg.
«Hvis dere er psykosen min,
er dere bare meg.
Skal du ta over hodet mitt,
så må du bruke list.
Bli tungsinn, bli en depresjon,
ja, gjør meg matt og trist!
Jeg takler et frontalangrep,
mentale mytterist!
Finn plassen din, psykosedyr!
Lag glede, ikke støy.
Fornøyelser, fyrverkeri
og kjeks med syltetøy.
Hvis jeg skal være veldig gal,
så skal det være gøy!»
5 kommentarer til “Psykosedyrets sang”
Utrolig godt skrevet, på linje med Hagerup and the likes. Dette vil jeg se på trykk!
Kjære Ida..Takk. Psykosedyrets sang har blitt min private lille kampsang når jeg må krige mot mitt “dyr.”
Så gripende og treffende og godt skrevet.
Lise’s last blog post..Ukontrollerbar latter i bryllup
Herlighet, du er så veldig, veldig flink. Eg ser stjernehimlar opne seg i åra framover.
Avil’s last blog post..Ingenting å tilby
Ja, jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Du skriver helt fantastisk, og de språklige bildene dine treffer som skudd. Når du skriver mørkt, bergtar du meg fullstendig.
Ellers er det mye annet jeg har lyst til å si til deg som blir litt mer personlig, og kanskje ikke egner seg så godt her, men én ting er i hvert fall at det er mulig å få smerten til å gå vekk. Det er helt sant, det går an.
Jeg håper du holder ut der inne, Virrvarr. Du er helt spesiell – på en god måte.
Anathema’s last blog post..Tung tids tale