Virrvarr: Du hjernen?
Hjernen: Hvis dette blir en av de teite «Si meg, er du alene?»-samtalene, så vil jeg ikke snakke med deg.
Virrvarr: Nei, dette er ikke en DeLillos-dag. Vi har fått en masse skjemaer vi må fylle ut sammen.
Hjernen: Jaha? Hvis du har gått med på å hjelpe Norsk Gallupp å kartlegge forbruket ditt av sparepærer igjen, så ikke regn med meg.
Virrvarr: De vil kartlegge aktiviteten vår og stille en diagnose på oss.
Hjernen: WTF? Diagnose?
Virrvarr: En endelig diagnose, ja.
Hjernen: Hva mener du med endelig? Betyr det at vi har en diagnose og du ikke har sagt det til meg?
Virrvarr: Vi har en tentativ diagnose. Det er den pene måten å si «arbeidsdiagnose» på. Alle på galehuset skal behandle oss som vi har arbeidsdiagnosen til de har Helt Sikre resultater.
Hjernen: Og det har ikke falt deg inn at det er litt uhøflig å ikke informere hjernen din om hva fagfolket mener er problemet dens?
Virrvarr: Hysj nå. Hjelp heller til med å fylle ut skjemaet. «Tror du at du kan gjette hva andre mennesker tenker? Og tror du det aldri, sjelden, noen ganger, ofte eller svært ofte?»
Hjernen: Du får ikke ha hemmeligheter for meg! Hva er det psykiateren har sagt?
Virrvarr: Vel, først trodde de at jeg var schizofren, men de fant ut at jeg mangler det antisosiale tendensene. Jeg bruker for lite av tiden min på å gjemme meg i klesskapet og telle tærne mine til det.
Hjernen: Schizofren? Maken til vrøvl. Jeg ville merket om jeg var schizofren, tusen takk. Hva fikk dem til å tro det?
Virrvarr: Det er disse plagsomme stemmene, ikke sant…
Hjernen: Plagsomme stemmer? Jeg foretrekker å se på dem som hyggelige samtalepartnere! Våre mentale Platon-dialoger, det er det de er.
Virrvarr: Ja, jeg prøvde å forklare det til psykologen, men hun ble ikke overbevist. Uansett, de har gått bort fra den diagnosen nå.
Hjernen: Og hva har de kommet frem til istedet? Er vi personlighetsforstyrrede? Paranoide? Nevrotiske? Klin kokos?
Virrvarr: Njet. Vi er manisk depressive.
Hjernen: Hmjasså.
Virrvarr: Det høres kjent ut, ikke sant?
Hjernen: Altså. Vi er deprimerte i perioder. Også fungerer vi bra i perioder.
Virrvarr: Fungerer vi ikke litt vel bra i perioder?
Hjernen: Dette høres ut som et sleipt lurespørsmål. Man kan vel ikke funke for bra? Vi er produktive, blide, aktive og svært effektive i perioder.
Virrvarr: Så aktive at vi må stå opp klokken fire om natten fordi vi bare måå bake verdens mest kompliserte kake?
Hjernen: Nattbaking er en helt anstendig hobby.
Virrvarr: Naken nattbaking, også?
Hjernen: Hysj! Det var et engangstilfelle.
Virrvarr: Dét var naboen som så oss sin fortjeneste.
Hjernen: Jeg skjønner ikke hvor du vil hen?
Virrvarr: Jeg tror at når man er så glade og aktive som vi er, heter det «manisk».
Hjernen: Mulig du har et poeng. Det er fint å være manisk, dog. Det er praktisk.
Virrvarr: Ja, storparten av tiden er det praktisk. Det er ikke praktisk å begynne på tusen prosjekter, kjøre rutsjebane ned i den mentale kjelleren og så bli selvdestruktive fordi vi ikke klarer å fullføre alle prosjektene vi startet da vi var maniske.
Hjernen: Jeg liker ikke dette. Hvis vi får den diagnosen, betyr det at jeg har en sykdom. Det suger å være en syk hjerne, hvis du ikke har fått det med deg.
Virrvarr: Jeg synes det er litt fint om det viser seg at du faktisk er syk.
Hjernen: Jaha? Hvorfor det?
Virrvarr: Fordi da er ikke all faenskapen du finner på vår feil. Da skyldes det biokjemi, ikke manglende gjennomføringsevne.
Hjernen: Poeng.
Virrvarr: Det er en ganske stigmatiserende diagnose…
Hjernen: Til blokksberg med stigmatiserende! Vi er et knallteam, uavhengig om humørsvigningene våre har et skummelt, klinisk navn!
Virrvarr: Eh. Du er klar over at de kommer til å ville medisinere det påståtte knallteamet vårt?
Hjernen: Nei, de kommer til å ville medisinere det som får humøret vårt til å oppføre seg som en jojo uten grunn. Stor forskjell.
Virrvarr: Jeg håper vi kan klare oss uten dop.
Hjernen: Vel, det er ikke du som er hjernen av oss to, da! (Hehe)
Virrvarr: Hold kjeft og hjelp meg å fylle ut skjemaer. Vi må ta «Hvor gal er du?»-testen for at de skal kunne si noe helt sikkert.
Hjernen: Du er klar over at vi må lære oss masse bipolar-vitser? Vi burde hatt en t-skjorte eller ti: «Jeg ble mentalundersøkt, og alt jeg fikk var denne dumme diagnosen» osv.
Virrvarr: Arg. Og DER ble du manisk. Hvis du får meg til å lage bipolar-bling-bling hele natten, blir jeg sur…
Hjernen: «Jeg er ikke effektiv, det er faktisk en sykdom!»-buttons hadde vært bra!
Virrvarr: Eller så kan vi språkvaske boken vår hele natten til du blir deprimert igjen.
Hjernen: Utmerket alternativ.
Virrvarr: Så kringkaster vi hvor gale vi er i samme slengen?
Hjernen: Hjerne for meg ^_^
Ida Jackson 
60 svar til “Om å få en psykiatrisk diagnose”
Wow, du er så flink til å skrive. Nå har jeg lest både innlegget om å bli mamma fra 2016 og dette her, og jeg elsker måten du skriver på. Jeg er så glad for at jeg har oppdaget deg og skrivingen din, og skal sørge for å få lest noen av bøkene dine etter hvert 🙂
[…] du blogget om å få en psykiatrisk diagnose? Og om å overspise? Jeg skammet meg da du skrev de tekstene der. Men du la dem ut likevel. Ikke […]
[…] du blogget om å få en psykiatrisk diagnose? Og om å overspise? Jeg skammet meg når du skrev de tekstene der. Men du la dem ut likevel. […]
[…] Om å få en psykiatrisk diagnose. Dette innlegget er kanskje noe av det mest velskrevende og beste jeg har lest. Det er virkelig sterkt av Ida at hun sto frem med sykdommen sin. Det er det virkelig. Les, nyt og reflekter. […]
[…] http://hjem.snilldesign.no/virrvarr/2008/06/10/om-a-fa-en-psykiatrisk-diagnose/ […]
Make sure to check out typical Vienna Souvenirs I always follow all your news but this one I have missed. It is really a new fact for me about Trojans and I will definitely try to find more publications about her. Well, I have to admit that she is really a beautiful woman and personally I think that she is very similar like Alexis Texas! Look at her. Anyway thanks a lot for sharing these wonderful news!
Hvis man begynner å lure på hvem som egentlig er de syke, da er man virkelig ute og kjøre, IMHO. Det har skjedd meg av og til når maniene har tippet over i psykose, og når jeg blir overbevist om at det er resten av verden som det feiler noe, da vet jeg i etterhånd at jeg har vært rav, rablende gal.
Samfunnet vi lever i er sprøtt og uvirkelig. Noen ganger lurer jeg litt på hvem som egentlig er de syke. «Normale» mennesker har oftest et uekte selvbilde(i ulik grad) som gjør de i stand til å prestere jevnt år etter år: en falsk avbildning av det egentlige selvet. Forsvinner denne «illusjonen» blir man konfrontert med den harde og brutale virkeligheten(slik man faktisk er), og man blir stemplet som deprimert/syk. Vokser det samme selvbilde ut av alle målestokker, omtales man gjerne som akutt manisk. Siden må man bli «reparert»/medisinert for å igjen kunne fungere i samfunnets evige livsløgn. Marginalisert av omtrent alle, ingen forstår hva du har vært igjennom. Hvor tøft man har hatt det. Det er et tabu, som om ingenting har hendt. Livet som psykisk syk i Norge er mye vanskeligere enn jeg hadde trodd.
Så tusen takk for at du prøver å gi et innblikk i hvordan det er å være psykisk syk i Norge 🙂 Stå på videre!
Jeg er enig i en del av det du skriver, men jeg kjøper ikke at deprimerte har et «riktig» bilde av virkeligheten mens alle de der ute som er friske og raske lever en løgn.
(Depresjonen min har fortalt meg det samme, men jeg kjøper det ikke fra meg selv heller).
Slik jeg forstår det så vet vi aldri helt hvordan verden er, men normalen vår er å tippe at det går bra. Da tar vi ofte feil, men det blir gjerne en selvoppfyllende profesi når vi går løs på problemene og får til det vi vil og beveger oss videre. Det er en hensiktsmessig «illusjon» som ofte stemmer og nesten alltid hjelper.
Depresjon, på den andre siden, kan forenkles til å si at vi tipper at alt går dårlig. Da tar vi _også_ ofte feil – og i tillegg blir det en selvoppfyllende profesi når man ikke går løs på problemene, får til det man vil eller beveger seg videre. Det er en uhensiktsmessig «illusjon». Den stemmer kanskje, siden ting gjerne er ganske jævlige når man blir deprimert og jo ikke blir noe bedre av at man er det – men det er fortsatt en illusjon som ofte ikke stemmer og sjeldent hjelper.
Jeg digger deg. Du skriver så levende, og jeg lo godt da jeg leste dette.
Det er ikke så gæli å være bipolar med mindre man er deprimert hæwut.
Og jeg vil ha beeper-bling-bling!
Spørsmålene i SCID-II og de andre er hysterisk morsomme egentlig, når man sitter der og fyller de ut.
«Liker du å lese blader om mekanikk?»
Jeg lurer på hvilken diagnose det spørsmålet et koplet til.
Den ene psykologen min prakket på meg en Rorshack også, sånn bare for moro skyld. Flittig bruk av skattepengene våre altså.
Jeg skulle også skrive bok, men så begynte jeg å lage et fuglehus i stedet. Jeg kom ikke lengre enn å spikre sammen to flater før jeg fant ut at jeg skulle bake brownies, farge håret og se på Dexter.
Det er ihvertfall ryddig her.
Drugs are bad, mkay, unless you’re bipolar.
Et lite hypomanisk WEEE fra meg. 🙂
-Thea
[…] Smakebit: Om å få en psykiatrisk diagnose […]
*ler så jeg hikster*. Snakk om å få sagt det , på den riktige måten . Har det sånn hver dag jeg 🙂 men har aldri klart å få sagt det , for å si det sånn på en måte 🙂
Åh, dette var bare awesome! Litt som når jeg og min hjerne snakker sammen. Legene, psykologene og de andre ekspertene trodde en god stund at jeg hadde bipolar. MEEEN jeg hadde ADHD og Tourettes syndrom i stedet. Hvorfor ha én, når man kan ta to?
Jeg elsker sånne tester. De er så… Konkrete.
Ubetalelig!
Jeg vet ikke om jeg skal gråte eller le og velger det som faller hjertet mitt nærmest.
Denne skulle jeg satt i glass og ramme om jeg noengang skulle finne på å jobbe på en psykiatrisk post.
Takk!
Bra skrevet! Kunne du skrevet en type styre-unna-minefelt og hva-bør-jeg-tenke-på/vite når man nettopp har fått bipolardiagnose?
[…] du helt ny til Roteloftet? Da kan jeg få anbefale en av dialogene mine med hjernen min, da jeg gikk på fylla med Kant og Ayn Rand og innlegget mitt om å bade på Frognerbadet. Det er […]
[…] dette blir for tungt så se litt på Virrvarr sine dialoger med hjernen:Del1 – Om å få en psykiatrisk diagnoseDel2 – Den endelige diagnosenI tillegg til å være hysterisk morsome tekster så bidrar de til å […]
[…] Dette er del 2 av Virrvarrs dialoger med hjernen. Les del 1 her. […]
Jeg er nettopp ferdig med å fylle ut mine egne skjemaer, og det var godt å få noe og le av. Du skriver godt, Virrvarr 🙂
Sånn apropos ingenting: har du og hjernen kommet opp med noen bra (eller dårlige;) bipolar-vitser?
Tiram’s last blog post..Al Gore skyter sønn opp i rakett
du vet, i psykologiverden saa er bipolart syndrom kjent som kunstnernes genesis og nemesis. type, dette er en sykdom man deler med de smarteste, kuleste folka som har levd. 😉
Virkelig en fantastisk post! Har selv fylt ut dette «Hvor gal er jeg?»-skjemaet et par ganger, og skal sette i gang med en ny runde nå snart. Er også tidligere feildiagnostisert med diagnosen Bipolar type 2, men så viste det seg at det bare var litt annet «småtteri» 😉
Ha en strålende aften!
Jeg er så imponert over formidlingsevnen og klokskapen din 😀
Veldig, veldig bra skrevet!
Artig!
Fredrik Mellem’s last blog post..A tribute to president George W. Bush
haha, genialt skrevet 🙂
For å fortsette nerde-tråden som har gått her i tidligere, så deler du nå diagnose med Wil Shipley, mannen bak det fantastiske Delicious Library 🙂
http://www.wilshipley.com/blog/ <– magisk bra (nerde)blog!
Jeg digger denne hjernen, jeg. *fan*
Lin’s last blog post..Du finner alt i denne bloggen. Absolutt alt!
«Tentativ», forresten.
Kleinheart’s last blog post..Dudecore; bare spjåk og jåleri?
Hei virrvarr! Takk for denne, og den om Veum. Jeg har lest, men ikke fått kommentert, alt går i hundreogførti for tiden.
Men du: jeg la ut en lenke til dette innlegget hos mentalhelse.no – nettsiden til Mental Helse Norge. Det ligger der under presseklipp, i håp om at folk som trenger din vinkling kan få lese – for du skriver så godt, så levende, humoristisk og samtidig med alvor, klokhet og tyngde om dette.
Si ifra dersom du vil jeg skal fjerne lenken!!
Victoria’s last blog post..250 million women in the EU. Not a single one good enough?
Dette er ikke et egentlig svar til denne blogposten, men jeg ble så glad idag at jeg tenkte jeg skulle dele det med deg:
Jeg satt på Valkyrien Kaffe og Te og drakk cortado og bladde litt på måfå i en av gjestebøkene som lå der. Og da så jeg en kjent strek. En Virrvarr som hadde tegnet seg selv! Det var stas, og jeg ble kjempeglad. Og så har jeg tegnet og skrevet på neste side, så neste gang du er på Valka, får du ta en titt. Kanskje vi sees der i sommer?
astrid’s last blog post..Hvordan låser man et telt, liksom?
Hoi!
Så spennende med diagnose 😀
Alt mentalt er stigmatiserende. Men diagnose og korrekt behandling er så fint det kan bli.
Husker du at jeg skrev et blogginnlegg en gang om «Life of the Manic Depressive» eller noe med Stephen Fry? BBC serie i to deler.
Last ned og se på. Den fikk meg om enn ikke til å føle meg *mindre gal* på tidspunktet så fikk den meg til å tenke ting litt annerledes. Mye fordi Stephen Fry bare er en super mann.
Best of luck to ya!
Delirium~’s last blog post..I Dubrovnik….
Utan å meine noko som helst om kva akkurat Virrvarr treng, så er det jo slik at me kallar det psykisk sjukdom når symptoma er mest tydelege på det psykiske og sosiale. Men årsakene til symptoma kan vere så mangt, og enkelte slike årsaker til psykiske symptomer er best å behandle med medisiner.
Til dømes kan stoffskifteforstyrring vere årsak til depressive symptom, og då er det altså behandling for stoffskifteforstyrring som virkar best, ikkje samtaleterapi.
Bipolare lidingar blir ofte behandla både med stemningsstabiliserande medisin og oppfølgingssamtaler, men i blant er biverknadene slik at pasienten ikkje kan eller vil bruke medisinene og dermed blir det berre terapi. Men bipolare lidingar har biologiske årsaker, og lidinga blir ikkje borte ved terapi, ein lærer seg berre å leve betre med den.
Avil’s last blog post..Morgenstund
knallis innlegg! Ref. min tidligere kommentar om bipolaritet og lithium: jeg er føkkings tvnorge-klarsynt.
fata’s last blog post..The Fata Morgana Files, pt. 25
Men Maria kan bare slappe av, det blir sikkert ingen piller på Virrvarr: Hun har gått på Steinern, hun. Så jeg regner med at du finner noen koselige urter i hagen, danser tre ganger rundt dem ved midnatt og strikker et lite reiseetui du kan ha dem i?
kristin’s last blog post..folkeopplysning
Hihi
Genialt..!
Maren’s last blog post..«From the moment I could talk, I was ordered to listen»
Men Maria, – det er mange måter å være psykisk syk på. Hva hvis man rett og slett mangler noe, som å ha jernmangel for eksempel. Man går ikke til psykolog hvis man har jernmangel. Og det er ikke sånn at alle som er utdannet til å jobbe med alle former for psykiske lidelser er idioter (, selv om noen er det). Mye av det de driver med er jo testet og utprøvet på haugevis av pasienter.
Antagelig funker det for mange, men ikke for alle. For meg hadde det vært verdt et forsøk, rett og slett fordi jeg vet at det kan være løsningen, – og som et klokt hode sier over her: Det er bare å slutte om det ikke funker.
Uff da, Virrvarrm, – nå kom vi i skade for å diskutere deg over hodet på deg. Det er kanskje sånn man gjør med pasienten 🙂
Ha en riktig god dag i dag.
hege’s last blog post..Soveromssedimenter
Åh, takk for en fantastisk post, som også var morsom å lese. Det hjalp meg endel å lese dette, for jeg holder på å ta uendelig mange utredninger for øyeblikket, manisk depressiv er en av dem!
Klem!
Villkatta’s last blog post..Shoreline
Så godt å se at hjernen ikke er alene 😀
Fantastisk post!
VamPus’s last blog post..Innføring av livmorhalskreftvaksine
Ubetalelig Virrvarr. Og medisiner for bipolar funker faktisk:) I de aller beste familier.
Pål H’s last blog post..Græsvik og terrorismens nyttige idioter
Du skriver så bra, Virrvarr, og det er morsomt å lese det du skriver, tross alvåret… men det er noe med måten du skriver på…
Ikke vær redd for å prøve medisiner. Funker det ikke, så funker det ikke. Du får nok bare mer orden på tankene dine. Kanskje ikke rett sammenligning, men jeg er redd for å fly og tar tabletter før jeg skal med fly. Jeg er den samme som jeg var før jeg tok pillene, bare roligere, og blir ikke stressa for den minste ting. Og ingen kan merke på meg at jeg har tatt en sobril eller ikke…
Eugenie’s last blog post..Her har folk mest sommersex 🙂
Til «Maria»:
Du skriver: «Det man trenger er en god psykolog, ikke kjemiske stoffer.»
Hvor i all verden har du dette fra?
Ikke alle manisk-depressive er like syke, men mange av dem må bruke medisiner. Ikke «bør», for å gjøre ting litt lettere, men «må», for i det hele tatt kunne fungere normalt.
Jeg har en bekjent som er manisk depressiv. Så lenge han tar medisinen sin er han helt frisk. Hvis han slutter, blir han psykotisk. Da brenner han eiendelene sine, drar ut i skogen med gevær etter fiktive soldater, og setter pengene sine ove styr. Deretter følger en lang periode med svært dyp depresjon, da han også er suicidal.
Mennesker med psykisk sykdom har det vanskelig nok om ikke velmenende amatører skal komme med «gode råd» som rett og slett kan være livsfarlige.
Dette har for øvrig ingenting med «lykkepiller» å gjøre. Selv om de også kan være svært nyttige, for andre typer pasienter. Og nei, man blir ikke lykkelig av dem heller, man blir (mer) normal.
abre’s last blog post..Fremskritt for forskningen
My thoughts exactly!
Jeg er BP type 1, og uten medsa mine ville jeg f0rtsatt ha løpt naken rundt i gatene, eller muligens vært død.
Jeg hater dette NewAge våset om at piller er av det onde uansett.
«Hjernen: Du er klar over at vi må lære oss masse bipolar-vitser? Vi burde hatt en t-skjorte eller ti: «Jeg ble mentalundersøkt, og alt jeg fikk var denne dumme diagnosen» osv.»
haha, jeg ler enda!
Kjente meg igjen i meste her. Skumle greier.
Lykke til, oh håper de klarer å finne en bra måte å medisinere tingene på. For de er vel flinke til å dosere sånn at man ikke ender opp som litt tom og kjemisk lobotomert, nå?
marthe glad’s last blog post..Break
😀
Du er en inspirasjon og glede er du, med hele deg! Tøffe, gode damen!
Cat’s last blog post..Date my friend!
Skummelt alt dette. Det er blitt så mange i Norge som begynner på medisiner istedet for å prøve å løse problemene selv. Men piller løser ingen verdens ting. Det er vår viljestyrke og ønske om å bli frisk som har noe å si. Det er vi selv som bestemmer, og piller er med på å gjøre oss mer normale.Og så er spørsmålet hva som er normalt? Må alle være like og normale?
Det man trenger er en god psykolog, ikke kjemiske stoffer.
Se Du levande av Roy Andersson, der er det så sterk øyeblikk når man viser den deprimerte psykiateren, som sier «Jeg har arbetat som psykiater i 27 år. Og jeg er sliten. Mennesker er onde. De vil ikke være lykkelige. Jeg har hørt på dem. Nå klarer jeg ikke å høre på dem lenge. Jeg skriver ut piller til dem.»
jeg synes det oppsummerer vårt dagens samfunn. Det er tøft av deg å ta opp disse temaene og skrive åpent om det. Man bør snakke om slike tema i Norge og ikke late som om de ikke finnes. Man bør ikke tro at en lykkepille vil gi oss lykke.
Maria’s last blog post..slottsfjell
Hei. Syns jeg måtte kommentere kommentaren din..
Det virker litt urettferdig at du mener folk burde «prøve å løse problemene selv» isteden for å ta medisiner? Jeg har vært bipolar så lenge jeg kan huske, men fikk ikke diagnosen før for et drøyt halvår siden. Og tro du meg – jeg har da prøvd å løse ting selv! Til ingen nytte. Det er veldig vanskelig å løse noe som helst selv, når man enten er fullstendig absurd på topp, eller så langt nede at tre dager i lenestolen iført morgenkåpe er alt man klarer… Pluss at det er umulig for mann og barn (og en selv) å vite hvorfor, eller når det blir sånn. Da må jeg si at jeg er lykkelig over tablettene mine, som nå fjerner mesteparten av den irrasjonelle angsten, bekymringene og elendige selvtilliten som kom når det minst passet! Medisinering kan hjelpe til med å stabilisere, slik at man i det hele tatt KLARER å tenke på å løse problemer. Ikke at jeg er tilhenger av å proppe folk med piller for hvasomhelst, men det er ikke riktig å si at det er en lettvint løsning heller Alt til sin tid! : )
Vet du, jeg tror ikke du blir mindre kreativ av medisiner, jeg tror du bare kommer til å få bedre struktur på ting. Jeg har snakket med en del bi-polare mennesker som faktisk sier at de får mer gjort nå enn før, fordi de har klart å bli mer strukturerte på grunn av medisin, og derfor klarer å samle og få oversikt over tingene de skal gjøre, skrive dem ned og putte dem i en ide-boks under sengen, hvorpå de da kan ta ut en og en lapp av boksen og gjennomføre prosjektene sine skikkelig, istedenfor å starte på 50 ting som fullstendig tapper dem for energi og til sjuende og sist gjør dem jævla uproduktive når de går hen og forsøker å ta livet av seg fordi alt er overveldende.
Ideene dine dør jo ikke av medisinen, du vil fortsatt være like smart og ha de samme lure tankene. Ideene vil det jo være like mange av som før, du kommer bare til å føle at det ikke står om liv eller død om de 25 prosjektene dine ikke blir ferdig 2 timer etter at du startet opp alle sammen.
Jeg ser for meg at det kan komme mye bra kvalitetsarbeid ut av medisiner. og vet du hva det fineste med medisiner er? du kan jo bare slutte på dem dersom de ikke funker for deg, og gå tilbake til å bli manisk som et piska skinn igjen, dersom det er det som gjør deg lykkelig 😉
Tenker masse på deg ❤
mat og melankoli’s last blog post..Jeg tror jeg er… syk?!
Du er verdens søteste bipolis 🙂
Minneapolise’s last blog post..Med girstang på sauestiene
HOHOHO…Artig dialog midt i alvoret! Ligner litt på bloggen Samtaler med Gud 🙂
Viktor Viktorsen’s last blog post..Felles erstatningskrav mot Nav
Når jeg leste dette så tok jeg meg stadig i å lese «Hjorthen» i stedet for «Hjernen».
Det tenker jeg forklarer en god del jeg…
Hjorthen’s last blog post..Vemmelig
Du er en heltinne!
kristin’s last blog post..folkeopplysning
Utrolig bra skrevet 🙂 Jeg synes det er suverent at du skriver helt åpent om dine psykiske plager. Jeg har forsøkt det samme, men det er ikke lett.
Beate’s last blog post..Kunne ikke dy meg…
Eg vil gjerne gjere merksam på at ganske mange pasientar og hjernane deira gjerne vil ha den diagnosen. Den er betydeleg meir populær enn dei fleste andre diagnosane ein kan få om ein høyrer stemmer og blir innlagt i blant. Så du kan helse hjernen din å seie at de ligg an til å få ein direkte etterspurt diagnose.
Avil’s last blog post..Britt-Åse redder meg frå meg sjølv
Sigurd er en intelligent ung mann…
Du er så skremmende åpen om dette, men det er forhåpentligvis veldig sunt.
Lykke til med å trene hjernen din til å høre på deg. Evt. Få deg til å høre på hjernen din. Jeg er litt usikker selv hvem som egentlig burde ha kontrollen.
Hør på Svigerfar. Strålende fyr, da jeg endelig møtte han på LM.
Sigurd’s last blog post..Kan jeg være kunstnerisk?
Du ga meg noe å le av i denne kjedelige eksamenstunden! Det er kanskje noen feilkoblinger oppi toppen din, men du har i det minste hodet på rekti sted. Lykke til og alt det der, både til deg og hjernen. 🙂
Maiken’s last blog post..Eksamenforberedelser: Fremgangsmåte
«(Stephen) Fry has spoken publicly about his experience with bipolar disorder, which was also depicted in the documentary Stephen Fry: The Secret Life of the Manic-Depressive»
(Wikipedia)
Jeg anbefaler deg å se denne dokumentaren, gjerne to ganger, før du eventuelt går inn på livslang medisinering. Vær klar over at Richard Dreyfus er en spøkefugl som også var dypt inne i narkobruk på den tiden han skryter av sitt fantastiske liv på Litium.
Ellers gjelds det å ikke være altfor glad i maniene (være villig til skjerming, evt tidsavgrenset kjemisk hvile), og å holde ut depresjonene. Det er verdt det – alltid!
Hilsen Titta (bipolar)
Titta’s last blog post..Those were the days…
Stigmatiserende? Sikkert, – men ikke veldig, og neppe blant de menneskene du knytter deg til. Jeg er gammel og full av fordommer. Bipolar er likevel helt ok for meg. Læreren til barna mine kan være det, venninna mi kan være det, mannen min kan være det. Absolutt!
Dop? Det kan jeg ikke veldig mye om, men jeg har sett strålende eksempler på at det har gjort livet lettere for noen. Det handlet om litium. Jeg tror til og med jeg har sett et eksempel på at det har redddet et liv. Man blir kanskje ikke fullt så gæern, energisk, morsom, kreativ, – men bonusen kan være at man ikke synker, ikke skader seg, ikke vil dø.
Det beste er kanskje å ikke være bipolar, men det kan man jo ikke velge, Så står man i en situasjon hvor man kanskje må velge bort noen flotte sider ved seg selv for å få fram noen andre like fine sider, – og kanskje bli kvitt noen farlige.
Gudd løkk, lille venn!
hege’s last blog post..Tantens peoner
Hahaha! *hikste*
En fantastisk samtale, jeg setter pris på at flere enn bare du og hjernen fikk glede av den. For øvrig kjenner jeg påfallende mange skikkelig brillefine mennesker som er diagnostisert som manisk depressive. Det er slitsomme greier å holde på med, men hvis diagnosen stemmer, tilhører du en god klubb.
Hanne’s last blog post..Fredagsdiktet: To luker i himlen