Jeg har, som tidligere nevnt, en bestevenninne som heter Mari. Mari er flink til mye forskjellig, men jeg har kommet frem til hva som ville vært Maris Beste Mulige Karrierevei, er bokterapeut. Vet du ikke hva en bokterapeut er, sier du? Ikke så rart, siden jeg har funnet opp dette yrket.
Konseptet er at du går til terapeuten og forteller om problemene dine, omtrent som du ville til en psykolog, og så gir hun deg en liste over bøker du kan lese for å bli frisk og glad igjen. Sist jeg var inne på galehus laget Mari en sånn liste til meg.
Enden på visen ble et essay der hun tok for seg de beste bøkene å lese når du sitter på sinnsykehus. Her er åpningen:
I have a friend in an insane-asylum, which is less dramatic than it sounds. Insanity is mostly dull, so what else to do than read plenty of books?
Videre introduserer hun en rekke romaner hun vet jeg ikke har lest, men som passer utmerket for en mentalpasient med fritidsproblemer. Alle romanene har nydelige, treffende beskrivelser og oppsummeringer. Den første jeg gikk løs på hadde følgende vaskeseddel:
Elsewhere by Gabrielle Zevin: Because when you feel sad about dying, there are books where death is Elsewhere, and life runs in reverse. And while it sounds kind of bleh, it is actually rather sweet.
Siden jeg var innelåst, suicidal, emo og på desperat leting etter gode, distraherende leseopplevelser, virket en koselig bok om døden som en god idé. Jeg logget meg inn på amazon og skaffet meg debutboken til Zevin.
Jeg ble ikke skuffet. Elsewhere demonstrerer at ja, man kan skrive Brødrene Løvehjerte for voksne og det uten å knuse hjertet ditt i første kapittel med brann og døende småbrødre. Det er en myk, stille leseopplevelse om store, vanskelige følelser som hevn, savn og endringer du ikke kan reversere, fortalt på en måte som gjør at du føler at mennesker er varme, fine vesener.
Historien er så enkel at jeg kan gjenfortelle den uten å ødelegge for dere. Liz er en vanlig 15 år gammel jente som det bare er én spektakulær ting med: Hun glemte å se seg for da hun krysset gaten på vei til kjøpesenteret. Elsewhere er historien om hva som skjer med henne etter at hun dør, om landet på det andre siden av havet der folk lever livet sitt baklengs.
Du kommer dit rett etter dødsøyeblikket og lever til du blir sendt tilbake på jorden som nyfødt baby. Mange gamle mennesker synes det er nydelig å komme til Elsewhere og få leve ungdommen sin på nytt, men Liz blir svært frustrert. Hun har ikke gjort noe annet enn å være liten. Nå får hun hverken førerkort, universitetsutdannelse eller kjæreste!
Elsewhere forklarer spøkelser, gjenfødelse og bankeånder på en enkel og liketil måte, ved siden av klassiske tenåringsproblemstillinger og søte kjærlighetshistorier. Zevin hopper glatt over forestillinger om paradis og det evige liv, men tar tak i dagliglivet etter døden på en så overbevisende måte at jeg knep meg selv i å nesten tro på forklaringen hennes etter at boken var slutt.
Noe av det deiligste ved boken er skildringen av dyr som talende, deltagende bokfigurer. Etter at hun er død, lærer nemlig Liz seg å snakke hundespråket; et melodiøst språk med over 300 ord for kjærlighet. Hundene åpner og avslutter boken, og følger karakterene med kommentarer, råd og veiledning.
Zevin forvandler den mest dramatiske overgangen i livet til en ny begynnelse. Når boken er slutt og Liz er så liten at hun sendes tilbake til jorden som baby, ender også boken med en begynnelse. Det er rett og slett den deiligste boken jeg har lest om døden. Kjøp den og bruk en ettermiddag på den. Det er lettlest, søt sommerlektyre, og har den beste, ikke-moralistiske forklaringen på hvorfor det er en dårlig idé å dø ung.
14 kommentarer til “Deilig død”
[…] gode hjelpere. Likevel kan ingen av dem sammenlignes med bokterapauten min. Sier det deg ingenting? Jeg har blogget om henne før. Konseptet er at hun tipser meg om bøker jeg kan lese for at alt som er vanskelig i livet mitt skal […]
å! Nå vil jeg lese både den og lovely bones!
Rigmor’s last blog post..Helgespådommer
Tonita: 😀
Elisabeth Iskrem’s last blog post..Bildebok
Jeg tror jeg trenger en bokterapaut :p
Å kunne være bokterapeut skulle være fantastisk – men åh så krevende. Forstår godt at det er noe en bestevenninne egner seg godt til.
Det er ikke på langt nær det samme å være bokanbefaler – men det er også fint. Fint å få anbefalinger, og fint å bli anbefalt.
Takk til Elisabeth iskrem for Sebold: The lovely bones.
Kan jeg få anbefale novellen Dagsnytt av anna Gavalda i Eg vil at nokon skal vente på meg?
Ellers følger jeg spent med i bokprosjektet – ønsker dere en flott mottakelse og fine omtaler. Har stemt.
tonita’s last blog post..Botanisk hage
Jeg tror jeg ønsker meg en bokterapeut.
Skal definitivt sjekke ut disse bøkene iallfall. Elsewhere høres nydelig ut.
Hei du!
Her var det nokre interessante boktips å plukka med seg som eg skal sjå litt på framover=) Forøvrig så var det der med bokterapaut eit strålande forslag tykkjer eg, endeleg ein ny ting for oss som står litt fast!
Vilja’s last blog post..Rotlaus – rotfast?!
Har ved et par anledninger vært borti begrepet biblioterapi, men ikke -terapeut.
Sigrun’s last blog post..Sankthans: Til minne om St. Johannes
Hmmmmm…. interesant 🙂 Thanks for tips!
grøftekanten’s last blog post..Fin utsikt?
Den boken høres faktisk ikke så verst ut, men jeg vet ikke om jeg greier å lese den. Jeg er nemlig ikke så flink til å lese romaner.
Litt trist, i grunnen; det finnes mye kult i romaner.
Marina’s last blog post..Å komme seg bort fra Iowa…
Åh, den er kjempefin!
Da jeg hadde lest den satt jeg lenge og tenkte er det sånn det er, jeg skulle ønske det var sånn, jeg håper det _er_ sånn. Og så ble jeg sikkert litt underlig av meg en ukes tid før jeg klarte å komme ned på bakken. Men det får være så sin sak.
Nå skal jeg ut og låne The Lovely Bones, for hvis den er like fin, da er den fin.
Lykke til, forresten, Virrvarr! Jeg koser meg sånn med det du skriver!
Solstjerneengel’s last blog post..Verdens idioti
Når jeg tenker over det er 3 år i meste laget. Jeg leste den nok med en gang den ble utgitt (jeg var i England samtidig).
Elisabeth Iskrem’s last blog post..Bildebok
Jeg leste Elsewhere for sirkus 3 år siden, og jeg satt igjen med en følese av at jeg hadde gått glipp av noe vesentlig. Følte at jeg ikke ble personlig kjent med Liz i det hele tatt og ble mer og mer irritert over at jeg ønsker å forandre måten hun ble beskrevet som. Huff, jeg skulle virkelig ønske jeg var enig i din opplevelse.
Forøvrig er jeg enig med terapeuten over her: The Lovely Bones leste jeg ut på 1 dag. Den er MAGISK.
Elisabeth Iskrem’s last blog post..Bildebok
Når du blir litt større skal du få lov til å lese
The Lovely Bones av Alice Sebold; den ekte Brødrene Løvehjerte for voksne om du vil. Elsewhere er markedsført som YA, men alle vet at aldersanbefalinger på bøker er teit. Also; ring meg!