Ok, jeg skjønner at jeg er en stereotyp om dagen. Det barberte hodet mitt har fått halvannen cm hår, jeg er sliten og syk og jeg nyter å være den korthårede damen med gutteshorts og t-skjorte. Jeg har kastet alle g-streng-trusene mine. Jeg småløper rundt i diger hettegenser og joggebukser og ser ut som en litt lubben, glisende unisex-person. Eller – som en bekjent av meg påpekte: Panserlesbe. Butch. Boygirl.
Mr. Jackson er kjempefornøyd med utviklingen, siden han mener at traktorlesbe er det høyeste estetiske idealet for jenter og har sutret fælt over mangelen på sæggebukser, store hettejakker og caps i kleskapet mitt. Kort hår, ingen sminke, ingen parfyme og bare herreklær i skapet gjør Mr. Jackson forelsket.
Jeg ser den feministiske ironien i at når jeg ser ut som parodien på «den stygge, lesbiske, korthårede kvinnesakskvinnen» er det at mannen min føler at jeg tilfredstiller skjønnhetsidealet hans mest.
Likevel er det én ting som gjør at folk ser på meg som spedalsk om dagen: Jeg har ikke barbert meg under armene. Vel, strengt tatt har jeg ikke barbert meg der siden starten av vgs, jeg har bare ungått stroppekjoler og bikinioverdeler som ville avslørt min hårete tilstand. Nå gir jeg eff og sprader hårete og lykkelig rundt på oslos badestrender.
Jeg har tidligere skrevet om hvor provoserende folk synes det er at jeg er avholds i sosiale settinger. De tar det at jeg drikker brus mens de drikker øl som en personlig anklage, som om brusen min skulle bety: «Jeg demonstrerer mot all øldrikking på festen med denne Pepsi Max’en!»
Og sånn er det faktisk med hårete armhuler, også. Enhver dame jeg møter begynner automatisk å forsvare sin rett til å shave seg både her og der, bare fordi jeg sitter der og lar håret gro. «Vel, jeg hater å ha hår under armene!» kan noen begynne å si. Hva svarer man til sånt? «Eh. Ok. Så kjipt for deg, da»?
Hårete armhuler på damer er sosialt stigmatisert. Det trekkes frem som kjennetegnet på den farlige feministen. Unge jenter jeg treffer i RU-sammenheng kan plutselig gå i fistel og si at «de er feminister, men de barberer seg under armhulene likevel, for tenk!» Det er uhygienisk, sier andre. Ekkelt. Stygt. Flaut. Maskulint. Gutter har hår under armene, jenter skal ikke ha det.
På mange måter er armhulehår et veldig tydelig symbol på avstanden mellom Kvinnen med stor K og hver enkelt menneske av type hunkjønn. Kvinnen med stor K har ikke hårvekst andre steder enn på hodet, i øyenbrynet og i de lange øyenvippene. Hun er glatt som en sel, skinnende silkemyk og uten skjeggstubb.
Manneben er hårete. Dameben skal ikke være det. Bindeleddet mellom Kvinnen Du Skal Være og den stakkars jenta du faktisk er ligger i barberhøvelen, voksen, ladyshaven og hårfjerningskremen.
Jeg har aldri giddet å etterstrebe det idealet, foruten ved annledninger det har vært svært kjedelig å vekke negativ oppmerksomhet. Jeg barberte armhulene før jeg tok på meg brudekjolen, jeg skal innrømme det. Det hørte liksom sammen med de lakkerte tåneglene og det fancy undertøyet jeg hadde under silkekjolen. Barbie for en kveld.
«Men det er et personlig valg!» sier noen. «Du kan ikke tvinge folk til å la være å barbere seg! Det handler om velvære og trivsel!» Og nei – ingen vil tvinge noen til å slutte å barbere seg. Likevel synes jeg at de som klynker om at de velger å være hårløse, bør lese Toril Mois essay om reelle valg.
Hun påpeker at du ikke har et fritt valg om du står mellom to muligheter, hvorav det ene medfører en mengde sosiale sanksjoner, reaksjoner og negativ oppmerksomhet og det andre vil belønnes. Brunost eller gulost er et typisk fritt valg. I lang tid har abort eller ikke abort ikke vært et fritt valg, selv etter at det ble gjort selvbestemt.
Å gå fra at noe slutter å være forbudt til at det blir et fritt valg handler om åndskamp. Selv om det ble lov å være åpent homofil fra 1972, var det ikke uproblematisk å være det. På en klassefest nær deg er ikke øl vs brus et fritt valg. Det er et valg med ganske klare sosiale føringer. Så lenge hårete armhuler vs barberte armhuler handler om å være ekkel eller ei, er det ikke et fritt og personlig valg. Vi har sosialt skapt barberingstvang, og det er slitsomt å bryte normen.
Jeg hadde denne diskusjonen med en venninne av meg som har vært kvinnepolitisk aktiv i mange år. «Jeg har begynt å barbere meg under armene» sa hun. «Jeg orker ikke stigmaet mer, det er ikke en kamp jeg gidder å stå på barrikadene for.» Jeg skjønner henne godt.
Hvorfor har jeg ikke barbert meg der, egentlig? Av samme grunn som at jeg aldri har vært nær leggen med høvel: Ren og skjær latskap. Og rettferdighetsprinispp: Jeg nekter for at jeg er så ekkel å se på når Oslo tyter over av hårete mannfolk i bar overkropp hele sommeren. Jeg nekter å gå med på at naturlig er bra når det kommer til amming, babyer og det såkaldte morsinnstinktet, men ikke når det kommer til hårvekst.
Nå skal det sies at jeg faktisk har skrevet en guide til intimbarbering til «Jenter som kommer». En kompis spurte meg om hvorfor jeg skrev om det når jeg er så motstander av barbering ellers. Grunnen? Fordi folk gjør mye dumme feil når de prøver å barbere tissen, og da er det greit at de kan slå opp istedenfor å få utslett.
I tillegg: Jeg kan annerkjenne at et barbert kjønnsorgan har en funksjon hvis det gjør det lettere for partneren din å gi deg oralsex. Mer oralsex er en fin ting. Kanskje jeg ville barbert armhulen min om jeg hadde fått masse nytelse ut av å bli kysset og slikket der?
Inntill noen kan bestikke meg med orgasme eller noe tilsvarende fantastisk kommer jeg til å fortsette å være hårete skremselspropaganda. Det er så fint å kunne være provoserende uten å måtte jobbe for det.
Ida Jackson 
19 svar til “Hår under armene og andre provokasjoner”
Jeg er avholds selv og kjenner meg igjen når du skriver at folk som drikker tar det som en fornærmelse. Jeg bukket under for press her om dagen og drakk to West Coast. Jeg ble så svimmel at jeg måtte holde fast bordet så det ikke skulle ramle i taket, da fikk jeg en shot. Jeg drakk, lagde grimaser, de spurte meg igjen om hvorfor jeg ikke drakk og jeg skrek;
– KØDDER DU??????
Etter det har de latt meg være ifred.
[…] Hun skriver om hår- Hår under armene. […]
Jeg er mann. Jeg barberer meg under armene.
Hvorfor? Fordi svettelukten setter seg i hårene i armhulen.
Du kan si at jeg gjennomgår det samme «stigmaet» som du, bare motsatt.
Jeg gir som du, blanke i hva folk mener.
Godt det finnes flere av oss. For kortere eller lengre perioder. Fikk tips om posten din fra Avil. Se siste post hos meg. Samme tema.
http://ellisivlindkvist.blogspot.com/2008/06/fri-oss-fra-kvinneligheten.html
(prøvde å legge denne inn i forrige uke, men den ble visst ikke registrert.)
Lindkvist’s last blog post..Fri oss fra kvinneligheten
..og da jeg leste denne tråden måtte jeg, med skam å melde, innse at jeg nok har blitt litt hjernevasket siden jeg nå ser det som føler det er _helt_ naturlig å barbere seg under armene…
Huff…var alt enklere før? Kan vi dra tilbake dit?
Cat i overtrøttmodus
Cat’s last blog post..Egne fly for barnefamilier?
Ha ha, dette er den beste bloggposten jeg har lest på lenge!
For et år siden bestemte jeg meg for å forandre på livet mitt. Jeg bestemte meg for å kutte ut alle kjedelige, unødvendige og ubehagelige kroppsting.
Det har vært en gradvis og opplysende reise, jeg har oppdaget en skjønnhet ved kroppshårene som ingen tidligere hadde fortalt meg om.
Appropo – Johanne/darjeelingdarling
Mine er rette når de er tørre, men krøller seg når de blir fuktige. Men jeg liker dem når de er rette for av og til blir de flattrykte av armen min og ligner en liten alvevinge når jeg tar armen opp igjen. 🙂 for en håpløs liten hverdagsnostalgiker jeg er…
Martine Votvik’s last blog post..prostitusjon og sånn…
Jeg syntes det er fint med hårete armhuler, men jeg har det ikke selv. Faktisk er jeg helt glatt under armene og veldig kortklip ellers. Grunnen til det? Det er så enormt pinlig å ha RETTE kjønnshår/kroppshår. Jeg vurderer å ta permanent.
Nok om meg, jeg liker hva du sier om reelle valg. Hvor kan jeg finne Toril Mois essay?
Litt busk her og der kan jeg saktens tåle, men har ingenting imot seler i sin særdeleshet. Damer med bart er derimot fuckings (insert kraftuttrykk).
fata’s last blog post..Om jantelov
Da jeg bodde i Norge så jeg ikke vitsen i å barbere meg noe sted. Men etter at jeg flyttet til varmere strøk la jeg merke til at det egentlig var mer komfortabelt å være delvis hårløs så jeg begynte å barbere meg på steder der det er sosialt akseptabelt. Det betyr stort sett alt unntatt hodet.
Men saggebukser og hettegensere har jeg. Trange bukser er jo ikke bra i varme klima; de klistrer seg til svette kropper og kan skape skikkelige kriser når man må på do.
Marina’s last blog post..Hvordan gjenkjenne en potensiell republikaner
Hmm…
Er det fremdeles så stigmatiserende med litt hår under armene altså. Jeg trodde faktisk ikke det, men hva vet vel jeg. Selv bruker jeg å trimme armhulehåret litt innimellom så jeg skal slippe å snuble i det når jeg er ute og spserer, men det er jo en rimelig enkel sak. Å barbere seg burde jo folk slippe synes jeg, av begge kjønn.
Når det gjelder dette med «reelle valg» så er det et svært viktig poeng som er alt for underkommunisert i offentligheten – på mange områder. Man gjør ikke sine valg i et vaakum (om ikke man jobber i NASA med å reparere ISS-skroget).
Det jeg frykter er at kampen mot sosialt press blir en slags pølsepolitikk – det eneste som skjer er at et press erstattes med et annet og ting begynner å tyte ut på mange rare steder – men jeg liker den tanken Kjartan Fløgstad lanserte i et essay hvor han skreiv noe a’la at mens høyresida jobber for kulturell likhet og økonomisk ulikhet, må vi jobbe for økonomisk likhet og kulturelt mangfold. -Dvs for alle mulige armhulehårlengder – kanskje til og med en og annen armhuleboer.
Mhm, – det er rart det der. Jeg har alltid likt underrmshårene mine, – som jeg riktignok foretrekker er kortklipte. På videregående og sånn var det alltid null stress.
Men jeg husker hvor beflippa jeg ble da jeg arrangerte min første 8de mars-konsert og en av medarrangørene sa fra talerstolen at de håpet at arrangemanget kunne være med på å fortelle at feminister ikke trenger være mannete og hårete. Jeg ble litt satt ut, og gikk hjem og grublet på hva som var problemet med feminister som ikke var kvinnelige nok. Jeg likte så godt å ikke være kvinnelig nok.
Og da jeg flytta til Oslo, og en av mine nye venninner sa «pass deg for å hente ting fra øverste hylle på biblioteket, for det er en stund siden du har barbert deg». Og jeg hadde aldri tenkt over at litt hår var uanstendig og udelikat på den måten. Men det var det altså.
Men som jeg lærte av en speiderkompis en gang. Hårene er der for at deodoranten skal feste seg bedre. Et veldig godt argument 🙂
marthe glad’s last blog post..Informasjonsskriv
Rart at det er damene som må barbera seg over heile kroppen, når det er menna som har mest hår på kroppen…
Personleg bryr eg meg ikkje så mykje. Det einaste eg har problem med når det gjeld jentehår er skjeggstubbar på leggane (Altså, leggar som eg er i direkte kontakt med). Det er ikkje noko særleg. Det er vel ikkje skjeggstubbar på mannefjes heller, men det er ikkje så ofte eg kosar med eit mannefjes.
Heia Virrvarr! Klokt og skarpt observert, som vanlig. Hår alle andre steder enn på hodet på damer er sosialt stigmatisert. Pussig, egentlig. Hårenes opprinnelige funksjon er vel å beskytte mot vær og kulde. Skulle tro at damer hadde like mye behov for det som menn.
Anathema’s last blog post..Djevlefjær, angst og mestring
Jeg er enig i deg i at hvorvidt man er hårete eller ikke burde være en personlig sak.
Når det er sagt, så har jeg aldri hørt noen andre nevne saken enn feminister som vil forsvare retten til å ikke barbere seg. Og de gangene jeg selv har gått omkring med ubarberte legger er det ingen andre enn meg som har tatt det opp, for å unnskylde eller forsvare. Hm.
Det hadde vært så fint hvis hele saken om hårfjerning/ikke barbering/intimhygiene etc ikke var et tema i det hele tatt. Det er så slitsomt med jeg-er-feminist-men-jeg-barberer-meg-under-armene-feminisme, eller at det liksom blir et politisk standpunkt fordi man ikke shaver seg. Latskap kan være fin nok grunn det 🙂
Glatt som en… sel? 😀 Jeg har åpenbart gått glipp av noen drastiske zoologiske hendelser.
Jeg er så enig med deg! Husker en gang i femtenårsalderen hvor jeg såvidt hadde stubber med hår under armene. En jente et par år eldre enn meg påpekte i køen på et spistested at det var på tide at jeg barberte meg under armene. Hun kjente meg ikke. Jeg ble sjokkert. Jeg gidder heller ikke de sosiale sanskjonene, og barberer meg av og til under armene. Men leggene mine barberer jeg ikke. Husker jeg gjorde det en gang som fjortis, og jeg besvimte nesten fordi jeg skar meg, og jeg HATER blod. Nei jeg gidder ikke å ha det vondt sånn at gilette skal tjene penger på at jeg fjerner usynlige hår fra leggene mine.
Sunniva’s last blog post..Festival. Hurra!
Men provoserer du så mange med de hårete armhulene da, Virrvarr? Jeg har ofte hatt hårete armhuler, men jeg har aldri fått en kommentar om det i hele mitt liv, verken da jeg var 20 eller 40. Som oftest barberer jeg dem etter en stund, men det er bare av en eneste grunn: Når jeg har mye hår i armhulene lukter jeg veldig svette. Jeg dusjer og såper meg inn, men det hjelper ikke. Jeg lukter fortsatt svette når jeg har tørket meg. Så kan vi jo gå inn på en diskusjon om hva som er galt med å lukte svette, – men jeg vil altså ikke lukte det rett etter at jeg har vasket meg.
Folk som henger seg opp i håret legger og armhuler får du bare be om å holde kjeft!
Hege’s last blog post..Lampe med en litt sliten matador
Aa, jeg savner deg! Det er saa lenge siden vi har hengt sammen. Naa setter jeg snuten mot gamlelandet i over i morgen, og er paa grusomste vis laast til sommerjobb i syv uker fra og med mandag, og oensker derfor en ida-deit en av kveldene i juli eller august. Eller begge. Det var en ordre 🙂
kristin’s last blog post..rene og pene