Det er råd #1 til snille jenter, er det ikke? «Just say no». «Si nei.» «Sett grenser.» «Begrens deg.» «Prioriter bedre.» «Lær deg å si nei.» «Øv deg på å takke nei.» Du finner det i selvhjelpsbøker, i ukebladartikler, du hører det til det kjedsommelige. «Si nei.» Jeg har vært et konsekvent ja-menneske hele mitt liv. Jeg har sittet og sagt «jada, klart jeg kan!» selv om filofaxen min har vist at jeg er trippel og kvadruppel-booket på samme tidspunktet allerede.
Jeg har sagt «Så gøy!» til alt, uavhengig om jeg har hatt lyst eller ei. Har det eksistert en komité, et utvalg, et styre og en aktivitetsgruppe på skolen, i organisasjonslivet og i studietiden har jeg vært superaktivist. Det er så lett å skjønne at det er smart å si nei, men det er fryktelig vanskelig å begynne å gjøre det.
Jeg har tapt mye på å være den som alltid stiller opp.
Her er noen av de verste utslagene:
- Jeg har blitt utslitt.
- Ved å stille opp på aktiviteter jeg ikke hadde lyst til, men følte meg forpliktet til, ble jeg for sliten til å gjøre de tingene jeg hadde lyst til. De gale prioriteringene har ført til at jeg stadig vekk går i fella hvor jeg foreslår en festlig aktivitet jeg har lyst til, for så å være for sliten til å gjennomføre den.
- Jeg har fått dårlige grenser. Hva gjør jeg for andres del? Hva er det jeg vil? Når alt handler om pliktfølelse, er det lett å miste oversikten på hvem du er og hva du liker.
- Jeg har sluttet å lytte til mine egne signaler. Når alt har handlet om hva jeg mener jeg burde få til, ikke hva jeg har orker, har jeg drevet rovdrift på meg selv.
- Å aldri si nei går på selvtillitten løs. Det er ikke vanskelig å føle seg som dritt når du behandler deg selv som dritt.
Ulempen med å være Virrvarr på rehabilitering er at jeg faktisk må øve meg på disse skumle «Nei»-greiene. Det er vanskeligere enn man skulle tro. «Det kan jo ikke være vanskelig å la være å gjøre noe?» sa en venn av meg irritert. Problemet er at ordet blir hengende fast i halsen, blir en uoverkommelig mur jeg ikke får til å klatre over, det tårner seg opp og blir et umulig hinder.
Problemet blir at jeg dermed sier «ja» til ting jeg har lyst til, for så å ikke greie å hverken møte opp eller gi beskjed om at jeg ikke kommer likevel. Å «glemme» sms’er, eposter og lignende henvendelser gir mye dårlig samvittighet, og dårlig samvittighet er raskeste veien til å bli mer emo. Den eneste reelle løsningen på dette problemet er å si nei med én gang, samt lage realistiske planer for hva jeg faktisk orker.
Jeg har sagt nei til en stor og skummel ting, og det er jeg ganske stolt av. Jeg har bestemt meg for å utsette forfatterstudiet ett år, rett og slett fordi den gale damen vet at studier i gokk + boklansering i Oslo samme høst blir for mye. Jeg er for syk og sliten til å flytte til et nytt sted og måtte finne en ny psykolog akkurat nå. Jeg trøster meg med at den arbeidsnarkomane damen faktisk har blitt friskere siden hun kan innse begrensningene sine nå ^_^. Jeg må ta den tiden det tar å bli mindre gal i hodet.
I mellomtiden skal jeg stå foran speilet og øve meg på å si «NEINEINEI.» Jeg må jo få dreisen på dette her til slutt.
20 kommentarer til “Om kunsten å si «nei»”
Du er god, klart du må kunne si nei når det blir for mye på en gang, når du ikke vil, når du ikke har tid… men det er ikke enkelt.
Jeg tror jeg brukte 50 år på å komme dit…
Graylady’s last blog post..Lyn og sol og fortsatt varmt
*yey* Helse først og dernest når du blir friskere og i stand til å overholde avtaler (*smile*) te. Tehuset går ingensteder (det prøver jeg å sørge for med hyppig frekventering, isteen deres er god også uten sukker) så vi kan dra dit *akkurat når det passer deg* om det så er i april til neste år 😀 *klem*
Delirium~’s last blog post..…når det er 28 grader på soverommet kl 07
Thomas: Ahh, også Tønsberg som er så fint! *merker av på kalenderen og ser ann dagsformen*
Delirium~ Jeg er glad i den store nesa di, jeg! Og vet du- det at du har bekymret deg for meg på det punktet, viser at du er en lur og ganske innsiktsfull dame. Superkvinne-Ida var veldig klar for å jobbe masse med problemene sine helt frem til august, for så å jobbe masse skole og være H E L T frisk. Ikke den beste planen, rett og slett. Helse først er et godt slagord, rett og slett. Det beste er jo at snille skolen antageligvis lar meg utsette studieplassen min et år, så jeg gir meg selv bare mer tid.
Lene: Du bør lage en sitatsamling for gale mennesker, du har noen veldig gode poenger. «Å ikke ta meg sammen, men ta meg på alvor» har jeg fått bruk for i utallige sammenhenger nå (c:
Springvild: Siden jeg skal være rehab-damen kommer jeg sikkert ikke til å klare å la være å snike på forelesninger. Vi sees…helt plutselig 😀 Fordi jeg, som overnevnt ikke er noe bra på å holde avtaler disse dagene.
@virrvarr: Flink pike!
If you’re up for it: Baluba-party i trehytta mi i Tønsberg for alle jeg kjenner lørdag 9. august. For å gjøre det enklere for deg, trenger du bare svare hvis dere har tid og lyst! (Du veit hvordan du får tak i meg.)
Thomas’s last blog post..WordPress Crazyhorse
Eg håpar dette betyr at du blir å sjå litt på Blindaren det komande året. Det hadde vore stas, det!
Fint innlegg, Ida!
Og mange kloke kommentarer her.
Det tok meg mange år å lære å si nei. Nåja, jeg er ikke alltid så flink nå heller da…..;)
Men litt har jeg skjønt:
Et ja til andre kan være et nei til deg selv. Et nei til andre kan være et stort og tydelig ja til deg selv.
Lene’s last blog post..Kokte byggryn
@Hege: sitter du nå og tror at ikke *resten* av verden, men inkludert, stadig vekk sier ja til ting vi kanskje ikke vil fordi det vi vil er å gjøre ting lettere og bedre for andre? Det er noe *folk flest* holder mye på med… Det blir et problem når man sier ja mer enn man sier nei og det er feil for en selv. Det kan fort vekk skje for friske mennesker også som plutselig oppdager at man har tatt på seg verv og oppgaver og organisatoriske greier og venner i en slik grad at man plutselig ikke får til noe av det på en tilfredsstillende måte. Dette vet jeg av erfaring og det var da jeg måtte trekke meg fra flere verv og øve meg på å si nei. Flink pike syndrom kombinert med “dette høres moro ut” kan være selvutslettende for de beste av oss. Men all ære til deg som synes det er viktigst å strekke seg langt, måtte strikken din holde lenge. Men om jeg er enig i at vi generelt trenger flere ja enn nei for at verden skal gå rundt? Overhodet ikke på en generell basis… (selv om alle selvsagt liker positive mennesker)
(Mulig jeg plutselig hørtes ut som en hurpe der. Sorry i så fall. Jeg er for VARM til å sette sammen ord bra og dessuten har jeg jobbet i for mange år med å lære meg å sette grenser og observert andre som sier ja til de sjangler i grøfta)
Virrvarr-søte-damen: På et tidspunkt leste jeg ordene du skrev, og tenkte på ting vi har snakket om og lurte lenge på om jeg skulle sende en e-post med “er du sikker på at du vil til Telemark?”, men så ville jeg ikke stikke nesen min inn… det var ikke min plass liksom (selv om jeg har veldig stor nese!). Så siden jeg har tenkt masse på det er jeg skikkelig stolt av deg som kunne ta denne vanskelige avgjørelsen. Og – som jeg har slept meg gjennom selv; helse først… helse først… helse først. Alt det andre kan man gjøre siden. :o)
Delirium~’s last blog post..…når det er 28 grader på soverommet kl 07
Eugenie: Det var veldig smart. Jeg tror jeg skal lage date-med-meg-selv-dager og putte i kalenderen. Ellers- hyggelig at flere enn meg synes det høres lurt ut. Det er litt sånn «eh, nå skal jeg gjøre noe jeg ikke har så lyst til, men som jeg tror er veldig smart. Litt som tran.»
Popsicle: Kontroll-ord, ja. Det er en mindre skummel måte å se det på. Vi får øve oss begge to, tror jeg.
Hege: Verdens ja-mennesker er viktige, ja. Det er noe med balansen, tror jeg. Sånn- når man sier så mye «ja» at det blir for tungt å dra på. Danny og jeg trenger en del Danny og Ida-tid for å hente oss inn etter alt som har skjedd. Jeg har en fin venninne som minnet meg på at når oksygenmaskene detter ned på flyet, putter du på din egen først. Jeg tror det er forskjell på «ja» som kommer fordi man har overskudd til å gi noe til andre og «ja» som kommer fordi man er litt redd for at ingen skal like en om en sier nei.
Thomas Misund: Hahahaha 😀 Nei. Du kan lage baluba-party og så kan jeg komme og være gjest ^_^
fata: Kanskje du er sånn crash test dummie for dem? (c;
Cecilium: Det er det beste sitatet! Jeg tror jeg må ha det på en huskelapp i veska 😀
Delirium~: Så bra å høre at det går ann å få til den nei-greia. Rett og slett. Ellers- jeg blir veldig glad for tilbakemelding på at jeg er flink og lur på dette punktet her. Jeg følte meg fanget i en skvis mellom «Omg! Skolen jeg alltid har villet gå på!» og «Omg! Nå som jeg knapt klarer å stå opp om morgenen!»
Emelie: Tusen takk! Det varmer masse!
Kristin: Den balansen er den beste, tror jeg. Og jeg er litt motivert til å lære meg dette før jeg begynner å formere meg. Jeg vil ikke være en supermamma som forsøker å lage superdøtre, om du skjønner.
Alter Ego: Oo, jeg skal lage meg en sånn liste! Det stemmer nok at mange ting som føles Så Fælt å si nei til når man blir spurt ikke føles så ille når det har gått en liten stund. Jeg har et mål om å slutte å være i kategorien «failure to say no»- dame, og dette var veldig konstruktivt.
Og blogging? Tro meg, gale forfatterspiredamen skriver fire ganger med enn hun publiserer. Jeg tror jeg hadde eksplodert om jeg ikke skrev her for lenge av gangen ^_^
Jeg syns du har tatt et veldig klokt valg, Virrvarr. Veldig klokt, og paa rett tidspunkt:)
Og saa har jeg et lite raad. Jeg er b*tch nok til aa si nei naar det passer meg uten aa vaere redd for hva andre skal tenke/si/mene/foele, men har veldig mange venninner (aldri venner/menn – hvorfor?) som sliter med det samme som deg. Jeg gir noen ganger et gratiskurs i b****ing 🙂 og punkt 1 er simpelthen:
Ha ei bok eller et ark (noe du vet du finner igjen!) hvor du skriver opp hver gang du sier nei til noe. Det har to formaal: 1) du teller seiere fordi du har en liste som viser at du blir stadig flinkere. Og du trenger ikke dato, hvis det gjoer deg deppa aa se at det gaar sakte fremover. 2) Naar det har gaatt litt tid kan du se tilbake paa ting du sa nei til og tenke etter hva du ‘naa’ kjenner i forhold til at du sa nei. Som regel vil du vaere letta og se at ‘det ville slitt meg ut’ eller ‘det hadde jeg egentlig ikke lyst til’ eller andre grunner. Da blir du paa en maate tvunget til aa gi deg selv credit, og det hjelper paa selvtilliten neste gang du foeler for aa si nei.
(Det gjelder blogging ogsaa. Husk at du ikke MAA blogge bare for oss som leser; vi taaler fint aa vente til det passer deg hvis du noen ganger ikke foeler for aa leke med tastaturet ditt…)
Lykke til, modige dama!!
Alter Ego’s last blog post..Pupper til besvær
Jeg holdt nesten på å skrive at “Dine barn vil i hvert fall ha vett på si nei”, men det blir ikke riktig det heller. Ikke for deg.
Jeg hadde nemlig en mor som var fryktelig snill og aldri sa nei til noe, ikke før hun ble for syk til å si ja.
Så jeg lærte noe der av henne med verdien å si nei, men det tok en stund det også, for hun lærte meg først og fremst at det var bra å si ja. Men så så jeg at det ikke ga henne så mye og si gjøre det “riktige”.
Så jeg har blitt en mellomting, den som sier ja når jeg kan si det.
Kristin’s last blog post..Kjære moteindustri
Du vet nok hva du skal si nei til og hva du skal si ja til, Virrvarr, – problemet er å få sagt det rette ordet på rett sted. Dessuten er du i en litt annen situasjon enn de fleste av oss andre akkurat nå. Ha omsorg for deg selv, først og fremst. Og så håper jeg at der er mange andre som har omsorg for deg også. Du skal vente med å gi omsorg til du blir frisk. Nå skal du bare ta imot.
Og jeg mener det jeg sier, Delirium: Generelt sett har vi bruk for flere ja-er enn nei-er, ellers går ikke verden rundt. Jeg mener også at vi som er friske av og til må strekke oss, og noen ganger må vi si ja, selv om vi ikke har lyst. Jeg gjør rett som det er noe jeg ikke har lyst til, – det gjør jeg fordi det gjør livet lettere for en annen.
Hege’s last blog post..Den som ler sist
Jeg er stolt av deg 🙂
emelie’s last blog post..Shades in the sun
@Hege: Om det skal være flere ja enn nei kommer da sannelig an på hva man blir spurt om og hva man har lyst til!
Lykke til frk Virrvarr. Jeg brukte åresvis på det greiene der, og følte meg så teit hver gang jeg sa nei. Etterhvert har jeg blitt litt Phoebe (som Cecilium viser til) og tør til og med å si nei med begrunnelsen at jeg ikke har lyst rett og slett.
Ellers har jeg tenkt litt på hele forfatterstudieplanen din og lurt på om det var det smarteste valget du har tatt på et tidspunkt der du har fått en virkelig god mulighet til å gripe fatt i alt det psykiske styret. Tøffe damen som sa nei på riktig sted 😀
Delirium~’s last blog post..…når det er 28 grader på soverommet kl 07
Lykke til med trening og gode resultater. Det er en ekkel kneik å komme over det der.
Jeg liker så himla godt Friends-Phobes svar når hun får spørsmål om hun kan hjelpe til med å sette opp en hylle (eller noe lignende)
“Åhh…skulle ønske jeg kunne, men jeg har ikke lyst!”
Alle damer jeg møter sier nei.
fata’s last blog post..Om jantelov
Skal vi bygge trehytte i skogen en dag, så kan vi arrangere fest for alle vi kjenner i den på kvelden, med partyhatter og oljefatgriller og pølser, biff, øl- og spritservering og balubafaktor?
Thomas Misund’s last blog post..WordPress Crazyhorse
Klart du må lære deg å si nei, – det må vi nok øve litt på noen og enhver, men særlig du som ikke er helt frisk. Det viktige er å lære å si nei til de riktige tingene. Fortsatt bør det være flere ja-er enn nei-er. Som du selv skriver, snakkes og skrives det mye for tiden om at jenter må lære seg å si nei. Jeg synes fortsatt det er viktigst å si ja, være positiv, bidra, strekke seg. Men ikke for enhver pris, ikke når man er syk, ikke så det går utover en selv og kjæresten.
Lykke til med både nei og ja, Virrvarr.
Hege’s last blog post..Den som ler sist
Jeg sliter litt med det samme. Jeg sier “ja” når jeg egentlig mener “nei, ikke tale om”. Det er ikke alltid heldig, som regel går det bra, for jeg KAN si nei, om det virkelig røyner på – det er bare det at jeg ikke liker å være den som sier nei der jeg vet jeg kunne gjøre nytte for meg.
Det er som du sier – det er noe som må øves opp. Øve seg på å bry seg litt mindre om hva andre tenker om deg, øve seg på å si nei, og la være å forklare og utbrodere – det holder lenge med “nei, beklager, jeg har ikke tid” eller “nei, sorry, jeg har en annen avtale”.
“Nei” er ikke et negativt ladet ord, slik man hele tiden blir opplært til. Det er et ord som betyr “kan ikke”, “orker ikke”, “har ikke tid”, “vil ikke” – er det negative ting? Kanskje, dersom man er den som får “nei” til svar – for den som SIER “nei” kan det være det ordet som gjør at man har ork og tid og lyst til å svare “ja” til noe man har lyst til å gjøre – jeg påstår at “nei” ikke er et negativt ladet ord – det er et kontrollord, som innstiller at man har kontroll over egen tid og vilje.
PoPSiCLe’s last blog post..Lettere forvirret…
Jeg tror det var en klok avgjørelse.
Jeg lærte på et kurs en gang at for å få bedre tid til seg og sitt, så lag avtaler med deg selv, som du skriver opp i avtaleboka sammen med de andre avtalene dine. Og spør noen deg om noe, så si at du er opptatt i en annen avtale. Ingen trenger og hvite at det er en avtale du har med deg selv.
Man lager avtaler med andre, så hvorfor ikke gjøre det med seg selv også?
Eugenie’s last blog post..Skal vi begynne med grime igjen, Jarek??