Jeg pleide ikke å tro på døden

10 thoughts on “Jeg pleide ikke å tro på døden”

  1. Denne traff meg rett i hjertet virrvarr… Jeg mistet mormoren min i sommer, det var helt uvirkelig og jeg følte det måtte være noe feil som gjorde at _hun_ ikke kunne være «evig». Som om hun skulle kunne komme til et punkt i alderdommen hvor tiden stoppet og alt gikk i loop slik at hun ikke ble eldre, ikke forsvant for oss. Jeg tror jeg kommer til å ha denne «hæh? borte?»-følelsen en stund.

    Cat’s last blog post..Dame med hatt

  2. Et fint innlegg om et vanskelig tema. Sannheten er jo at vi alle skal dit og at ingen vet med sikkerhet. Jeg har alltid sett på døden som en befrielse, en ro… ikke noe å være redd for. Tanken på bare glade, friske lykkelige mennesker er fristende tanke, men jeg greier ikke helt å se det for meg.
    Jeg synes det er mest vanskelig dette som kommer før døden, sykdom, ulykke, utslitthet.
    Sorgen over noen som er døde kan være tung, savnet vanskelig, men minnene kan ingen ta fra oss.

    Graylady’s last blog post..Ferieturen 2008

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s