«Tenk positivt!» «Glem alle motforestillinger!» «Bare gjør det!» Jeg hater alle flosklene for “et bedre liv”. De fungerer ikke for meg. Jeg har størst sjanse for å mislykkes når jeg ikke planlegger for at jeg kan komme til å gjøre det. Jo mer positivt jeg tenker, jo dårligere går det. En selvmotsigelse? La den gale damen som bretter ut privatlivet sitt på Internett gi deg et eksempel:
Grevinnen og jeg fikk en spennende forespørsel fra Bokmessa: Ville vi si noen ord på pressekonferansen, sånn på vegne av alle høstens unge debutanter? Grevinnen tilbringer dagene i det høge nord om dagen, så hun kunne ikke, men jeg takket ja. «Men.» spurte jeg arrangøren. «Hva vil du at jeg skal si?» «Åh, bare at det er fint å bli invitert og at Bokmessa er bra.»
Wow, tenkte jeg. For en apejobb. Jeg er vant til å skulle stå på scenen og oppfordre folk til å stemme RV. Å stå på scenen og skulle si «Kult å være her, hurra for bøker!» virket latterlig enkelt i sammenligning. «Vel, Virrvarr. Så lenge du ikke blir så redd at du tisser på deg offentlig, burde dette være en oppgave det ikke er mulig å mislykkes med.» sa jeg til meg selv. Så feil kan man ta.
Jeg har vært helt ekkelt flink og effektiv de siste dagene. Kvelden før pressekonferansen hadde jeg:
- Redigert ferdig manuset til Jenter som kommer.
- Gått gjennom alle illustrasjonene til Jenter som kommer.
- Skrevet innlegget jeg skulle holde på pressekonferansen og lært det utenatt.
Jeg smilte til meg selv i speilet og tenkte at «Jeg har husket på alt. Nå kan ingenting gå galt. Flink-flink-flink! Jeg er superbra! Jeg klarer hva som helst!»
Dette ble jeg i så godt humør av at manien skrudde seg på i full styrke. Jeg kjente pulsen øke til 250, blodet bruse i ørene, hørte min egen stemme skifte gir og bli lysere, raskere, og mer hektisk. Mani høres ofte ut som den hyggelige delen av «manisk-depressiv».
Det er en sannhet med modifikasjoner. Ja, det er effektivt når jeg skal fullføre et prosjekt, tilbringe dager og netter i kulissene på en teaterforestilling eller feste flere netter i strekk. Likevel- manien har en nattside som – beklager ordspillet – slår ut om natten:
Jeg blir manisk. Da får jeg ikke sove. Insomnia gjør meg enda mer manisk. Sterkere mani gir større sjanse for å bli psykotisk. Ingen søvn er synonymt med psykose over lengre tid. Ser du sirkelen? Det er ikke langt mellom stadiet hvor jeg er Entusiastisk & Effektiv og stadiet hvor jeg hopper hysterisk opp på bordet fordi Mr. Jackson egentlig er et monster og skittentøyet mitt er fullt av kravlende edderkopper.
Needless to say: Jeg kom meg ikke på noen pressekonferanse.
Jeg planla ikke at jeg kunne komme til å spik sprø og dermed ikke kunne gå på pressekonferanse og si «Fint å være her. Hurra for bøker» fordi jeg tenkte at det var en enkel oppgave og at det får være måte på hvor negativt en stakkar skal tenke. Jeg la planer for en frisk person som tåler hva som helst, og måtte melde avbud til den enkleste forespørselen jeg har fått i år fordi jeg var helt kokeliko av å ikke sove om natten.
Hjernen min og jeg har funnet ut at jeg må slutte å tenke positivt nå. Vi må være realistiske istedet og sette av tid på kalenderen til å gå i tusen knas, gå flere netter uten søvn, gjemme meg i kleskottet og telle tærne mine og unngå telefonen en stund. Jeg må tenke «Ok, det kommer til å gå bæsj mange, mange ganger fremover nå. Hvordan planlegger jeg for bæsj på en smart, pragmatisk måte?» istedenfor «Det går nok bra!»
Jeg skjønner ikke hvorfor mantraet er «Tenk positivt!» om dagen. Jeg likte «Shit happens» mye bedre.
17 kommentarer til “Ikke mer positiv tenkning på meg, nei”
“Kan alle de positive folka vær så snill å gå hjem”
Joachim Nielsen
Hei, første post her. Du beskriver veldig bra en del ting jeg opplever selv (har diagnose PTSD) hvor det at jeg girer meg opp til noe gjør at jeg ikke klarer å fullføre det, noe som igjen fører til at jeg går inn i depresjon, etc. Noe jeg jobber med er det som i industrien kalles nødsprosedyrer, altså å kunne kjenne igjen de blinkende lampene på maskinen *før* situasjonen går såpass ut av spinn at det er nødvendig å evakuere. (Slagord fra smelteverket: Når lampene lyser rødt: Reager. Når metallet lyser rødt: Løp.)
Shit happens and it happens a lot, det er å begrense omfanget som er så jævli vanskelig.
Things goes the way it goes…
Hvis vi kniper igjen så kanskje den positive delen av oss ikke renner ut 🙂 Knipeøvelser?
grøftekanten’s last blog post..Luftige tær
vet du, veldig ofte når jeg leser innleggene dine så ønsker jeg at jeg kjente deg så jeg kunne komme på besøk med en kopp te og en klem 🙂 Du skriver så godt, og du skriver så sant!
Positiv tenkning kan nå være så mangt, jeg slår nå ett slag for den realistiske tanken, men at man skal se positivt på det man får til. Det betyr for min del at jeg syker meg ned (det vil si planlegger for litt mindre enn jeg tror jeg orker), også overrasker meg selv og alle andre når jeg faktisk orker det jeg har planlagt, og kansje litt ekstra. Mye bedre for psyken og kroppen da gitt!
moseplassen’s last blog post..Tilbake fra skogen 🙂
Huff :/ For meg pleier det å funke å tenke positivt. Eller gjør det egentlig det? Jeg vet faktisk aldri, har aldri tenkt noe særlig over det..
Men prøver så godt jeg kan å holde meg positiv til det meste, føler det er en grei leveregel. ^^
Jannekake’s last blog post..Jeg lever
Delirium: Jeg er veldig glad for det siste avsnittet i kommentaren din. Det skal jeg pugge og bruke som replikk neste gang noen forteller meg at jeg bekymrer meg for mye eller at jeg ikke trenger å tenke på/i verste fall.
Virrvarr: Jeg kan ikke si at jeg vet hvordan det er, men jeg så sirkelen. Ellers er jeg enig med Delirium. Gjør det som er best for deg og drit i hva andre mener (hå-hå! noe som er fryktelig lett å si til andre, men vanskelig å etterleve selv)…
Er det naivt og uvitende å foreslå noe medikamentelt for å få sove?
røverdatter’s last blog post..never ending story [del 18]
Hei, min venn
Jeg tenker som så, at det jammen er på tide at du lar deg selv tenke at “shit happens”. Hadde DU dømt noen for å være litt koko? (liten pause for å understreke det retoriske spørsmålet, som ditt stille sinn naturligvis svarer “nei” til) Da kan du ta det med ro, og si til deg selv at det ikke alltid er så lett – særlig når man har for høye krav til seg selv, og blir hemmet i oppfyllelsen av disse av koko-het…Og så har du jo til og med klart å skrive bok!
Jeg er veldig glad i deg, og stolt:–) (liker du forresten min meganese-smiley?)
PS:dette ble jo litt personlig; neste gang jeg kommenterer, vil den faglige kvaliteten være særdeles høyere – that’s a promise.
Bæsj skjer.
Når jeg planlegger ting som normale mennesker klarer så kræsjer jeg og brenner. Derfor legger jeg (nå) inn pauser overalt, hviler selv når jeg synes det er litt kjedelig og jeg tror jeg kanskje kunne dratt på cafe eller spasert hjem fra byen.
Å planlegge for at ting kommer til å skjære seg er realistorientering og faller inn under min måte å definere “positiv holdning” på. Å planlegge for sin egen fremtid på en måte som gir en rom til å være seg selv og ta vare på seg selv er noe av det mest positive jeg vet om.
Delirium~’s last blog post..Frisørtrøbbel
Jeg har tro på å bruke litt selvsuggeresjon når man holder på å ta av, og kjenner søvnen fordampe. Av typen “bare ta det med ro, dette dør du ikke av”. Ligge i senga, søvnløs, men slappe av likevel. Kroppen hviler selv om hjernen ikke har tatt helt pause. Sauer kan telles, man kan tenke på bølger som slår mot land, hva som helst som kan virke litt beroligende.
Hvordan dette hjelper på mani, tør jeg ikke spå. Men det hjelper når man er sånn vanlig oppgira. Man får ikke sove kanskje, men man kreperer heller ikke 😉
Synline’s last blog post..Bad hair day
uffda … *klem*
men som du sier, dette var en enkel oppgave. du har gjort vanskeligere ting før uten å få trøbbel, og du kommer til å gjøre vanskeligere ting senere uten å få trøbbel. ingen klarer akkurat det samme hver dag. avskriv dette som uflaks. jeg tror på at positiv tenking i lengden gir helsefremmende impulser, og syns du skal holde på den så godt du kan.
for livets glade jenter går solen aldri ned
de tar pause fem minutter før de vandrer videre
eller noe sånt.
Esquil’s last blog post..Bloggdag 2008
Shit happens – Da blir man i alle fall ikke skuffet, og kanskje det dukker opp noe positivt uten at man har tenkt på det 😉
frikke’s last blog post..Haraball
Håper du kommer deg avgårde på selve bokmessen da! Det er slik en fin tid for bokforelskede – i dag begynner bakgårdssalget, i september kommer bokfesten i Operaen og så blir det bokmesse i november.
Ellers – mulighet for en kopp beroligende te en dag? (Her kunne jeg kommet med en veldig morsom vits om at en T er da ikke beroligende, den er veldig sterk, men jeg styrer meg nesten.)
kristin’s last blog post..dagen i dag
Neste gang går det bra 😉
Runa’s last blog post..I heart London
Som jeg pleier å si: Positive mennesker stod langs Unter den Linden sommeren 1939, smilte og sa til hverandre “Han Hitler har sannelig gjort mye bra for landet, dere.”
Arnfinn Pettersen’s last blog post..Festlig? Festlig!
Fint å være her. Hurra for bøker!
For en god del år siden var jeg sammen med en rimelig nevrotisk og depressiv fyr. På tiden han brukte på å ordne håret før vi skulle ut kunne jeg rekke å ordne håret, sminke meg og skifte antrekk tre ganger. Jeg har til dags dato aldri sett noen bruke så lang tid på å knyte skolissene. Hvis vi var på vorspiel sammen endte jeg stort sett opp på byen uten ham ettersom utesteder var litt for skummelt for denne karen. Uansett, han pleide alltid å si at han “håpet på det beste og forberedte seg på det verste”. Kanskje det er et valgspråk som kan fungere for deg og? Ellers er selvfølgelig “shit happens” utmerket. Som en tidligere aspirerende verdensmester i bekymring prøver jeg å leve etter det selv 😉
Rullerusk’s last blog post..Høstmusikk
Hehe. Jeg stemmer også for shit happens 😛 Mye mer realistisk.
Tor’s last blog post..Mer handel
Shit happens – sånt skjer – det er når ting går galt at man lærer noe.
Glad i deg, Ida! 🙂
Lene’s last blog post..3. september -08