Jeg spiste lunsj med en fyr som skrev hovedfag i filosofi en gang. Vi diskuterte skam. Han var stor tilhenger. «Skam er oppdragene. Du gjør noe galt, og du skammer deg over det. Dermed gjør du det ikke igjen.» Han mente at ulempen var når du skammet deg etter at du hadde lært hva som var galt. Da hadde ikke skammen noen funksjon.
«Teoretisk sett er det sikkert fint,» sa jeg. «men jeg skammer meg alltid over ting som ikke er galt.» Han skjønte ikke helt hva jeg mente. Og jeg følte ikke for å utdype – da måtte jeg jo forklare ham hva jeg skammet meg over, og det var jo ganske skamfulle temaer.
Eksempel: Jeg vet det ikke er galt å kjøpe potetgull. Likevel har jeg alltid skammet meg hvis jeg kjøpte bare potetgull. Akseptabelt potetgull kjøpes sammen med mat som gir inntrykk av at jeg skal ha gjester, ikke at jeg skal sette til livs en liten sekk ostepop på egenhånd. Jeg vet at det ikke er galt å spise potetgull. Likevel har jeg alltid skammet meg hvis jeg har spist en pose alene.
Eller verre: Spist en pose alene mens noen så meg. «Der står den feite damen og spiser rett ut av en potetgullpose. Ikke rart hun ser ut som hun gjør, gitt!» Det er sjelden at jeg har følt meg så feit som når jeg har spist store mengder godteri alene med tilskuere, og overvekt = skam.
Marian Godø kommer ut med boken Skamløse kvinner, der hun har intervjuet en rekke damer om hva de skammer seg over. Og nei, de skammer seg ikke over gale ting de gjør. De forteller om skam i forhold til kropp, sex, mat, jobb og kjønnroller de ikke klarer å oppfylle.
Følelsesrefleksen filosofen forbeholder forbrytere slår ut når kvinner gjør ting som egentlig ikke er galt. Du kan få et inntrykk av hva damer skammer seg over ved å lese dette nettmøtet hos kk.no. En slags PostSecret-tråd i nettmagasinet, rett og slett.
Godø fastholder i intervjuene at vi kan blåse i de fleste tingene vi skammer oss over. Jeg synes det er et godt utgangspunkt, men jeg savner litt synsing om hvorfor damer skammer seg i mye større grad enn menn. Jeg tror det er fordi jenter har et mye mer komplekst sett med uskrevne, kulturelle regler å forholde seg til.
Å være en «skamløs kvinne» er ikke et kompliment. I hodet mitt er de «skamløse kvinnene» venner med de «falne kvinnene» og «byens løse fugler». For å snakke fra mitt eget liv, er mye av det jeg skammer meg over relatert til det å være ukvinnelig. «Jeg burde hatt på pensko nå.» «Jeg burde ikke snakket og ledd så høyt.» «Jeg burde vært mer diplomatisk.» «Jeg burde ha kjøpt badedrakt og ikke bikini når jeg har så stor mage.»
«Angst er redsel for noe som ikke er farlig,» sier psykologen min. Jeg antar irrasjonell skam er skyldfølelse for noe som ikke er galt.
24 kommentarer til “Skyldfri¸ skamløs”
[…] På programmet finner du også Marian Godø som skal prate om boken sin om kvinner og skam (du vet, den jeg blogget her) og ….Jan Thomas. Som skal kåre den best kledde i publikum. Jeg foreslår at du tar på deg […]
Virrvarr, du har en fantastisk evne til á sette ord pá tanker mange burde tenke litt pá.
Det er spesielt to tanker som dukker opp i hodet mitt nár jeg leser dette innlegget.
Det ene er selvsagt kjönnsgeneraliseringa. Noe vi menn alltid gjör nár vi for engangs skyld föler oss ekskludert fra noe pga utovertissen vár.
Men á tegne opp nye kjönnsrollemönster for hvordan man skal reagere pá á ikke oppfylle etablerte kjönnsrollemönster blir fryktelig bakvendt i mitt hodet.
For jeg ogsá kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din og hvor ubehagelig og altoverskuende fölelsen av skam er.
Det andre er at jeg opplever at det er forksjell pá skam og dárlig samvittighet. Ikke at jeg har noe kunnskap om hva som faktisk er differansen sá oppleves skam som en mye mer eksistensiell fölelse. Man kan ha dárlig samvittighet for á utsatt oppvasken en kveld, men skam er det först snakk om nár det handler om noe vi oppfatter som en “brist” i ens egen karakter.
Det er to forskjellige fölelser hvor jeg er enig med filosofen i at den förste har en större samfundsnytte.
Uansett, tanker surrer pga ditt innlegg.
Örn’s last blog post..siste skuffa
Her er det mye gjenkjenbart! Skam er en vond følelse. Det hjelper meg litt når jeg tør sette ord på disse “skammene” mine og dele dem med andre. Noen ganger, i hvert fall.
Det er mye skam som går på ukvinnelighet, og denne skammen kan komme av ting som ikke er ens egen feil i det hele tatt. F.eks. er det svært vanlig at kvinner som mister barn i svangerskapet (dødfødsel o.l.) skammer seg veldig. De føler seg ukvinnelige fordi de ikke greide bære fram et levende barn, fordi de ikke merket at noe var galt og fordi de ikke klarte beskytte barnet sitt.
Jeg har skikkelig problemer med å spise godterier/usunn mat foran fremmede, og føler også på det at andre vil tenke at jeg er usunn og feit og bare kan skylde meg selv.
Lothiane’s last blog post..Jomfrutur
Jeg begynner nesten å føle meg unormal her jeg. Jeg skammer meg ikke særlig mye. Det er klart jeg har dårlig samvittighet for en hel bråte ting, og jeg bekymrer meg til tider over hva andre synes om meg, at jeg veier et par kilo mer enn jeg skulle ønske (til tross for at jeg faktisk aldri legger den berømte potetgullposen i handlevogna), og at jeg er alt alt for dårlig til å holde kontakten med venner. Men herregud, SKAMME seg? Er det bare jeg som mener at skam er et veldig kraftig uttrykk? Jeg har reservert det til de virkelig heftige situasjonene. Det er knyttet opp mot å få kjeft fra foreldrene sine når man har vært slem som barn. Tilsvarende skjer vel nesten aldri i voksenlivet. Og forøvrig. Skam er jo noe som går over. Man skammer seg litt, tar lærdom av det hele og går videre. No?
grøftekanten: Ikke sint ment, men: Jøssenam, jeg hadde ikke fått med meg at vi hadde kjønnede monokultur, jeg. Pokker heller, da får jeg vel legge vekk broderiene og angsten og komme meg ut i skogen på elgjakt og leve det enkle enkle mannslivet. Øl og fitte! .
Det er interessant utifra inleggene over å se at kjønnsbildene er så fastlåst fra kvinneperspektivet også.
Tja….
Du er kvinne han er mann. Jeg tror det er svaret på hvorfor han ikke skjønte at du kunne skamme deg over mange rare ting.
Vi kvinner har en tendens til å skamme oss over usannsynlige rare ting, samtidig som vi stadig har dårlig samvittighet for de merkeligste saker.
Vi er noen rare dyr vi damer 🙂 …men jeg vil heller ikke være mann, selv om livet deres innimellom fortoner seg mye enklere enn mitt, som kvinne.
grøftekanten’s last blog post..Statistikk jeg IKKE liker
“Jeg synes det er et godt utgangspunkt, men jeg savner litt synsing om hvorfor damer skammer seg i mye større grad enn menn.”
Og hvor har du den konklusjonen fra? Finnes det tall for at menn skammer seg gjennomsnittlig mindre en kvinner pr. dag/uke, eller er det mulig at vi har forskjellige skam-mestrings mekanismer lært inn i kjønna koder? Jeg gnafser potetgull rett fra posen. Men jeg kan skamme meg noe sinnsykt (irrasjonelt) for å ha f.eks. kommet med en nødløgn.
Fin post det der. Liker kommentaren til Lene også, om at angst og skam kan trolle seg sammen og ta over følelslivet.
Men dere vet alle sammen at det er FRYKTELIG GALT å spise potetgull … ikke sant? Det vet jo alle i vår moderne tid! Så det er helt RIKTIG å skamme seg over å kjøpe, spise og like det, ikke sant? 😉
Tomas’s last blog post..Det kiler når vi er glad i hverandre
Når jeg leser det supre innlegget ditt, Virrvarr, så tenker jeg at det (i alle fall) fins to ulike former for skamfølelse: Den skamfølelsen som du skriver om, som handler om følelsen av ikke å være bra nok, og den andre skammen som har med invadering og ydmykelse å gjøre. Et eventuelt slektskap mellom de to skamformene kan jeg ikke si noe om. Den første formen handler primært om hvordan man ser på seg selv. Den andre om reelt å bli utlevert til en annen.
Sigrun’s last blog post..Antiepileptika og psykiske lidelser
Bra skrevet, jeg tror mange kan kjenne litt på liknende føleser som dine. Av og til blir jeg skikkelig irritert på oss jenter! Hvorfor ødelegger vi hverdagen vår med slik tulletenking? “Hva tenker de som ser meg nå?” Man burde bli mye flinkere til å tenke: “Hvorfor i all verden skulle jeg bry meg om hva ukjente mennesker tenker, tror og mener om meg og mitt liv?” Blir dagene egentlig noe bedre om man gjør sånn som man TROR at alle de ukjente menneskene rundt en ønsker at man skal gjøre? Jeg er temmelig sikker på at livet blir temmelig mye bedre om man slutter å bry seg så fælt med hva alle andre tror. Jeg tror nemlig ikke at de fremmede andre tror særlig mye om noe som helst, de har mer enn nok med sine egne ‘teite tanker’.
PS: Jeg hørte en greie på radion for litt siden, hvor hovedpoenget gikk ut på at om man spiste mat med dårlig samvittighet, så la man på seg, mens spiste man mat med god samvittighet (selv pottis og sjokkis), så la man ikke på seg. Det var en medisinsk forklaring assa, ikke trykkekunst eller no 🙂 Det velger jeg å tro på.
Astrid’s last blog post..Deilige kosestunder
Veldig bra post!
Jeg er enig med filosofen i at skam har en viktig funksjon. Jeg tror det først og fremst er de uformelle sosiale sanksjonene som sikrer at vi opptrer sivilisert. Lover og regler er mest for folk uten skamvett.
Men så drasser vi altså på en masse normer og sanksjoner knyttet til ting som egentlig burde være helt greit. Jeg tror dessverre det stemmer at dette gjelder kvinner i mye større grad enn menn.
Kanskje er dette bare sånt som henger igjen fra den gangen damer skulle oppføre seg annerledes enn menn, men så holdes ideene kunstig i live av reklame, porno og dameblader, som tjener penger på det?
Eller er det noe mer? Jeg synes ihvertfall det er merkelig at mennesker som ellers er selvsikre, og som hever seg over reklame og ukeblad-vås, likevel kan føle skam over å ikke
leve opp til normer de ikke engang anerkjenner.
abre’s last blog post..Barnet og badevannet
Cox: Eg vil påstå det er stor skilnad på dårleg samvit og å føla skam. Det fyrste har eg nesten konstant, det er alltid ei kinesisklekse som skulle ha vore gjort, eit golv som skulle ha vore vaska eller ein gammal ven ein burde ha sett for lenge sidan. Men eg føler ikkje skam for det.
Skam er det eg ville ha følt om eg gav feil vekslepengar tilbake til ein blind turist for å behalda resten sjølv.
Problemet er at mange jenter føler den typen skam ein ein bør føla om ein snyt ein blind med vilje berre fordi ein kan kvar gong dei er litt stygge på håret. Og det er eg sikker på at me kan vera einige om at er ganske ukonstruktivt.
For å snakke fra mitt eget liv, er mye av det jeg skammer meg over relatert til det å være ukvinnelig. «Jeg burde hatt på pensko nå.» «Jeg burde ikke snakket og ledd så høyt.» «Jeg burde vært mer diplomatisk.»
Der traff du spikeren på hodet. Som jeg kjenner meg igjen.
Anathema’s last blog post..The Javablu award
Visstnok er det sånn at man gjerne utvikler enten en indre kritiker (altså man kritiserer seg selv) eller en ytre (man dømmer andre).
Interessant nok viser det seg (grovt forenklet så klart) at velutdannede kvinner ofte kritiserer seg selv mens menn med lav utdannelse ofte dømmer andre.
Og hvis man har en tendens til å kritisere seg selv så følger vel skammen hakk i hæl da..?
Frøken Makeløs’s last blog post..Frøkna by Andy Warhol
Jeg innså nettopp en god del om meg selv som jeg ikke har tenkt på på en god stund. Og jeg er overbevist om at det her kan det gjøres noe med.
Men man kan da godt si at det på en måte er “galt” å spise potetgull? At skammen er kroppen sin måte å fortelle deg at du ikke har godt av det her. Som oftest er vel ikke skammen en følelse som dumper ned bare utav det blå?
Siri’s last blog post..lommebokløs
Her var det dessverre litt å kjenne seg igjen i.
Når jeg skal fråtse med potetgull, dip og godteri, er problemet at det blir så dyrt. For hver usunne ting må helst veies opp for med dobbel mengde bananer, rugsprø og biola. Selv om jeg egentlig har all sunn mat jeg trenger fra før. Eller jeg må kjøpe MYE, så det er helt åpenbart at joda, her er vi flere som skal kose oss! Man sitter da ikke alene og spiser en svært stratos og en pose potetgull…
For meg handler det ikke om dårlig samvittighet, vil jeg ha godis, gir jeg meg selv lov. Det handler om at i det minste han i kassa vil se hva jeg legger på båndet. Og det mener jeg handler om skam.
Jeg hadde en kassajobb i fire år da jeg var student. Og jeg brydde meg fint lite om folk kjøpte bare pottis, og ikke sesamfrø og agurk. Så hvorfor bryr jeg meg om hva de i kassa tror?
De andre i køen er også et problem, når jeg tenker meg om.
ogjegbare’s last blog post..Mannen i trappa og Miranda July
Åh. Det er så godt at det kjem sånne innlegg når eg driver og vrenger hjernen min for å få orden på nettopp sånne ting.
Og snakk om onde sirklar – eg kan skamme meg over å nettopp skamme meg over sånne dumme jenteting. Eg er jo feminist! Eg er jo superkvinnen!
Men er dette en “jenteting”, da?
Jeg ville nok ikke ha brukt uttrykket “føle skam”, men jeg har ustanselig dårlig samvittighet for ett eller annet. Og det gjelder vel like mye menn som kvinner?
Uansett så er det en særdeles lite fruktbar følelse; å ha dårlig samvittighet. Særlig hvis man etter beste evne, prøver å være et anstendig menneske.
cox’s last blog post..P O Enquist
Mange gjenkjennende nikk fra min kant, og jeg er like nysgjerrig som deg på hvorfor dette egentlig er sånn. Jeg har aldri opplevd at mannen min har vært skamfull etter å ha spist seg kjempemett, men selv er jeg det rett som det er.
Lilja’s last blog post..Min skitne hjerne
Kjente jeg meg igjen her, eller? Jeg tror alt som har med overvekt og spising, og ikke bare av potetgull, er det eneste jeg skammer meg over. Men helsike som jeg skammer meg.
Flott post, Virrvarr. Dessverre, er det en flott post.
Hege’s last blog post..To kirkegårder til påminnelse
Jeg elsker Cordelias svar når Xander sier “You have no shame.”
“Oh, please. Like shame is something to be proud of?”. Jeg håper en dag å kunne leve med samme innstillingen.
Sonja DaA’s last blog post..Some were born to change the world – Some never even try*
Enig med Lene over her.
Jeg har det også slik. Jeg blir til og med skamfull om kjæresten legger en potetgullpose i handlevogna vår, selv om den allerede er fylt av druer, epler og masse annet sunt. Det henger vel litt igjen fra den obligatoriske spiseproblemperioden jeg hadde. (Tror de fleste har en slik i løpet av livet.) Da dømte jeg selv feite mennesker som kjøpte potetgull på butikken. Jeg la aldri merke til om det var noe sunt i handlekurva deres, men potetgullposen…DEN så jeg. Eller sjokoladen. Eller colaen.
Godt skrevet og tenkt, Virrvarr! 🙂
Jeg skrev en innmari lang kommentar, men så fant jeg ut at den ble et helt foredrag, så jeg kuttet den igjen. 😉
Hovedtanken var at angst og skam kan trolle seg sammen og ta over følelslivet. Vondt og vanskelig, men mulig å tråkle seg ut av igjen.
Lene’s last blog post..Redder inn litt mer
Argh. “Burde” er et av de farligste og ekleste ordene i det norske språk og et ord særlig kvinner bruker aaaltfor mye. Jeg har som et av mine mål i livet å “burde” mindre.
Jeg liker godt hva Carrie (i en episode av Sex and the city) sier om kvinners skyldfølelse og prestasjonsangst; “Why are we shoulding all over ourselves”?
Rullerusk’s last blog post..Toxic poetry