Bloggerne som reddet livet mitt

30 thoughts on “Bloggerne som reddet livet mitt”

  1. !!!
    Herregud for noen taper-individer du heldigvis har slått opp med!! Redde små mennesker?

    Glad du blogger virrvar, du er i den samme kategorien for meg som disse bloggedamene du nevnte posten var/er for deg:) Det er inspirerende (og morsomt) å lese bloggen din.

  2. Jeg tror at nå er du den bloggeren som kan få andre til å våge å be om hjelp, til å se at de ikke er alene om ha det vanskelig, til å se at det går ann å være både syk og smart på én gang.
    Det du gjør med ord her på bloggen din er utrolig viktig!
    Jeg er stolt av deg, jeg! 🙂

    Lene’s last blog post..Årets stevia-høst

  3. Oj oj. Jeg klarer ikke å sette meg inn i det her, men jeg tenker av og til at hjernen er så ufattbart kompleks at det skal godt gjøres at ingenting roter seg til inn imellom. Hjernen har fullt opp med å tolke, kode lyd og bilder i fire dimensjoner og gjøre koblinger til tidligere konsepter. Mye skjer når vi sover. En skal være ignorant for å tro at det alltid er nødt til å fungere. Puh. Håper det går bra og at boka selger som hakka loff.

    eilif’s last blog post..Live Messenger?

  4. Det er mange som trur folk blir bra igjen om dei berre skjerpar seg, og beste måten å få folk til å skjerpe seg på er å stille krav og kjefte.

    Overraskande mange mødre held på slik.
    Bra du gjorde det slutt med dei, Virrvarr. Det var anten det, eller at dei fekk ei openbaring.

    Avil’s last blog post..Alt er mogleg

  5. Åååå, jeg blir så forb… nei, heller trist, men vet det er slik. Jeg løser det med å trekke meg unna først jeg, så er det ingen som trenger å trekke seg unna meg. Ingen god løsning da men.
    Det er jo nettopp dette å kunne være ærlig, si fra når en ikke orker/ greier, ikke bare dikte opp tomme unskyldninger.

    Bloggverden viser at vi er mange, vi er faktisk ganske normale da vel?

    Skrev litt om dette med å ta seg sammen http://tankespeil.torib.com/?p=1217
    Nå er jeg desverre ikke så flink å skrive og uttrykke meg som du og en del andre, men jeg gjør det på mitt enkle vis.

    (ps du utfordres herved til å delta i Kublogg Parade)

    Graylady’s last blog post..Ku utfordring

  6. Hvordan skal man komme seg bort fra et vondt sted når de «vennene» man har bare opptrer som et ekko til ens egen selvdestruktivitet? Det kan være vanskelig å gjøre det slutt med sånne venner også, for når man er på et slikt sted kan det føles så uendelig mye tyngre å møte livet uten venner enn med dårlige venner.

    Jeg vil si tusen takk, Virrvarr, for en flott og åpen blogg, det er ikke så lenge siden jeg oppdaget den, men det jeg har lest så langt gir ihvertfall meg både styrke og inspirasjon.

    Drømmetåke’s last blog post..Syk….. kanskje?

  7. Godt å høre at du dumpet dustene, Virrvarr. Det er utrolig mange egosentriske, overflatiske mennesker der ute som mener at vennskap bare dreier seg om solskinnsdager. Their loss, vil jeg si, for som du blogget om for en stund tilbake, er det jo så mye verdifullt i deg – du er – alle er – mer enn «sykdom».

    Jeg heier på virrvarr, amelie og delirium og alle mennesker som våger å være ekte, hele og nære. Dere beriker verden!

    Rockette’s last blog post..Om verden fikk stemme ved det amerikanske valget?

  8. Hmm… Kjipe «venner» det der ass… De reaksjonene gjorde meg litt overraska faktisk (og jeg som er så verdensvant og blasert). Er det et spesielt miljø eller er det såpass mye kjipe folk ute og går over alt?

  9. *stor varm klem*
    *rødme og pirke litt med foten i bakken*

    Det er sånt som dette som varmer et sted jeg ikke visste finnes nesten i meg og som gjør at jeg ikke sletter tekstene på dager jeg tenker at jeg kanskje har stigmatisert meg selv masse på internett og tenk om noen jeg kjenner skulle finne dem liksom. Og som gjør meg glad for at jeg har klart å finne frem telefonnummeret til psykologen som jeg skal ha timer med igjen, selv om jeg ikke har klart å ta mot til meg for å ringe riktig enda (for sånne psykologer kan være litt skumle kjenner jeg på).

    Delirium~’s last blog post..Helgemoro for hele familien

  10. Jeg må si jeg er sjokkert over hvordan enkelte behandler venner som sliter med sykdom. Jeg priser meg lykkelig over at jeg ikke har noen slike «venner» i livet mitt.

    Jeg har aldri opplevd at noen har vært negative til min sykdom, men så er kanskje leddgikt mer «akseptert» enn psykiske lidelser. Mennesker har en tendens til å «akseptere» problemer de kan se, og avfeie problemer som er usynlige som bare tull.

    Egentlig er det ganske godt at jeg de siste åra har blitt så hardt angrepet av min sykdom, for nå er den slett ikke usynlig lenger. Folk «aksepterer» meg dermed som handicappet, siden de faktisk ser at jeg er det.

    Sterkt av deg Virrvarr å skrive så åpent om dette emnet.

    Peter andre jensen’s last blog post..Øk salget ved å gjøre produktet dårligere

  11. Dessverre er det ofte sånn at man får seg en ekstra på trynet av de man trodde var ekte venner når man opplever fæle ting. Måten dine tidligere «venner» har uttrykt seg er ubeskrivelig ille. En ting er å dempe aktiviteten i et vennskap når ting blir litt vel heftig – jeg mener for å ta vare på seg selv også – det er en ekstrem påkjenning å bevitne gjentatte selvmordforsøk, beskyldninger, virkelig twisted virkelighetsoppfatning og ja… you name it, men det har noe med måten man gjør det på. Et vennskap som er basert på kjærlighet og omtanke tåler veldig mye, også pauser fra hverandre når det trengs, men ikke sånn som det her! Vennene dine burde ikke ha blitt så redde, men skjønt at de ikke kunne kurere deg eller trodd at det var det du forventet, eller hva? Når man er så ødelagt trenger man venner som bekrefter at «jeg er her og jeg bryr meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre». Har jeg rett?

    Uansett – jeg er så enig med flere over her: du setter viktige spor etter deg, og det du skriver betyr mye for mange! Har lest her mange ganger, og jeg kommer tilbake stadig vekk. Ser forresten svært fram til å lese boken!

    Trips & Tics’s last blog post..Bloggflytting

  12. Du skal i alle fall vite at du har vært og er en svært viktig person for meg i blogglandskapet. En følelse av gjenkjennelse, en påminnelse om at man kan overleve å gå under og komme sterkere ut av det.

    Martine Votvik’s last blog post..Frihet

  13. Jeg har opplevd en del rare reaksjoner folk imellom, og noe av det står litt i stil med dette.
    For eksempel forsøkte en jeg kjenner å ta livet av seg en gang, og en annen venn av oss, som jeg i det daglige opplever som sympatisk, fikk for seg at «dette gjorde han bare for å få oppmerksomhet»…. som om han måtte sette opp en slags sperre.

    Sånne som fjaser i vei om styrke og svakhet kan man riste av seg veldig lett når man er oppe, men er man nede kan man faktisk ta til seg all slags negativt tøv.
    Det kan være skremmende og utmattende med deprimerte venner, og man kan føle det som om man blir dratt med i et dragsug. Det hender man er maktesløs. En eksvenn av meg var deprimert, og han ble avhengig av å ha meg i nærheten veldig, veldig mye slik at jeg kunne si snille ting til ham, men han klarte likevel å tolke det meste jeg gjorde negativt. Jeg tryglet ham etter hvert om å oppsøke psykolog, men han nektet plent, og gikk rundt og snakket nedsettende om meg bak ryggen min.

    Andre igjen oppsøker folk som er nede, fordi de er lettere å kontrollere.

  14. Jeg har opplevd en del rare reaksjoner folk imellom, og noe av det står litt i stil med dette.
    For eksempel forsøkte en jeg kjenner å ta livet av seg en gang, og en annen venn av oss, som jeg i det daglige opplever som sympatisk, fikk for seg at «dette gjorde han bare for å få oppmerksomhet»…. som om han måtte sette opp en slags sperre.

    Sånne som fjaser i vei om styrke og svakhet kan man riste av seg veldig lett når man er oppe, men er man nede kan man faktisk ta til seg all slags negativt tøv.
    Det kan være skremmende og utmattende med deprimerte venner, og man kan føle det som om man blir dratt med i et dragsug. Det hender man er maktesløs. En eksvenn av meg var deprimert, og han ble avhengig av å ha meg i nærheten veldig, veldig mye slik at jeg kunne si snille ting til ham, men han klarte likevel å tolke det meste jeg gjorde negativt. Jeg tryglet ham etter hvert om å oppsøke psykolog, men han nektet plent, og gikk rundt og snakket nedsettende om meg bak ryggen min.

    Andre igjen oppsøker folk som er nede, fordi de er lettere å kontrollere.

  15. Aiai. SOm PTSD pasient kjenner jeg meg igjen, med plenty av «venner» som ikke liker når ting blir ubehagelig. Især venn nr#2 burde fått et balltre tredd opp i &%%&¤¤. mph. Hang du med satanister og black-metallere før, eller?

    Selv er jeg stor sterk tatovert gammalpunker (vi har felles kjente) og det er ikke et miljø der svakhet er akkurat noe man snakker om så høyt. Det er interessant å se at «ressurs-personene» i våre raddis miljøer oftest er de med minst empati, mens de mer forsiktige og ikke fullt så skråsikre folk ofte har mye mer å komme med.

    Hilsener fra Modum bad 😉

  16. Angående bipolaritet. Har du hørt om Devin Townsend? Han er riktignok tilnærmelsesvis rablende gal, i tillegg til bipolar – men han lager høyst interessant musikk både solo, og via bandet Strapping Young Lad. Sjekk ut: http://www.myspace.com/strappingyounglad

    Også var det denne brilliante dokumentaren fra Stephen Fry om emnet. Anbefales virkelig!

    http://www.bbc.co.uk/health/tv_and_radio/secretlife_documentary.shtml

    Jeg klarte ikke å finne en stream. En skam. Men her er noen linker til hans andre dokumentarer i serien.

    http://www.mefeedia.com/entry/stephen-fry-guilty-2007-part-1/7745735
    http://www.mefeedia.com/entry/stephen-fry-guilty-2007-part-2/7745734
    http://www.mefeedia.com/entry/stephen-fry-guilty-2007-part-3/7745733

    fata’s last blog post..Genistrek

  17. Hei! Litt seint å kommentere kanskje, men herregud som jeg kjenner meg igjen. Takk skal du ha.

    Til alle som tror at det hjelper å si «jævla idiot» til folk som avlyser pga usynlige udefinerbare sjukdommer, føkk off. Det hjelper ikke. Og til folk som sier at det er innlysende at de ikke er venner: Josj, det kan de vel være. De skjønner bare ikke hva som foregår i huene til dem som ikke er som dem selv.

    Marie’s last blog post..Ufordragelig/fall can really fuck you up the most

  18. Hei Virrvarr 🙂
    Jeg skulle skrevet en kommentar til deg og takket deg for LENGE siden. Ble gjort oppmerksom på denne posten av en av leserne mine, leste det du hadde skrevet, og ble veldig rørt/ takknemlig/ glad. (Jeg fikk liksom aldri skrevet denne kommentaren. Idag måtte jeg google og styre litt for å finne den igjen 🙂

    Tusen takk for gode ord – du hadde skrevet ting på en så fin måte. Ikke minst må jeg si at jeg kjenner meg takknemlig som har fått bety noe i forhold til det du skriver om. Det er godt å vite at ens egne utfordringer og vanskelige faser, kan gi mening til andre senere. Jeg håper du har det bra og bedre, og jeg er så glad for å høre at du – da ting var som tøffest – tok noen grep. Det var det jeg selv skulle gjort, og som jeg har angret mye på i etterkant.

    Forøvrig gratulerer med bok!

    Ha en finfin lørdag!

    Klem fra Amélie

    Amélie’s last blog post..Glad og takknemlig

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s