Hvordan jeg ga opp husarbeid

24 thoughts on “Hvordan jeg ga opp husarbeid”

  1. Tja, min ex-fru hadde forsåvidt knekt koden, men det innebærer at man har flere rom å boltre seg på, hun for som en hvit tornado igjennom huset, og tok absolutt ALT rot hun kunne finne, og skyflet inn på ETT rom, hvorpå det så strøkent ut overalt untatt i det ene rommet hvor det så ut som et bombenedslag. Den ryddeoperasjonen tok henne ca et kvarters tid. Så sier hun da så kjekt til meg at, «Nå har jeg ryddet HELE huset, unntatt DET rommet, det kan du ta»
    Enkelt, men likevel genialt

  2. Kjenner meg veldig igjen. For meg er situasjonen ennå ett hakk vanskeligere, for min eks-samboer var ryddefrik av dimensjoner. Jeg kom hjem fra skolen, satte fra meg ting på bordet, tok av meg jakka, og plutselig fant jeg ikke tingene mine igjen. Han var veldig flink på og hadde ikke noe imot huslige ting som rydding vasking og matlaging (mat var så myyye bedre når det var hjemmelaget og det var jo så enkelt så). Penger var han ikke like flink med, så vi endte med en ordning begge var fornøyd med, jeg betalte mer, han gjorde mer husarbeid og klesvask.

    Det føltes helt greit at det var sånn siden han hadde ett mye høyere renslighetsnivå enn meg. Jeg rasjonaliserte det med at jeg ikke hadde noe behov for å ha det såå rent (til tider syntes jeg det var irriterende at ingenting fikk ligge i frem, jeg har en fin orden i rotet mitt).

    Så etter tre år alene, med en fin blanding av rot og rengjøring (har en svak støvallergi som hindrer meg i å la det bli for ille), møtte jeg slasken over alle slasker. I should have seen it coming. Fyren liker ren leilighet og et normalt måltid, men ikke nok til å ta initiativ for det selv. Han kan fint leve i kaos og la en tur til McDonalds være dagens næring. Og hva kan jeg si? Jeg lot ikke eksens standard bli min, hvordan kan jeg forvente at min skal bli kjærestens?

    Det har vært mye frem og tilbake lenge, men nå har vi bestemt oss for å lage en liste over hvordan vi ønsker å ha det, og fordele oppgaver slik at ting blir fordelt rettferdig og at det blir gjort til faste tider. Hvordan det går får tiden vise…

    Minneapolise’s last blog post..Dårlig karma?

  3. Folk flest trenger, generelt sett å gjøre langt MINDRE husarbeid enn det de gjør, det er sikkert. På en annen side kan mengden av støv og haugen med uvaskete kopper og kar bli litt stor enkelte ganger.

    Det plager emg dog ikke.

    Grenseløs’s last blog post..Høste stormen

  4. Jeg er nok hakket rensligere enn samboeren min, også, ja! Men vi bryr oss ulikt om ulike oppgaver, så vi har delt oppgavene i to, slik at den som bryr seg mest, tar oppgaven.

    Når en av oss lager mat, tar den andre oppvasken, i hvert fall samme dag.

    Jeg rydder og støvsuger, han vasker bad (vaske bad er en stor jobb i Danmark, det blir kalk overalt).

    Og jeg har fler sokker enn ham, så han er alltid veldig interessert i at klesvasken blir tatt i tide 😉

    kamikaze’s last blog post..Soningsforhold avhengig av etnisitet?

  5. Ah, jeg kjenner også denne fra den tida da jeg bodde sammen med en fyr som ikke var troende til å gjøre husarbeid med mindre jeg truet laptopen hans med en avsagd hagle. Det jeg mislikte mest med hele situasjonen var at jeg pluteslig skled inn i rollen «bitchy, masete kjerring med kjevle» og sånn ville jeg jo ikke være i det hele tatt. Men hva skal man gjøre når mannen insisterer på å oppbevare alle de skitne sokkene sine under stuebordet?
    Jeg endte rett og slett med å senke kravene mine til hvor ryddig og rent det skulle være, og det var egentlig litt befriende. også hadde han sitt eget rom hvor jeg aldri rydda, men når jeg lei av å se på alt rotet hans i stua så bare slengte jeg det inn der. Å jo, og så ble jeg så lei av at han alltid var så likegyldig ovenfor hvordan vi hadde det at jeg slo opp med idioten. Ok, den siste der går vel ikke for deg. Men hva med et lite sommerskoleopphold på husmorskole for Mr. Jackson?

    Rullerusk’s last blog post..Dobbel latte og et shot flørting til å ta med, takk

  6. Hei, så morsomt! Tror de fleste som lever eller har levd i samliv har gjort seg lignende erfaringer. Vi er jo et resultat av vår oppvekstfamilie og tar med oss gode og dårlige vaner videre..

    Pr i dag gjør jeg alt hjemme, bortsett fra det jeg delegerer hehe det funker veldig bra. Da blir ting gjort på «min måte» og jeg klarer å leve med det.

    Forrige gang jeg var i samliv, før dette – satt vi oss ned å snakket sammen om hvordan vi kunne trives med å leve, og kom til kompromiss. Vi måtte begge jenke oss til en middelvei for fellesskapets skyld. Etter dette fordelte vi oppgavene. En uke med vask, klesvask og oppvask, neste uke med rydding og handling – også byttet vi hver uke. Når noe ikke ble gjort, lå det en haug å ventet på søndag som «måtte gjøres» før man overlappet vakta si. Det ble noen søndagskvelder med mye vask og oppvask, men da ble det alltid ajour før mandagen.

    en enda bedre løsning på fellesskapets goder, var også budsjett planlegging og handleplan for neste uke. mat, drikke, moro og personlige lommepenger. det må være rettferdighet i heimen! 😉

    Ha en riktig fin dag!
    klem

    Valgerd’s last blog post..Hvem er denne karen?

  7. Ah. Her kjenner man seg igjen. Jeg vil si at du faktisk har et ganske godt utgangspunkt i at han har gode intensjoner. Det har min kjæreste også. Men han har mye lavere standarder enn meg, merker ikke at det er rotete når jeg syns det er forferdelig. Han sier seg fornøyd når han har ryddet halve oppvaksen, han skyr støvsugere og mener det er like greit å koste litt midt på gulvet.

    Men det som kan fungere er dårlig-samvittighets-knepet. Start med å gjøre mest, ikke klag, ikke kny, men fyk rundt som en hvit tornado. Og etterpå, synk sammen på sofaen, sukk tungt og vær SKIKKELIG sliten. Da kan det hende at neste gang du setter i gang, så bestemmer han seg for å hjelpe deg.

    Og det er også et godt tips å gjøre det til en felles greie. Det er ikke noe galt i å forhandle om husoppgaver og lage et system. Gjør en avtale om at hver…. torsdag f.eks. så er det vaskedag. Da tar man unna endel rengjøring, så blir det rent og hyggelig til helgen.

    Dette fungerer selvsagt ikke i praksis i mitt hjem, men det er kanskje mest fordi jeg sjelden har ork til å gjøre rent (og man må starte opp selv for å kjøre sympati-teknikken). Så selv har jeg endt med å senke kravene.

  8. Jeg har jo aldri vært samboer selv før, men jeg har en tendens til å tenke at man ikke burde forvente mer eller mindre samarbeidsvilje fra en livspartner enn fra medbeboere i kollektiv.

    Og kollektivregelen er grei, sett opp arbeidsplan så tidlig som mulig, og ikke begynn å ta andres rot, for da ender du opp med å gjøre det fo bestandig.

    Nå håper jeg selvfølgelig at jeg skal greie å følge mine egne råd om jeg en gang flytter inn sammen med noen. Dessverre tilsier erfaring fra kollektiv også at jeg har en tendens til å utsette arbeidsoppgaver drøyt lenge og spille på andres medfølelse for å slippe unna… jeg har jo så dårlig tid, og uff jeg var jo så sliten, jeg må jo skrive ferdig terminoppgaven, oi jeg må visst ut og leke romer sammen med kompisene mine. Jeg får dårlig samvittighet, men det er ikke nokk til å sparke meg inn på sporet.

    Jeg tror problemet er at husstell faller langt under radaren i livet mitt. Men jeg skal skjerpe meg, jeg skal bare, jeg skal bare.

    btw, hvis noen skal på kulturnatten i kveld så opptrer jeg som romer sammen med resten av legionxv foran urbygningen etter 18 en gang.

    Martine Votvik’s last blog post..Arbeidsfordeling i hjemmet… lang rant

  9. Min bedre halvdel og jeg har nok skjev fordeling. Selv om jeg lovte meg selv at «Jeg skal ikke gjøre mest! Vi jobber like mye, vi roter like mye, det er ingen grunn til at jeg skal gjøe mer!» Men så står oppvasken der og er tårnhøy, og så skal han bare «fikse noe greier» eller «Må bare skrive ferdig innlegget» eller noe, og innen han er ferdig, er jeg halvveis ferdig med oppvasken, og har tørket selv…

    Stort sett fordeler vi, han lager mat, jeg tar oppvasken, han tørker, jeg vasker ovnen, han støvsuger, jeg bretter tøy etc. Det som irriterer meg en smule er at hans «Skal bare» er verdt mye mye mer en min «Skal bare»

    Noen som har tips til hvordan man kan demonstrere «Skal bare»-makt? Uten å være kjærring med lynende kjevle? Jeg tror den store forskjellen her er at når han sier skal bare, så starter jeg, fordi jeg ikke gidder vente. Når jeg sier «Skal bare» så blir han stående over meg og sier «Ferdig snart?» hvert 5 sekund til jeg gir f. i det jeg driver med, og gjør det han vil. Aka rydde når det passer ham.

  10. Jeg har bare hatt en samboer, så erfaringen min er ganske dårlig der. Han var ryddefrek. Støv på hjernen.

    Er sikker på at han hadde arvet det fra moren. Hun gav meg intet mindre enn 3 strykejern på noen måneders mellomrom.

    Samboeren min var mer diskre. Han var ekspert på å gi meg dårlig samvittighet. Men vi løste problemet med å sitte tilside en bestemt ryddetid. Da nyttet det ikke med «skal bare…»

    Dette er jo ett par år siden, og jeg har blitt mye flinkere til å rydde nå, selv om jeg ikke kan skryte på meg de største husmorkunnskapene! 🙂

    Villkatta’s last blog post..Gatas skrekk

  11. Hej nu var det längesedan jag var inne hos dig och läste.
    Jag har lagt ner min förra blogg (Syster Yster) Det gjorde jag för att jag var mordhotad.
    Jag har däremot skaffat en ny 🙂 Den heter Kvinnotankar, för tänker det gör jag.
    Jag hoppas du vill titta in och läsa där istället. Just nu är det så mycket runt omkring mig, men jag har nu fått sjukersättning trots att jag blev anmäld av någon elak typ ute på nätet. Jag har fått ett par nya recensioner på min bok och de är positiva, men hur katten får jag igång försäljningen?
    Vet du? 🙂
    Tacksam för all hjälp.
    Kram eller Klem och välkommen till min nya blogg.
    p.s. skriv bara inte Syster Yster där 🙂

    Kvinnotankar’s last blog post..Trötta tankar i en underbar höst

  12. Jeg har en ubehagelig følelse av at jeg ikke har noe som helst gode råde å komme med.
    Jeg var liksom den som prøvde å oppdra din Mr. Jackson, og jeg trodde egentlig at ideen med å overlate det fulle ansvaret for eget rom til ham selv burde ende med at han skjønte at han måtte ta ansvar selv. Det var en god teori – egentlig…. (nei, tydeligvis ikke)

    Sorry!
    Hilsen svigermor.

    Lene’s last blog post..Erica, krokus og jord

  13. Den er kinkig den der. De fleste av oss liker ikke å gjøre husarbeid. De fleste av oss liker å ha det rimelig muggfritt og ok ryddig i huset. Deri oppstår konflikten. Jeg heller mest til å gjøre det til et felles prosjekt. Man setter av en time sammen hver torsdag, og så fyker man rundt som gale og ser hva man får gjort. Da er det så deilig å komme hjem fra jobben på fredag. Hos oss gled det tidlig inn i faste oppgaver, og mye av det tradisjonelle falt på meg fordi jeg insisterte: Middagslaging, klesvask osv. Men rengjøring og rydding tar vi sammen, for det hater vi begge to. Poenget er jo at vi har omtrent like mye fritid, og at huset ser levelig ut. Det skal ikke være sånn at den ene gjør en masse husarbeid mens den andre hygger seg. Om den ene tåler mer mugg enn den andre, synes jeg den mest rotete skal jenke seg. Det er fordi den som har behov for litt mer orden rett og slett ikke klarer å slappe av hvis det ser for ille ut. Jeg har opplevd å ikke låse opp døra da det ringte på og noen kom på uanmeldt besøk. Det var så jævlig rotete at det ikke egnet seg for folk. Jo eldre jeg blir, jo mer glad blir jeg i å ha det ryddig, – og det er virkelig et problem når man er dritrotete av natur, og dessuten alltid synes det er morsommere å gjøre noe annet enn husarbeid.

    Derfor landet vi altså på den derre felles prosjekt greia. Og ellers smårydder vi litt, setter på en vaskemaskin – og bruker mesteparten av tida på den som er hyggelig.

    Og krangle om husarbeidet gjør vi ikke (Selv om jeg vet jeg har kommet med noen sukk og et par glefs i løpet av de 34 åra vi har vært kjærester).

    Hege’s last blog post..Skrivekløe

  14. Da Pj sakte men sikkert grodde fast i den knøttlille leiligheten vi bodde i før, ble jeg så lei av å rydde bort skittentøyet hans fra stua – at jeg til slutt begynte å henge det opp i gardinene.
    Da hadde jeg ryddet nok til å kunen støvsuge, men ikke ryddet _bort_ klærne hans/lagt dem til vask, eller vasket dem.

    Det gikk ikke så mange ukene før han skjønte at han måtte rydde litt selv også hvis ikke alt av gjester (innkluder foreldre) skulle beundre de brukte bokserne hans, og for få få seg rent tøy!

    Det funker sikekrt på andre ting enn klær også, men det var det som var hovedproblemet vårt.

  15. Tusen takk for link og pene ord, Virrvarr. Dette viser forresten forskjellen på en stor og en liten blogg: Bare pga. denne linken din har jeg hatt omtrent fire ganger så mye besøk som normalt i dag. Hyggelig!

    Selv misliker jeg å ha det rotete og skittent, men jeg misliker også intenst å rydde og vaske. Og siden det ikke er noen som maser, havner husarbeid et stykke ned på prioriteringslista.

    Det virker som du har en veldig tolerant innstilling. Selv har jeg nok mindre tålmodighet med andres rot enn mitt eget.

    abre’s last blog post..Hvem skal ut?

  16. Ah- vaskeproblematikken…

    Jeg er altså MYE ryddigere enn Kent, han er en slob. Jeg har senket standardene mine noe, hvilket han mener gjør meg hyggeligere å være i hus med og som egentlig var ganske deilig. Men, vi kan ikke ha det sånn han vil ha det fordi det synes jeg at er ekkelt.

    Det løses på følgende måte: Jeg smårydder litt hele tiden og kommanderer ham til å ordne med all oppvask samt andre ting av og til. I tillegg vasker jeg hele leiligheten sånn når jeg synes det er for møkkete – da får Kent beskjed om at han må dra og kjøpe take-away på hans regning som jeg vil ha som belønning fordi jeg er så flink og vasker. Det er en ordning som så langt fungerer helt ypperlig.

    Delirium~’s last blog post..Gratulerer med dagen synges det i kor!

  17. Da jeg var en liten snørrunge og delte rom med en tremenning lærte jeg en ting riktig godt: Aldri rydd eller vask etter noen andre!
    Aldi! Ikke under noen omstendigheter.

    Og det holder jeg meg til. Resultatet er selvsagt at jeg bor alene, og da er det ikke mye husarbeide å gjøre og jeg får selv bestemme hvor rent/ryddig det skal være.
    Og hvis jeg heller vil kjøpe nye klær istedet for å vaske, eller bruke papptallerkener eller spise ute er det helt greitt og ingen som klager over at jeg ikke er huslig nok.

    Marina’s last blog post..Miniskjørt-økonomi

  18. Er for trøtt til å lese innlegget nå, men lover å gjøre det i morgen. Det jeg vil si nå er: gratulerer så mye med kåringen på Esquils blogg! VEL FORTJENT! 🙂

  19. Jeg hadde sans for Heidi Fleiss sin metode, hehe 😀

    Ikke at jeg skal snakke. Jeg ser rotet, men er utrulig flink til å ignorere det. Sånn sett var min forrige medboer og jeg ikke noen god match, vi hadde begge veldig høye toleransegrenser for rot og dritt — så lenge det ikke lukta og det var stier på golvet mellom sofa-kjøkken-bokhylle, kunne vi begge leve med rotet.

    Sånn sett er det egentlig bedre for meg å dele leilighet med noen som a) har høyere standarder enn meg, eller b) jeg ikke kjenner så godt. Da anstrenger jeg meg litt meir for å holde det sånn noenlunde OK. For jeg kan, jeg har bare ikke lyst …;p

    Tiram’s last blog post..Hva gjør staten for å hindre rasisme og diskriminering?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s