Det er Blog Action Day idag – en «fellesblogging» om fattigdomsproblematikk med deltagere fra hele den internasjonale bloggosfæren. Jeg ble utfordret til å delta og har slengt meg på. Fattigdom er et mangesidig tema for meg, så hold deg fast: Dette blir et langt blogginnlegg.
Først – la oss definere fattigdom. Vi har to typer: Absolutt fattigdom og relativ fattigdom. Absolutt fattigdom er definert som å leve på 1 dollar om dagen eller mindre. I 2005 levde 20% av verdens befolkning i absolutt fattigdom, altså over en milliard mennesker. Jeg kommer ikke til å skrive noe inngående om den absolutte fattigdommen, fordi jeg blir for sint, for satt ut til å si noe konstruktivt.
Jeg vil bare gråte, og jeg har tenkt å si noe om fattigdom i Norge. Jeg kan ikke gjøre det hvis jeg sammenligner med Sudan. Den relative fattigdommen er like reell som den absolutte, men den er ikke livstruende. Den er livskvalitetstruende, den begrenser livet ditt og den går på helsa løs fordi du lever med et konstant stress. Å være relativt fattig betyr at du har for få penger til å leve «et normalt liv» etter standaren rundt deg. Det betyr ikke at du er fattig om du har en vanlig lønning og bor i det verste sossestrøket på Oslo vest, men det betyr at om du ikke har råd til det vi definerer som minimum for norske borgere, er du fattig etter norsk standar.
Det er mange i Norge som lever under fattigdomsgrensa. Jeg er et av de 2,6 % barna som har vokst opp under den norske fattigdomsgrensa. For å oppsummere hvordan det var:
Du vet du er barn i en fattig familie når:
- …du tror at sukker, salt og ketchup er helt vanlige pålegg.
- …favorittmaten din er potet med smør og salt.
- …mamma bestemmer at du er syk hver eneste gang det er klassetur.
- …du er den eneste i klassen som aldri reiser på ferie om sommeren.
- …foreldrene dine stadig drøfter problemstillingen «middag eller bensin?»
- …du lyver om at du har glemt gymtøy fordi du egentlig ikke har noen joggesko.
- …du spiser som en gal når du er på besøk hos andre barn.
- …du får skyldfølelse hvis du får lørdagsgodt.
- …du bruker konfirmasjonspengene på merkejeansen du alltid har ønsket deg og kjenner du har gjort en investering for livet.
- …du stjeler rundstykker, grovbrød og lapskausbokser i butikken.
- …du regner middagen som dagens første måltid. Frokost og matpakke får du aldri uansett.
- …du gruer deg til bursdagen din, fordi du vet den er en ekstrautgift.
- …du haater Polly Pocket, Pogs, klistremerkebøker, Pockemonkort, Tamagotci, GameBoy og andre leker «alle andre har».
- …du stjeler andre barns lommepenger for å kompensere for at du ikke har noen selv.
- …du er en rå jævel på sopp-plukking, bærsanking, neslesuppe, skvalderkålsalat, mellestokkstuing, fisking og hjemmedyrkede grønnsaker. Ikke fordi du er intressert i å leve som i «Ut i naturen», men fordi det betyr mat.
Hvorfor var familien min fattig? Fordi det var «skammelig å gå på sosialkontoret». Fordi «de hadde integritet.» Fordi vinduskonvolutter var det mest skremmende i verden og raske lån uten sikkerhet for å betale gammel gjeld virket så lettvint der og da. Fordi de hjelpeapparatet for fattige fra det offentliges side er håpløst for folk som sliter med angst for skjemaer, kontorer, for avvisning, for andre mennesker.
Jeg spiser lunsj med en angstpasient og uteligger som forteller meg at det er mindre skummelt å tigge og bli spyttet i tryne enn å søke om uføretrygd. «Alle ser på meg som en slask, men jeg er egentlig bare vettaskremt.» forklarte han meg. Og jeg skjønner ham.
Jeg hadde aldri greid å ta kontakt med NAV hvis ikke Mr. Jackson hadde fikset for meg. Jeg skammer meg som en hund når jeg må forklare legen at «unnskyld, men jeg er ikke….» «istand til å ta lønnet arbeid?» fyller han ut. Foreldrene mine var ikke fattige fordi systemet ikke stilte opp, men fordi de ikke var istand til å benytte seg av systemet som det er.
Mange grupper er fattige selv når systemet fungerer som det skal. Da jeg ble innlagt på psykiatrisk første gang, hadde ikke Mr. Jackson og jeg råd til egenandelen på psykologtimene legen sa jeg måtte ha i etterkant. 280 kr to ganger i uka? Haha. Vi hadde 12.000 til sammen og 6000 av dem gikk til husleia. Vi spurte sosionomen på sykehuset om det var mulig å få dekket egenandelen opp til frikort. «Ikke for studenter. Dere får pengene fra lånekassa.» Vi forklarte at pengene fra lånekassa ikke strakk til. «Men dere har jo foreldre?» lød svaret.
Jeg begynte å grine. Jeg hadde betalt strømregningen til foreldrene mine fra jeg flyttet hjemmefra. Hadde ikke Mr. Jackson vært der og tatt seg jobben jeg ikke kunne ta, ville jeg ikke kunne gått til psykolog. Hadde jeg vært singel ville jeg antageligvis sultet ihjel, siden jeg ikke tør å gå på sosialkontoret og ikke greier å jobbe i den helsemessige situasjonen jeg er i nå. Jeg ville ikke fått oppfølgingen jeg hadde trengt for å bli frisk heller, fordi egenandelen var uoverkommelig. Det gikk på grunn av nettverket, ikke på grunn av systemet som skulle fanget meg opp.
Å fjerne egenandeler og gjøre tannlege gratis vil bety utrolig mye for fattigdomsbekjempelse i Norge. Å justere studielån, minstepensjon og sosialstønad til nivået Statens institutt for forbruksforskning ser på som mulig å leve for vil redde liv og livskvalitet. Å heve fattigdomsgrensa vår til EU-nivå vil gjøre at vi får et mer reelt tall på fattige i Norge. Det er pussig at det dyreste landet i Europa har den laveste fattigdomsgrensa. Sjekk forskjellen i tabellen.
I tillegg trenger vi en reell undersøkelse på hvor mange som detter utenfor NAV og Sosialkontoret sine hjelpetiltak. Hvem søker ikke arbeidsledighetstrygd?
Hvem lever på familien fordi det er så avsindig skummelt å oppsøke hjelp? Hvordan gir man disse menneskene den hjelpen de trenger? Og hvordan hjelper man barna deres? Jeg synes det er fortvilet at barn er økonomisk avhengige av foreldrene sine. Jeg vet ikke hvordan man løser den problemstillingen, men jeg synes det er urettferdig at foreldrenes økonomiske situasjon er så definerende for mulighetene du har senere i livet.
Jeg har ikke svar på alle problemstillingene, men jeg vet at hjelpetiltakene idag ikke fungerer. Og jeg vet én ting til: At alle som snakker om at matrielle goder ikke betyr noe aldri har stjålet boller og lompe i butikken for å sluke det lykkelig mens de sniker på bussen hjem.
Jeg husker følelsen av å få min egen økonomi og nesten svime av når Mr. Jackson smurte brødskive med både ost og skinke. Flere skiver skinke på samme brødskive! Jeg kunne spise mat hver eneste dag! Jeg kunne kjøpe nye sko før de gamle gikk helt i stykker! Jeg kunne tenke på om jeg spiste økologisk, sunt, fairtrade, fornuftig – kort sagt- ha et bevisst forbruk. Jeg kunne tillate meg å ikke være opptatt av penger, fordi jeg hadde dem.
Leste du helt hit? Spre ordet! Blogg om fattigdom idag, og kom med dine beste råd til fattigdomsbekjempelse i kommentarfeltet.
Ida Jackson 
54 svar til “Blog Action Day: La oss snakke fattigdom”
[…] Virrvarrs roteloft » Blog Action Day: La oss snakke fattigdom […]
This was a very insightful article…of course I am writing in English and Google will translate my comments in Norwegian, but I am sure that not all of it will be translated correctly.
So, I’ll keep it short:
I hear about children, and mothers living in poverty… But where are the fathers???? are they aren’t they supposed to be the ones who take charge and ensure the well-being of their family by doing whatever is necessary? Hmmm, just a thought!
Hei!
Vi har igangsatt et Innbyggerinitiativ som vi håper blir landsdekkende.
«Nei til inkasso- og åpningsgebyrer på stengt strøm».
Gå inn på vår nettside og les om aksjonen + underskriftskampanje. Vi har også oppropet ute på Facebook med overnevnte tittel.
Vi blir veldig glade hvis du vil delta og samtidig sprer budskapet videre i ditt nettverk.
Med vennlig hilsen
Laila Wolles
Sekretær i Arbeidsutvalget, Velferdsalliansen
[…] over at noen steder bor barn på gata og mange av dem dør. Siden penset samtalen inn på den mer relative fattigdommen vi ser i Norge (som Virrvarr har beskrevet helt fantastisk her), vi snakket om hvordan det kan oppleves for de ungene hvis foreldre ikke har penger til mat, […]
Godt innlegg.
En gang i tiden hadde jeg også dårlig råd (jeg visste imidlertid at det var tidsbegrenset). Menyen besto stort sett av betasuppe, hjemmelagde røsti (potet og løk), pannekaker o.s.v. Jeg ble en kløpper på å plukke sopp. En gang kom jeg over en pose med ti halve pils midt ute i tjukke skauen! Gjett om gubben ble glad da jeg kom hjem fra sopptur 🙂
Å jobbe med inkasso…
I november kunne jeg fortelle at jeg skulle slutte å jobbe hos Trondheim Energi for å begynne å jobbe for Lindorff som saksbehandler på gruppen som håndterer saker oversendt fra gamlejobben….
Litt statistikk fra Blog Action Day…
Årets Blog Action Day gikk jo som kjent av stabelen 15. oktober og mitt bidrag var posten «Mikrofinans mot fattigdom», men var det i det hele tatt flere som deltok?
Hvor mange skrev egentlig om det samme denne dagen?…
[…] absolutt fattigdom, eller om ogs den relative fattigdommen bør regnes med. Virrvarr gjør en overbevisende krigsdans for det relative fattigdomsbegrepet. Jeg tror at vi likevel har mye å tjene på å uttrykke oss klarere om fattigdom og […]
Bra innlegg!
En psykiater sa at det fint gikk an å leve et godt liv på det minste man får utbetalt i Norge i dag. Han hadde ikke prøvd det selv, men påsto han kjente mange som klarte det. De som ikke klarte det, kunne visst for det selv. Jeg spurte om hvor de bodde, hvordan de bodde, hva de spiste, Om de kunne gå ut og ta en kaffe, delta i andre ting i samfunnet osv. Da fikk jeg ikke noe svar, gitt.
Synliggjøring ftw.
Maren’s last blog post..Blog Action Day – Skaff deg et liv
Jævlig bra, virrvarr!
Kvinnekongen’s last blog post..Nydelige Nellie McKay
Sterke ord, jeg kjenner det stikker i hjertet og magen. Jobber i barnehage og det er noen ting jeg kan se bedre nå. Kan jeg henge den opp så kollegene mine kan lese den?
Lykke til videre, må ordene dine nå langt!
Hjertelig hilsen trk
Har lest dette innlegget flere ganger over de siste dagene. Utrolig sterkt og viktig.
jeg skjønner at jeg er heldig som føler meg bekvem med systemer og organisasjoner.
når jeg kommuniserer med funksjonærer vet jeg hvilke rammer de opererer innenfor, jeg kjenner deres grenser så og si, og det betrygger meg. derfor klarer å benytte meg av «det offentlige sikkerhetsnett» på tross av litt sosial angst.
forøvrig fortalte en ung kollega meg nylig at da hun var liten måtte hun skjære mugget av brødet og spise det. da fikk jeg bakoversveis.
Takk for kloke ord. Jeg kjenner meg skamfull over alt jeg klager på når jeg leser innlegget ditt.
Grenseløs: Litt det Karsten sa. Samt at det er *umulig* å gå helt bort i fra et klientbasert, behovsprøvd samfunn. Hva har man planer om å gjøre med de som bruker opp borgerlønnen sin og ikke har penger til husleie, mat og klær? La dem klare seg selv? Jeg vil gjerne komme med det enkleste eksempelet som litt for elegant i seg selv feller hele borgerlønnkonseptet: Å bruke opp alle pengene sine vil feks gjelde omtrent alle narkomane. Skal man da si at narkomane ikke får borgerlønn? Eller at de får borgerlønnen sin på forvaltning? Eller at de bare får fryse ihjel når de ikke klarer å holde på en bopel? Eller gå på fatigkassa som da igjen må oppstå som meget stigmatisernede konsept?
Delirium~’s last blog post..Cupcakes – Oppskrift
[…] komplekse og sammensatte at ofte vil ikke rammene passe helt. Regnestykket går ikke opp. Som når Virrvarr ikke kan betale egenandelen hos psykologen fordi hun har betalt strømregningen til foreldrene. Det dukker opp en variabel som ikke passer inn […]
Grenseløs,
Det kommer selvsagt an på hvor stor borgerlønnen er. Hvis den er liten vil selvsagt folk fortsette å jobbe, men da vil mange av de som får borgerlønn være fattige. Hvis borgerlønna er stor vil få gidde å jobbe. Ja, folk vil fortsatt ha skaperevne og noen vil jobbe, men mange vil ikke. Borgerlønn da vil få samme effekt som i en berømt Donaldhistorie, der en tornado river opp pengebingen til Onkel Skrue og drysser alle pengene ut over Andeby. Resultatet blir at ingen gidder å jobbe…unntatt Skrue, som dermed får alle pengene sine tilbake fordi de som ikke gidder å jobbe bare kjøper av ham.
Hvis det ikke var noen form for behovsprøving av støtte fra samfunnet ville det rett og slett føre til at mange som ikke trenger støtte begynner å snylte, og det blir mindre igjen til de som faktisk trenger hjelp. De som kan ta ansvar for eget liv må faktisk ta det ansvaret. Derimot vil jeg bli kvitt det enorme byråkratiet og detaljregelverket rundt behovsprøvingen. Det vil alltid være en balanse mellom nødvendighet av en viss kontroll, og byråkratisk rigiditet. Vi blir aldri kvitt alt byråktratiet, men det kan bli mye enklere enn i dag.
Jeg er også for en mye flatere inntektsfordeling enn i dag (for alle unntatt meg selvsagt :-), og vil oppnå det med nullskatt for alle under fx 200000 kroner, progressivitet over det, slutt på særbehandling av aksjer og kapitalinntekt, og gi fagforeninger og generalforsamlinger større innflytelse på lederlønninger. Den Store Konsiprasjonen Fra Makta tror jeg derimot ikke på.
En vannvittig flott post, som jeg linket til før i dag. Hope you don’t mind.
Gjenkjennelig veldig mye av det.
Du skriver godt, virrvarr.
sokken’s last blog post..Blog Action Day- Fattigdom
Og der kom tårene i mine øyne, KLART jeg leste hele! Det var en sterk post! Du skriver alltid så gode innlegg, men dette var en skikkelig innertier! Takk! Og takk for at du er du og deler med oss!
Hepp!
Du skriver som en kule.
Jeg har i et år jobbet med å se på rikdommen i fattigdommen, hva vi som kommer ut av det har lært oss, og hva vi kan lære andre. Dette har resultert i en konsert, som vi skal holde i Vår Frue kirke i Trondheim 15. November. Overskuddet går til bymisjonens arbeid for de fattigste.
Mitt bidrag til fellesbloggingen ble denne kommentaren.
Betty
betty42’s last blog post..Bygge Broer!
[…] Virrvarr: La oss snakke fattigdom […]
[…] temaer, og i år er det fattigdom som gjelder. I Norge har jeg fått med meg innlegg om dette her, her, her og her. Blant annet. En fin greie dette her. Rop fra folkedypet, liksom. Og kanskje noen […]
Sterkt, Virrvarr! Du beskriver en virkelighet jeg aldri har kjent på kroppen, men som gjelder mange mennesker i dette landet. Det snakkes alltid om hvor rike vi er her i landet, men det er jaggu nok av dem det ikke stemmer for.
Dessuten er du innom et annet viktig tema jeg er opptatt av, nemlig underforbruk av trygdeordninger. Jeg kjenner selv til flere som lever på familie/ektefelle fordi de ikke orker ta turen til NAV og gå gjennom det systemet der. Hadde jeg kunnet overleve uten å gjøre det, ville jeg neppe gjort det jeg heller. Det koster ufattelig mye, så mye at jeg av og til lurer på når jeg egentlig skal få tid til å bli frisk.
Lothiane’s last blog post..Nattdikt
første setning skulle være: borgerlønn er ikke urealistisk i det hele tatt, bortsett fra på grunn av den grunnen jeg nevnte.
Grenseløs’s last blog post..Krise, hvilken krise?
Borgerlønn er ikke urealistisk i det hele, bortsett fra på grunn av den grunnen jeg nevnte. Kontantstøtten viste at det går utmerket an. Og det er alltid folk som vil jobbe, uforståelig nok. Og med borgerlønn må også arbeidsgivere gi skikkelig lønn for ansette folk, ikke behandle dem så dårlig som de gjør i dag.
Hele poenget er at en må bort fra at folk i vanskelige situasjoner blir behandlet som klienter, vi må bort fra klientsamfunnet. Så ja, det er essentielt at det ikke finnes behovsprøving.
Men borgerlønn er bare første skritt. Man må som sagt forandre samfunnet fullstendig, selve dets fundament, fra en pyramide, med de få på toppen og de mange nederst, til et system der ingen har stort mer penger/resurser enn de fleste andre og heller ikke makt til å herse med folk, som de så lett kan gjøre i dag.
Grenseløs’s last blog post..Krise, hvilken krise?
Hva er det med Thon, Røkke, Aarbakke og andre drypprikinger som får dem til å jobbe seg nesten fordervet til tross for at de har nok penger til å reinkarneres til x antall liv i sus og dus?
Jeg har også folk i min nærmeste familie som er bleke og dradde i fjeset, har ti til tjue ganger min inntekt, og jobber, jobber, jobber. For de er uunnværlige, må vite.
Folk som har arbeidsevne har også arbeidslyst. Arbeidet må verdsettes, da oppleves det meningsfylt.
Og i vårt samfunn er det faktisk ikke den enkeltes problem hvis manglende arbeidsdeltakelse fører til fattigdom: å la folk sulte og fryse ihjel er en politisk umulighet!
Titta’s last blog post..Snille norske kunståndverkere
Grenseløs: Jeg vet ikke hvorfor du har vært i en vanskelig økonomisk situasjon, og de som trenger hjelp må få det mye lettere enn dagens spissrotgang i Systemet. Men å gi alle penger rett i hendene uten å stille krav ville ødelegge økonomien siden ingen da ville ha bruk for å jobbe for å leve. Hvilket ville føre til at vi begynte å leve på oljepenger og importerte alt fordi nesten ingen gadd jobbe. Det er rett og slett nødvendig at det for de som er i stand til å jobbe er en sammenheng mellom innsats og det de får igjen. Hvis folk er fattige fordi de ikke gidder jobbe eller ikke vil ta seg sammen – ja da er det deres problem. (Hvilket selvsagt ikke betyr at direktører fortjener 20 mill i året, svært få gjør det).
La oss heller holde fokus på de som faktisk trenger hjelp, de som er syke, uføre (eller plasseres på trygd fordi arbeidsmarkedet ikke vil ha dem…) etc.
Jeg drømmer nå om borgerlønn, jeg…
Men det er kanskje mer realistisk, som Grenseløs sier, å heve sosial- og trygdeytelsene, og samtidig arbeide på holdningssiden.
Begge deler forutsetter imidlertid at lønns- og arbeidsforholdene for de som arbeider nederst i helsehierarkiet løftes drastisk. Det var ikke helt enkelt for 6-barnsmora som jobbet for luselønn på Klokkergården (psykiatrisk langtidsanstalt) å bli indignert på vegne av trygdeutbetalinger som oversteg hennes lønn…
Titta’s last blog post..Snille norske kunståndverkere
«Hög standard, va faan e hög standard
Hög standard, va faan e hög standard
Litar du på myten om vårt rika västerland
Känner du dig trygg och nätt min vän
Eller gnager tvivlet i dig som en dålig tand
Känner du dig lurad på nåt sätt
Hög standard, va faan e hög standard
Hög standard…
Va ska du med bil och villa
när du mår så jävla illa
av det du äter och dricker att du helst ville spy»
Som Peps Persson ville sagt det
Unge Storalm’s last blog post..September Wrap-Up
Grenseløs: Er du en søt, velmendende og naiv venstre-politiker? ;o) Borgerlønn er en god *tanke*, men ikke noe mer enn det. Det forkjemperne for borgerlønn bla å se på er at det fortsatt vil være behov for andre økonomiske støttetjenester da det finnes overraskende mange mennesker som ikke er i stand til å styre egne penger. Jeg har hatt mange diskusjoner om borgerlønn med en aktiv venstremann som jeg kjenner, og det er nok ikke veien å gå. Ikke første skrittet engang.
Det er viktigere å sørge for at pensjoner og trygdeytelser blir hevet til noe som folk kan leve av (ikke bare eksistere på) og på samme tid arbeide med holdninger i samfunnet om at det er greit å få støtteytelser. I tillegg ser jeg virkelig ikke for meg at det er økonomisk og praktisk gjennomførbart.
Delirium~’s last blog post..Cupcakes – Oppskrift
[…] Norge Jan Ivar Vik: Life is no game Tanketom: Alle monner gjer ein stor å Revolusjonært roteloft: Blog Action Day! La oss snakke om fattigdom Tor Amundsen: Finanskrisedikt Avil: A4-livskompetanse (via Vibeke) Hildring: Blog Action Day: Stand […]
Åh, jeg skulle gjerne hatt en slik kjæreste selv 🙂 Heldige du.
Martine Votvik’s last blog post..Vil ikke være fattig
Dette var ikke hyggelig lesning. Selvom det ikke er helt relevant til innlegget ditt, her er mitt (ekstremt gode) fattigdomsbekjempelsestips: http://torsblogg.blogs.no/2008/06/30/et-norge-som-aquot-redder-verdenaquot-4382522
Tor’s last blog post..Jeg er blitt multimedial!
Dette var sterkt å lese, en tankevekker. Jeg er glad du kom deg gjennom det, og at du skrev dette innlegget. 🙂
Aina’s last blog post..Forskjellen på høflighet og hyggelighet
Det er jo to ting her, det ene er å bedre de ordningene vi har, det andre er de som, som dine foreldre, ikke vil ta i bruk de ordningene vi faktisk har.
Til det andre – hva kan man gjøre med det, uten å inføre borgerlønn slik Venstre vil?
Til det første – for de av oss som har kommet over uviljen mot å stå med «lua i handa» og har oppsøkt diverse kontorer over diverse år, så må man også gjøre det lettere, mindre ydmykende og vanskelig å få den hjelpen man har krav på.
Beate’s last blog post..Store gamle barnebøker
Det som kalles borgerlønn ville vært et viktig første skritt av mange på veien mot et rettferdig samfunn. Ingen behovsprøving, men betingelsesløs utbetaling av det som trenges for å Leve (ikke bare overleve), pluss litt til, som hadde sørget for at all, uten unntak ville hatt nok å rutte med.
Det hadde gått greit å gjennomføre, men ville ha ført til at tyranniet hadde mistet mye av Makten sin, pressmidlene sine, og derfor blir det ikke gjennomført.
Dagens samfunn er bygget opp på kjepp og gulrot prinsippet og trenger derfor fattigdom for å eksistere. Et rettferdig samfunn ville ikke hatt behov for slikt, slevsagt.
Jeg kunne forøvrig knapt gå utendørs i en periode for noen år siden, fordi jeg ikke hadde penger til bussen. Hver eneste måned kom det samme spørsmålet tilbake: ville jeg ha penger til mat neste uke? Ofte hadde jeg ikke det. Jeg kjenner en som magret av voldsomt i løpet av en toårs-periode. Vi hadde begge hjelp fra det offentlige, men det offentlige gjorde alt for å kødde med oss, uansett hvor mye vi prøvde å forklare dem situasjonen.
Alle som påstår at det ikke finnes fattigdom i norge er helt på trynet, er livsfjern bortenfor all rimelighet. Det er utbredt.
Grenseløs’s last blog post..Krise, hvilken krise?
Det er slike ting jeg gjerne skulle ha fortalt min ene søster og min svoger – det er ikke alle barn som har eget soverom hjemme, eget soverom på hytta, tre ukers ferie i sommerhus i Frankrike, hvitløksmarinert scampi som livrett til frokost og ukentlige inntak av rødvinssaus til biffen. Og det er ikke alle mennesker som kan jobbe, prøver jeg å si, når de snakker nedsettende om den andre søsteren som ikke er ute i jobb. Hun er ikke det, fordi hun faktisk ikke kan, og det er ikke noe hun ikke vil, men er du ufør så er du ufør, til og med «ung ufør». Men hun klarer seg. For vi trenger ikke å bruke penger vi ikke har. Søster og svoger bruker de pengene de har og vel så det. Og innimellom gremmes jeg av at de ikke ser tåpeligheten i hele opplegget sitt.
vibeke’s last blog post..PAUSE…..
Dette er så utrolig bra skrevet, Virrvarr!
Dette også…
Kan jeg få sitere deg i møte med fagfolk i NAV? Bloggen din kan snart gå inn som obligatorisk pensum både her og der!
Et dei rike…
viljar’s last blog post..Frustrasjon, sinne, oppgitthet, og merkelig nok en lattermild sarkasme.
Det er flere av oss. For meg er det selvsagt at sukker er et normalt pålegg, frokost er flatbrød med sukker og melk, man spiser høne fordi det er billigere enn kylling og pålegg er noe man tar sparsommelig på brødet og flytter rundt på sånn at man får litt pålegg på alle bitene. Klær er noe man arvet etter andre, sko fikk vi når de gamle var utbrukt.
Men, jeg hadde matpakke, jeg hadde klær og jeg hadde en mamma som sparte opp til jul og bursdager. Det er ikke før i etterkant at det gikk opp for meg at mamma spiste stekt kålrot når vi ikke var hjemme (som barn trodde jeg hun koste seg med biff og unnet henne hver bit). Mamma dro aldri noen steder med venner, men stakk til oss noen kroner for å kjøpe bursdagsgaver til våre klassekamerater som hadde bursdag.
Vi bodde i huset til besteforeldrene mine. For det var der vi hadde råd til å bo. Jeg visste vi hadde dårlig råd, men det var sånn det var.
Og min mamma, min mamma var også altfor, altfor stolt til å gå på sosialkontoret.
Nå er det jo noe de forsøker da, med NAV, å gjøre det mindre skummelt å be staten om penger. Jeg føler at man på en måte burde få dunket i hodet til folk at statlige ytelser er noe en har KRAV på som borger. Men når man stanger inn i en firkantet regel hos et firkantet menneske som er lei av jobben sin får man ikke gjort noe uten en mr. Jackson eller masse bein i nesa. Desverre.
Delirium~’s last blog post..Diett for sarkoidosepasienter – en enpersonstudie
[…] vi hadde alltid råd til pålegg på brødskiva og kaker til kaffen, i kontrast til den barndommen virrvarr så treffende (og sabla godt) beskriver, men vi var ikke rike. Penger vokser kanskje på trær, om […]
No fekk du meg og til å blogge.
Avil’s last blog post..A4-livskompetanse
[…] over han, og kjem til å klare seg nokolunde gjennom livet, han og. Men born som veks opp i relativ fattigdom slit ofte med psykiske vanskar som angst og depresjon som vaksne, sjølv om dei materielt sett ser […]
Ved å gjøre dette personlig beskriver du det så alle forstår, Virrvarr!
Det vonde med relativ fattigdom er jo at det desverre ses på som skamfullt å være fattig i Norge, og da er det vanskelig å be om hjelp. Og uten hjelp øker sjansen for sykdom som gir enda større fattigdom.
Fattigdom må ikke sees på som et privat problem, men som et samfunnsproblem.
Lene’s last blog post..Bare bittelitt
82 000 i året ja. Haha!
Thomas’s last blog post..Ha det bra, finn meg et annet sted
Bort med skattelistene…
Den årlige seansen man får når skattelistene slippes er til å bli kvalm av, hvert år så fyller avisene opp med artikler om hvem som tjener mest, enten de er bønder, skikonger, arving, gambler, mediesjef, avisredaktør, dansestjerne, fotballspill…
Skitt 😉 du greier det ikke jeg greier, sette skikkelig ord på ting, endte opp med en collage i stedet jeg da ordene ikke ville.
Men uansett, det er viktig å være med å bidra.
Graylady’s last blog post..Fattigdom
Jeg er heldig, jeg har vokst opp i materiell trygghet og omsorg. Men som alle andre har jeg, og andre jeg vet om fått noen smeller i livet. Og funnet ut at det verste man kan gjøre da ofte er å prøve å få hjelp av Systemet. Jeg har skrevet litt om det i en artikkel her:
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3016&id=0901200809555422337&magasin=ja
OK, den artikkelen handler ikke primært om barnefattigdom, men om uføreproblematikk – men måten Systemet håndterer det er ganske likt. Det som trengs er å komme vekk fra den byråkratiske klienttankegangen og ha fokus på hva som kan gjøres for å hjelpe folk der og da. Da blir også terskelen lavere. Det hjelper ikke å samle tre byråkratier i ett hvis reglene er de samme.
Jeg tror ikke vi ville få et system som kan fange alle, da måtte NAV gått fra dør til dør og spurt om folk trengte hjelp, men ved å senke terskelen og fjerne de skremmende skjemaene blir det lettere for folk å oppsøke hjelp.
En annen blogger, Peter Andre Jensen har også noen gode betraktninger om Systemet:
http://www.giktbloggen.no/?cat=8
Fattigdom i Norge er noe man ikke snakker om, og ikke vil vise. Jeg har skrevet en bloggpost idag om dette. Det er ikke mer enn litt over ett år siden jeg hadde slik som jeg skriver om der. Jeg var en av de som ikke kom inn under noen ordninger. Og systemet er ikke forandret siden da.
Laila’s last blog post..Fattigdom i Norge?
[…] dag er det Blog Action Day, med tema fattigdom. Jeg vil gjerne få anbefale leserne Virrvarrs post La oss snakke fattigdom i anledning […]
Kjæreste Virrvarr!
Hvem kan vel levendegjøre livets kamp som deg! Det visste jeg jo fra før, at de færreste kan. Men norsk fattigdom i vår tid er det så godt som ingen som skriver om på en måte som virkelig bringer oss i nærkontakt med lidelsen.
Utenom deg!
Jeg takker veldig, Virrvarr.
Hilsen en med erfaringer av fattigdom og hjemløshet (sistnevnte ikke ment i åndelig/overført betydning).
Sigrun’s last blog post..Henrik Lunde om jomfruhinneoperasjon
Det er veldig enkelt. Hele samfunnet må forandres på grunnleggende vis, til et sted der rettferdigeht og ikke urettferdighet hersker.
Det betyr ingen flere rike som vokser på fattigdom og den nevnte urettferdigheten.
Victor Hugo sa at de rikes paradis var skapt av de fattiges helvete og det er SÅ riktig.
Alt vi hører om dette i dag er rendyrket sludder. Så lenge dagens system fortsetter vil ingenting bli gjort. Det vil snarere bli verre.
Grenseløs’s last blog post..Krise, hvilken krise?
Jeg må bare si… wow. Jeg forsøkte meg på et innlegg, som faktisk ble skrevet for noen dager siden, men jeg skulle egentlig bare ventet til jeg leste dette her, og ganske enkelt linket til innlegget fra min egen blog.
Du sier det forbannet godt, Virrvarr.
Jeg er en av de heldige som ikke har måttet tenke på penger i oppveksten, mine foreldre har «sittet godt i det». Det betyr ikke nødvendigvis at jeg har et så mye bedre utgangspunkt – i mitt tilfelle er det mer blitt en hvilepute, som jeg skulle gitt mye for å bli kvitt, men det er heller ikke så enkelt. Jeg sier ikke at jeg har hatt det vanskelig, for all del – jeg bare sier at når man blir vant til at «alt kommer rekende på en fjøl», så ender man opp med å bli apatisk til å gjøre ting selv.
Skjema, ligning, vinduskonvolutter – jeg skjønner godt den redselen jeg – jeg har slitt med, og sliter med akkurat den der. Det hjelper ikke hvor godt du har hatt det hjemme, og hvor mye hjelp du har fått, når du ikke tør si til foreldrene dine at du skylder det og det til staten, bare fordi du har skjemavegring, og ikke har fulgt opp det du burde følge opp.
Jeg er glad du fant Mr. Jackson, Virrvarr, ellers ville vi neppe kunne sittet her og gledet oss over din formuleringsevne. Jeg er glad jeg leste dette innlegget, selv om jeg egentlig ikke har noe fornuftig å si i kommentaren, og egentlig bare ranter i vei.
Og jeg sier meg enig med deg – spre ordet!
PoPSiCLe’s last blog post..Fattigdom i Norge – fremdeles tabu