Med regnet kommer nedetiden

19 kommentarer om “Med regnet kommer nedetiden”

  1. Du har i alle fall prestert å få liv i bloggen min igjen! Det hadde ikke skjedd uten deg:)

    Det er litt kjekt å blogge igjen. Føler jeg får ut ting som jeg ikke har hatt et forum for på en stund. Håper den holder seg levende:)

  2. Åå, kjære virrvarr, så trist å høre.
    Været i hovedstaden var ikke noe å skryte av i dag, nei (Operasjon Dagsverk var ikke spes. gøy..). Men se på det som en ypperlig unnskyldning til å sitte inne og skrive (ja! Skrive mer!), drikke te, skjenke bikkja o.l.
    Stor klem

    Maren’s last blog post..Ikke hat meg, men:

  3. «And you’re east of East St. Louis, and the wind is making speeches
    And the rain sounds like a round of applause»

    Men regn er egentlig fint, vær man kan kjenne mot kroppen er fint. Vær man kan kjenne er fint. Torden er enda bedre, men regn er egentlig fint. Så mange fine bilder i regnet.

  4. Veldig godt begrep det der egentlig; nedetid. Kan nok ikke si jeg har en diagnose av noe slag, men har selvfølgelig dager hvor jeg føler meg litt utafor. Og det er som du sier; Verden tolkes ut fra det ståstedet man har på et hvert gitt tidspunkt. Føler man seg nede, så blir alt tolket negativt – mens er man på topp, så er det lite som er negativt. Egentlig finner jeg det litt oppmuntrende …det kommer til å snu, ting kommer til å bli bra igjen 🙂 Kanskje i morgen?

    Astrid’s last blog post..Prinsessas halvtårsbursdag

  5. Jeg har også bipolare tendenser. Men mine humørsvingninger kommer uavhengig av vær & vind. Ytre omstendigheter påvirker igrunn lite. Det er i mitt indre det skjer ting. Skifter fra dag til dag. Opp som en løve, og ned som en skinnfell.
    Uansett, så skal vi få glitrende solskinnsdager denne hælja, virrvarr!

    cox’s last blog post..Svar på litterær quiz

  6. Urk. Bipolare personer er… slitsomme 😉 Men også vidunderlige. Og kreative. Og så mye mye mye mer enn sykdommen. Nedetid kommer, og det vet man godt også som pårørende, hobbypsykolog, skulder og «mer-enn-bare-venner» – så joda.

    Men, det er som enkelte floskler sier – man når bunn en eller annen gang, og fra da av går det bare oppover (okei, en stund i alle fall 😉 )

    Men ja – høstmørke, stormvær, regn, sludd og ikke minst slapsesnø er ikke egnet til å få humøret til å peke oppover – om man da ikke gjemmer seg i sin egen lille hule, med snop, varm kakao, en god bok, og favorittmusikk på spilleren (som egentlig bør være en platespiller eller i verste fall en kassettspiller, for å få det rette nostalgikicket) og bare slapper av. Men man må lære seg å slappe av – det å ikke gjøre noenting er slitsomt det og, om man ikke har gitt seg selv lov til det.

    PoPSiCLe’s last blog post..Musikk: Norsk Rock!

  7. For å skifte signaleffekten av regn – har du prøvd å sette på «It’s raining men» på full styrke? Hos meg utløser det latter nesten uansett, særlig siden den er koblet til en crazy-komisk scene i «Bridget Jones».

    Ellers er vel en utladning etter en strålende innsats på Cosmopolitan ikke så overraskende?

    Uansett: varmestrøm er rettet mot Tåsen fra Jæren!

    Titta’s last blog post..Kurt Aust har gitt meg ”Kaos og øyeblikkets renhet”. Virkelig.

  8. Jeg smilte fra øre til øre da jeg våknet til snøen i går. Bysnø som blir gråvåtmasse er ikke fin, heller ikke holka av frossen is passer for gamle kjærringer som meg 😦
    Den lave sola viser alt av støv som både er der og ikke er der, men uansett… jeg liker best høsten og mørket, da er det lov å ha nedetid.
    Jeg må vel ikke smile fordi sola skinner?

    Graylady’s last blog post..Tordenbloggen

  9. Okei. Jeg ville heller satt på bob marley.

    søstra mi er helt forferdelig bipolar og jeg merker meg at det blir mye verre når utsida ikke stemmer heller. F.eks hvis du ikke har en jobb eller er rakafant i tillegg, og ikke minst, ikke har noen å være sammen med.

    Men banan skal visst være bra

    lisa’s last blog post..Dagbok 97-98 (fjorten år)

  10. Opplevelsen av å leve ligger i kontrastene. Jo sterkere kontraster, jo sterkere lever man. Slik er min personlige erfaring. Jeg håper du også kan se det sånn, men på din egen måte.

    Trøsten ligger i at du vet nedetiden svinger oppover igjen. Det er godt for meg (og andre lesere) å vite at du har folk rundt deg som tar vare på deg. I mellomtiden kan du jo kjenne etter om ikke denne nedetiden kan brukes til noe?

    HvaHunSa’s last blog post..Den ondskapsfulle feminiseringen brer om seg

  11. Vi heier på deg, Virrvarr!

    (sitter på gjerdet og dingler med beina og venter på at Virrvarr har lyst til å leke igjen)

    (oh, se, snø! *bygge snøballykt med lys i til Virrvarr*)

  12. Tja. Det var jo i grunn en fin unnskyldning for å kommentere og samtidig fortelle at jeg har en lignende diagnose som det du forteller om her.

    Har vært igjennom to perioder med terapi for en del år tilbake og føler vel i dag at jeg har noenlunde kontroll over de verste svingningene.

    Hva som har hjulpet meg mest er «stille inn hodet» på en bestemt måte å tenke på når jeg er i dalene. Jeg har da fullstendig beslutningsvegring (selvpålagt) for ikke å ende opp med å gjøre beslutninger (dårlige sådanne) som jeg senere angrer vettet av meg på grunn av.

    En annen ting jeg bevisst gjør er å ikke prøve å «få det bedre» i øyeblikket, men heller la det hele gå over av seg selv – noe det som oftest gjør.

    Jeg unngår også å snakke for mye på telefon og slikt med folk for ikke å dra de ned i gjørma med meg.

    Jupp. Det var min jomfrukommentar her hos deg.

    Bjørn Are Solstad’s last blog post..Virrvarr gjør mediehistorie i følge Dagbladet

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s