Roteloftet gir deg: Journalistanmeldelser!

Siden jeg har blitt intervjuet i forbindelse med Jenter som kommer opp og i mente de siste ukene (i hvertfall kjennes det sånn ut), tenkte jeg at jeg skulle gi en liten oppsummering av hvordan de forskjellige journalistene har vært.

Som regel pleier man å lese intervjuene med de stakkars intervjuobjektene (aka Grevinnen og meg i dette tilfellet) og si «Hm, det var ikke så smart sagt» eller «Oi, dette var jo veldig bra». Jeg tenkte jeg skulle gi dere et lite innblikk i hvor forskjellige journalistene for de ulike avisene og bladene oppfører seg.

Først ut:

Det Nye:

Jeg leste et par utgaver av Det Nye før vi skulle intervjues. Det var det første intervjuet vi gav til boklansering, og vi forbredte oss godt. Det Nye-lesingen min gjorde meg nervøs.

Alle jentene som ble intervjuet, enten de var forfulgte tatere eller Skal vi danse-deltagere, snakket om hvorvidt de følte seg kvinnelige og hvordan de opprettholdt hår og sminke i en travel hverdag. Jeg så for meg et intervju som ville gå sånn:

Journalist: Føler du deg kvinnelig?

Virrvarr: Kvinnelig suger. Jeg er barsk og føler meg som Conan.

Journalist: Rrright. Så hva skal vi gjøre med spørsmålene om hva slags kosmetikk du foretrekker?

Virrvarr: Skriv at jeg vasker meg og at det holder i massevis.

Slik gikk det heldigvis ikke. Det Nye-journalisten stilte gode, kritiske spørsmål og ville ha masse detaljer om orgasme, hvordan få orgasme, hva du bør gjøre hvis du ikke får orgasme, og vinklet artikkelen slik at den skulle bli nyttigst for flest mulig jenter.

Etter å ha lest gjennom intervjuet, kom jeg frem til at de hadde vinklet boken vår slik at den skulle være mest mulig salgbar ovenfor Det Nyes lesere. Seksualopplysningsbudskapet vårt var godt representert i teksten. Kort sagt- jeg var fornøyd. Det eneste vi måtte gjøre klart underveis var at vi ikke snakket om vårt eget sexliv, men om sex generelt.

Det verste spørsmålet: «Såh – Ida. Hva er din rareste sexfantasi?» Jeg svarte at vi ikke kom til å fortelle våre fantasier, at vi ikke har lyst til å stemple noen fantasier som rare, men at vi kunne komme med noen eksempler fra tekstene vi hadde fått inn på ulike sexfantasier.

Det beste spørsmålet: Vi kom med tall på noe og hun spurte: «Hvor har dere det fra?» og så måtte vi oppgi kilden vår. Det skjedde hver gang vi kom med tall, og det var svært tilfredstillende. Jeg digger journalister som faktisk sjekker informasjonen de får.

Dagbladet Fredag:

Dagbladet Fredag skal gjøre en femsiders feature på oss, men jeg skjønte etter å ha lest et par fredagsutgaver at storparten av de fem sidene kom til å bli bilder. Det stemte overens med lengden på intervjuet – etter å ha lest gjennom for sitatsjekk slo det meg at det ikke er det jeg regner som fem sider. Uansett – intervjuet gikk bra.

Dagbladet stilte en del kritiske spørsmål, men ikke på samme måten som Det Nye. Istedet måtte vi snakke mer om feministisk profil, valg av lite mykt språk, mitt medlemskap i Rødt og at boken manglet de typiske «smør deg inn med lavendelolje og ha det godt med deg selv»-tipsene fra ukebladene. De stilte få oppfølgingsspørsmål på innholdet vårt og tok alt vi sa av tall, teorier og påstander for god fisk.

Greit nok, vi kommer ut i bokform – Spartacus skal være silen på at vi har kildene våre i orden, men jeg likte Det Nye bedre her. Det ferdige intervjuet er sensasjonspreget – og det er vel greia med tabloidpressen. Det stod flere skildrende linjer om hvor høyt og grovt vi snakket, og det stemmer sikkert. Jeg har ingen sosiale antenner mer. De hadde også funnet et av de mest spektakulære tipsene som de åpnet teksten med. Kort sagt – teksten blir morsom lesning, med fokus på sensasjon.

Det verste spørsmålet: «Ser dere på dere selv som orgasmeorakler?» Her måtte vi fnise og si tydelig «Nei.» Jeg har ofte lurt på hvordan folk klarer å kalle seg så dumme ting i avisen, men nå vet jeg hvor de kommer fra. Hadde vi sagt «Why not?» så ville vi stått som «orgasmeorakler» i Dagbladet.

Det beste spørsmålet: «Forklar meg hvorfor boka deres er viktig i den feministiske dagskampen – og er det egentlig noe vits i å være feminist idag?» Ohlalala. Diggeste spørsmålet i verden. Gjett hvem som pratet leeeenge? ^_^

Blikk:

Siste ut i denne anmeldelsen er Blikk – de skeives eget tidsskrift. Jeg vet ikke om dette var det beste intervjuet, men det var definitivt det mest koselige. Journalisten fra Blikk hadde ikke bare lest boken godt, hun hadde innvendinger til teksten hvor jeg faktisk var enig og idéer til hva som burde være med i en eventuelt oppdatert utgave. «Hva med kvinner i overgangsalderen? Det har dere ikke skrevet noe om.» Og jeg måtte si, nei, dette er det jeg personlig ser på som den største mangelen. Godt lest.

Hvis Det Nye fokuserte på salgbarhet og Dagbladet på sensasjon, så fokuserte Blikk på samhold. Vips, så satt jeg der og snakket om min første forelskelse i en jente, mine opplevelser av hatvold, lesbisk identitet og hvordan Mr. Jackson er den eneste mannen jeg egentlig liker. Grevinnen fortalte sin romantiske historie om hvordan hun ble tatt med storm av en krølltopp fra nordnorge mens hun gikk rundt og ante fred og ingen fare i heteroland.

Selv om planen var å holde privatlivet unna i intervjuene, gjorde vi et unntak for Blikk. Det føltes bra. Journalisten spurte oss om Den lesbiske sengedøden, om hva som er et bra lesbisk sexliv, om kvinners underliv, om det heteronormative synet på sex vi opplæres i og vi fikk snakket om mange politiske spørsmål i en uanstrengt setting.

Privatliv og politiske meninger skled sammen til et varmt intervju. Det hele toppet seg med en fotosession i regjeringskvartalet med journalisten som sa: «Kom igjen, jenta! Sjå nypult ut!» I en hvilken som helst annen setting ville det vært ubehagelig. Her var det helt riktig.

Det verste spørsmål:
«Bør heterojenter ha sex med hverandre?» Her visste jeg ikke hva jeg skulle svare. «Hvis de..vil?» Jeg kan ikke si noe normativt om hva som er bra for heterojentene. Men mer sex, mer eksprimentering, ja tusen takk.

Det beste spørsmålet: For mange til å velge ett. Likevel – jeg likte best forslagene hun hadde til forbedringer i teksten. Det var ikke spørsmål, men det var relevant kritikk. Det gjør meg varm om hjertet.

Jeg kommer ikke til å sette terningkast på noen av intervjuene, for jeg er jevnt over fornøyd med alle tre. Det som likevel slår meg er at det ble tre svært forskjellige intervjuer som kommer til å stå på trykk. Samme boka, samme jentene, ulikt journalistisk filter – vips! Tre forskjellige historier i avisen. I Det Nye driver vi med seksualopplysning, i Dagbladet er vi skikkelig dirty og rett på sak, i Blikk er vi homopolitiske, personlige og svært politiske.

Og bildene? De krever sitt eget blogginnlegg. Vent og se.

,

24 kommentarer til “Roteloftet gir deg: Journalistanmeldelser!”

  1. Hei!

    Denne kommentarer kommer jo lenge etter at innlegget ble skrevet, men jeg deler likevel noen tanker 🙂

    Det er første gang jeg leser denne bloggen, og jeg har allerede lagt den til i favorittfana mi.

    Kjempekult med anmeldelse av journalistene/utgivelsene du ble intervjuet av. Det var jo nettopp dette som trigget meg til å klikke inn på dette innlegget – jeg er journalist.

    En ting som stadig kommer opp når det diskuteres hvordan journalister jobber er dette med å bli framstilt riktig, sitert riktig og at intervjuobjektet er fornøyd med hvordan vedkommende kommer fram.

    Jeg streber etter å alltid sitere riktig, og det er viktig. Jeg ønsker også at interjvuobjektet skal “eie” sine egne uttalelser og meninger. Men, det er et men. Jeg kan ikke produserer journalistikk hvis jeg ukritisk skriver ut en intervjusak kun etter intervjuobjektets premisser.

    Det vil si, alle mennesker har en agenda. Man har en tanke, en målsetting om hvordan man ønsker å framstå, og det er gjerne den polerte og pene fasaden. Som journalist er det et mål å komme bak denne fasaden, og presentere “virkeligheten”. Jepp, vi gjør feil, vi også, som alle andre. Noen grovere, noen mildere.

    Men husk på at de brillene du ser deg selv gjennom, ikke alltid er slik du blir oppfattet av andre. Og at dine handlinger ikke alltid blir oppfattet på den måten du skulle ønske.

    Og at det noen ganger blir litt lett å skylde på at journalisten har framstilt deg feil.

    Noen meninger? Gjerne fra deg, virrvarr 🙂

  2. Kjempegøy lesning! Det er så lett å glemme at alle andre vi leser om har vært gjennom det journalistiske filteret også. Jeg har blitt intervjuet én gnag. DEt tok en time, men jeg følte likevel journalisten var litt på tynn is så jeg ba om gjennomlesning. Heldigvis! Så fikk jeg luket bort det verste, men jeg kunne jo ikke gjøre noe med spørsmålene. Og du har helt rett – smarte spørsmål får deg til å virke smartere (så sant du ER smartere da, og i ditt tilfelle er du jo det :-))Gratulerer med kjempelansering!

    Arachne’s last blog post..Lidelse varmer ingen

  3. Interessant! Jeg har hatt lignende opplevelser fra mine boklanseringer, og har hatt gode erfaringer med å spisse det jeg sender til media etter hvem de er og hva jeg tror de vil være interesserte i. Lettere å utløse omtale på den måten. Tror sikkert journalister er glade for slik omtale også. De kan jo alltids bli bedre, og mer bevisste. 😉

    Tomas’s last blog post..Poden og Pappa lurer tannfeen

  4. Dette ser jo veldig lovende ut. Jeg skal kjøpe Dagbladet, også skal jeg stolt meddele kretsen at hun der kjenner jeg.

    Eller kjenner jeg deg ikke? Litt usikker nå på hva som gjelder som bekjentskap. Uansett føler jeg at jeg kjenner deg godt nok til å bli skikkelig glad og fornøyd når jeg leser poster som denne.

    Og litt stolt, fordi jeg kjenner deg.

    Buster’s last blog post..Bitter og ensom

  5. Veldig morsomt med journalistanmeldelser, altså. Det burde vi egentlig hatt mer av. Jeg pleier for øvrig ofte å tilby mine intervjuobjekter å lese gjennom saken. Det er det greit å få rettet opp eventuelle faktafeil før det er for sent.

    Hanne’s last blog post..Fredagsdiktet: Halloweenspesial

  6. oh jeg gleder meg til å lese det i Dagbladet Fredag (eller har det stått på trykk og jeg har gått glipp av det? neeeei?)

    og sånn med forskjellig vinkling og whatever-greier lærer vi om på skolen nu. veldig rart hvordan tekster om det samme kan bli helt utrolig forskjellig. litt gøy også

    Vutarie’s last blog post..The Mending of the Gown

  7. Journalister trenger flere kritiske intervjuobjekter som deg – selv om det nok kan være skummelt for…! Minn meg på at jeg aldri skal tørre å intervjue deg;)

    Tror forøvrig de fleste journalister synes det er flott med folk som vil lese gjennom saken før den kommer på trykk. Slik unngår man kjipe situasjoner “dagen derpå”.

    Windingstad’s last blog post..Sykt!

  8. Utrolig spennende og interessant lesning, Virrvarr:) Det jeg tenkte på mens jeg satt og leste, er at det er veldig få av dem som blir intervjuet som spør om de kan lese det ferdige intervjuet FØR det sendes i trykken.

    I tilfelle journalistene skulle finne på å skrive eller vinkle noe på sin egen måte fremfor det som er riktig og korrekt. Men kanskje de vinkler ting på sin egen måte når det kommer til kjendiser, og ikke dem som nettopp er blitt det?

    Virkelig gøy å lese dette innlegget ditt, skal nok lese mer i tiden fremover:)

    Liljefot’s last blog post..Svar på spørsmål fra Monica

  9. Du må være hypnositør eller noe eller du truet dem med tortur til å skrive det du sa. I nesten samtlige intervjuer jeg har gjort kjenner jeg meg ikke igjen ovehodet…

    De legger gjerne vekt på helt andre ting enn det jeg gjør, for å få det til å passe inn i sin virkelighet, ikke min. Det virker som om de ikke skjønner at det er jeg som blir intervjuet og ikke dem.

    Sensuren er omfattende. Jeg ble rett og slett lamslått en gang da feks bergens Tidende faktisk skrev det jeg sa og ikke fant opp ting.

    Grenseløs’s last blog post..Alle sjelers natt

Legg inn en kommentar

%d