NAV-mareritt

50 kommentarer om “NAV-mareritt”

  1. Kanskje alle de som jobber for NAV selv er folk som ikke er i stand til å ta lønnet arbeide, men måtte vente så lenge for å få søknadene sine behandlet at de bare måtte prøve seg?

    Forresten vet jeg om en organisasjon som er minst like sosete i toppen. Immigrasjonsmyndighetene i USA er så ille at de ikke bare roter bort papirer og ikke gjør noe med det, men når man oppdager det of forteller dem om det aner de ikke hva som kan gjøres for å rette opp feilen. Og da er fristen ute…
    Noen som lurer på hvorfor 11 millioner bor ulovlig i dette landet?

    Marina’s last blog post..Det er ikke over enda…

  2. Fy fader, så grusomt! Jeg er glad på dine vegne for at du i det minste har en psykolog som stiller opp og maser på vegne av deg. Mange andre går dukken fordi de ikke har en som kan tale deres sak.

    Jeg blir forbanna på dine vegne, det gjør jeg virkelig altså. Sender deg gode tanker, Virrvarr, og håper at det løser seg tilslutt.

    Og så er jeg litt misunnelig på deg fordi du har en som stiller opp for deg, men ikke noe negativt ment, altså! 🙂

    Liljefot’s last blog post..Litt astro-blabla

  3. Jeg har så mange ekspempler på lovbrudd med den nye etaten at jeg håper noen har styrke nok til å trekke NAV for retten. Og hver gang noe går galt (og det gjør det vanligvis), får vi beklagelsen om at de er i omstilling.

    Jeg snakket med an ansatt i NAV. regjeringen forventeromstilling, innsparing og opplæring på en gang. Og når inkompetansen når slike høyder, må det gå galt.

    Den regjeringen som står bak dette utviser en stor forrakt for andre, uansett hvor god tanken må ha vært.

  4. Hørt på Radio Norge for 1 min siden: «To unge kvinner har skrevet bok om jentesex. Les Dagbladet i dag.»

    Vittig å høre det på radioen på den måten. Tenk at det er DU (dere) som har skrevet det som nå omtales i media. Helt uvirkelig kult. Dagbladet skal garantert kjøpes i dag, ja!

    PS: Har ikke lest posten over her, så hvis det var om noe veldig alvorlig, og min kommentar derfor ble platt og upassende, så ha meg unnskyldt.

    Astrid’s last blog post..Håp

  5. Jeg blir så sint av å høre dette. Søstera mi sliter med det samme, jeg er ikke sikker på om det er nav, men «offentlig kontor i Norge» fungerer vel på samme måte. Når hun forteller meg hva de kan finne på å si til henne, og gjøre mot henne, gir det meg et inntrykk av at de ikke skjønner at det faktisk er MENNESKER de jobber med.

    Søstera mi har det svært tungt psykisk, og er for tida verken i stand til å jobbe eller gå skole. Men hun har samboer og to barn, og inntekten hans er for liten til å fø to små med samt å betjene lånet de har. Søstera mi har ventet i månedsvis på å få rebehandlet en søknad som ble feilbehandlet. Hun har ringt flere ganger, men hver gang hun har ringt, så er trygdesjefen «ute», «på møte», «sykmeldt» osv. Søstera mi synes det er ekkelt og skummelt å prate med dem, og når de er ekle mot henne, blir det ikke bedre. Det er godt å se at det ikke er bare henne, men samtidig trist også, at det veldferdssystemet vi har ikke skal kunne brukes slik det er tenkt.

    Sunniva’s last blog post..Fine folk er bra!

  6. Sånn, da har jeg lest… Jeg har heller ikke hørt om veldig mange fornøyde kunder av NAV. Faktisk så er jeg nok kvalifisert for, og kunne av og til tenke meg, å jobbe for NAV (arbeidsdelen), men jeg tror det er så mye feilet i systemet der, innarbeidede rutiner, statens styring og rigide regler, at jeg tror mitt ønske om å begynne for å få gjort ting litt anderledes, fort hadde blitt erstattet med en forakt for egen jobb, ‘kundene’ mine og min arbeidsgiver.

    Astrid’s last blog post..Håp

  7. Så når man slår sammen to organisasjoner som sliter med kommunikasjon og inngrodde problemer så blir det faktisk ikke bedre, men værre? Tenke seg til.

  8. Har ikke kommentert her før, tror jeg, men er innom iblant – i dag fordi jeg hørte samme program som Astrid, og tenkte en gratulasjon var på sin plass. Altså: Gratulerer! Boka høres spennende ut!
    Så over til NAV … Ja, det finnes nok ankdoter å ta av. Her er en til: Jeg søkte om dagpenger for et par år siden. Jeg er løsarbeider (eller freelance, om du vil), og det var et slit å få all dokumentasjon på plass, men etter noen runder var søknaden klar til behandling. Da det hadde gått tre-fire uker over anslått behandlingstid, og jeg ikke hadde hørt noe, ringte jeg. Etter å ha undersøkt nærmere, fant saksbehandleren ut at søknaden min aldri hadde forlatt kontoret til han jeg leverte den inn til. Sløvt, men sånt kan jo skje. Det mest sjokkerende var i grunnen meldingen fra han som fant det ut. Istedenfor å beklage, fortalte han meg at det normalt lønte seg å ringe jevnlig og purre – da gikk ting fortere …

  9. Forsvunnet mellom St.Hanshaugen og Helsfyr? Gått ut av postsekken av seg selv, da kanskje? Eller postmannen ville ha lesestoff? Ja, dem kan å unnskylde seg, de derre folka. Tja, hva skal jeg si da, inhabil som jeg er?
    Søte Virrvarr, kan jeg få være NAV-veilederen din? Saksbehandler og saksbehandling er de styggeste ordet jeg vet om, nesten, akkurat som du skulle vært en sak. Du er jo et menneske som trenger veiledning i jungelen.
    Jeg skjønner ikke den NAV-materien, enda jeg er dypt inne i jungelen selv. Jeg skjønner ikke tregheten i systemet, unnskyldningene, skyldplasseringene. Man skulle tro kontorene bestod av folk som var tatt inn direkte fra gata uten kunnskap om noe, og det er jo ikke tilfelle. Det jobber folk i systemet der med høye universitetsgrader, så vidt meg bekjent. Og jeg er forsåvidt ganske kjent med opplegget. Vet du Virrvarr – jeg gremmes!

    vibeke’s last blog post..Bildeblogger – et hjertesukk bare

  10. Har du hørt noen som arbeider på NAV som har noe positivt å si om NAV? Jeg kjenner flere som er for såvidt uheldige nok til å jobbe for NAV og det er frustrasjoner overalt fordi organiseringen av NAV *suger big time*. Ingenting fungerer der og gjør hverdagen omtrent uholdbar for de som jobber der og gjør det sinnsykt vanskelig for dem å gjøre jobben sin; de er overarbeidet med dårlig fysisk arbeidsmiljø og en organisasjon som ikke fungerer skikkelig. Jeg kjenner også flere som flyktet hals over hode fra hele systemet da NAV ble innført og som nå er lykkeligere i andre jobber.

    På den annen side: Aetat rotet bort alle papirer for en søknad jeg hadde inne for uh… 10 år siden. Men da hadde de i det minste anstendighet nok til å sette meg fremst i saksbehandlingskøen sin da jeg sendte papirene på nytt.

    Jo, det suger. Sånt skal man absolutt unngå. *slenge armene oppgitt i været*

    (På den positive siden gikk det knirkefritt for meg å søke a-trygd i sommer. Men jeg får frysninger på ryggen hvis jeg må søke deltids trygd hvis jeg ikke klarer å jobbe 100%.)

    Og enda en ting: Burde ikke NAV ha fullektronisk arkiv og på den måten unngå å miste papirer mellom punkt A og B inne i egen organisasjon? *gah* (Arkivarnerding. Sorry.)

    Delirium’s last blog post..Meditasjon – Steg 1 av mange

  11. hei-så flott at du forteller om dette.

    jeg har også gått en lang runddans med nav og tidligere Trygdekontoret, Arbeidskontoret og Sosialkontoret. Problemet er at når 3 idioter slår seg sammen, blir det 1 superidiot, og de få, gode saksbehandlerne som får ting unna og gjør en god jobb, drukner i kloakken fra sine kolleager.

    Det du beskriver er dessverre ikke et unntak, men regelen. Min erfaring er at det eneste som funker med NAV er å innhente alle tenkelige papirer, og spare på EGEN kopi av alt(for de mister og roter dem bort og sier at de aldri har fått dem), stå på døra dems og kreve en oppfølgingstime (det er så og si umulig å ha mailkontakt og telefonkontakt så be om AVTALER/OPPMØTETIME), og ringe hver dag! de går utover fristen.

    Og for all denne innsatsen kunne jeg raskt blitt tolket å være mer arbeidsfør enn jeg er, men drivkraften her er raseri og overdose av ydmykelser.

    Takk til alle «MR jacksoner» som hjelper oss syke gjennom «velferdssystemet» NAV.
    [apropos problemet med nav er at om ett nav er brukket blir hele hjulet svakt og ubrukelig, og gjør sykling farlig].

    klemmer i hopetall og ta fler om du trenger
    valgerd

    valgerd’s last blog post..Fill me in!!?

  12. Selv om det ikke er veldig trøstende, så…: Velkommen i klubben, Virrvarr. Det var jo synd du fikk rett i dine antagelser/fordommer men det skjer temmelig ofte når det gjelder NAV.

    Det er vanskelig å forstå hvordan en så viktig institusjon som NAV kan drives så til de grader skakkjørt, og den eneste grunnen til at ingenting skjer er jo at dette er et departement av det offentlige – dermed er det bukken som passer havresekken, og de som står for evt. sjekkrutiner og sørger for at ting blir gjort etter boken er de samme som har tabbet seg ut i første omgang. (Ja, kanskje ikke direkte da, men de passer på hverandre, der i det offentlige Norge).

    For å ta en liten anekdote til:

    Jeg ble nødt til å søke sosialhjelp for noen år siden (dette var riktignok før de forskjellige etatene ble slått sammen til NAV), og måtte i den forbindelse få tak i en del papirer fra forskjellige avdelinger – det at alle avdelingene hadde meg inne i sine datasystemer, og lå i forskjellige kontorer i samme etasje i samme bygg, det hjalp ikke – her måtte jeg gå innom hvert bidige sted, og hente ut ting manuelt. Da jeg spurte om ikke de hadde noen form for samkommunikasjon mellom de forskjellige etatene/avdelingene, så fikk jeg beskjed om at «nei, grunnet personvernhensyn så hadde de dessverre ikke muligheten til det». Hallo? Dette kom fra det samme sosialkontoret som ikke hadde lukket «kiosk» ved luken, for henvendelser. Joda. Personvern.

    Ikke ble det bedre av at saksbehandleren min hos NAV måtte gå igjennom «samtalen» med meg 3 ganger fordi systemet visst ikke hadde lagret informasjonen de 2 første gangene (litt forskjellige forklaringer, men den 3. gangen var jeg såpass forbanna at jeg forlangte å få se at jeg lå inne før jeg forlot kontoret).

    PoPSiCLe’s last blog post..Obama vant! Hva nå?

  13. Jeg var skikkelig redd for NAV, og ja, de tulla til noe enormt, først rota de bort papirer uten å si i fra. Så brukte de 4 mnd på å behandle. Men, når de først kom til papirene mine så gikk det rett igjennom, og pengene ble betalt fra første søkedag.

    Jeg fikk ingen ekstraspørsmål, jeg ble ikke torturert, det gikk i det heletatt mystisk greit. – Jeg hadde med andre ord gått rundt og grua meg i over ett halvt år helt unødvendig.

    Jeg har lest at flere andre har hatt samme erfaring, de har trodd at fordi media er full av historier om folk som ikke får det de burde fra NAV så gjelder det alle. Du skal se at når NAV bare kommer så langt som til å få sett på saken din så går det som smør!
    Men, såklart, NAV stinker! makan til tullebedrift!

    Stå på! (eller, kansje bedre, få Mr Jacson til å stå på!)

    anne’s last blog post..I dag er det min tur ut i Tordenblogg-konkurransen.

  14. Huff og huff. Det er utrolig, men disse historiene finnes det et utall variasjoner av. Jeg har selv opplevd nøyaktig det samme som Virrvarr, TO ganger til og med. Og hver gang jeg purret fikk jeg spørsmålet: «Ba du fastlegen sende papirene hit? Det må du ikke gjøre, vi har så mye å holde styr på.» Hallo? Det er helt åpenbart at NAV ikke har rutiner på å sortere innkommende post, det er tydeligvis så vanskelig at brukerne selv fysisk må ta med posten fra en instans til en annen. Jeg syntes dette var så pinlig på saksbehandlers vegne første gang at jeg tenkte dette tar de helt sikkert tak i og fikser omgående. Men da episoden gjentok seg, og jeg fikk nøyaktig samme svar, ble jeg bare målløs.

    Det jeg håper på i ettertid, er at NAV har hatt vett til å makulere den posten de ikke klarer å sortere. Ellers må gudene vite hvor mine legeerklæringer befinner seg nå?

  15. Tilbaketråkk: Min NAV-anekdote
  16. Det er så mye jeg kunne ha sagt om NAV, og for det meste er det allerede sagt og frustrasjon har jeg mer enn nok å dele ut av.

    Det jeg henger meg litt opp i er nettopp det du skriver om at i HVILKEN annen bedrift/organisasjon vil du finne SÅ slett og dårlig behandling av de som er kunder/klienter?

    «Alle andre organisasjoner, enten de er offentlige, private eller ideelle sier fra om de mister papirene dine. De ringer deg og ber om et nytt dokument. De lar det ikke gå måneder uten å svare på telefonen før de forteller deg at de har rotet og at du må sende papirene på nytt.»

    Jeg må innrømme at det er slike ting som sjokkerer meg mest, den mangelen på orden og serviceinnstilling, mangelen på tilgjengelighet, at man ikke ringer tilbake til folk man har fått beskjeder fra etc. Det er så FREKT, det er så DÅRLIG GJORT og det er ikke minst UPROFESJONELT til de grader.

    Hadde man drevet en hvilken som helst bedrift på samme måte som NAV, ville man ikke klart å beholde kunder mer enn 2 dager en gang. Og ikke kom og fortell meg at disse omorganiserings og reformerings-greiene er så krevende for de ansatte at de ikke klarer å svare på beskjeder. Det er da mange, mange andre også som må fortsette å gjøre en god jobb med god service overfor kunder selv om man er i en omorganiseringsprosess. At man plutselig må kunne mer, at man må orientere seg i nye fagområder, at man må lete frem info man ikke hadde fra før… vel, det forventes vel i en nesten hvilken som helst jobb.

    Jeg klarer ikke ha den helt store tålmodighet eller overbærenhet med NAV-ansatte, beklager.

    SerendipityCat’s last blog post..Sesam 3D-kart

  17. Jeg blir så sint på dine vegne – og alles vegne som blir utsatt for NAV-tull. For det er mange. Det kan da umulig være økonomisk smart for samfunnet at syke mennesker blir sykere fordi de ikke får det de har rett på av ytelser fra NAV. Det hadde vært ramaskrik om lønna til friske folk kom etpar-tre-fire måneder for sent.

    Jeg skulle ønske noen med politisk makt omgjorde maksimal saksebehandlingstid fra en vits til en plikt for NAV.
    For jeg tror at man enkelt kunne snudd på prioriteringene til NAV om en sånn regel ble innført: Hvis NAV har gått over maks saksbehandlingstid på en søknad får søkeren innvilget søknaden sin på dagen.

    Å la NAV ta byrdene med rot og forsinkelsene.

    Lene’s last blog post..Det er lett å rake løv med gressklipper.

  18. En annen spennende ting: Jeg gikk innom NAV-kontoret på St.Hanshaugen og leverte papirene som manglet der (så de ikke skulle sendes via Helsfyr en gang til) og jeg må si det er det tristeste kontoret jeg noen sinne har satt mine ben i. Enten hadde de akkuratt flyttet inn eller så har de ingen penger/ressurser til helt basale ting.

    Trivelige folk bak skranken da. Vi får se hvor lang tid behandlingen tar nå.

  19. Jeg kjenner så altfor godt igjen det du skriver om.
    NAVs trenering av saker, med påfølgende økonomisk kaos for klienten, er altfor ofte med på å forverre situasjonen for den det gjelder.
    Jeg er der selv for tiden, og hadde jeg ikke hatt Drømmemannen til å holde hodet mitt over vannet og forsikre meg om at det går bra tilslutt, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

    Det som provoserer meg er at de er pinlig nøyaktige når det gjelder vårt ansvar overfor dem, mens det ikke ser ut til å spille noen større rolle når det er dem som tabber seg ut.
    I går, 6.november, fikk jeg et brev i posten. Der sto det at om jeg ønsket fortsatt ytelse, måtte jeg ta kontakt innen – 1.november, altså forrige lørdag …

    Enhjørning’s last blog post..Jeg har løst et mysterium …

  20. Du også? Jeg har fått pengene mine nå. Det som skulle til, er geriljakrig. Dersom saksbehandleren din ikke svarer på telefoner, mail, beskjeder og andre forsøk på å nå fram, møt opp selv. Sett gjerne av ei uke eller to på dette, for det er ikke sikkert du får tak i dem selv om du sitter der fra det sekundet de åpner til det sekundet de stenger – hver dag.
    I det du ser saksbehandleren din gå forbi, grip fatt i armen hans/hennes, og nekt plent å slippe før du har fått snakke med ham/henne.
    Ignorer alle «argumenter» (for eksempel: Jeg har ett viktig møte… Eller: Jeg har lunchpause…) De er ikke viktigere enn deg uansett. Like viktige? kanskje, under tvil. viktigere? nope.
    Etter ei stund kommer «argumentene» til å bli til «trusler». (Eksempel: Hvis du ikke slipper nå, så ringer jeg politiet!!!) Ignorer disse også. Hvis politiet kommer, så kan det jo hende at man kommer i avisa. Det er jo ikke nødvendigvis en dårlig ting, for det er lett å få sympati når man klager på NAV.
    Etter «truslene», vil de prate med deg. Da har de jo stått der i en tre kvarters tid allerede, så hvorfor ikke.

    Dette var det eneste som fungerte for meg. (Hvorpå saksbehandleren sa: «Du hadde ikke trengt å snakke med meg hvis du ikke har fått penger. Det kan de svare på de i skranken også.» Det hadde jeg kunnet blitt opplyst om på ett tidligere tidspunkt, takk!)

    Marianne’s last blog post..Nynne

  21. Vel, du skal vite at du er langt fra alene om saken. Selv gikk jeg på sosialkontoret og Aetat før sammenslåingen og har vært innom NAV i etterkant. Det finnes ingen store forskjeller fra tidligere, annet enn at det faktisk er mer rot og krøll nå enn det var med separate kontorer.

    Det eneste man kan gjøre er å lære seg regelverket og faktisk fysisk troppe opp på kontorene. Husjameg for en organisasjon. Og husk: Det er fortsatt én del som drives av kommunen mens de to andre drives av staten, så det er ikke mulig å unngå kluss.

    Transparenta’s last blog post..It is pure tension

  22. Damen på vårt lokale enkvinnes navkontor, ringte oss dagen etter vi hadde søkt om penger for å fortelle at vi hadde søkt om for lite penger! – Var det greit at hun endret litt på søknaden for oss slik at vi fikk alt vi hadde krav på? 3 dager senere sto pengene på konto… 🙂

    Jeg har også opplevd navansatte som velvilligst har rådet oss til hvilke kommuner i Norge det var vits i å flytte med funksjonshemmede barn og hvilke ikke. De har vært til uvurderlig hjelp!

    Bare for å balansere fremstillingen noe!

  23. Jeg viste blogginnlegget ditt til en kompis som jobber i NAV og han gikk helt bananas. Han var så frustrert pga lite folk, alt for mye å gjøre, 170 søknader i kø, det å vite at det ligger like mange sjebner bak søknadene og å ikke kunne hjelpe dem fort nok.
    Så det er nok litt som Delirium beskriver over her. Men det unnskylder jo ikke at de ikke kan rydde opp eget rot.
    Hva skal til egentlig for å snu denne organisasjonen slik at de faktisk kan hjelpe folk som trenger det på best mulig måte?

    Du skal jammen være frisk for å være syk!

    el Vera’s last blog post..Tordenbloggen

  24. Jeg har egentlig ikke hatt noe med NAV å gjøre etter navnebyttet og omorganiseringen. Men jeg har hatt litt med både trygdekontor, sosialkontor, og arbeidskontor å gjøre i tidligere tider. Der var det sånn at man, eller jeg da, jeg snakker jo bare for meg selv, at jeg bestandig ble tatt godt i mot, og ble godt og profesjonelt behandlet på trygdekontoret. På et unntak nær opplevde jeg også alltid å bli tatt godt i mot på sosialkontoret. Men på Aetat har det alltid vært mye rart fra personalet.

    Nå virker det som om det er Aetat som har fått legge lista i nye Nav?

    Hjorthen’s last blog post..Hjorthen ser film: Skuffende oppfølger

  25. Jeg er en av dem som jobber i NAV. Jeg har jobber der siden det ble opprettet (og før det også). Nå har jeg lyst til å fortelle litt om hvordan dette oppleves fra innsiden.

    Først av alt: Opplevelser som dette er trist å lese om. Ingen av dem som oppsøker NAV skal bli møtt med annet enn respekt. Vi er til for å hjelpe folk og å forvalte stor offentlige midler til beste for hver enkelt og for samfunnet sett under ett. At folk føler seg dårlig behandlet er ikke akseptabelt. Men så er det vel sånn at med noe sånt som 14.000 statlige ansatte (http://www.nav.no/page?id=1073743081) så er det ikke til å unngå at man møter forskjellige folk i NAV, som man gjør andre steder. Det er vanskelig å unngå en og annen uheldig opplevelse. Men det er ikke dermed akseptabelt at folk føler seg overkjørt.

    Men når det er sagt, så er det vanskelig å gjøre alle til lags. NAV er ikke ferdig. Vi er omtrent halvveis i den største reformen Norge har hatt. Jeg vet ikke hvor mange av de ansatte som har fått eller skal få nye oppgaver, men det er sikkert så mye som 3 av 4. NAV skal omorganiseres radikalt samtidig som det skal være full «produksjon» hele tiden. Det er nesten som å pusse opp alle rommene i et hus, samtidig som man skal bo der og ingen skal merke opppussingsarbeidet. Det er vanskelig.

    Jeg tror personlig på at NAV skal lykkes, men at det vil ta tid og at de som oppsøker NAV dessverre vil merke at det er rusk i maskineriet. Nå er det blitt slik at «alle» er ute etter å kritisere og fortelle hvor fæle vi i NAV er. Jeg føler meg av og til som om jeg spiller i filmen «Fritt vilt». Men så er det jo egentlig ikke sånn, for hele befolkningen er «kunder» og hele befolkningen har ikke negative opplevelser. Det er noe sånt som 400.000 saker som kommer inn til NAV hver måned (jeg er usikker på det tallet), og 99,99% av de sakene går greit, både for kunden og for NAV. Det glemmer man lett. Ikke dermed sagt at man skal glemme de 0,01% som ikke går greit, men bildet må nyanseres litt.

    Så leser jeg kommentarene her og blir litt undrende. Det er litt snørr og barter i blandet sammen. Den enkelte ansatte skal for eksempel ta ansvar for det som oppleves som urimelige regler Stortinget har besluttet. Det er da litt feil. Køen av folk som står og venter blir lengre og lengre, og mange av de ansatte må ofte velge mellom å prøve å redusere køene og å bruke mer tid på enkelte av kundene. Uansett hva man velger så blir det feil. Det er litt sånn at oppfordringen om at «Kan dere ikke bare….» er nesten umulig å følge, siden det er tusenvis av sånne «»Kan dere ikke bare….» hver eneste dag. Og da er det ikke lenger «Kan dere ikke bare….». Da er det snakk om å bruke tusenvis av arbeidstimer. Og de timene er det mange som vil ha en del av.

    Oppi alt dette så får vi så hatten passer. I mange tilfeller er det på sin plass, men som regel er det flere sider av en sak, og det kommer sjelden frem, ihvertfall i media. Men de som får mest kjeft er de som sitter ansikt til ansikt med kundene. De får kjeft for alt mulig. Jeg tenker at det er litt som om man kjefter på hallodamen i NRK for at NRK-lisensen er for høy. Og forslaget om at «Hvis NAV har gått over maks saksbehandlingstid på en søknad får søkeren innvilget søknaden sin på dagen.» er spennende, men er det sånn du vil at skattepengene dine skal brukes? Og når noe av jobben er å finne ut hvor mye penger folk skal ha og dernest å utbetale dem, hva skal vi gjøre da? Gi alle dem vi ikke har rukket å behandle søknadene til en blankosjekk? Hva da med dem som faktisk ikke har rett til de pengene de søker om?

    Hva fører alt dette til? Ansatte som allerede legger ned masse overtid og jobber lørdager og søndager og lange kvelder for å ta unna en kø som stadig blir lengre begynner å synes det er utrivelig å gå på jobb. Og kanskje de slutter, som det står i en av kommentarene her. Og da må NAV ansette nye folk som ikke kan de reglene de skal kunne, og de må læres opp og er mindre effektive enn de som har erfaring. Og da tar saksbehandlingen enda lenger tid, og køene blir enda lengre, og det blir enda vanskeligere å lytte til folk som ber oss om «Kan dere ikke bare…».

    Nå ser jeg at dette kan se ut som et sytete forsvar. Det er ikke sånn ment. Det er bare det at alle kollegene mine og jeg gjør alt vi kan, hver eneste dag, for at NAV skal levere det vi skal levere. Vi vil dette, og vi prøver alt vi kan. Da føles det urettferdig å lese at «Jeg klarer ikke ha den helt store tålmodighet eller overbærenhet med NAV-ansatte, beklager.» Du skal vite at NAV-reformen er så utrolig kompleks at det er vanskelig å forstå det, også for folk som jobber der. Det kan du like eller mislike, men sånn er det bare. Stortinget har bestemt at sånn skal det være, og vi prøver alt vi kan å få det til. Men det skjer altså så mye på så kort tid og med så begrensede midler at det MÅ bli vanskelig.

    Men altså: Det viktigste jeg ville si er at folk skal bli møtt med respekt når de kommer til NAV. Vi er der for å hjelpe, og vi klarer faktisk å hjelpe så godt som alle uten at det blir problemer. Den siste kommentaren viser kanske det?

  26. Sorry, NAVigator, men NAVs problemer er større enn som så. Problemene er til og med større enn mine personlige erfaringer med ineffektivitet, tidsfristbrudd, småkonger og tristesse. Ta en kikk på dette oppslaget fra Aftenposten, f. eks: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2671613.ece om 19 000 brudd på Navs ventefrister. Eller les Dagfinn Høybråten 21.10 i samme avis: «Vi har nå kommet til et punkt der svært mange forhold peker i retning av at NAV-reformen er ute av styring og utvikler seg i gal retning.» http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2724562.ece
    Eller ta en kikk på Aftenpostens artikkek om «Uføre uten oppfølging» – Riksrevisjonen slår fast at det mangler oppfølgingsplaner i 72 prosent av de kontrollerte sakene i fjor. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2712803.ece.
    Erna Solberg sier: «Vi har fått lengre helsekøer, dårligere barnevern, elendig rusomsorg, mer byråkrati, og Nav-reformen er en katastrofe. Det offentlige fungerer mindre effektivt, og brukerne opplever å ha fått et dårligere tilbud.» http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article1443784.ece
    At NAV greier «å hjelpe så godt som alle uten at det blir problemer» er tull. En stor del av de som kommer til NAV for å få hjelp får isteden økonomiske problemer og en behandling som gjør dem sykere. Det betyr ikke at dere som jobber i NAV er dårlige mennesker – dere er satt i en umulig situasjon hvor for få mennesker skal gjøre for mye med for lite penger. NAV-systemet er helt for jævlig – og jeg er ikke trygg på at det blir bedre når reformen er gjennomført. Det er større fokus på at folk ikke skal få for mye, enn på at folk skal få det de faktisk har rett på.

  27. Jeg tror ingen mener det er NAVs vanlige sakbehandleres feil at NAV har problemer. Dere er en del av et system dere ikke har satt opp og har minimal kontroll over, og er dessuten i en upopulær jobb hvor jeg regner med at dere er konstant underbemannet. Det er heller ikke, selvsagt, kundenes feil.

    Til tross for at irritasjonen og sinne tas ut på den personen du har som saksbehandler tror jeg alle kan være enige om at feilen ligger i regelverket, midlene, hos stortinget og hos ledere og mellomledere rundt om i systemet som har laget et system som ikke fungerer for hverken kunder eller ansatte.

    Men det _er_ et par ting NAV-ansatte kan gjøre med problemene for sin egen og kundenes del. Den første er å innse at NAV har problemer, at det ikke er de vanlige ansattes feil og at det er en usunn kultur når NAV-ansatte holder sammen med NAV om å forsvare NAV mot kundene sine (for ikke å snakke om å forsvare NAV mot alle de slemme tallene folk sitter på, slike som Dad in Law gikk gjennom over). Det er ingen skam å jobbe i et NAV som ikke fungerer godt nok, men det er en skam i å ikke ville innse at det ikke fungerer godt nok.

    Det andre er å teame opp med NAV-kundene i kampen om å få fornuftige regler, nok midler og nok stillinger til å gjennomføre jobben. Jeg tror mye tull er tilgitt fra kundene når de får sympati fra de NAV-ansatte på at ting ikke er kundens feil og at det er et teit system (som vi fikk av vår NAV-saksbehandler i denne saken. Så langt er mitt inntrykk av henne positivt, selv om mitt inntrykk av systemet hun jobber i er negativt). Når man i stedet blir møtt med:
    1. NAV er der for å teste om du skal få hjelp, ikke for å hjelpe.
    2. Alle feil fra NAV sin side er uhell, og trenger ikke legges vekt på,
    3. Alle feil fra kundens side er helligbrøde, og forskyver saken eller ødelegger for utbetalingen av penger.

    Så er det ikke så rart det blir fiendtlig.

    Alt i alt synes jeg det er en skam for Norge at vi ikke har et NAV-system som skinner. Jeg ser at det alltid vil være problemer i et sånt system, men jeg synes ikke den virkeligheten vi ser gjennom kunders opplevelser, NAV-ansattes irritasjoner, tall og statistikk er en god nok virkelighet. Man kan si at NAV-reformen ikke er ferdig ennå, men det er en dårlig unnskyldning for at syke mennesker ikke får midlene og tryggheten de trenger for å bli friske.

  28. Dad in Law: Du har ikke noe belegg for å påstå at det er ineffektivitet inne i bildet. Tidsfristbruddene er det ingen tvil om. Det er – som du sier – 19.000 saker, og tallet har vokst. Det er ikke godt nok, men i en ukjent andel av disse sakene er det flere enn NAV som må bidra. (Legeerklæringer, andre opplysninger, etc…)

    Jeg har forsøkt å peke på noen av årsakene. (Hvis meg en organisasjon hvor (kanskje?) 75% av de ansatte får nye uten at det fører til dropp i produksjonen.)

    At NAV greier å hjelpe de fleste er ikke tull. Det er rene fakta.

    Det du sier om at «Det er større fokus på at folk ikke skal få for mye, enn på at folk skal få det de faktisk har rett på.» Er delvis rett. NAV finner ikke på reglene vi er pålagt å følge. Vi må følge de lovene vi er pålagt å følge. Bryter vi reglene gjør vi noe ulovlig. Det er dessverre sånn for de fleste ytelsene at det er «vilkår som må oppfylles» før folk kan få penger. Sagt på en annen måte så må vi få bekreftet at folk har rett til penger før vi utbetaler dem. Synes du det er urimelig? Og med tanke på at vi betaler ut noe i nærheten av 300 milliarder kroner hvert år, så ER det vedig mange som får de pengene de skal ha.

    Men samtidig er det rom for skjønnsutøvelse, og det må brukes bedre.

    Det Høybråten peker på er kulturutfordringer, og det tror jeg vi har, uten at jeg har kunnet observere det selv. Når det gjelder «uføre uten oppfølging», så har det ikke med manglende utbetaling av penger å gjøre, men med at folk får penger uten at vi klarer å bistå dem til å komme tilbake i jobb.

    Daniel S. Jackson:
    Du skriver at «Den første er å innse at NAV har problemer, at det ikke er de vanlige ansattes feil og at det er en usunn kultur når NAV-ansatte holder sammen med NAV om å forsvare NAV mot kundene sine (for ikke å snakke om å forsvare NAV mot alle de slemme tallene folk sitter på, slike som Dad in Law gikk gjennom over).» Jeg skjønner ikke hvor du tar det der fra? Det er ingen kamp mot noen. De tallene som trekkes frem er det full åpenhet om også internt, og alle ser på det som forferdelig og noe vi MÅ rette på. Alle som jobber i NAV vet at vi har mange store utfordringer, og det er ingen jeg vet om som tror at vi er der vi skal være. Men det vi vet er at vi ikke er ferdige med reformen.

    Og når du skriver at «Alle feil fra NAV sin side er uhell, og trenger ikke legges vekt på» så vil jeg veldig gjerne vite hvordan du kan påstå det. Vi som jobber der vet at vi gjør mange feil, og vi jobber med det hver eneste dag. Det er akkurat den type mistenkeliggjøring av motiver og beveggrunner jeg synes ikke er på sin plass, for det stemmer ikke.

  29. Det skulle stå «Vis meg en organisasjon hvor (kanskje?) 75% av de ansatte får nye oppgaver uten at det fører til dropp i produksjonen.»

  30. Som jeg skrev gjelder ineffektiviteten mine personlige erfaringer, ikke de artiklene jeg lenket til. Siden jeg ikke har beskrevet de erfaringene nærmere, er det rimelig om du ikke vil ta stilling til det, men å påstå at jeg ikke har belegg for det, NAVigator?
    La meg ta et eksempel: Jeg skulle overføres fra attføring til rehabilitering. Tidlig i mars bestemmer trygdelegen seg for at hun ikke synes mitt behandlingsopplegg er bra nok. Istedenfor å fortelle meg om dette, venter min saksbehandler i to måneder før hun sender avslag på søknaden. Fortsatt forteller hun ikke hva jeg kan gjøre for å rette opp ting, men forteller meg at jeg har adgang til å klage. Jeg sørger for et strammere opplegg med min lege, og klager. Etter ytterligere seks uker får jeg kontakt med de som skal behandle klagen – jeg er nå i juli, og får beskjed om at de ikke har fått behandlet klager siden nyttår, men nå er de igang. Klagene vil bli behandlet i den rekkefølge de kom inn.
    Jeg har nå gått halvannen måned uten penger fra NAV. Enden på visa kommer noen uker senere – da får jeg kontakt med lederen for det lokale NAV Trygd, som lykkelig forteller meg at når det er nye opplysninger i en sak, kan NAV treffe nytt vedtak uten klage. Mitt nye opplegg med legen er tilstrekkelig. Problemet løst for i år.
    Sa du ikke belegg for ineffektivitet? Jeg vet ikke hvor mye dette kostet det offentlige i arbeidstimer og tull, og jeg fikk jo etterbetalt mine penger, men slitasjen på både mine nærmeste og på meg selv var betydelig. Egentlig synes jeg mitt første innlegg var svært behersket…

  31. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det er mange mulige årsaker. Saksbehandleren din har nok ikke sittet med beina på bordet og lest avisen i den tiden du har ventet. Men vi forstår sikkert «ineffektivitet» som to ulike ting. For meg høres det ut som om saksbehandleren din har en drøss med saker som hun/han jobber med og at hun/han jobber med sakene en etter en.

    Det er jo ikke sånn at saksbehandlerne sitter og venter på en bestemt sak. For deg er dette kanskje «Kan ikke NAV bare…», men for saksbehandleren kan det være en av tusen saker.

    Jeg bare gjetter, og vet ikke, men tror du ville få den samme opplevelsen om det var en uhyre effektiv saksbehandler med alt for mange saker å behandle.

    Når det er sagt så respekterer jeg selvfølgelig opplevelsen din som reell. Det er bare det at det kan være «more than meets the eye».

  32. Som jeg skrev i første innlegg: «Det betyr ikke at dere som jobber i NAV er dårlige mennesker – dere er satt i en umulig situasjon hvor for få mennesker skal gjøre for mye med for lite penger.»

    Samtidig har jeg møtt enkeltmennesker som ikke var de skarpeste knivene i skuffen, og som ikke kunne reglene de skulle overholde. Det er ikke poenget, slike finnes i enhver organisasjon. Jeg skjønner at NAV er sprengt, jeg skjønner at de fleste blandt dere gjør så godt dere kan. Derfor rettet jeg kritikken min mot systemet, mens du svarer med et forsvar for enkeltmenneskene.

    Det virker som du tar kritikken av NAV som en personlig kritikk av deg og alle andre som jobber i NAV. Det blir jo ikke akkurat lett å få god kommunikasjon med så forskjellige utgangspunkt.

    Må innrømme at «så respekterer jeg selvfølgelig opplevelsen din som reell» oppfatter jeg som nedlatende og arrogant, når du samtidig går i forsvar for mine forskjellige saksbehandlere, uten å vite annet om hva som har skjedd enn det jeg forteller her…

  33. Det er ikke meningen å være nedlatende, virkelig. Jeg beklager ordbruken min hvis den kunne virke sånn. Jeg ville bare si at jeg ikke prøvde å forkaste den bare som en helt subjektiv og personlig opplevelse. OK?

    Og jeg har ikke mer grunnlag for å holde med kolleger enn med deg. Og ja, det er folk i NAV som sitter med oppgaver de ikke har kompetanse til, fordi det tar tid å få til nok og riktig kompetanseheving etter at de har fått nye oppgaver. (Jeg er uenig i enkelte av strategiene som er valgt rundt dette.)

    Men ja, jeg tror på systemet, selv om det ikke er fiks ferdig og oppe å stå. Det som skjer nå er trøbbel underveis, og det er dramatisk på begge sider av bordet.

    Den første kommentaren min var en reaksjon mest mot de andre kommentarene her som begynte å rette pekefingeren mot de ansatte. I en annen blogg som det ligger lenke til i kommentarene her kunne man lese at de som jobber i NAV er dumme, folk uten utdannelse, og så videre. Det synes jeg er usaklig og flåsete og unødvendig.

  34. OK, fint. Da tror jeg vi skjønner hverandre litt bedre, og det er jo hyggelig 🙂

    Jeg er skeptisk til systemet, men ikke nødvendigvis til menneskene. Har truffet både hyggelige og hjelpsomme folk, og litt vanskelige folk. Omtrent som andre steder.

  35. Jeg har heller ikke hatt noe med NAV å gjøre etter navnebyttet, foruten at de tok kontakt med meg for å følge opp hvordan det gikk med meg!

    Jeg havnet i Aetat-systemet august 2000, fem laaaange og kjedelige/stressende måneder senere satt jeg med attføring og var allerede i gang med å ta sponset allmennfag på privatskole.

    Jeg har aldri hatt noen problemer med å få det jeg har krav på, og opplevde det hele som ganske positivt. Jeg fikk til og med informasjon jeg ikke ba om, med tips om bostøtte m.m.

    Det tok litt tid før hjulene begynte å snurre, men etter det gikk det knirkefritt i fem år!

    Håper det går seg til for deg også.

    Heidi Fleiss’s last blog post..Karlstad representin’ III

  36. Tøft å lese, Virrvarr. 😦

    Jeg orker nesten ikke tenke på NAV lenger, etter å ha vært «kunde» der i en del år. Ikke at de jeg møter på er så ille, jeg har da hørt verre historier, men det er ufattelig kjipt å være avhengig av dem.

    Det verste er når veilederen sitter der og forteller meg at jeg nok kommer til å bli frisk snart. DET provoserer meg, for det har de absolutt ingen belegg for å si. Jeg har måttet forholde meg til kronisk sykdom i flere år nå og kan ikke lenger fortelle meg selv at jeg nok en dag våkner opp og er mirakuløst frisk. Jeg blir sjukere av å tenke sånn, dessuten blir jeg uendelig lei meg og skuffa. Orker ikke mere skuffelser.

    Tenk om det kunne være så enkelt som mine «kjære» NAV-veiledere skal ha det til. «Om 2 år går TU’en din ut og da kan du jobbe, vettu.» Jøss da, kan jeg få det skriftlig?

    Lothiane’s last blog post..Ikke lett å drive valgkamp…

  37. Delirium bedriver arkivarnerding og jeg blir varm om hjertet. Jeg prøvde å sjekke forholda og fikk noen momenter til en forklaring på manglende fullelektronisk arkiv og tilhørende utveksling av data:
    Det ene er at NAV bare er delvis samla, de er fortsatt både stat og kommune og skal så være.
    Det andre er at databasen blir så innihelvete svær.
    Og dessuten er dette data som skal krypteres, man utveksler ikke slikt via e-post, akkurat.

    En fin cocktail av problemer.

    Anne’s last blog post..Cup er cup

  38. Been there, done that. Nav rota bort noen papirer, fikk vi vite etter noen mådenders venting og masing. Det tok omtrent et halvt år å få behandla den rehab-søknaden. Og der jeg gikk uten noen inntekt i mellomtida…

    Et halvår seinere hadde jeg søkt om attføring. Behandling av sånne søknader tar tid, om sommeren snakka de om at vi kanskje kunne være i gang med et tiltak før jul. Men jeg orka ikke gå å vente lenger, uten noe å ta meg til. Og jeg mente at jeg hadde rett, at dette var det smarteste for meg. Så jeg begynte på skolen. Jeg ga skolen beskjed om at jeg venta på vedtak, og de syns det var greit; jeg kunne få gå der til jeg fikk vite om jeg fikk fortsette. Jeg sa til saksbehandlern min at jeg hadde begynt på skolen, og det er jo mulig at det påvirka saksbehandlinga. Jeg mener, når du har en «klient» som tar tak i ting sjøl, og får det til, så syns de stort sett at det er fint. Mindre arbeid for dem, bra for statistikken.

    Og når du først er inne i systemet, i programma deres, så går ting temmelig smooth. Bra resultater fra den første skolen gjorde at det ikke var noe problem å få godkjent neste del av planen. Nå får jeg alt jeg skal når jeg skal. Nå er jeg noe som passer inn i rutinene deres. Så det er verd innsatsen. Særlig viss det er snakk om langtidstiltak, sånn som i mitt tilfelle.

  39. Tilbaketråkk: NAV - en introduksjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s